11 Merknader til de enkelte bestemmelsene

11.1 Endringer i opplæringsloven

Til § 14-4

Fjerde ledd er nytt og gir fylkeskommunene, på visse vilkår, en utvidet mulighet til bruk av fjernundervisning.

Hva som er lav bosetting og store avstander vil bero på en lovbundet skjønnsmessig vurdering, hvor fylkeskommunen blant annet må se hen til at den nye unntaksregelen skal ivareta et behov for å opprettholde og styrke et desentralisert variert videregående opplæringstilbud. Et moment i vurderingen av vilkåret om lav bosetting, vil kunne være om det er så lav eller spredt befolkning at det vil være vanskelig for fylkeskommunen å etablere et godt og variert videregående opplæringstilbud med bærekraftig drift over tid. Det vil også kunne være relevant å se hen til om kommunen eller regionen har befolkningsnedgang, selv om fraflytting i seg selv ikke kan få avgjørende betydning for vurderingen av om det er lav bosetting. Når det gjelder vilkåret om store avstander, kan et moment i vurderingen være om elever vil ha rett på borteboerstipend dersom de går i et ordinært tilbud. De to vilkårene om lav bosetting og store avstander må ses i sammenheng.

Det er opp til fylkeskommunen å vurdere hvor praksisen gjennomføres. Dette kan for eksempel være i en bedrift, i en kommune eller i en organisasjon. Uavhengig av hvor fylkeskommunen legger praksisen, vil det være fylkeskommunen som er ansvarlig for at rettighetene og pliktene etter opplæringsloven blir ivaretatt.

Hva som oppfyller kravet til jevnlige fysiske samlinger, må vurderes konkret, og vil kunne variere ut ifra blant annet hvor mange elever som fysisk er til stede i det daglige fjernundervisningstilbudet og opplæringstilbudet ellers. Dersom det er få elever som møtes daglig i et fjernundervisningstilbud, kan dette indikere at det er behov for hyppigere fysiske samlinger enn i andre fjernundervisningstilbud med flere elever som fysisk sitter samlet. En veiledende minstestandard kan være rundt fire samlinger i året med én skoleukes varighet for hver samling. Antall samlinger må ses i sammenheng med lengden på samlingene. Det å øke lengden på samlingene kan redusere behovet for antall samlinger.

Som det fremgår av andre punktum, kan fylkeskommunen tilby fjernundervisningen andre steder enn på skolen, så fremt fjernundervisningen mottas i egnede lokaler. Dette er et skjønnsmessig vilkår, som ikke er ment å skulle praktiseres veldig strengt. Egnede lokaler kan for eksempel være en lokal skole eller andre lokaler kommunen eller fylkeskommunen disponerer som er egnet for opplæringsvirksomhet og som kan være samlende for de elevene som deltar i et fjernundervisningstilbud utenfor den skolen der elevene er tatt inn.

Som det fremgår av tredje punktum, må de øvrige kravene i paragrafen være oppfylt. Dette innebærer at fjernundervisning bare kan brukes dersom det er gode grunner for det. Videre skal fjernundervisningen være trygg og pedagogisk forsvarlig, gjennomføres slik at elevene og læreren kan kommunisere effektivt, og de tekniske løsningene må legge til rette for kommunikasjon i sanntid eller med kort responstid. Det er også et krav om at kommunen eller fylkeskommunen kan godtgjøre at vilkårene for bruk av fjernundervisning er oppfylt. I Prop. 57 L (2022–2023) punkt 15, og i merknadene til § 14-4, er vilkårene i dagens paragraf om fjernundervisning beskrevet nærmere.

Til § 15-2

Bestemmelsens tittel er justert for å tydeliggjøre at bestemmelsen bare gjelder for grunnskoler.

Første ledd er endret ved at kravet om at fylkeskommunen skal fastsette skriftlig hovedmål for videregående skoler er fjernet.

Til § 22-2

Første ledd er endret ved at en ny bokstav t er lagt til for å slå fast at opplæringsloven § 25-5 også gjelder for private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven.

Endringen er omtalt i punkt 8.3.

Til § 25-1

Endringene i fjerde ledd, ved tilføyelsen av et nytt andre punktum, gir supplerende rettsgrunnlag for deling av personopplysninger ved skolebytte, og innebærer at skolene skal dele personopplysninger som er nødvendige for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går utover skolemiljøet til medelevene og arbeidsmiljøet til de ansatte. Rettsgrunnlaget supplerer behandlingsgrunnlaget i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c, artikkel 9 og artikkel 10. Alle former for skolebytter omfattes, både skolebytte i forbindelse med overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring og skolebytter innenfor samme skoleslag.

Hva som er nødvendig for å oppnå formålet, må vurderes konkret. Plikten må tolkes i lys av personvernforordningens prinsipp om dataminimering, som innebærer at personopplysningene skal være adekvate, relevante og begrenset til det som er nødvendig for formålene de behandles for, jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c. Plikten innebærer at informasjon bare kan deles når det er nødvendig for å oppnå et lovbestemt formål. Omfanget av opplysninger som deles, må begrenses til hva mottakerskolen har behov for å vite for å kunne forebygge oppførsel som i vesentlig grad går utover skolemiljøet til medelevene eller arbeidsmiljøet til de ansatte. Dette innebærer at man ikke kan dele opplysninger som ikke er relevante for å fremme dette formålet, eller å dele flere opplysninger enn det som er nødvendig for å fremme formålet. Det kan for eksempel ikke deles opplysninger som skolen bedømmer som ubetydelige eller som ikke har noen sammenheng med formålet som ønskes oppnådd. Kravet om nødvendighet skal likevel ikke tolkes for strengt. Det vil være nødvendig å gi nok opplysninger til at mottakerskolen får en tilstrekkelig kontekst og god forståelse for hvordan elevens oppførsel har utartet seg og hvilke konsekvenser denne oppførselen har hatt, slik at informasjonen faktisk kan bidra positivt til mottakerskolens forebyggingsarbeid. Det vil i utgangspunktet kun være informasjon som er nødvendig for mottakerskolen å vite om for å forberede seg på eleven/elevenes oppstart, f.eks. i forbindelse med å lage klasseinndelinger, og sette inn andre tiltak, som kan deles. Rent tilbakeskuende forhold som ikke har betydning for den nye skolen kan ikke deles (f.eks. informasjon om at eleven slo en medelev tidlig på barneskolen når eleven skal bytte til en videregående skole), da dette ikke vil oppfylle formålet om forebygging. Konflikter mellom elever som ikke kommer til å gå på samme skole vil som et utgangspunkt også falle utenfor hva som kan deles.

Innenfor rammene av vilkåret om nødvendighet vil det være adgang til å dele personopplysninger om eleven som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 om særlige kategorier personopplysninger (som helseopplysninger) og artikkel 10 om straffedommer og lovovertredelser. Dette følger av presiseringene i opplæringsloven § 25-1 femte ledd og privatskoleloven § 7-9 femte ledd. Det kan imidlertid ikke deles personopplysninger om medelever, med mindre vilkårene også er oppfylt for medelevene eller medeleven har gitt samtykke. Dersom for eksempel vilkårene for å dele informasjon om at en elev har utført vold mot en medelev er oppfylt, kan skolene bare dele opplysninger om medelevens identitet dersom medeleven har gitt samtykke til dette.

Oppførselen som skal forebygges må i vesentlig grad gå utover skolemiljøet til medelevene eller arbeidsmiljøet til de ansatte. Begrepet «skolemiljø» skal forstås på tilsvarende måte som skolemiljøbegrepet i opplæringsloven § 12-2. Skolemiljøet omfatter hvordan elevene har det på skolen, skolefritidsordningen og leksehjelpstilbudet. Med arbeidsmiljøet menes det tilsvarende hvordan de ansatte har det (likevel slik at det i vurderingen av hvilken oppførsel som vil gå vesentlig ut over arbeidsmiljøet til den ansatte må tas høyde for at den ansatte er voksen). Det kan ikke deles informasjon av hensyn til å ivareta elevens eget skolemiljø, med mindre eleven samtykker til det. Oppførselen må gå utover medelever eller ansatte.

Hva som ligger i at oppførselen i vesentlig grad går utover skolemiljøet til medelevene eller arbeidsmiljøet til de ansatte, må vurderes konkret. Informasjonen må brukes for å forebygge alvorlige forhold på den nye skolen, som for eksempel vold, trusler, grov trakassering, gjengkonflikter, eller alvorlige konflikter mellom grupperinger eller enkeltpersoner. Andre eksempler kan være forebygging av brudd på besøksforbud som en elev er ilagt (ved f.eks. at elevene ikke plasseres i samme klasse), russalg, rusbruk, langvarig eller alvorlig mobbing. Det kan også deles informasjon for å forebygge andre forhold enn de som er nevnt her, så lenge forholdene er tilsvarende alvorlige.

Et eksempel på et tilfelle hvor vesentlighetsterskelen vil være nådd, er hvor en elev har mobbet og trakassert én enkeltelev over tid (hvor begge skal begynne på samme ungdomsskole), med alvorlige konsekvenser for vedkommende (f.eks. at eleven fikk høyt fravær fra skolen, utviklet psykiske problemer osv.), der det er fare for at adferden vil fortsette på ny skole. I et slikt tilfelle kan informasjonen brukes til å hindre at elevene settes i samme klasse (dersom eleven som har blitt mobbet samtykker til at informasjon gis). Dersom eleven som har blitt utsatt for mobbingen ikke samtykker til deling av personopplysninger om seg selv, kan det fremdeles være aktuelt å dele informasjonen i anonymisert form dersom det er grunn til å tro at det er nødvendig for å forebygge slik oppførsel fra eleven mer generelt på den nye skolen.

Et tilfelle hvor terskelen derimot ikke vil være nådd, er hvor en elev har uformell sosial makt og bruker denne til å definere hvem som er inne og ute av fellesskapet, og hvor konsekvensene for de enkelte ikke er alvorlige. Andre eksempler på forhold som ikke når opp til terskelen vil være mer kortvarige konflikter og krangling mellom elever.

Departementet vil også peke på viktigheten av tilgangskontroll på mottakerskolen ved deling av informasjon i henhold til høringsforslaget. Selv om taushetsplikten gjelder for de som blir kjent med informasjonen om den nye eleven, er det viktig at ikke flere ansatte enn nødvendig får kjennskap til historikken for å forhindre stigmatisering av eleven. Tilgangsstyring er regulert i opplæringsforskriften § 20-2.

Bestemmelsen gir plikt til deling av informasjon også når en elev bytter mellom en offentlig og privat skole.

Ved deling må elevene involveres og få mulighet til å ytre seg, jf. opplæringsloven § 10-2. Det er en forutsetning for at eleven skal kunne ytre seg fritt at eleven får informasjon om saken, hvilke avgjørelser som skal tas og hvilke konsekvenser avgjørelsen har for eleven. Det er en forutsetning for at eleven skal kunne ytre seg fritt at eleven får informasjon om hvilke opplysninger som vurderes delt og hvilke konsekvenser dette har for eleven. Skolene har også en plikt å gi elever og foreldre den informasjonen de trenger, blant annet slik at eleven kan få mulighet til å supplere opplysningene eller korrigere der eleven mener det er gitt feilaktig informasjon, jf. opplæringsloven § 10-8. Se nærmere omtale i proposisjonen punkt 2.7.

Til § 29-1

Nytt fjerde ledd gir departementet hjemmel til å opprette en klagenemnd som skal behandle klager på enkeltvedtak om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner som lærer, og til å gi forskrift om klagenemnda og saksbehandlingen i nemnda.

11.2 Endringer i privatskoleloven

Til § 7-9

Se merknadene til opplæringsloven § 25-1 overfor.

11.3 Endringer i barnehageloven

Til § 7 a

Endringen i tredje ledd bokstav b innebærer at grensen for antall barn i en familiebarnehage som er unntatt kravet til selvstendig rettssubjekt, er hevet fra ni til ti barn. Nå kan familiebarnehager ha til sammen ti barn og likevel være unntatt fra kravet om å være organisert som selvstendige rettssubjekter. Unntaket gjelder også i tilfeller hvor to eller flere familiebarnehager eies av samme eier, dersom de ikke til sammen har flere enn ti barn i barnehagene. Endringen er omtalt i punkt 6.

Til § 23 a

Når vilkårene i andre ledd nytt andre punktum er oppfylt kan elever som går første trinn i en skole godkjent etter privatskoleloven, motta opplæring på første trinn i en barnehage uten at dette kommer i strid med forbudet mot å drive eller eie annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagen etter første ledd. Skolevirksomheten må være selvfinansierende, for ikke å være i strid med kravene om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i barnehageloven § 23. Barnehagene kan derfor ikke bruke offentlige tilskudd og foreldrebetaling etter barnehageloven til å finansiere skolevirksomheten.

I andre ledd tredje punktum er det lagt inn henvisninger til første og andre punktum. I tillegg er det tatt inn i bestemmelsen at departementet kan gi forskrift om krav til regnskap, revisjon, rapportering og dokumentasjon for tilleggsvirksomhet etter nytt andre punktum.

Endringene er omtalt i punkt 7.

Til § 24

Nytt fjerde ledd gir departementet hjemmel til å opprette en klagenemnd som skal behandle klager på enkeltvedtak om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner som styrer og pedagogisk leder i barnehage, og til å gi forskrift om klagenemnda og saksbehandlingen i nemnda.

Til § 25

Nytt tredje ledd gir hjemmel for at klagenemnd kan behandle klager på enkeltvedtak om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner etter reglene i § 24 fjerde ledd.

11.4 Endringer i folkehøgskoleloven

Til kapittel 4

Endringen innebærer retting av en skrivefeil i overskriften til kapittel 4 og medfører ingen realitetsendringer.