Neste kapittel
Forrige kapittel

2 Bakgrunn

2.1 Behovet for endringer i forurensningsloven

Forurensningslovens stedlige virkeområde innebærer at loven i dag ikke hjemler regulering av aktiviteter som dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak på norsk kontinentalsokkel utenfor økonomisk sone og utenfor norske territorielle jurisdiksjonsområder. Dette er aktiviteter som etter departementets vurdering bør reguleres på en robust og forutsigbar måte innenfor rammene av forurensningsloven. Videre er det aktiviteter som vi etter Havrettskonvensjonen, Protokoll til Konvensjon om bekjempelse av havforurensninger ved dumping av avfall og annet materiale (Londonprotokollen) og Konvensjonen om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR) er forpliktet til å regulere innenfor rammene av norsk jurisdiksjon, inkludert vår jurisdiksjon over norsk kontinentalsokkel og norske fartøy og innretninger. De aktuelle internasjonale forpliktelsene omtales nærmere i punkt 3.1.

Avtale under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon (BBNJ) medfører videre et generelt behov for å kunne regulere aktiviteter under norsk kontroll i alle havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon.

Samlet tilsier behovet for regulering som nevnt over at lovens stedlige virkeområde må endres slik at loven etter en konkret vurdering kan gis anvendelse i de aktuelle områdene til havs gjennom forskrift.

Endringen er også nødvendig for å sikre at norske myndigheter har hjemmel i loven til å fullt ut gjennomføre reglene i EUs klimakvotesystem om transport av klimagasser for lagring i geologiske formasjoner i norsk rett. EU-reglene, som er nærmere omtalt i punkt 3.2, forutsetter at norske myndigheter kan gi tillatelse til transport av klimagasser også når transporten foregår utenfor forurensningslovens gjeldende virkeområde. For at norske myndigheter skal ha tilstrekkelig klar hjemmel for å gi slik tillatelse, må lovens stedlige virkeområde endres.

Videre er det behov for å utvide forurensningslovens saklige virkeområde. Lovens bestemmelser om forurensning gjelder ikke i dag for visse typer transportmidler, jf. § 5 annet ledd. Klimakvotesystemets regler om transport av klimagasser for geologisk lagring gjelder imidlertid alle former for transport, uavhengig av hvilket transportmiddel som benyttes. Forurensningslovens saklige virkeområde må utvides for å sikre at norske myndigheter har klar hjemmel i loven til å regulere og gi nødvendig tillatelse til alle formene for transport av klimagasser som omfattes av klimakvotesystemet.

I tillegg er det behov for å oppdatere forurensningsloven § 11 annet ledd, fordi bestemmelsen ikke reflekterer endringer som ble gjort i klimakvoteloven i 2024. Endringer i § 11 annet ledd medfører også endringer i § 18, siden denne bestemmelsen har henvisninger til § 11.

2.2 Behovet for endringer i klimakvoteloven

For å sikre tilstrekkelig gjennomføring av reglene i EUs klimakvoteregelverk om transport av klimagasser for lagring i geologiske formasjoner i norsk rett er det også behov for å utvide klimakvotelovens stedlige virkeområde, jf. § 2.

Dette sikrer at loven, som sammen med forurensningsloven gjennomfører EUs klimakvotesystem i norsk rett, kan få anvendelse på transport av klimagasser utenfor norsk territorium.

Videre er det behov for gjennomføringskompetanse for det tilfellet at EU vedtar harmoniserte regler om fordeling av myndighetsansvar for grensekryssende transport av klimagasser. Det er forventet at EU vil vedta slike regler. Det foreslås derfor en utvidelse av forskriftskompetansen etter § 3 fjerde ledd. Endringen gir adgang til å forskriftsregulere hvilke av de operatører som driver transport av klimagasser som skal forholde seg til norske administrerende myndigheter.

I tillegg er det behov for å endre klimakvoteloven §§ 4 a og 5, for å tilpasse bestemmelsene til endringene som foreslås i forurensningsloven § 11 annet ledd.

2.3 Høringene

2.3.1 Høring av endring av forurensningslovens geografiske virkeområde

Endringene i denne proposisjonen har vært på høring fordelt på to ulike offentlige høringer. Klima- og miljødepartementet sendte for det første på høring 12. juni 2025 forslag til endring i forurensningsloven § 3 om stedlig virkeområde. Høringsfristen ble satt til 10. oktober 2025.

Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

  • Departementene

  • Arbeidstilsynet

  • Artsdatabanken

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

  • Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

  • Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD)

  • Enova SF

  • Fiskeridirektoratet

  • Folkehelseinstituttet

  • Forsvaret

  • Forsvarsbygg

  • Havindustritilsynet

  • Kartverket

  • Klagenemnda for miljøinformasjon

  • Konkurransetilsynet

  • Kystvakten

  • Kystverket

  • Luftfartstilsynet

  • Mattilsynet

  • Miljødirektoratet

  • Norges forskningsråd

  • Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

  • Norsk polarinstitutt

  • Regelrådet

  • Riksantikvaren

  • Sjøfartsdirektoratet

  • Sokkeldirektoratet

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt

  • Statistisk sentralbyrå

  • Statsforvalterne

  • Sysselmesteren på Svalbard

  • Transportøkonomisk institutt

  • ØKOKRIM

  • Fylkeskommunene

  • Kommunene

  • Sametinget

  • Bjerknessenteret for klimaforskning

  • CICERO Senter for klimaforskning

  • Havforskningsinstituttet

  • Høgskolen i Innlandet

  • Høgskolen i Sørøst-Norge

  • Meteorologisk institutt

  • Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

  • Nord universitet

  • Norges arktiske universitetsmuseum

  • Norges handelshøyskole

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

  • Norsk maritimt museum

  • NTNU Vitenskapsmuseet

  • OsloMet – storbyuniversitetet

  • Universitetet i Agder

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Stavanger

  • Universitetet i Tromsø

  • A/S Norske Shell

  • Abelia

  • Advokatforeningen

  • Aker BP

  • Akvaplan-Niva A/S

  • Avfall Norge

  • Avinor AS

  • Bioteknologirådet

  • COWI AS

  • Den norske Helsingforskomité

  • Det norske veritas – DNV

  • Drivkraft Norge

  • Equinor

  • Fellesforbundet

  • Fiskebåt

  • Fornybar Norge

  • Forskningsstiftelsen Fafo

  • Forum for miljøteknologi

  • Forum for natur og friluftsliv

  • Forum for utvikling og miljø

  • Framtiden i våre hender

  • Fridtjof Nansens Institutt

  • Friluftsrådenes landsforbund

  • Greenpeace

  • GRID-Arendal

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Industri Energi

  • Innovasjon Norge

  • Klimarealistene

  • Kommunesektorens organisasjon (KS)

  • Kystrederiene

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Maskinentreprenørenes forbund

  • Miljøstiftelsen Bellona

  • Motvind Norge

  • Natur og ungdom

  • Naturvernforbundet

  • NHO Logistikk og Transport

  • NHO Luftfart

  • NHO Reiseliv

  • NHO Sjøfart

  • NHO Transport

  • NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

  • NOAH for dyrs rettigheter

  • Norconsult AS

  • Nordisk konservatorforbund – Norge (NKF-N)

  • Norges fiskarlag

  • Norges kystfiskarlag

  • Norges miljøvernforbund

  • Norges rederiforbund

  • Norsk bioenergiforening (NoBio)

  • Norsk gjenvinning AS

  • Norsk Hydro ASA

  • Norsk industri

  • Norsk inistitutt for luftforskning

  • Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio)

  • Norsk institutt for naturforskning

  • Norsk institutt for vannforskning

  • Norsk kommunalteknisk forening

  • Norsk ornitologisk forening

  • Norsk vann BA

  • Norsk zoologisk forening

  • Norske havner

  • Norske sjømatbedrifters landsforening

  • Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

  • Næringslivets NOx-fond

  • Odfjell Oceanwind

  • Offshore Norge

  • Rådgivende ingeniørers forening

  • SABIMA – Samarbeidsrådet for biologisk mangfold

  • Samfunnsbedriftene

  • SINTEF

  • Sjømat Norge

  • Spire – Utviklingsfondets ungdom

  • Standard Norge

  • Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning

  • Stiftelsen Miljøfyrtårn

  • Stiftelsen Miljømerking

  • Svalbards Miljøvernfond

  • Unio

  • Utviklingsfondet

  • Vitenskapskomiteen for mat og miljø

  • Vår Energi

  • WWF-Norge

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

  • ZERO – Zero Emission Resource Organisation

Departementet har mottatt høringssvar fra 13 instanser. Disse instansene har hatt merknader til forslagene:

  • Fiskeridirektoratet

  • Havforskningsinstituttet

  • Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

  • Fiskebåt

  • LO Norge

  • Norges Fiskarlag

  • Victor Guminski

Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader til forslagene:

  • Forsvaret

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Mattilsynet

  • Sjøfartsdirektoratet

  • Statens arbeidsmiljøtilsyn

  • Statistisk sentralbyrå

2.3.2 Høring av øvrige endringer i forurensningsloven og endringer i klimakvoteloven

Den andre høringen ble gjennomført av Miljødirektoratet på vegne av Klima- og miljødepartementet. Den omfattet lovendringer som foreslås i denne lovproposisjonen utover endringene i forurensningsloven § 3. Høringen ble publisert 16. desember 2025 og fristen for innspill var 27. januar 2026.

Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

  • Gassnova

  • Hafslund Celcio AS

  • Heidelberg Materials sement Norge AS

  • Inherit

  • Northern Lights

Høringsnotatet ble i tillegg sendt ut som fagmelding til alle som abonnerer på nyheter fra Miljødirektoratet. Nyhetsbrevet har omtrent 2500 abonnenter. Miljødirektoratet bruker fagmeldinger for å kommunisere viktige endringer eller oppdateringer knyttet til relevante fagområder.

Miljødirektoratet har mottatt ett høringssvar fra Carbon Centric.

Neste kapittel
Forrige kapittel