7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslagene forventes ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning i seg selv. Lovforslagene gjennomfører Norges forpliktelser etter internasjonal rett og EØS-avtalen.

De foreslåtte endringene i klimakvoteloven § 2 og forurensningsloven § 5 utvider virkeområdet til lovene direkte, mens forslaget til endring i forurensningsloven § 3 og klimakvoteloven § 3 gir Kongen forskriftskompetanse og har ikke i seg selv rettsvirkning før hjemlene senere tas i bruk.

Selv om konsekvensene av lovendringene har begrenset betydning er det likevel grunn til å belyse noen av konsekvensene av lovendringene som legger til rette for at aktiviteten transport av klimagasser kan reguleres helt fra fangst til lagring. Det er imidlertid vanskelig å forutse hvordan den praktiske virkeligheten vil utvikle seg fordi markedet for transport av klimagasser (CO₂), særlig over landegrenser, er umodent. Konsekvensene er derfor utfordrende å forutse og beskrive detaljert.

For operatørene som driver transport av CO_2, vil de foreslåtte lovendringene, supplert med forskriftsreguleringer, medføre at de må søke om tillatelse for å drive med aktiviteten, og dermed overvåke, rapportere og svare kvoter for sine utslipp. Dette krever videre at de må søke om å opprette en driftskonto i klimakvoteregisteret jf. artikkel 14 i forordning (EU) 2019/1122 om drift av unionsregisteret (den syvende registerforordningen). Anlegg som er omfattet av EUs klimakvotesystem kan også søke om tildeling av vederlagsfrie klimakvoter for perioden 2026–2030. Det anslås imidlertid at omfanget av eventuell tildeling til operatører som transporterer CO₂ vil være lite ettersom tildelingsregelverket kun gir tildeling for visse energi- og produksjonsprosesser. Klimakvotemyndighetenes behandling av søknad om tillatelse til utslipp av klimagasser og rapport om utslipp av klimagasser, er omfattet av gebyrordninger, jf. klimakvoteforskriften §§ 9-1 og 9-2.

På kort sikt er det forventet at antallet aktører som berøres av lovforslaget, er svært begrenset, siden det er få aktører som driver med transport av CO₂ for geologisk lagring. De samlede konsekvensene av lovforslaget vil derfor være små. Omfanget av konsekvensene må også ses i lys av at hensikten med transport av klimagasser som omfattes av klimakvotesystemet, er å lagre gassene. Derfor forventes det at de samlede utslippene fra transporten av klimagassen og omfanget av den tilhørende forpliktelsen til å svare klimakvoter, vil være begrenset og i hovedsak knyttet til diffuse utslipp eller eventuelle utilsiktede lekkasjehendelser.

For enkeltaktørene vil den foreslåtte lovendringen likevel gi et administrativt merarbeid i overgangsfasen med hensyn til å forstå regelverket, søke om tillatelse, etablere systemer for måling/rapportering av utslipp, og å håndtere kjøp og innlevering av kvoter. Det er forventet at operatørene i størst mulig grad forskyver merkostnadene sine videre i verdikjeden gjennom prisen på transport av CO₂. Selv om merkostnadene isolert sett øker kostnadene per tonn lagret CO₂ for operatørene, vil de utgjøre en svært liten andel av totalkostnadene ved CCS.

Det er per i dag relativt få CCS-prosjekter i Norge, og konsekvensene av endringene for klimakvotemyndigheten er derfor relativt begrenset. Hvor mye større den administrative byrden blir for den norske klimakvotemyndigheten, vil avhenge av hvordan næringen utvikler seg, og hvilke avtaler berørte parter inngår vedrørende fordeling av ansvar.