6 Forslag til endringer i klimakvoteloven

6.1 Stedlig virkeområde i klimakvoteloven § 2

6.1.1 Forslaget i høringsnotatet

I forslaget som var på høring ble det vist til at klimakvotelovens stedlige virkeområde ikke dekker tilfeller av grensekryssende transport av klimagasser for lagring i geologiske formasjoner. Det stedlige virkeområdet er ifølge § 2 første ledd «i riket, unntatt på Svalbard, og på Norges kontinentalsokkel» (se punkt 4.2.2). Transport av klimagasser er ikke omfattet av det utvidede stedlige virkeområdet som følger av § 2 annet ledd for maritim transport og luftfartsaktiviteter. Klimakvotelovens stedlige virkeområde er derfor ikke dekkende for å fullt ut kunne gjennomføre EUs klimakvotesystem i norsk rett. Norske myndigheter har ikke hjemmel i klimakvoteloven til å regulere transport av klimagasser som skjer utenfor norsk territorium.

Klimakvoteloven § 2 annet ledd foreslås i høringsnotatet utvidet med en ny regel om det stedlige virkeområdet til loven for aktiviteten transport av klimagasser. Forslaget vil medføre at også transport av klimagasser innenfor og til og fra EØS-området er omfattet av loven, og at norske klimakvotemyndigheter kan administrere aktiviteten. Utvidelsen vil gjelde transport av klimagasser med enhver form for transportmiddel. Forslaget til utvidet stedlig virkeområde medfører ikke i seg selv at Norge tillegges ansvaret for å administrere grensekryssende transport utenfor Norges grenser, men bidrar til at norske myndigheter har nødvendig hjemmel til dette.

6.1.2 Høringsinstansenes syn

Carbon Centric ga i høringen innspill om at selskapet i hovedsak støtter lovforslaget, men ber om enkelte justeringer. Blant annet ber Carbon Centric om at transport av CO₂ for CCU-formål eksplisitt avgrenses fra virkeområdet. For eksempel transport av CO₂ med formål om lagring av CO₂ i produkter.

6.1.3 Departementets vurdering

Departementet viser til at særlig klimakvoteloven, men også til dels forurensningsloven, utgjør en overordnet rammelovgivning for gjennomføringen av EUs klimakvotesystem. Den nærmere reguleringen som er nødvendig for gjennomføringen, følger av forskriftsregulering.

Forslaget om å endre klimakvoteloven § 2 er utformet med samme tilnærming som klimakvoteloven § 3, om hvilke aktiviteter som omfattes av klimakvotesystemet. Bestemmelsen er utformet generelt for å gi tilstrekkelig fleksibilitet for å nærmere kunne regulere klimakvotesystemets virkeområde i forskrift. Den generelle utformingen av lovbestemmelsene gjør at mindre endringer i aktivitetsbeskrivelsene i EUs klimakvotesystem, som er gjenstand for relativt hyppige justeringer, kan gjennomføres i norsk rett alene gjennom forskriftsendringer, uten endringer i rammelovgivningen.

Paragraf 2 omhandler kun det stedlig virkeområde, og den er derfor ikke riktig hjemmel for å treffe en eventuell materiell begrensning, dersom det hadde vært ønskelig.

Departementets vurdering er at den foreslåtte endringen av klimakvotelovens stedlige virkeområde har en hensiktsmessig utforming og at virkeområdet ikke bør avgrenses mot transport av CO₂ for CCU-formål.

6.2 Hjemmel for å utpeke administrerende myndighet i klimakvoteloven § 3

6.2.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringen ble det vist til at EU ikke har etablert regler for fordeling mellom berørte EØS-stater av myndighetsansvaret for grensekryssende transport av klimagasser. EU-kommisjonen har signalisert at den vil foreslå et slikt regelverk i løpet av 2026.

For å sikre nødvendig hjemmel for å gjennomføre eventuelle EU-rettsakter om myndighetsfordeling for grensekryssende transport av klimagasser i norsk rett, er det foreslått utvidet forskriftskompetanse etter § 3 fjerde ledd. Bestemmelsen angir at Kongen kan gi forskrift om hvilke skips- og luftfartsoperatører som skal forholde seg til norske klimakvotemyndigheter. Den er foreslått utvidet til å også gjelde «anleggsoperatører».

Forslaget endrer ikke hvordan fordelingen mellom medlemslandene skal skje, men sikrer hjemmel til å kunne regulere i forskrift når norske klimakvotemyndigheter skal være administrerende myndighet for anleggsoperatører (jf. definisjonen av "anleggsoperatør" i klimakvoteloven § 2 a). I praksis er det kun behov for denne typen avklaring for anleggsoperatører som driver med aktiviteten transport av klimagasser, da dette er eneste anleggsaktivitet som potensielt er grensekryssende. Øvrige anleggsaktiviteter er stasjonære slik at det for disse ikke er tvil om administrativ tilknytning (se punkt 4.2.3). Det er likevel foreslått at den utvidede forskriftskompetansen ikke bare skal gjelde for operatører som driver grensekryssende transport av klimagasser, men for «anleggsoperatører» generelt. Dette er i tråd med den eksisterende innretningen av bestemmelsen, som referer generelt til de aktuelle kategoriene av «operatører» det er aktuelt å gi forskrifter for.

6.2.2 Høringsinstansenes syn

Carbon Centric, som var eneste høringsinstans som kom med innspill, støtter i hovedsak lovforslaget. Det ble ikke gitt innspill som spesifikt gjelder den foreslåtte endringen i klimakvoteloven § 3.

6.2.3 Departementets vurdering

Departementet har ingen ytterligere vurderinger enn de som fremgår av punkt 6.2.1 og opprettholder forslaget fra høringsnotatet.