2 Consequences of the aggression of the Russian Federation against Ukraine – Statute of the Special Tribunal for the Crime of Aggression against Ukraine

Statute of the Special Tribunal for the Crime of Aggression against Ukraine

Having been established by the Agreement concluded on 25 June 2025 between the Council of Europe and Ukraine, the Special Tribunal for the Crime of Aggression against Ukraine (hereinafter “Special Tribunal”) shall function in accordance with the provisions of this Statute.

Chapter I

Jurisdiction and Applicable Law

Article 1

Jurisdiction of the Special Tribunal

The Special Tribunal shall have the power to investigate, prosecute and try persons who bear the greatest responsibility for the crime of aggression against Ukraine. Such jurisdiction is based on the territorial jurisdiction of Ukraine.

Article 2

Definition of the crime of aggression

• (1) For the purpose of this Statute, “crime of aggression” means the planning, preparation, initiation or execution, by a person in a position effectively to exercise control over or to direct the political or military action of a State, of an act of aggression which, by its character, gravity and scale, constitutes a manifest violation of the Charter of the United Nations.

• (2) For the purpose of paragraph 1 of this article, “act of aggression” means the use of armed force by a State against the sovereignty, territorial integrity or political independence of another State, or in any other manner inconsistent with the Charter of the United Nations.

• (3) For the purpose of determining whether an act of aggression, by its character, gravity and scale, constitutes a manifest violation of the Charter of the United Nations, the Special Tribunal shall take into account United Nations General Assembly Resolution 3314 (XXIX) of 14 December 1974 and all relevant United Nations General Assembly resolutions with respect to Ukraine, including those recited in the preamble of the Agreement between the Council of Europe and Ukraine on the Establishment of the Special Tribunal for the Crime of Aggression against Ukraine (hereinafter “Agreement”).

• (4) For the purpose of this Statute, in the context of the aggression against Ukraine, an act of aggression which is determined by its character, gravity and scale to constitute a manifest violation of the Charter of the United Nations, shall also be deemed to constitute a war of aggression.

Article 3

Applicable law

The Special Tribunal shall apply:

• (a) in the first place, this Statute and the Rules of Procedure and Evidence adopted in accordance with Article 15 of this Statute;

• (b) in the second place, applicable treaties, customary international law and general principles of law when necessary to ensure compliance with accepted standards of international criminal law;

• (c) failing that, provisions of the substantive criminal law of Ukraine relating to the prosecution and punishment of the crime of aggression.

Article 4

Individual criminal responsibility and irrelevance of official capacity

• (1) A person in a position effectively to exercise control over or to direct the political or military action of a State who planned, instigated, ordered or committed, or attempted to commit, a crime referred to in Article 2 of this Statute shall be individually responsible for the crime. This shall be without prejudice to the responsibility of States under international law.

• (2) For the purpose of this Statute, the official position of any accused person at the time of the alleged commission of a crime, whether as head of State or government, a member of a government or parliament, an elected representative or a government official, shall not relieve such person of criminal responsibility nor mitigate punishment.

• (3) An amnesty granted to any person falling within the jurisdiction of the Special Tribunal with respect to the crime referred to in Article 2 of this Statute shall not be a bar to prosecution.

Article 5

Non-prejudice clause

Nothing in this Statute shall be interpreted as limiting or prejudicing in any way existing or developing rules of international law for purposes other than this Statute.

Chapter II

Organisation and Administration of the Special Tribunal

Article 6

Organisation of the Special Tribunal

The Special Tribunal shall consist of:

• (a) the Chambers;

• (b) the Office of the Prosecutor; and

• (c) the Registry.

Article 7

The judges and composition of the Chambers

• (1) The Chambers shall be composed of different formations as follows:

  • (a) one judge as a Pre-Trial Judge;

  • (b) three judges in the Trial Chamber; and

  • (c) five judges in the Appeals Chamber.

• (2) The President of the Special Tribunal may assign alternate judges to each formation, as appropriate. The principles and procedures governing the application of this paragraph shall be those provided for in the Rules of Procedure and Evidence.

• (3) Each judge shall serve only in the chamber to which he or she has been assigned.

• (4) The President of the Special Tribunal shall be elected for a term of three years renewable once by an absolute majority of the judges on the roster sitting in plenary session. The Vice-President of the Special Tribunal shall be elected by an absolute majority of the judges on the roster sitting in plenary session. In the absence or incapacity of the President of the Special Tribunal, the Vice-President shall assume the duties of the President of the Special Tribunal until the President of the Special Tribunal has resumed his or her duties or has been replaced.

• (5) The President of the Special Tribunal shall be the presiding judge of the Appeals Chamber. The Trial Chambers, respectively, shall elect a presiding judge who shall conduct the proceedings in the chamber to which he or she was elected.

Article 8

Qualification and election of judges for the Chambers

• (1) The judges of the Special Tribunal shall be persons of high moral character, impartiality and integrity who possess the qualifications required in their respective countries for appointment to the highest judicial offices. They shall be independent in the performance of their functions and shall not seek or act on instructions from any government or any other source. No two judges may be nationals of the same State. For the purpose of membership of the Special Tribunal, a person who could be regarded as a national of more than one State shall be deemed to be a national of the State in which that person ordinarily exercises civil and political rights. In electing the judges, due account shall be taken of the experience of the candidates in criminal law, in particular their criminal trial experience and international law, as well as ensuring a geographical and gender balance, and representation across legal systems.

• (2) Members and associate members of the Management Committee of the Special Tribunal for the Crime of Aggression against Ukraine (hereinafter “Management Committee”) as established by the Enlarged Partial Agreement of the Council of Europe on the Management Committee of the Special Tribunal for the Crime of Aggression against Ukraine (hereinafter “Enlarged Partial Agreement”) may propose candidates for the roster of judges. The nominated candidate does not need to be a national of a State that is a member or associate member of the Management Committee. The roster of judges shall include 15 judges for staggered mandates to ensure the efficient and effective functioning of the Special Tribunal.

• (3) An independent advisory panel shall recommend to the Management Committee the most suitable candidates for the roster of judges. This advisory panel, whose members shall be appointed by the Management Committee, shall consist of seven eminent members of the highest national courts, former judges of international criminal courts and tribunals and other lawyers of high moral character with substantial experience in international law, including international criminal law. In its composition, the advisory panel shall strive to achieve a geographical and gender balance.

• (4) In accordance with the Enlarged Partial Agreement and the Rules of Procedure and Evidence, the Management Committee will elect the judges by secret ballot by an absolute majority for a nine-year period to the roster. In relation to the judges elected at the first election, however, the terms of five judges shall expire at the end of three years and the terms of five more judges shall expire at the end of six years. The judges whose terms are to expire at the end of the above-mentioned initial periods of three and six years shall be chosen by lot to be drawn by the Secretary General of the Council of Europe (hereinafter “Secretary General”) immediately after the first election has been completed. The judges shall not be eligible for re-election to the roster.

• (5) The judges shall not receive remuneration or other benefits for being on the roster. The judges on the roster shall endeavour not to undertake any activity which could compromise the ability of the President of the Special Tribunal to assign them to exercise functions as a judge in the Special Tribunal.

• (6) The President of the Special Tribunal shall assign judges from the roster to the formations of the Special Tribunal or for any other matter as foreseen by this Statute or the Rules of Procedure and Evidence. The trial chamber formation shall be composed predominantly of judges with criminal trial experience. When assigned to hear a pre-trial, trial or appeal phase of a case, the judge shall be assigned for a term of three years or until the completion of the phase of the proceedings to which he or she is assigned. The term can be prolonged for the duration required to complete the matter or the phase of the proceedings to which he or she is assigned. The judges shall only be present at the seat of the Special Tribunal as necessary at the request of the President of the Special Tribunal to exercise functions requiring their presence. In so far as possible, and as decided by the President of the Special Tribunal, the functions may be exercised remotely.

• (7) The Pre-Trial Judge who has confirmed the indictment shall not be part of the Trial or Appeals Chamber assigned to the case.

• (8) The President of the Special Tribunal may, upon the request of a judge, excuse that judge from the exercise of a function under this Statute in accordance with the Rules of Procedure and Evidence.

• (9) A judge shall not participate in any case in which his or her impartiality might reasonably be doubted on any ground. A judge shall be disqualified from a case in accordance with this paragraph if, inter alia, that judge has previously been involved in any capacity in that case before the Special Tribunal or in a related criminal case at the national level involving the person being investigated or prosecuted. A judge shall also be disqualified on such other grounds as may be provided for in the Rules of Procedure and Evidence. A judge shall not be disqualified solely on the basis of his or her nationality. The Prosecutor or the person being investigated or prosecuted may request the disqualification of a judge under this paragraph. Any question as to the disqualification of a judge shall be decided by an absolute majority of the judges on the roster sitting in plenary session. The challenged judge shall be entitled to present his or her comments on the matter but shall not take part in the decision.

• (10) In the event of a vacancy on the roster of judges, an election shall be held in accordance with this article to fill the vacancy. A judge elected to fill a vacancy shall serve for the remainder of the predecessor’s term and, if that period is two years or less, shall be eligible for re-election for a full term.

Article 9

The Office of the Prosecutor

• (1) The Office of the Prosecutor shall be an independent organ of the Special Tribunal. The Prosecutor of the Special Tribunal (hereinafter “Prosecutor”) and the permanent staff of the office shall not seek or act on instructions from any government or from any other authority. They shall not engage in any other occupation of a professional nature. The Prosecutor shall be responsible for conducting independent and impartial investigations and prosecutions.

• (2) The Prosecutor shall be assisted by at least one Deputy Prosecutor and by such staff as may be required to perform the functions assigned to him or her effectively and efficiently.

Article 10

Qualification and election of the Prosecutor

• (1) The Prosecutor shall be of high moral character and possess the highest level of professional competence and have extensive experience in the conduct of investigations and prosecutions of criminal cases.

• (2) All States that are members or associate members of the Management Committee may propose candidates for the position of the Prosecutor. Nominations for the position of the Prosecutor should preferably be made with the support of multiple States. The nominated candidate does not need to be a national of a State that is a member or associate member of the Management Committee.

• (3) The advisory panel shall recommend to the Management Committee the most suitable candidates.

• (4) The Prosecutor shall be elected by secret ballot by an absolute majority of the members of the Management Committee. The term of the Prosecutor shall be seven years. He or she shall not be eligible for re-election. Deputy Prosecutors are elected in the same way as the Prosecutor, from a list of candidates provided by the Prosecutor, for a term of seven years without a possibility of re-election.

• (5) The Prosecutor and Deputy Prosecutors shall not participate in any matter in which their impartiality might reasonably be doubted. The Prosecutor and Deputy Prosecutors shall not be disqualified solely on the basis of their nationality.

• (6) Any question as to the disqualification of the Prosecutor and Deputy Prosecutors shall be decided by the Appeals Chamber. The person being investigated or prosecuted may at any time request the disqualification of the Prosecutor and Deputy Prosecutors on the grounds set out in this article; and the Prosecutor and Deputy Prosecutors, as appropriate, shall be entitled to present their comments on the matter.

Article 11

The Registry

• (1) The Registry shall be responsible for the administration and servicing of the Special Tribunal.

• (2) The Registry shall consist of the Registrar of the Special Tribunal (hereinafter “Registrar”) and such other staff as may be required.

• (3) The Registrar shall establish, within the Registry:

  • (a) a Victims and Witnesses Unit, which shall provide, as appropriate and in consultation with the Chambers and the Office of the Prosecutor or Defence Unit respectively, protective measures and security arrangements, counselling and other appropriate assistance for witnesses and others who are at risk on account of testimony given by such witnesses, and shall organise the representation of victims before the Special Tribunal;

  • (b) a Detention Unit, which shall manage the conditions of detention of suspects and accused persons; and

  • (c) an independent Defence Unit, which shall protect the rights of the defence, draw up a defence counsel list, provide support and assistance to the defence counsel and to the persons entitled to legal assistance, including, where appropriate, legal research, collection of evidence and advice, and appearing before the Special Tribunal in respect of specific issues.

• (4) Without prejudice to the authority of the Prosecutor under this Statute to receive, obtain and provide information and to establish channels of communication for this purpose, the Registrar shall serve as the channel of communication of the Special Tribunal.

• (5) The Registrar may co-ordinate with national authorities to take custody of accused persons.

• (6) The Registrar shall be responsible for the internal security of the Special Tribunal, in consultation with the President of the Special Tribunal and the Prosecutor, as well as the host State.

Article 12

Qualification and appointment of the Registrar

• (1) The Registrar shall be of high moral character and possess the highest level of professional competence and have extensive experience in the administration of international criminal justice.

• (2) Upon election by the judges on the roster sitting in plenary session, the Registrar shall be appointed by the Secretary General for a four-year term. He or she shall be eligible for re-appointment.

Article 13

Staff of the Special Tribunal

• (1) Subject to Article 9, paragraph 2, and Article 11, paragraph 2, of this Statute, the Secretary General shall appoint, upon the recommendation of the President of the Special Tribunal, the Prosecutor and the Registrar respectively, such qualified staff to the Special Tribunal as may be required. In the case of the Office of the Prosecutor, this shall include the appointment of investigators. In the case of the Defence Unit, this may include one or more lawyers for the defence counsel.

• (2) When making recommendations for appointment to the Secretary General, the President of the Special Tribunal, the Prosecutor and the Registrar shall have regard to the highest standards of efficiency, competency and integrity, and the following criteria:

  • (a) equitable representation across geographical regions and legal systems;

  • (b) a fair gender representation; and

  • (c) legal expertise on specific issues, as appropriate.

• (3) In accordance with the applicable regulations and rules of the Council of Europe, members or associate members of the Management Committee may place seconded officials at the disposal of the Special Tribunal to assist with the work of the Registry, the Office of the Prosecutor and the Defence Unit.

• (4) Subject to the provision of Article 51 of this Statute, the Staff Rules and Regulations of the Council of Europe apply to the staff of the Special Tribunal appointed by the Secretary General and seconded officials, as appropriate.

Article 14

Languages of the Special Tribunal

• (1) The working language of the Special Tribunal shall be English. The Rules of Procedure and Evidence shall determine in what circumstances and under which conditions other languages may be used, taking into account the two official languages of the Council of Europe.

• (2) The application of paragraph 1 of this article shall not in any way limit the rights of the suspect or the accused under Articles 19 and 20 of this Statute.

Article 15

Rules of Procedure and Evidence

• (1) As soon as possible following their placement on the roster, the judges of the Special Tribunal sitting in plenary shall adopt, by a two-thirds majority, the Rules of Procedure and Evidence for the conduct of the pre-trial, trial and appeal phase of the proceedings, the admission of evidence, the representation of victims in the proceedings, the protection of witnesses, safeguards for the protection of personal information, international co-operation and legal assistance, and other appropriate matters. The Rules of Procedure and Evidence shall reflect the highest standards of international criminal procedure, with a view to ensuring a fair and expeditious trial. The Rules of Procedure and Evidence shall enter into force upon conclusion of the next meeting of the Management Committee, unless the Committee objects.

• (2) Amendments to the Rules of Procedure and Evidence may be proposed by:

  • (a) any member or associate member of the Management Committee;

  • (b) the judges of the Special Tribunal, sitting in plenary, acting by an absolute majority;

  • (c) the Prosecutor; or

  • (d) the Registrar.

• (3) Such amendments shall be adopted and enter into force in accordance with the procedure foreseen in paragraph 1 of this article.

• (4) The Rules of Procedure and Evidence, amendments thereto and any provisional rules shall be consistent with this Statute. Amendments to the Rules of Procedure and Evidence as well as provisional rules shall not be applied retroactively to the detriment of the person who is being investigated or prosecuted, or who has been convicted.

• (5) In the event of conflict between this Statute and the Rules of Procedure and Evidence, the Statute shall prevail.

Chapter III

Investigation, Prosecution, Pre-trial, Trial and Appeal Proceedings

Section 1

General principles

Article 16

Right to a fair trial

• (1) Everyone shall be equal before the Special Tribunal.

• (2) Everyone shall be entitled to a public hearing, having regard to the provisions of this Statute, and to a fair trial conducted independently and impartially and within a reasonable time.

Article 17

Ne bis in idem

• (1) Except as provided for in this Statute, no person shall be tried before the Special Tribunal with respect to conduct which formed the basis of crimes for which the person has already been convicted or acquitted by the Special Tribunal.

• (2) No person who has been tried by a national court shall be tried by the Special Tribunal with respect to the same conduct referred to in Article 2 of this Statute unless the proceedings in the other court:

  • (a) were for the purpose of shielding the person concerned from criminal responsibility for crimes within the jurisdiction of the Special Tribunal; or

  • (b) were otherwise not conducted independently or impartially in accordance with due process guarantees recognised by international law and were conducted in a manner which, in the circumstances, was inconsistent with an intent to bring the person concerned to justice.

• (3) In the event that the circumstances set forth in paragraph 2 of this article are satisfied, the Special Tribunal, in sentencing a convicted person, shall take into account the extent to which any penalty imposed by a national court on the same person for the same conduct has already been served.

• (4) No person who has been tried by the Special Tribunal shall be tried by a national court of Ukraine with respect to the same conduct referred to in Article 2 of this Statute.

Article 18

Presumption of innocence

• (1) Everyone shall be presumed innocent until proved guilty before the Special Tribunal in accordance with the applicable law.

• (2) The burden of proof for establishing the guilt of the accused is on the Prosecutor of the Special Tribunal.

• (3) In order to convict the accused, the Chambers must be convinced of the guilt of the accused beyond reasonable doubt.

Article 19

Rights of persons during an investigation

• (1) In respect of an investigation under this Statute, a person:

  • (a) shall not be compelled to incriminate himself or herself, or to admit guilt;

  • (b) shall not be subjected to any form of coercion, duress or threat, to torture or to any other form of cruel, inhuman or degrading treatment or punishment;

  • (c) shall, if questioned in a language other than a language the person competently understands and speaks, have, free of any cost, the assistance of a competent interpreter and such translations as are necessary to meet the requirements of fairness; and

  • (d) shall not be subjected to arbitrary arrest or detention and shall not be deprived of his or her liberty except on such grounds and in accordance with such procedures as established in this Statute.

• (2) Where there are grounds to believe that a person has committed a crime within the jurisdiction of the Special Tribunal and that person is about to be questioned by the Prosecutor, or by national authorities pursuant to a request for judicial assistance, that person shall also have the following rights of which he or she shall be informed prior to being questioned:

  • (a) to be informed that there are grounds to believe that he or she has committed a crime within the jurisdiction of the Special Tribunal;

  • (b) to remain silent, without such silence being a consideration in the determination of guilt or innocence;

  • (c) to have legal counsel of the person’s choosing or, if the person does not have legal counsel, to have legal counsel assigned to him or her by the Defence Unit, in any case where the interests of justice so require, and without payment by the person in any such case if the person does not have sufficient means to pay for it; and

  • (d) to consult legal counsel prior to being questioned and to be questioned in the presence of legal counsel unless the person has voluntarily waived his or her right to legal counsel after being informed of these rights.

Article 20

Rights of the accused

• (1) In the determination of any charge, the accused shall be entitled to a fair and public hearing, conducted impartially, and to the following minimum rights, in full equality:

  • (a) to be informed promptly and in detail of the nature, cause and content of the charge and his or her rights according to this Statute, in a language which the accused competently understands and speaks in order to allow for those rights to be exercised effectively;

  • (b) to have adequate time and facilities for the preparation of the defence and to communicate freely, in confidence, with legal counsel of the accused’s choosing;

  • (c) to be tried without undue delay;

  • (d) to be present at the trial, notwithstanding Article 28 of this Statute, to conduct the defence in person or through legal counsel of the accused’s choosing, and to be informed, if the accused does not have legal counsel, of this right unless removed by the Trial Chamber for continually disrupting proceedings in accordance with Article 26, paragraph 7.b, or Article 38, paragraph 2, of this Statute;

  • (e) to have legal counsel assigned by the Special Tribunal in any case where the interests of justice so require, and without payment if the accused lacks sufficient means to pay for it;

  • (f) to examine, or have examined, the witnesses against him or her and to obtain the attendance and examination of witnesses on his or her behalf under the same conditions as witnesses against him or her. The accused shall also be entitled to raise defences and to present other evidence admissible under this Statute;

  • (g) to have, free of any cost, the assistance of a competent interpreter and such translations as are necessary to meet the requirements of fairness, if any of the proceedings of or documents presented to the Special Tribunal are not in a language which the accused competently understands and speaks;

  • (h) not to be compelled to testify or to admit guilt and to remain silent, without such silence being a consideration in the determination of guilt or innocence;

  • (i) to make an unsworn oral or written statement in his or her defence; and

  • (j) not to have imposed on him or her any reversal of the burden of proof or any onus of rebuttal.

• (2) Subject to any other specific provisions on disclosure in this Statute, the Prosecutor shall, as soon as practicable, disclose to the defence evidence in the Prosecutor’s possession or control which he or she believes shows or tends to show the innocence of the accused, or to mitigate the guilt of the accused, or which may affect the credibility of prosecution evidence. In case of doubt as to the application of this paragraph, the Special Tribunal shall decide.

Article 21

Protection of witnesses

• (1) The Special Tribunal shall take appropriate measures to protect the safety, physical and psychological well-being, dignity and privacy of witnesses. In so doing, the Special Tribunal shall have regard to all relevant factors, including age, gender and health, and the nature of the crime. These measures shall not be prejudicial to or inconsistent with the rights of the accused and a fair and impartial trial.

• (2) As an exception to the principle of public hearings, the Chambers of the Special Tribunal may, to protect witnesses or an accused, conduct any part of the proceedings in closed session or allow the presentation of evidence by electronic or other special means.

• (3) Other measures for the protection of witnesses shall be defined in the Rules of Procedure and Evidence. The Special Tribunal shall take appropriate measures to ensure that safe relocation of witnesses takes place outside the host State.

• (4) The Victims and Witnesses Unit may advise the Prosecutor and the Chambers on appropriate protective measures, security arrangements, counselling and assistance.

Article 22

Representation of victims in the proceedings

Where groups of victims are identified by the Special Tribunal as specially affected by conduct which formed the basis of the crime as specified in the indictment, the Special Tribunal shall allow them to be collectively represented by legal counsel while ensuring the observance of the rights of the accused, a fair and impartial trial and an efficient conduct of the proceedings.

Section 2

Investigation, prosecution and pre-trial procedure

Article 23

Investigation and preparation of indictment

• (1) The Prosecutor General of Ukraine refers to the Prosecutor of the Special Tribunal criminal proceedings, information or evidence related to a crime within the jurisdiction of the Special Tribunal requesting the Prosecutor of the Special Tribunal to investigate whether one or more specific persons should be charged with such a crime irrespective of the procedural status of the person concerned in Ukrainian proceedings.

• (2) On the basis of such a referral, the Prosecutor of the Special Tribunal shall assess the information received or obtained from any source and decide whether there is a reasonable basis to proceed with an investigation regarding a crime within the jurisdiction of the Special Tribunal. The Prosecutor may, at any time, reconsider a decision whether to proceed with an investigation based on new facts or information. If the Prosecutor decides not to proceed with an investigation, he or she shall draw up a reasoned archiving order and notify Ukraine thereof.

• (3) Upon conducting investigations in accordance with Article 24 of this Statute and a determination that there is sufficient evidence to provide reasonable grounds for believing that a crime within the jurisdiction of the Special Tribunal has been or is being committed, the Prosecutor shall prepare an indictment containing a concise statement of the facts and the crime with which the accused is charged under this Statute. The Prosecutor shall forward the indictment to the President of the Special Tribunal for confirmation by a Pre-Trial Judge, together with supporting material.

• (4) Functional immunity shall not apply before the Special Tribunal.

• (5) Where the indictment concerns a head of State, head of government or minister of foreign affairs, the Pre-Trial Judge shall not confirm the indictment and shall order the proceedings be suspended until that person no longer holds that office or an appropriate waiver has been presented to the Special Tribunal. During the suspension, the Pre-Trial Judge shall not otherwise act upon the indictment.

Article 24

Duties and powers of the Prosecutor with respect to investigations

• (1) The Prosecutor shall:

  • (a) in order to establish the truth, extend the investigation to cover all facts and evidence relevant to an assessment of whether there is criminal responsibility under this Statute, and, in doing so, investigate incriminating and exonerating circumstances equally;

  • (b) take appropriate measures to ensure the effective investigation and prosecution of crimes within the jurisdiction of the Special Tribunal and in doing so, respect the interests and personal circumstances of victims and witnesses, including age, gender and health, and take into account the nature of the crime; and

  • (c) fully respect the rights of persons arising under this Statute.

• (2) The Prosecutor may conduct investigations on the territory of a State in accordance with the provisions of Chapter IV of this Statute on international co-operation and mutual legal assistance.

• (3) The Prosecutor may:

  • (a) collect and examine evidence;

  • (b) request the presence of persons being investigated and witnesses and question them, either in person or by video link;

  • (c) seek the co-operation of any State or international body, organisation or arrangement in accordance with its respective competence or mandate;

  • (d) enter into such arrangements or agreements, not inconsistent with this Statute, as may be necessary to facilitate the co-operation of a State or international, intergovernmental or non-governmental organisation;

  • (e) agree not to disclose, at any stage of the proceedings, documents or information that the Prosecutor obtains on the condition of confidentiality and solely for the purpose of generating new evidence, unless the provider of the information consents;

  • (f) take necessary measures, or request that necessary measures be taken, to ensure the confidentiality of information, the protection of any person or the preservation of evidence;

  • (g) share relevant information and evidence on potential other criminal offences under national law to the appropriate State authorities where doing so is consistent with applicable law and the interests of justice; and

  • (h) make public a formal document containing the charges and material facts.

• (4) In the conduct of an investigation concerning persons holding office as head of State, head of government or minister of foreign affairs, during their term in office or while an appropriate waiver has not been presented to the Special Tribunal, the measures in paragraph 3 of this article may be taken only insofar as they do not amount to measures of constraint.

Article 25

Review of the indictment, arrest warrant and pre-trial proceedings

• (1) Upon receipt of an indictment for review from the Prosecutor, the President of the Special Tribunal shall designate one judge from the roster to review the indictment as the Pre-Trial Judge.

• (2) The Pre-Trial Judge shall review the indictment, which shall contain the charges against the accused. If satisfied that there is sufficient evidence to provide reasonable grounds for believing that a person has committed a crime within the jurisdiction of the Special Tribunal, the Pre-Trial Judge shall confirm the indictment or, where the indictment is against a head of State, head of government or minister of foreign affairs, suspend the proceedings in accordance with Article 23, paragraph 5, of this Statute. If the Pre-Trial Judge is not satisfied, the indictment or charges therein shall be dismissed.

• (3) Upon confirmation of the indictment, the Pre-Trial Judge may, at the request of the Prosecutor, issue orders and warrants for the arrest, detention, surrender or transfer of persons to the Special Tribunal.

• (4) Upon the surrender of the person to the Special Tribunal, or the person’s appearance before the Special Tribunal voluntarily or pursuant to a summons, the Pre-Trial Judge shall satisfy him- or herself that the person has been duly informed of the crimes which he or she is alleged to have committed, and of his or her rights under this Statute, including the right to apply for interim release pending trial. The case shall thereafter be assigned by the President of the Special Tribunal to a Trial Chamber, from which the Pre-Trial Judge shall be excluded from serving.

Section 3

Trial

Article 26

Functions and powers of the Trial Chamber

• (1) The Trial Chamber shall ensure that a trial is fair and expeditious and is conducted with full respect for the rights of the accused and due regard for the protection of witnesses.

• (2) Upon assignment of a case for trial in accordance with Article 25, paragraph 4, of this Statute, the Trial Chamber shall:

  • (a) confer with the parties and adopt such procedures as are necessary to facilitate the fair and expeditious conduct of the proceedings;

  • (b) determine the language or languages to be used at the trial; and

  • (c) subject to any other relevant provisions of this Statute, and in particular Article 24, paragraph 3.e, of this Statute, provide for the disclosure of documents or information not previously disclosed, sufficiently in advance of the commencement of the trial to enable adequate preparation for trial.

• (3) The Trial Chamber shall also be responsible for ruling on any preliminary motions, including challenges to the indictment and jurisdiction, and to make any necessary orders or decisions to ensure the case is prepared properly and expeditiously for trial.

• (4) The Trial Chamber may, if necessary for its effective and fair functioning, refer preliminary issues to the Pre-Trial Judge.

• (5) Upon notice to the parties, the Trial Chamber may, as appropriate, join or sever charges against more than one accused.

• (6) In performing its functions prior to trial or during the course of a trial, the Trial Chamber may, as necessary:

  • (a) require the attendance and testimony of witnesses and production of documents and other evidence by obtaining, if necessary, the assistance of States as provided in this Statute and any relevant co-operation agreements or arrangements;

  • (b) provide for the protection of confidential information;

  • (c) order the production of evidence in addition to that already collected prior to the trial or presented during the trial by the parties;

  • (d) provide for the protection of the accused and of witnesses; and

  • (e) rule on any other relevant matters.

• (7) The Trial Chamber shall have, inter alia, the power, on application of a party or on its own motion, to:

  • (a) rule on the admissibility or relevance of evidence; and

  • (b) take all necessary steps to maintain order in the course of a hearing, including ordering the removal, detention or similar restriction against a non-compliant person.

• (8) The Trial Chamber shall ensure that a complete record of the trial, which accurately reflects the proceedings, is made and that it is maintained and preserved by the Registrar.

Article 27

Commencement and conduct of trial proceedings

• (1) The Trial Chamber shall read the indictment to the accused, satisfy itself that the rights of the accused are respected and confirm that the accused understands the nature of the charges. It shall afford him or her the opportunity to make an admission of guilt in accordance with Article 29 of this Statute or to plead not guilty.

• (2) Unless otherwise decided by the Trial Chamber in the interests of justice, the examination of witnesses shall commence with questions posed by the presiding judge, followed by questions posed by other members of the Trial Chamber, the Prosecutor and the defence counsel.

• (3) At the trial, the presiding judge may give directions for the conduct of proceedings, including to ensure that they are conducted in a fair and impartial manner. Subject to any directions of the presiding judge, the parties may submit evidence in accordance with the provisions of this Statute and the Rules of Procedure and Evidence.

• (4) The hearings shall be public unless the Trial Chamber decides to hold the proceedings in camera in accordance with this Statute and the Rules of Procedure and Evidence.

Article 28

Proceedings in the absence of the accused

• (1) Where, upon confirmation of the indictment under Article 25, paragraph 2, of this Statute, the accused does not appear before the Special Tribunal, the Special Tribunal may conduct proceedings in his or her absence:

  • (a) when he or she has waived his or her right to be present in an unequivocal manner; or

  • (b) if all reasonable steps have been taken to secure his or her appearance before the Special Tribunal and to inform the person of the charges and the consequences of his or her non-appearance before the Special Tribunal;

  and the interests of justice so require.

• (2) When hearings are conducted in the absence of the accused, the Special Tribunal shall ensure that:

  • (a) the accused has been duly notified or served with, or otherwise been given notice through publication in the media or communication to his or her State of residence or nationality of:

    • (i) the indictment;

    • (ii) the date, time and place of the hearing; and

    • (iii) the consequences of his or her non-appearance before the Special Tribunal; and

  • (b) the accused has designated a defence counsel of his or her own choosing, to be remunerated either by the accused or, if the accused is proved to be indigent, by the Special Tribunal; whenever the accused refuses or fails to appoint a defence counsel, such counsel is to be assigned by the Defence Unit with a view to ensuring full representation of the interests and rights of the accused.

• (3) In case of a conviction in the absence of the accused, the convicted person shall have the right to a retrial in his or her presence before the Special Tribunal or a successor mechanism, unless he or she:

  • (a) has waived in writing his or her right to a retrial; or

  • (b) accepts the judgment.

Article 29

Proceedings on an admission of guilt

• (1) Where the accused makes an admission of guilt, the Trial Chamber shall determine whether:

  • (a) the accused understands the nature and consequences of the admission of guilt;

  • (b) the admission is voluntarily made by the accused after sufficient consultation with his or her defence counsel; and

  • (c) the admission of guilt is supported by the facts of the case that are contained in:

    • (i) the charges brought by the Prosecutor and admitted by the accused;

    • (ii) any materials presented by the Prosecutor which supplement the charges and which the accused accepts; and

    • (iii) any other evidence, such as the testimony of witnesses, presented by the Prosecutor or the accused.

• (2) Where the Trial Chamber is satisfied that the matters referred to in paragraph 1 of this article are established, it shall consider the admission of guilt, together with any additional evidence presented, as establishing all the essential facts that are required to prove the crime to which the admission of guilt relates, and it may convict the accused of that crime.

• (3) Where the Trial Chamber is not satisfied that the matters referred to in paragraph 1 of this article are established, it shall consider the admission of guilt as not having been made, in which case it shall order that the trial be continued under the ordinary trial procedures provided by this Statute and may remit the case to another Trial Chamber.

• (4) Where the Trial Chamber is of the opinion that a more complete presentation of the facts of the case is required in the interests of justice, in particular the interests of the victims, the Trial Chamber may:

  • (a) request the Prosecutor to present additional evidence, including the testimony of witnesses; or

  • (b) order that the trial be continued under the ordinary trial procedures provided by this Statute, in which case it shall consider the admission of guilt as not having been made and may remit the case to another Trial Chamber.

• (5) Any discussions between the Prosecutor and the defence counsel regarding modification of the charges, the admission of guilt or the penalty to be imposed shall not be binding on the Special Tribunal.

Article 30

Evidence

• (1) Before testifying, each witness shall, in accordance with the Rules of Procedure and Evidence, give an undertaking as to the truthfulness of the evidence to be given by that witness.

• (2) The testimony of a witness at trial shall be given in person. For purposes set forth in Article 21 of this Statute or in order to ensure efficiency and cost saving, the Special Tribunal may also permit the giving of viva voce (oral) or recorded testimony of a witness by means of video or audio technology, as well as the introduction of documents or written transcripts, subject to this Statute and in accordance with the Rules of Procedure and Evidence. These measures shall not be prejudicial to or inconsistent with the rights of the accused.

• (3) The parties may submit evidence relevant to the case. The Special Tribunal shall have the authority to request the submission of all evidence that it considers necessary for the determination of the truth.

• (4) The Special Tribunal may rule on the relevance or admissibility of any evidence, taking into account, inter alia, the probative value of the evidence and any prejudice that such evidence may cause to a fair trial or to a fair evaluation of the testimony of a witness, in accordance with the Rules of Procedure and Evidence.

• (5) The Special Tribunal shall respect and observe privileges on confidentiality and non-disclosure as provided for in this Statute and the Rules of Procedure and Evidence.

• (6) The Special Tribunal shall not require proof of facts of common knowledge but may take judicial notice of them.

• (7) Evidence obtained by means of a violation of this Statute or internationally recognised human rights shall not be admissible if:

  • (a) the violation casts substantial doubt on the reliability of the evidence; or

  • (b) the admission of the evidence would be antithetical to and would seriously damage the integrity of the proceedings.

• (8) The Special Tribunal shall ensure the protection of personal information as provided for in the Rules of Procedure and Evidence.

Article 31

Special rules on evidence collected prior to the establishment of the Special Tribunal or held by States or other entities

• (1) Evidence collected prior to the establishment of the Special Tribunal by the competent authorities of Ukraine or any other national authorities, including those of States participating in the International Centre for the Prosecution of the Crime of Aggression against Ukraine (ICPA) in accordance with its mandate as set out in the agreement to establish the Joint Investigation Team, may be received by the Prosecutor in accordance with Chapter IV.

• (2) Where the competent authorities of States other than Ukraine hold relevant information or evidence with regard to cases subject to the consideration of the Special Tribunal, the Special Tribunal may seek the co-operation of these States and request the transmission of the relevant information and evidence in accordance with Chapter IV.

• (3) Where international organisations or entities hold relevant information, documents or evidence with regard to cases subject to the consideration of the Special Tribunal, the Special Tribunal may seek the co-operation of these international organisations or entities and request the transmission of the relevant information, documents and evidence in accordance with Chapter IV. This paragraph shall also apply to the transmission of evidence from Eurojust, in particular in relation to information and evidence stored in the Core International Crimes Evidence Database in accordance with Regulation (EU) 2018/1727 of the European Parliament and of the Council of 14 November 2018 on the European Union Agency for Criminal Justice Cooperation (Eurojust), and replacing and repealing Council Decision 2002/187/JHA.

• (4) When deciding on the relevance or admissibility of evidence collected by a State or any other entity, the Chambers shall decide pursuant to this Statute and the Rules of Procedure and Evidence. The weight to be given to any such evidence shall be determined by the Chambers.

Article 32

Offences against the administration of justice

• (1) The Special Tribunal shall have jurisdiction over the following offences against its administration of justice, when committed intentionally, by whatever means, including electronic means:

  • (a) giving false testimony when under an obligation to tell the truth;

  • (b) presenting evidence that the party knows is false or forged;

  • (c) corruptly influencing a witness, obstructing or interfering with the attendance or testimony of a witness, retaliating against a witness for giving testimony or destroying, tampering with or interfering with the collection of evidence;

  • (d) impeding, intimidating or corruptly influencing an official of the Special Tribunal for the purpose of forcing or persuading the official not to perform, or to perform improperly, his or her duties;

  • (e) retaliating against an official of the Special Tribunal on account of duties performed by that or another official;

  • (f) soliciting or accepting a bribe as an official of the Special Tribunal in connection with his or her official duties;

  • (g) seriously obstructing the proceedings of the Special Tribunal.

• (2) The principles and procedures governing the Special Tribunal’s exercise of jurisdiction over offences under this article shall be those provided for in the Rules of Procedure and Evidence. The conditions for providing international co-operation to the Special Tribunal with respect to its proceedings under this article shall be governed by the domestic laws of the requested State.

Article 33

Protection of national security information

• (1) Any organ of the Special Tribunal shall notify a State when it seeks to disclose information or documents of that State which that State has classified as pertaining to its national security interests.

• (2) If a State learns that information or documents provided by the State are being, or are likely to be, disclosed at any stage of the proceedings, and it is of the opinion that disclosure would prejudice its national security interests, that State shall have the right to intervene in order to prevent disclosure of the information.

• (3) If, in the opinion of a State, disclosure of information would prejudice its national security interests, all reasonable steps will be taken by the State, acting in conjunction with the Prosecutor, the defence counsel or the Chambers, as the case may be, to seek to resolve the matter by co-operative means.

• (4) The above is without prejudice to the right of a State to refuse the execution of a request for disclosure of national security information if it considers that the execution of the request is likely to prejudice its sovereignty, security, ordre public or other essential interests.

• (5) The principles and procedures governing the application of this article shall be those provided for in the Rules of Procedure and Evidence.

Article 34

Third party information or documents

• (1) The Special Tribunal may request a State to provide a document or information in its custody, possession or control, which was disclosed to that State in confidence by another State or intergovernmental or international organisation.

• (2) If the requested State informs the Special Tribunal that the originator of the document or information does not consent to disclosure to the Special Tribunal, the Special Tribunal shall endeavour to resolve the issue of disclosure with the originator directly, as appropriate.

• (3) The principles and procedures governing the application of this article shall be those provided for in the Rules of Procedure and Evidence.

Article 35

Requirements for decisions

• (1) All the judges of the Trial Chamber shall be present at each stage of the trial and throughout their deliberations. The President of the Special Tribunal may designate one or more alternate judges to be present at each stage of the trial and to replace a member of the Trial Chamber if that member is unable to continue attending.

• (2) The Trial Chamber’s decision shall be based on its evaluation of the evidence and the entire proceedings. The decision shall not exceed the facts and circumstances described in the charges and any amendments to the charges. The Trial Chamber may base its decision only on evidence submitted and discussed before it at the trial.

• (3) The judges shall attempt to achieve unanimity in their decision, failing which the decision shall be taken by a majority of the judges.

• (4) The deliberations of the Trial Chamber shall remain secret.

• (5) The decision shall be in writing and shall contain a full and reasoned statement of the Trial Chamber’s findings on the evidence and conclusions. The Trial Chamber shall issue one decision. When there is a lack of unanimity, the Trial Chamber’s decision shall contain the views of the majority and the minority. The decision or a summary thereof shall be delivered in open court.

• (6) The written decision under this article shall be delivered within ten months from the date the closing statements end, unless special circumstances justify a delivery within fifteen months.

Section 4

Penalties

Article 36

Penalties for the crime of aggression

• (1) The Trial Chamber may impose the following penalties for the crime of aggression:

  • (a) imprisonment for a specified number of years, which may not exceed a maximum of thirty years; or

  • (b) a term of life imprisonment when justified by the extreme gravity of the crime and the individual circumstances of the convicted person.

• (2) In addition to imprisonment, the Trial Chamber may order:

  • (a) a fine under the criteria provided for in the Rules of Procedure and Evidence;

  • (b) the confiscation of instrumentalities, proceeds, property and assets derived directly or indirectly from the crime of aggression, without prejudice to the rights of bona fide third parties.

Article 37

Transfer of funds collected through fines or confiscation measures

The Special Tribunal shall order funds collected through fines or confiscation measures to be transferred to an international mechanism, giving priority to a compensation mechanism established in accordance with United Nations General Assembly Resolution A/RES/ES-11/5 of 14 November 2022 for reparation for damage, loss or injury, and arising from the internationally wrongful acts of the Russian Federation in or against Ukraine.

Article 38

Penalties for offences against the administration of justice and sanctions against misconduct

• (1) In the event of conviction for an offence against the administration of justice in accordance with Article 32 of this Statute, the Special Tribunal may impose a term of imprisonment not exceeding five years, a fine in accordance with the Rules of Procedure and Evidence or both.

• (2) The Special Tribunal may sanction persons present before it who commit misconduct, including disruption of its proceedings or deliberate refusal to comply with its directions, by administrative measures other than imprisonment, such as temporary or permanent removal from the courtroom, a fine or other similar measures provided for in the Rules of Procedure and Evidence.

• (3) The procedures governing the imposition of the measures set forth in paragraph 2 of this article shall be those provided for in the Rules of Procedure and Evidence.

Article 39

Determination of the sentence

• (1) In imposing the sentence, the Trial Chamber shall, in accordance with the Rules of Procedure and Evidence, take into account such factors as the gravity of the crime or offence and the individual circumstances of the convicted person, including any mitigating or aggravating factors as well as international human rights law.

• (2) In determining the terms of imprisonment for the crime of aggression provided for in this Statute, the Trial Chamber shall, as appropriate, have recourse to international practice regarding prison sentences.

• (3) In imposing a sentence of imprisonment, the Trial Chamber shall deduct the time, if any, previously spent in detention.

Section 5

Appeal

Article 40

Appeal against decision of acquittal or conviction, or against a sentence

• (1) A decision of acquittal or conviction may be appealed in accordance with the Rules of Procedure and Evidence by the Prosecutor or the convicted person on any of the following grounds:

  • (a) procedural error;

  • (b) error of fact;

  • (c) error of law; or

  • (d) any other ground that affects the fairness or reliability of the proceedings or decision.

• (2) A sentence may be appealed, in accordance with the Rules of Procedure and Evidence, by the Prosecutor or the convicted person on the ground of disproportion between the crime and the sentence.

Article 41

Appeal against other decisions

• (1) The Prosecutor or a person indicted or convicted by the Special Tribunal may appeal any of the following decisions, in accordance with the Rules of Procedure and Evidence:

  • (a) a decision with respect to jurisdiction;

  • (b) a decision granting or denying release of the person being investigated or prosecuted;

  • (c) a decision that involves an issue that would significantly affect the fair and expeditious conduct of the proceedings or the outcome of the trial, and for which, in the opinion of the Pre-Trial Judge or Trial Chamber, an immediate resolution by the Appeals Chamber may materially advance the proceedings; or

  • (d) other decisions referred to as being subject to appeal in the Rules of Procedure and Evidence.

• (2) An appeal under paragraph 1 of this article shall not of itself have suspensive effect unless the Appeals Chamber so orders upon request and in accordance with the Rules of Procedure and Evidence.

Article 42

Proceedings on appeal

• (1) The Appeals Chamber shall have all the powers of the Trial Chamber.

• (2) If the Appeals Chamber finds that the proceedings appealed against were unfair in a way that affected the reliability of the decision or sentence, or that the decision or sentence appealed against was materially affected by error of fact or law or procedural error, it may:

  • (a) reverse or amend the decision or sentence; or

  • (b) order a new trial before another trial chamber.

  For these purposes, the Appeals Chamber may remand a factual issue to the original Trial Chamber for it to determine the issue and to report back accordingly, or it may itself call evidence to determine the issue. When the decision or sentence has been appealed only by the person convicted, or the Prosecutor on that person’s behalf, it cannot be amended to his or her detriment.

• (3) The Appeals Chamber may change a sentence imposed by the Trial Chamber if it considers that the sentence is disproportionate to the crime.

• (4) The judgment of the Appeals Chamber shall be taken by a majority of the judges and shall be delivered in open court. The judgment shall state the reasons on which it is based. When there is a lack of unanimity, it shall contain the views of the majority and the minority, but a judge may deliver a separate or dissenting opinion on a question of law.

• (5) The Appeals Chamber may deliver its judgment in the absence of the person acquitted or convicted.

Article 43

Revision of conviction or sentences

• (1) The convicted person or, after death, spouses, children, parents or one person alive at the time of that person’s death who has been given express written instructions from that person to bring such a claim, or the Prosecutor on the person’s behalf, may apply to the Appeals Chamber to revise the final judgment of conviction or sentence on the grounds that:

  • (a) new evidence has been discovered that:

    • (i) was not available at the time of trial, and such unavailability was not wholly or partially attributable to the party making the application; and

    • (ii) is sufficiently important that, had it been proved at trial, it would have been likely to have resulted in a different verdict;

  • (b) it has been newly discovered that decisive evidence, taken into account at trial and upon which the conviction depends, was false, forged or falsified; or

  • (c) one or more of the judges who participated in conviction or confirmation of the charges has committed, in that case, an act of serious misconduct or serious breach of duty of sufficient gravity to justify the removal of that judge or those judges from office.

• (2) The Appeals Chamber shall reject the application if it considers it to be unfounded. If it determines that the application is meritorious, it may, as appropriate:

  • (a) reconvene the original Trial Chamber;

  • (b) constitute a new Trial Chamber; or

  • (c) retain jurisdiction over the matter;

  with a view to, after hearing the parties in the manner set forth in the Rules of Procedure and Evidence, arriving at a determination on whether the judgment should be revised.

Article 44

Compensation to an arrested person

• (1) Anyone who has been the victim of unlawful arrest or detention on behalf of the Special Tribunal shall have an enforceable right to compensation.

• (2) The principles and procedures governing the application of this article shall be those provided for in the Rules of Procedure and Evidence.

Article 45

Release of detained persons

Persons detained in the Special Tribunal’s detention facilities in the host State shall not be released in the host State. Instead, they shall be transported to and released in their State of nationality, in the State where they were originally detained, or if they do not have rights of residency inthe latter, in a State where they are ordinarily or lawfully resident, or in another State that agrees to accept them.

Chapter IV

International Co-operation and Mutual Legal Assistance

Article 46

Co-operation with the International Criminal Court

• (1) The Special Tribunal shall co-operate with the International Criminal Court on all matters of mutual concern. The Special Tribunal may conclude agreements or practical arrangements with the International Criminal Court with a view to ensuring the effective exercise of their respective jurisdictions.

• (2) Nothing in this Statute shall negate the existing obligations of States Parties to the Rome Statute of the International Criminal Court to co-operate fully with the International Criminal Court in its investigation and prosecution of crimes within its jurisdiction. Whenever a person subject to an arrest warrant by the International Criminal Court is detained in the detention facilities of the International Criminal Court, the Special Tribunal shall give priority to the proceedings before the International Criminal Court.

Article 47

Co-operation with the United Nations, international organisations and other relevant international bodies

• (1) The Special Tribunal may request the United Nations to provide information or documents, including in accordance with any existing agreements and arrangements between the Council of Europe and the United Nations. The Special Tribunal may ask any other international organisation or other relevant international bodies to provide information or documents.

• (2) The Special Tribunal may also request other forms of co-operation and assistance which may be agreed upon with the United Nations, Eurojust or any other relevant organisation or body and which are in accordance with its competence or mandate.

• (3) The Special Tribunal may enter into arrangements or agreements with these international organisations or bodies for the purposes defined in paragraphs 1 and 2 of this article.

Article 48

Co-operation and mutual legal assistance

• (1) The competent Ukrainian judicial authorities shall, in accordance with the provisions of the Agreement and this Statute, co-operate fully with all organs of the Special Tribunal. They shall facilitate access of the Prosecutor and the defence counsel to sites, persons and relevant documents required for the investigation. The competent Ukrainian judicial authorities shall in accordance with the Agreement and this Statute, comply without undue delay with any request for assistance by any organ of the Special Tribunal including, but not limited to:

  • (a) arrest, surrender, transfer or detention of persons;

  • (b) execution of requests for mutual legal assistance for the purpose of procuring evidence or transmitting articles to be produced in evidence, records or documents;

  • (c) service of documents.

• (2) In addition, the Special Tribunal may make requests under any bilateral or multilateral mutual legal assistance agreement entered into by Ukraine or request Ukraine to do so on its behalf, as permitted by the national legislation of the requested State, such as the European Convention on Mutual Assistance in Criminal Matters (ETS No. 30), its additional protocol (ETS No. 99), its second additional protocol (ETS No. 182) and the Ljubljana–The Hague Convention on International Cooperation in the Investigation and Prosecution of the Crime of Genocide, Crimes against Humanity, War Crimes and other International Crimes.

• (3) The Special Tribunal may request the assistance and co-operation from members and associate members of the Management Committee as is necessary for the investigation and prosecution of persons for the crime of aggression against Ukraine.

• (4) The Special Tribunal may enter into co-operation agreements or arrangements with members and associate members of the Management Committee for the crime of aggression against Ukraine. Such co-operation agreements or arrangements may, as necessary and appropriate, cover matters such as:

  • (a) arrest, surrender, transfer or detention of persons;

  • (b) the identification and whereabouts of persons or the location of items;

  • (c) the taking of evidence, including testimony under oath, and the production of evidence, including expert opinions and reports necessary to the Special Tribunal;

  • (d) the questioning of suspected or accused persons;

  • (e) the service of documents, including judicial documents;

  • (f) facilitating the voluntary appearance of persons as witnesses or experts before the Special Tribunal;

  • (g) the temporary transfer of persons in custody for testimony or other purposes;

  • (h) the examination of places or sites, including the exhumation and examination of grave sites;

  • (i) the execution of searches and seizures;

  • (j) the provision of records and documents, including official records and documents;

  • (k) the protection of witnesses and the preservation of evidence;

  • (l) the identification, tracing and freezing or seizure of proceeds, property and assets and instrumentalities of crimes for the purpose of eventual forfeiture, without prejudice to the rights of bona fide third parties;

  • (m) the implementation of witness protection programmes, including, but not limited to, the provision of assistance in the relocation and safeguarding of witnesses, and ensuring their physical, psychological and emotional well-being; and

  • (n) any other type of assistance which is not prohibited by the law of the requested State, with a view to facilitating the investigation and prosecution of crimes within the jurisdiction of the Special Tribunal.

• (5) The Special Tribunal may invite any third State to provide assistance under this chapter on the basis of an agreement or arrangement with such State, an ad hoc arrangement, or any other appropriate basis. Such agreements and arrangements may cover, as necessary and appropriate, the matters enumerated in paragraph 4 of this article.

• (6) The Special Tribunal may, upon request, co-operate with and provide assistance to members and associate members of the Management Committee conducting an investigation into or a trial in respect of conduct which constitutes a crime within the jurisdiction of the Special Tribunal, or which constitutes a serious crime under the national law of the requesting State.

Chapter V

Enforcement

Article 49

Enforcement of sentences

• (1) A sentence of imprisonment shall be served in a State that has concluded an agreement to this effect with the Special Tribunal.

• (2) If several States have concluded such agreements, the President of the Special Tribunal shall designate the responsible State in any given case, by taking into account the need to ensure fair burden-sharing and after consultation with all States concerned regarding whether they are willing and able to executethe full sentence in compliance with the ruling of the Special Tribunal.

• (3) If no State has concluded such an agreement the sentence may be served in Ukraine. Under no circumstances can any prison sentence be enforced in the host State.

Article 50

Reduction of sentence

• (1) The State of enforcement shall not release the person before expiry of the sentence pronounced by the Special Tribunal.

• (2) The Special Tribunal shall have the right to decide any reduction of sentence or modification of the modalities for serving the sentence and shall rule on the matter after having heard the person.

• (3) The procedures governing the imposition of the measures set forth in paragraph 2 of this article shall be those provided for in the Rules of Procedure and Evidence.

Chapter VI

Final Clauses

Article 51

Rules and regulations of the Council of Europe

The administrative and financial rules and regulations of the Council of Europe are applicable to the Special Tribunal. The Committee of Ministers, upon a proposal by the Management Committee, may approve derogations from applicable Council of Europe rules and regulations if doing so is required for the efficient exercise of the Special Tribunal’s functions.

Article 52

Annual report and audit

• (1) The President of the Special Tribunal shall prepare an annual activity report of the Special Tribunal for approval by the Management Committee. This public report shall specify, in particular, the pending and concluded investigations, prosecutions and decisions.

• (2) The Registrar of the Special Tribunal shall assist the Secretary General in preparing the annual budget of expenditure of the Special Tribunal, for approval by the Management Committee.

• (3) The Secretary General shall draw up the annual accounts of the Special Tribunal in accordance with the Financial Regulations of the Council of Europe (hereinafter “Financial Regulations”). The records, books and accounts of the Special Tribunal, including its annual financial statements, shall be audited annually by an independent auditor, as provided for in the Financial Regulations.

Article 53

Efficiency and cost-effectiveness

• (1) A phased-in approach shall be adopted for the establishment of the Special Tribunal. This includes the following:

  • (a) in a first phase, the Special Tribunal shall be set up without exercising jurisdiction. During this phase:

    • (i) key administrative and support personnel of the Special Tribunal, such as the Registrar and the necessary core staff, shall take up their duties, as appropriate; and

    • (ii) judges are appointed to the roster to elect the President of the Special Tribunal and to adopt the Rules of Procedure and Evidence;

  • (b) in a second phase, upon entry into force of the host State agreement, the Special Tribunal shall proceed with establishing its full judicial structure. The judges, the Prosecutor and the Deputy Prosecutors will take office on a date to be determined in accordance with this Statute and the Rules of Procedure and Evidence. Until such a date is set, judges may be convened on an ad hoc basis to address organisational matters and, as necessary, to perform their duties.

• (2) As soon as the full judicial structure of the Special Tribunal has been established, the President of the Special Tribunal shall notify the Parties to the Agreement that the Special Tribunal has been constituted in accordance with this Statute. As from this moment, the Special Tribunal shall commence exercising its jurisdiction.

• (3) The Special Tribunal shall undertake decisions aimed at ensuring its operations and proceedings achieve efficiency and cost-effectiveness. This includes the following:

  • (a) the Special Tribunal shall make all arrangements for mutual legal assistance and co-operation as may be necessary for the effective and efficient performance of the functions of the Special Tribunal regarding the reception and use of results of investigations carried out by the judicial authorities of other States into the crimes which are the subject matter of this Statute; and

  • (b) the Office of the Prosecutor and Registry shall make appropriate arrangements to ensure that there is a co-ordinated transition from investigations and evidence gathering by regional and international mechanisms.

Article 54

Dissolution of the Special Tribunal upon fulfilment of its mandate and establishment of a residual mechanism

• (1) When the President of the Special Tribunal confirms that:

  • (a) all investigations, pre-trial proceedings, trials and appeals commenced before the Special Tribunal have been completed and all possible appeal rights in such proceedings have lapsed, excluding any proceedings suspended in accordance with Article 23, paragraph 5, of this Statute; and

  • (b) in circumstances where a fugitive remains at large, the Prosecutor and the Registrar have taken all reasonable steps to ascertain the fugitive’s whereabouts and secure his or her arrest and the proceedings foreseen by Article 28, paragraphs 1 and 2, of this Statute are finished;

  the President of the Special Tribunal shall inform the Management Committee of the fulfilment of the mandate of the Special Tribunal, upon which the Management Committee may recommend to the Parties, in accordance with Article 13, paragraph 3, of the Enlarged Partial Agreement, to dissolve the Special Tribunal and to establish a residual mechanism.

• (2) Within a reasonable period of time after the recommendation referred to in paragraph 1 of this article and taking into account the transition plan adopted by the Management Committee in accordance with Article 13, paragraph 4, of the Enlarged Partial Agreement, the Parties shall establish a residual mechanism vested with the necessary personnel and financial resources to carry out any remaining prosecutorial functions, remaining judicial functions, including retrials in accordance with Article 28, paragraph 3, of this Statute, as well as to deal with any matters pertaining to:

  • (a) the protection of witnesses;

  • (b) the supervision of the enforcement of sentences; and

  • (c) the processing of requests for early, interim and final release.

• (3) The decision by the Parties to dissolve the Special Tribunal shall be effective one hundred and eighty days after the commencement of the functions of the residual mechanism. During this transition period, the Special Tribunal shall co-operate with the Parties to the Agreement and the Management Committee to ensure an orderly winding-down of operations and liquidation of obligations under all related agreements.

Konsekvensar av Den russiske føderasjonens aggresjon mot Ukraina – vedtekter for spesialtribunalet for aggresjonsbrotsverket mot Ukraina

Vedtekter for spesialtribunalet for aggresjonsbrotsverket mot Ukraina

Spesialtribunalet for aggresjonsbrotsverket mot Ukraina (heretter «spesialtribunalet») er blitt oppretta ved avtala som blei underteikna 25. juni 2025 mellom Europarådet og Ukraina, og skal fungere i samsvar med føresegnene i desse vedtektene.

Kapittel I

Jurisdiksjon og gjeldande lov

Artikkel 1

Jurisdiksjonen til spesialtribunalet

Spesialtribunalet skal ha mandat til å etterforske, straffeforfølge og tiltale dei personane som ber det største ansvaret for aggresjonsbrotsverket mot Ukraina. Denne jurisdiksjonen er basert på den territoriale jurisdiksjonen til Ukraina.

Artikkel 2

Definisjon av aggresjonsbrotsverket

• 1) Innanfor ramma av desse vedtektene tyder «aggresjonsbrotsverket» planlegging, førebuing, igangsetting eller gjennomføring av ei aggresjonshandling som, i lys av karakter, alvor og omfang, utgjer eit klart brot på FN-pakta, av ein person som har ein posisjon som gir høve til effektiv kontroll over eller til å leie dei politiske eller militære prosessane til ein stat.

• 2) Innanfor ramma av nr. 1 i denne artikkelen tyder «aggresjonshandling» bruken av væpna makt av ein stat mot ein annan stats suverenitet, territoriale integritet eller politiske sjølvstende eller på nokon annan måte som er i strid med FN-pakta.

• 3) For å slå fast om ei aggresjonshandling, i lys av karakter, alvor og omfang, utgjer eit klart brot på FN-pakta, skal spesialtribunalet ta omsyn til resolusjon 3314 (XXIX) av 14. desember 1974 frå generalforsamlinga i FN og alle relevante resolusjonar frå generalforsamlinga i FN når det gjeld Ukraina, inkludert dei som er gitt att i fortala i avtala mellom Europarådet og Ukraina om oppretting av eit spesialtribunal for aggresjonsbrotsverket mot Ukraina (heretter «avtala»).

• 4) Innanfor ramma av desse vedtektene, i samband med aggresjonen mot Ukraina, skal ei aggresjonshandling som i lys av karakter, alvor og omfang blir slått fast å vere eit klart brot på FN-pakta, òg reknast som åtakskrig.

Artikkel 3

Gjeldande lov

Spesialtribunalet skal

• a) i første rekke nytte desse vedtektene og prosessreglane som er fastsette i samsvar med artikkel 15 i desse vedtektene,

• b) i andre rekke nytte gjeldande traktatar, hevdvunnen folkerett og allmenne rettsprinsipp der det er nødvendig for å sikre samsvar med aksepterte standardar for internasjonal strafferett,

• c) i mangel av desse nytte føresegnene i Ukrainas materielle straffelov i samband med straffeforfølging av og straff for aggresjonsbrotsverket.

Artikkel 4

Individuelt straffansvar uavhengig av offisiell stilling

• 1) Ein person som har ein posisjon som gir høve til effektiv kontroll over, eller til å leie dei politiske eller militære prosessane til ein stat, og som har planlagt, starta, beordra eller gjennomført, eller forsøkt å gjennomføre, eit brotsverk som det blir vist til i artikkel 2 i desse vedtektene, skal vere personleg ansvarleg for brotsverket. Dette skal ikkje påverke ansvaret til statane i samsvar med folkeretten.

• 2) Innanfor rammene av desse vedtektene skal ikkje den offisielle posisjonen til ein tiltalt person på det tidspunktet eit brotsverk skal ha blitt gjennomført, uansett om det er som statsoverhovud eller regjeringsleiar, regjerings- eller parlamentsmedlem, vald representant eller statstilsett, frita denne personen for straffansvar eller gi mildare straff.

• 3) Eit amnesti gitt til ein person som fell innanfor jurisdiksjonen til spesialtribunalet med omsyn til brotsverket som er nemnt i artikkel 2 i desse vedtektene, skal ikkje vere til hinder for straffeforfølging.

Artikkel 5

Rettstilstandsføresegn

Desse vedtektene skal ikkje tolkast slik at dei på nokon måte avgrensar eller påverkar gjeldande eller framveksande folkerettsreglar som gjeld for andre føremål enn desse vedtektene.

Kapittel II

Organiseringa og forvaltninga av spesialtribunalet

Artikkel 6

Organiseringa av spesialtribunalet

• Spesialtribunalet skal vere samansett av

• a) kammera

• b) påtalemakta og

• c) sekretariatet.

Artikkel 7

Dommarane og samansetninga av kammera

• 1) Kammera skal vere samansette av ulike einingar:

  • a) éin dommar som er forundersøkingsdommar

  • b) tre dommarar i domskammeret og

  • c) fem dommarar i ankekammeret.

• 2) Presidenten for spesialtribunalet kan oppnemne stadfortredande dommarar til kvar enkelt eining, alt etter behov. Prinsippa og framgangsmåtane som regulerer bruken av dette nummeret, er fastsette i prosessreglane.

• 3) Kvar dommar skal berre fungere i det kammeret han eller ho er oppnemnd til.

• 4) Presidenten for spesialtribunalet skal veljast for ein periode på tre år med høve til éin gongs attval, ved absolutt fleirtal av dommarane på lista når dei er samla i plenum. Visepresidenten for spesialtribunalet skal veljast ved absolutt fleirtal av dommarane på lista når dei er samla i plenum. Dersom presidenten for spesialtribunalet er fråverande eller indisponert, skal visepresidenten ta over pliktene til presidenten for spesialtribunalet til presidenten for spesialtribunalet har tatt opp igjen pliktene eller har blitt erstatta.

• 5) Presidenten for spesialtribunalet skal vere rettsformann for ankekammeret. Kvart domskammer skal velje ein rettsformann som skal gjennomføre rettsforhandlingane i kammeret han eller ho er vald til.

Artikkel 8

Kvalifikasjonar for og val av dommarar til kammera

• 1) Dommarane ved spesialtribunalet skal vere personar av høg moralsk karakter, upartiskheit og integritet, som har dei kvalifikasjonane dei respektive statane deira krev for oppnemning til dei høgaste juridiske embeta. Dei skal utføre oppgåvene sine på ein uavhengig måte og skal ikkje be om eller handle på grunnlag av instruksjonar frå regjeringar eller andre kjelder. Ingen av dommarane skal vere borgarar av same stat. Innanfor ramma for medlemskap i spesialtribunalet skal ein person som kan vere borgar av meir enn éin stat, reknast som borgar av staten der denne personen vanlegvis utøver dei sivile og politiske rettane sine. Ved val av dommarar skal det takast omsyn til erfaringa til kandidatane innanfor strafferett, særleg med straffesaker og folkerett, og det skal sørgast for geografisk balanse og balanse mellom kjønna og representasjon av ulike rettssystem.

• 2) Medlemmer og assosierte medlemmer av styringskomiteen for spesialtribunalet for aggresjonsbrotsverket mot Ukraina (heretter «styringskomiteen») som er oppretta i medhald av den utvida delavtalen frå Europarådet om styringskomiteen for spesialtribunalet for aggresjonsbrotsverket mot Ukraina (heretter «den utvida delavtalen»), kan føreslå kandidatar til dommarlista. Den nominerte kandidaten treng ikkje vere borgar av ein stat som er medlem eller assosiert medlem av styringskomiteen. Lista skal ha 15 dommarar oppnemnde for forskuva periodar for å sikre effektiv og føremålstenleg drift av spesialtribunalet.

• 3) Eit uavhengig rådgivande panel skal anbefale dei best eigna kandidatane til dommarlista for styringskomiteen. Medlemmene i det rådgivande panelet skal oppnemnast av styringskomiteen og skal vere samansett av sju framståande medlemmer av dei høgaste nasjonale domstolane, tidlegare dommarar ved internasjonale straffedomstolar og tribunal og andre juristar av høg moralsk karakter og med omfattande erfaring innanfor folkerett, inkludert internasjonal strafferett. Det rådgivande panelet skal vere sett saman med sikte på geografisk og kjønnsmessig balanse.

• 4) I samsvar med den utvida delavtalen og prosessreglane skal styringskomiteen velje dommarane til lista for eit tidsrom på ni år under hemmeleg avstemming ved absolutt fleirtal. Ved det første valet skal derimot fem dommarar veljast for ein periode på tre år og fem dommarar veljast for ein periode på seks år. Dommarane til dei første periodane på tre og seks år skal veljast av generalsekretæren for Europarådet (heretter «generalsekretæren») ved loddtrekning straks det første valet er gjennomført. Dommarane skal ikkje kunne ta attval til lista.

• 5) Dommarane skal ikkje ta imot godtgjersle eller andre fordelar for å stå på lista. Dommarane på lista skal legge vinn på ikkje å utføre handlingar som kan vere til hinder for at presidenten for spesialtribunalet kan oppnemne dei til å utføre oppgåver som dommar i spesialtribunalet.

• 6) Presidenten for spesialtribunalet skal oppnemne dommarar frå lista til einingane i spesialtribunalet eller til andre saker i tråd med desse vedtektene eller prosessreglane. Domskammeret skal i hovudsak vere sett saman av dommarar med erfaring frå straffesaker. Når ein dommar blir oppnemnd til forundersøking, hovudforhandling eller ankebehandling i ei sak, skal dommaren oppnemnast for ein periode på tre år eller til den fasen av rettsforhandlingane han eller ho er oppnemnd til, er avslutta. Perioden kan utvidast så lenge som det er nødvendig for å avslutte saka eller den fasen av rettsforhandlingane han eller ho er oppnemnd til. Dommarane skal berre vere til stades i lokala til spesialtribunalet etter behov og på oppmoding frå presidenten for spesialtribunalet for å utføre oppgåver som krev at dei er fysisk til stades. Så langt det er mogleg, og slik presidenten for spesialtribunalet fastset, kan oppgåvene utførast fjernbasert.

• 7) Forundersøkingsdommaren som har stadfesta siktinga, skal ikkje vere ein del av doms- eller ankekammeret i saka.

• 8) Når ein dommar bed om det, kan presidenten for spesialtribunalet, i samsvar med prosessreglane, frita denne dommaren frå å utøve ein funksjon som følger av desse vedtektene.

• 9) Ein dommar skal ikkje ta del i behandlinga av saker der det på noko grunnlag er rimeleg tvil om at han eller ho er upartisk. Ein dommar er inhabil i ei sak i samsvar med dette nummeret mellom anna dersom han eller ho i ein eller annan eigenskap har vore involvert i saka for spesialtribunalet eller i ei relatert straffesak på nasjonalt plan som personen som er under etterforsking eller straffeforfølging, var innblanda i. Ein dommar skal også vere inhabil av andre grunnar i samsvar med prosessreglane. Ein dommar skal ikkje vere inhabil berre på grunnlag av nasjonalitet. Hovudanklagar eller personen som er under etterforsking eller straffeforfølging, kan be om at ein dommar blir erklært inhabil i samsvar med dette nummeret. Alle spørsmål med omsyn til inhabilitet for ein dommar skal avgjerast ved absolutt fleirtal blant dommarane på lista når dei er samla i plenum. Dommaren som det blir gjort motsegn mot, skal ha rett til å legge fram sine synspunkt i saka, men skal ikkje ta del i avgjerda.

• 10) Dersom eit dommarverv blir ledig, skal det haldast val i samsvar med denne artikkelen for å fylle det ledige vervet. Ein dommar som blir vald til eit ledig verv, skal fullføre resten av funksjonstida til forgjengaren, og kan, dersom denne perioden er to år eller kortare, ta attval for ein heil periode.

Artikkel 9

Påtalemakta

• 1) Påtalemakta skal vere eit uavhengig organ i spesialtribunalet. Hovudanklagar for spesialtribunalet (heretter «hovudanklagar») og det faste personalet ved hovudanklagars kontor skal ikkje be om eller handle på grunnlag av instruksjonar frå regjeringar eller andre styresmakter. Dei skal ikkje ta del i noka anna verksemd av profesjonell karakter. Hovudanklagar er ansvarleg for å gjennomføre ei uavhengig og upartisk etterforsking og straffeforfølging.

• 2) Hovudanklagar skal assisterast av minst éin visehovudanklagar og av det personalet som er nødvendig for å gjennomføre oppgåvene som han eller ho blir tildelt, på ein føremålstenleg og effektiv måte.

Artikkel 10

Kvalifikasjonar for og val av hovudanklagar

• 1) Hovudanklagar skal vere av høg moralsk karakter og ha høgaste faglege kompetanse og omfattande erfaring med gjennomføring av etterforsking og straffeforfølging i straffesaker.

• 2) Alle statar som er medlem eller assosiert medlem av styringskomiteen, kan foreslå kandidatar til stillinga som hovudanklagar. Nominasjonar til stillinga som hovudanklagar skal helst ha støtte frå fleire statar. Den nominerte kandidaten treng ikkje vere borgar av ein stat som er medlem eller assosiert medlem av styringskomiteen.

• 3) Det rådgivande panelet skal anbefale dei best eigna kandidatane for styringskomiteen.

• 4) Hovudanklagar skal veljast ved hemmeleg val med absolutt fleirtal blant medlemmene av styringskomiteen. Hovudanklagar skal veljast for ein periode på sju år. Han eller ho skal ikkje kunne ta attval. Visehovudanklagarar blir valde på same måte som hovudanklagar, frå ei liste over kandidatar som blir lagd fram av hovudanklagar, for ein periode på sju år utan høve til attval.

• 5) Hovudanklagar og visehovudanklagarar skal ikkje ta del i saker der det kan vere rimeleg grunn til å tvile på om dei er upartiske. Hovudanklagar og visehovudanklagarar skal ikkje vere inhabile berre på grunnlag av nasjonalitet.

• 6) Alle spørsmål om inhabilitet for hovudanklagar eller visehovudanklagarar skal avgjerast av ankekammeret. Personen som er under etterforsking eller straffeforfølging, kan når som helst be om at hovudanklagar og visehovudanklagarar blir erklærte inhabile av dei grunnane som er fastsette i denne artikkelen, og hovudanklagar og visehovudanklagarar har, alt etter kva som er relevant, rett til å legge fram synspunkta sine i saka.

Artikkel 11

Sekretariatet

• 1) Sekretariatet har ansvar for å administrere og levere tenester til spesialtribunalet.

• 2) Sekretariatet skal vere samansett av justissekretæren for spesialtribunalet (heretter «justissekretæren») og anna personale etter behov.

• 3) Justissekretæren skal opprette, innanfor sekretariatet,

  • a) ei eining for offer og vitne, som, alt etter behov og i samråd med høvesvis kammera og påtalemakta eller forsvarseininga, skal levere sikringstiltak og tryggleiksordningar, rådgiving og anna føremålstenleg hjelp til vitne og andre som er utsette for fare på grunn av vitneprovet til desse vitna, og skal sørge for at vitna blir representerte for spesialtribunalet,

  • b) ei fengselseining, som skal ta hand om fengslingsforholda for mistenkte og tiltalte personar, og

  • c) ei uavhengig forsvarseining som skal verne rettane til forsvaret, utarbeide ei liste over forsvarsadvokatar, yte støtte og hjelp til forsvarsadvokaten og personane som har rett til juridisk hjelp, inkludert, alt etter behov, rettsleg etterforsking, innsamling av bevis og råd og å møte for spesialtribunalet i samband med særlege spørsmål.

• 4) Utan at det rører ved hovudanklagars fullmakt i samsvar med desse vedtektene til å ta imot, hente inn og utlevere informasjon og til å opprette informasjonskanalar for dette formålet, skal justissekretæren vere kommunikasjonskanalen for spesialtribunalet.

• 5) Justissekretæren kan samrå seg med nasjonale styresmakter for å arrestere tiltalte personar.

• 6) Justissekretæren har ansvar for den interne tryggleiken til spesialtribunalet, i samråd med presidenten for spesialtribunalet og hovudanklagar, i tillegg til vertsstaten.

Artikkel 12

Kvalifikasjonar for og val av justissekretæren

• 1) Justissekretæren skal vere av høg moralsk karakter og ha høgaste faglege kompetanse og omfattande erfaring med administrasjon av internasjonal strafferettspleie.

• 2) Etter å ha blitt vald av dommarane på dommarlista i plenum skal justissekretæren oppnemnast av generalsekretæren for ein periode på fire år. Han eller ho skal kunne ta attval.

Artikkel 13

Personalet i spesialtribunalet

• 1) Med atterhald for artikkel 9 nr. 2 og artikkel 11 nr. 2 i desse vedtektene skal generalsekretæren, etter tilråding frå høvesvis presidenten for spesialtribunalet, hovudanklagar og justissekretæren, oppnemne kvalifisert personale til spesialtribunalet etter behov. Når det gjeld påtalemakta, omfattar dette oppnemning av etterforskarar. Når det gjeld forsvarseininga, kan dette omfatte éin eller fleire advokatar som forsvarar.

• 2) Når presidenten for spesialtribunalet, hovudanklagar og justissekretæren gir generalsekretæren råd om oppnemning, skal dei ta omsyn til dei høgaste standardane for effektivitet, kompetanse og integritet, i tillegg til desse kriteria:

  • a) likeverdig representasjon av geografiske regionar og rettssystem,

  • b) ein rettferdig kjønnsbalanse og

  • c) juridisk ekspertise i særlege spørsmål, alt etter behov.

• 3) I samsvar med dei gjeldande føresegnene og reglane for Europarådet kan medlemmer eller assosierte medlemmer av styringskomiteen stille midlertidige tenestemenn til disposisjon for spesialtribunalet for å hjelpe til med arbeidet til sekretariatet, påtalemakta og forsvarseininga.

• 4) Med atterhald for føresegnene i artikkel 51 i desse vedtektene gjeld Europarådets vedtekter og føresegner for tenestemenn for personalet ved spesialtribunalet som er oppnemnde av generalsekretæren og for midlertidige tenestemenn, alt etter behov.

Artikkel 14

Språka til spesialtribunalet

• 1) Arbeidsspråket til spesialtribunalet skal vere engelsk. Prosessreglane skal avgjere under kva omstende og på kva vilkår det kan brukast andre språk, samtidig som det blir tatt omsyn til dei to offisielle språka til Europarådet.

• 2) Bruken av nr. 1 i denne artikkelen skal ikkje på nokon måte avgrense rettane til den mistenkte eller tiltalte i samsvar med artikkel 19 og 20 i desse vedtektene.

Artikkel 15

Prosessreglar

• 1) Så snart som mogleg etter at dei er oppnemnde til lista, skal dommarane i spesialtribunalet vedta i plenum, med to tredels fleirtal, prosessreglane for gjennomføring av forundersøking, hovudforhandling eller ankebehandling, bevisopptak, representasjon av offera under rettsforhandlingane, vern av vitne, tryggingstiltak for å verne personopplysningar, internasjonalt samarbeid og rettshjelp, og andre aktuelle saker. Prosessreglane skal ta utgangspunkt i dei høgaste standardane for internasjonale straffeprosessreglar med sikte på å sikre ein rettferdig og effektiv rettargang. Prosessreglane skal tre i kraft etter neste møte i styringskomiteen, med mindre komiteen motset seg dette.

• 2) Forslag til endringar i prosessreglane kan leggast fram av

  • a) alle medlemmer eller assosierte medlemmer av styringskomiteen,

  • b) dommarane i spesialtribunalet, i plenum, med absolutt fleirtal,

  • c) hovudanklagar eller

  • d) justissekretæren.

• 3) Slike endringar skal vedtakast og tre i kraft i samsvar med framgangsmåten som det er gjort greie for i nr. 1 i denne artikkelen.

• 4) Prosessreglane, endringar i dei og eventuelle midlertidige reglar skal vere i samsvar med desse vedtektene. Endringar i prosessreglane og i midlertidige reglar skal ikkje ha tilbakeverkande kraft slik at det slår uheldig ut for personen som er under etterforsking eller straffeforfølging, eller som har blitt domfelt.

• 5) Dersom det er konflikt mellom desse vedtektene og prosessreglane, skal vedtektene ha forrang.

Kapittel III

Etterforsking, rettsforfølging, forundersøking, hovudforhandling og ankebehandling

Del 1

Generelle prinsipp

Artikkel 16

Retten til rettferdig rettargang

• 1) Alle skal vere like for spesialtribunalet.

• 2) Alle skal ha rett til ei offentleg høyring, samtidig som det blir tatt omsyn til føresegnene i desse vedtektene, og til ein rettferdig rettargang som blir gjennomført uavhengig og upartisk og innan ein rimeleg frist.

Artikkel 17

Gjenteken straffeforfølging (ne bis in idem)

• 1) Om ikkje anna er fastsett i desse vedtektene, skal ingen person straffeforfølgast av spesialtribunalet for handlingar som har danna grunnlaget for brotsverk som vedkommande allereie er domfelt eller frifunnen for av spesialtribunalet.

• 2) Ingen som har blitt straffeforfølgd av ein nasjonal domstol, skal straffeforfølgast av spesialtribunalet for same handling som det blir vist til i artikkel 2) i desse vedtektene, om ikkje rettsforhandlinga ved den andre domstolen

  • a) hadde som formål å skjerme personen mot straffansvar for brotsverk innanfor jurisdiksjonen til spesialtribunalet, eller

  • b) elles ikkje blei gjennomført uavhengig eller upartisk i samsvar med rettstryggleiksgarantiane som er anerkjende i folkeretten, og blei gjennomført på ein måte som, etter tilhøva, ikkje var i samsvar med ein intensjon om å stille vedkomande til ansvar.

• 3) Dersom vilkåra som er fastsette i nr. 2 i denne artikkelen, er oppfylte, skal spesialtribunalet, ved straffeutmåling for ein domfelt person, ta omsyn til i kva grad ei straff ilagd av ein nasjonal domstol for dei same handlingane, allereie er sona.

• 4) Ingen person som er rettsforfølgd av spesialtribunalet, skal rettsforfølgast av ein nasjonal domstol i Ukraina for same handling som det er vist til artikkel 2 i desse vedtektene.

Artikkel 18

Presumpsjon om uskuld

• 1) Alle skal reknast som uskuldige til dei blir kjende skuldige av spesialtribunalet i samsvar med gjeldande lov.

• 2) Bevisbyrda for å fastslå om den tiltalte er skuldig, ligg på hovudanklagar i spesialtribunalet.

• 3) For å domfelle den tiltalte må kammera vere overtydde, utan rimeleg tvil, om at den tiltalte er skuldig.

Artikkel 19

Rettane til personar under etterforsking

• 1) Med omsyn til ei etterforsking i samsvar med desse vedtektene skal ein person

  • a) ikkje tvingast til å gi ei forklaring som inkriminerer han/henne, eller til å tilstå skuld,

  • b) ikkje utsettast for noka form for tvang, naud, trussel, tortur eller anna form for grufull, umenneskeleg eller nedverdigande behandling eller straff,

  • c) dersom avhøyret går føre seg på eit anna språk enn det personen fullt ut forstår og snakkar, vederlagsfritt få bistand av ein kompetent tolk og dei omsettingane som er nødvendige for å ivareta krav om rettferd, og

  • d) ikkje utsettast for vilkårleg pågriping eller fengsling, og ikkje frårøvast fridommen sin, bortsett frå av dei grunnane og i samsvar med dei prosedyrane som er fastsette i desse vedtektene.

• 2. Dersom det ligg føre grunnar til å tru at ein person har gjort seg skuldig i eit brotsverk som fell inn under jurisdiksjonen til spesialtribunalet, og denne personen skal avhøyrast anten av hovudanklagar eller av nasjonale styresmakter som følge av ei oppmoding om rettsleg hjelp, skal denne personen også ha dei følgande rettane som han eller ho skal gjerast kjend med før avhøyret blir gjennomført:

  • a) å få opplyst før avhøyret at det ligg føre grunnar til å tru at han eller ho har gjort seg skuldig i eit brotsverk som fell inn under jurisdiksjonen til spesialtribunalet,

  • b) å la vere å forklare seg, utan at slik togn blir tillagd vekt ved avgjerda av skuld eller uskuld,

  • c) å ta imot juridisk bistand etter eige val, eller, dersom personen ikkje har juridisk bistand, å få oppnemnd juridisk bistand av forsvarseininga, i alle tilfelle der dette er nødvendig ut frå rettferdsomsyn, og i så fall vederlagsfritt dersom personen ikkje har tilstrekkelege midlar til å betale for det, og

  • d) å rådføre seg med forsvararen før avhøyret og bli avhøyrt i nærvær av forsvarar, med mindre personen frivillig har gitt avkall på retten til ein forsvarar etter å ha blitt informert om desse rettane.

Artikkel 20

Rettane til den tiltalte

• 1) Ved avgjerd av alle tiltalar skal den tiltalte ha rett til offentlege rettsmøte, og, i samsvar med føresegnene i desse vedtektene, ha rett til ein rettferdig rettargang gjennomført på ein upartisk måte og til slike likeverdige minimumsgarantiar:

  • a) å bli underretta straks og i detalj om tiltalens art, årsak og innhald og om rettane sine i medhald av desse vedtektene, på eit språk som den tiltalte fullt ut forstår og snakkar, slik at desse rettane kan utøvast effektivt,

  • b) å få nok tid og høve til å førebu forsvaret sitt og til å kommunisere fritt og i tillit med ein forsvarar etter eige val,

  • c) å få saka si prøvd snarast mogleg,

  • d) med atterhald for artikkel 28 i desse vedtektene, å vere til stades under rettargangen, å forsvare seg sjølv eller ved hjelp av ein forsvarar etter eige val, å bli informert om retten til å ha forsvarar dersom han eller ho ikkje har det, med mindre denne retten er tatt bort av domskammeret på grunn av gjentatte forstyrringar av rettsforhandlingane i samsvar med artikkel 26 nr. 7 bokstav b eller artikkel 38 nr. 2 i desse vedtektene,

  • e) å få oppnemnt juridisk bistand av spesialtribunalet i alle tilfelle der dette er nødvendig ut frå rettferdsomsyn, og i så fall vederlagsfritt dersom personen ikkje har tilstrekkelege midlar til å betale for det,

  • f) å avhøyre eller å få avhøyrt vitna mot seg og å oppnå at vitne i hans eller hennar favør er til stades og blir avhøyrde på same vilkår som vitne mot han eller henne. Den tiltalte skal også ha rett til å komme med motsegner og til å legge fram andre bevis som det er tillate å føre etter desse vedtektene,

  • g) å få vederlagsfri bistand av ein kompetent tolk og å få omsettingar som er nødvendige for å oppfylle krava til rettferd, dersom nokon del av rettsforhandlingane eller dokument som blir lagde fram for retten, ikkje går føre seg eller ligg føre på eit språk som den tiltalte fullt ut forstår og snakkar,

  • h) ikkje å tvingast til å vitne eller til å erkjenne skuld, og å teie utan at slik togn blir tillagd vekt ved avgjerda av skuld eller uskuld,

  • i) å gi ei munnleg eller skriftleg forklaring til sitt forsvar, utan å måtte avlegge eid, og

  • j) ikkje å bli pålagd omvend bevisbyrde og ikkje å bli pålagd å føre motbevis for noko forhold.

• 2) Med atterhald for alle andre føresegner om framlegging i desse vedtektene, skal hovudanklagar, så snart det er praktisk mogleg, legge fram for forsvaret bevis som hovudanklagar sit på eller har kontroll over, og som han eller ho meiner viser eller er med på å vise at den tiltalte er uskuldig eller å redusere skulda til den tiltalte, eller som kan ha betydning for truverdet til bevisa til hovudanklagar. Dersom det oppstår tvil om bruken av denne føresegna, skal spesialtribunalet avgjere spørsmålet.

Artikkel 21

Vern av vitne

• 1) Spesialtribunalet skal gjere eigna tiltak for å verne tryggleiken, det fysiske og psykologiske velværet, vørdnaden og personvernet til vitna. I samband med dette skal spesialtribunalet ta omsyn til alle relevante forhold, inkludert alder, kjønn og helsetilstand, og arten av brotsverket. Tiltaka skal ikkje vere til hinder for eller vere i strid med rettane til den tiltalte og ein rettferdig og upartisk rettargang.

• 2) For å verne vitne eller ein tiltalt kan kammera i spesialtribunalet gjere unntak frå prinsippet om offentlege rettsmøte og gjennomføre alle delar av rettsforhandlingane for lukka dører eller tillate at bevis blir lagde fram ved hjelp av elektroniske eller andre spesielle hjelpemiddel.

• 3) Andre tiltak for vern av vitne skal definerast i prosessreglane. Spesialtribunalet skal gjere eigna tiltak for å sikre trygg omplassering av vitne utanfor vertsstaten.

• 4) Eininga for offer og vitne kan gi hovudanklagar og kammera råd om eigna sikringstiltak, tryggleiksordningar, rådgiving og bistand.

Artikkel 22

Representasjon av offera under rettsforhandlingane

Der spesialtribunalet identifiserer grupper av offer som spesielt påverka av handlingar som har danna grunnlaget for brotsverket slik det er fastsett i siktinga, skal spesialtribunalet la dei bli representerte kollektivt av ein advokat, samtidig som det skal sikrast omsyn til rettane til den tiltalte, ein rettferdig og upartisk rettargang og effektiv gjennomføring av rettsforhandlingane.

Del 2

Etterforsking, straffeforfølging og forundersøking

Artikkel 23

Etterforsking og førebuing av sikting

• 1) Riksadvokaten i Ukraina sender straffesaker, informasjon eller bevis over til hovudanklagar for spesialtribunalet i samband med eit brotsverk innanfor jurisdiksjonen til spesialtribunalet, og bed hovudanklagar for spesialtribunalet om å etterforske om éin eller fleire spesifikke personar skal siktast for brotsverket, uavhengig av kva prosesstatus den gjeldande personen har i ukrainske rettsforhandlingar.

• 2) På grunnlag av oversendinga skal hovudanklagar for spesialtribunalet vurdere informasjonen som er tatt imot eller henta inn frå alle kjelder, og avgjere om det er rimeleg grunnlag for å gå vidare med etterforsking av eit brotsverk innanfor jurisdiksjonen til spesialtribunalet. Hovudanklagar kan når som helst gjere ei ny vurdering av ei avgjerd om å gå vidare med etterforsking på grunnlag av nye fakta eller ny informasjon. Dersom hovudanklagar avgjer at ein ikkje skal gå vidare med etterforskinga, skal han eller ho utarbeide ei grunngitt arkiveringsordre og underrette Ukraina om henne.

• 3) Etter at det er gjennomført etterforsking i samsvar med artikkel 24 i desse vedtektene, og det er slått fast at det ligg føre nok bevis til at det er rimeleg grunn til å tru at det har blitt eller blir utført eit brotsverk innanfor jurisdiksjonen til spesialtribunalet, skal hovudanklagar utarbeide ei sikting som gjer nøyaktig greie for faktuma og brotsverket som den tiltalte blir sikta for, i medhald av desse vedtektene. Hovudanklagar skal legge fram siktinga for presidenten for spesialtribunalet slik at ho kan bli stadfesta av ein forundersøkingsdommar, saman med underlagsmateriale.

• 4) Funksjonell immunitet skal ikkje gjelde for spesialtribunalet.

• 5) Dersom siktinga omfattar eit statsoverhovud, eit regjeringsoverhovud eller ein utanriksminister, skal forundersøkingsdommaren ikkje stadfeste siktinga, men gi ordre om at rettsforhandlingane blir utsette til personen ikkje lenger har denne stillinga, eller til ei relevant fråsegn om avkall på immunitet er lagd fram for spesialtribunalet. Forundersøkingsdommaren skal ikkje behandle siktinga på annan måte medan ho er utsett.

Artikkel 24

Pliktene og fullmaktene til hovudanklagar når det gjeld etterforsking

• 1) Hovudanklagar skal

  • a) for å finne fram til sanninga la etterforskinga omfatte alle fakta og bevis som er relevante for vurderinga av spørsmålet om det ligg føre straffansvar i samsvar med desse vedtektene, og skal i samband med dette etterforske forhold som talar mot og til fordel for den mistenkte, i like stor grad,

  • b) gjere eigna tiltak for å sikre effektiv etterforsking og påtale av brotsverk som fell innanfor jurisdiksjonen til spesialtribunalet, samtidig som det blir tatt omsyn til interessene og dei personlege omstenda til offer og vitne, inkludert alder, kjønn og helsetilstand, og omsyn til karakteren av brotsverket, og

  • c) fullt ut respektere rettane til personar i medhald av desse vedtektene.

• 2) Hovudanklagar kan gjennomføre etterforsking på territoriet til ein stat i samsvar med føresegnene i kapittel IV i desse vedtektene om internasjonalt samarbeid og gjensidig rettsleg hjelp.

• 3) Hovudanklagar kan

  • a) samle inn og undersøke bevis,

  • b) be om oppmøte frå dei etterforska og vitne og avhøyre dei, anten ved fysisk oppmøte eller via videooverføring,

  • c) ta sikte på å samarbeide med alle statar eller internasjonale organ, organisasjonar eller ordningar i samsvar med deira respektive kompetanse eller mandat,

  • d) inngå ordningar eller avtaler, som ikkje er i strid med desse vedtektene, som kan vere nødvendige for å legge til rette for samarbeid med ein stat eller internasjonal, mellomstatleg eller ikkje-statleg organisasjon,

  • e) samtykke til ikkje å utlevere, på noko trinn i saksbehandlinga, dokument eller informasjon som hovudanklagar tar imot som konfidensiell og berre for føremålet om å skaffa nye bevis, med mindre den som gir informasjonen, samtykker,

  • f) gjere dei nødvendige tiltaka, eller be om at dei nødvendige tiltaka blir gjorde, for å sikre at informasjonen blir halden konfidensiell, at alle personar får vern, og at alle bevis blir tatt vare på,

  • g) dele relevant informasjon og relevante bevis om andre potensielle straffbare handlingar etter nasjonal rett med dei rette statlege styresmaktene når dette er i samsvar med gjeldande rett og rettferdsomsyn, og

  • h) offentleggjere eit formelt dokument som viser tiltale og relevante fakta.

• 4) Ved gjennomføring av ei etterforsking som gjeld personar som innehar embete som statsoverhovud, regjeringssjef eller utanriksminister, anten i embetsperioden eller når ei relevant fråsegn om avkall på immunitet ikkje er lagd fram for spesialtribunalet, kan tiltaka i nr. 3 i denne artikkelen berre nyttast så langt dei ikkje inneber tvangstiltak.

Artikkel 25

Gjennomgang av sikting, arrestordre og forundersøkingar

• 1) Når presidenten for spesialtribunalet tar imot ei sikting frå hovudanklagar til gjennomgang, skal presidenten oppnemne ein dommar frå lista til å gå gjennom siktinga som forundersøkingsdommar.

• 2) Forundersøkingsdommaren skal gå gjennom siktinga, som skal innehalde skuldingane mot den tiltalte. Dersom forundersøkingsdommaren er overtydd om at det ligg føre tilstrekkelege bevis til å tru at ein person har gjort eit brotsverk innanfor jurisdiksjonen til spesialtribunalet, skal forundersøkingsdommaren stadfeste siktinga, eller, dersom siktinga gjeld eit statsoverhovud, regjeringsoverhovud eller utanriksminister, utsette rettsforhandlingane i samsvar med artikkel 23 nr. 5 i desse vedtektene. Dersom forundersøkingsdommaren ikkje er overtydd, skal siktinga eller siktingane avvisast.

• 3) Når siktinga er stadfesta, kan forundersøkingsdommaren, dersom hovudanklagar bed om det, utferde ordrar om arrest, varetekt, overlevering eller overføring av personar til spesialtribunalet.

• 4) Når personen blir overlevert til spesialtribunalet eller personen møter for spesialtribunalet frivillig eller etter stemning, skal forundersøkingsdommaren forsikre seg om at personen har blitt tilbørleg informert om brotsverka som han eller ho er påstått å ha gjort, og om rettane han eller ho har i medhald av desse vedtektene, inkludert retten til mellombels lauslating i påvente av rettargang. Deretter skal presidenten for spesialtribunalet tilordne saka til eit domskammer, der forundersøkingsdommaren ikkje skal kunne ta del.

Del 3

Rettargang

Artikkel 26

Funksjonane og fullmaktene til domskammeret

• 1) Domskammeret skal sikre at rettargangen er rettferdig og effektiv og blir gjennomført slik at rettane til den tiltalte blir respekterte fullt ut, og slik at det blir tatt tilbørleg omsyn til vern av vitna.

• 2) Ved tilvising av ei sak til hovudforhandling i samsvar med artikkel 25 nr. 4 i desse vedtektene, skal domskammeret

  • a) halde samråd med partane og vedta dei prosedyrane som er nødvendige for å legge til rette for ei rettferdig og effektiv gjennomføring av forhandlingane,

  • b) avgjere kva språk som skal brukast under hovudforhandlinga og

  • c) med atterhald for andre relevante føresegner i desse vedtektene, og særleg artikkel 24 nr. 3 bokstav e i desse vedtektene, sørge for at dokument eller opplysningar som ikkje har blitt lagde fram tidlegare, blir lagde fram før rettargangen i god nok tid til å gi rom for tilstrekkeleg førebuing til rettargangen.

• 3) Domskammeret skal også vere ansvarleg for å avgjere eventuelle førebuande tiltak, inkludert utfordring av siktinga og jurisdiksjonen, og for å komme med nødvendige ordrar eller avgjerder for å sikre at saka blir førebudd skikkeleg og effektivt for rettargang.

• 4) Domskammeret kan, dersom det er nødvendig for at kammeret skal kunne verke på ein effektiv og rettferdig måte, vise innleiande spørsmål til forundersøkingsdommaren.

• 5) Ved underretning til partane kan domskammeret, når det er aktuelt, pålegge samanslåing eller deling i saker som gjeld tiltale mot fleire enn éin tiltalt.

• 6) Ved utøving av funksjonane sine før eller under hovudforhandlinga kan domskammeret, avhengig av kva som er nødvendig,

  • a) avgjere at vitne møter og gir vitneprov, og at dokument og andre bevis blir lagde fram, om nødvendig ved å oppmode om bistand frå statar som fastsett i desse vedtektene og eventuelle andre relevante samarbeidsavtaler eller -ordningar,

  • b) sørge for vern av fortrulege opplysningar,

  • c) avgjere at det skal leggast fram bevis i tillegg til bevis som allereie er samla inn før hovudforhandlinga eller førte av partane under hovudforhandlinga,

  • d) sørge for vern av den tiltalte og av vitne, og

  • e) avgjere alle andre relevante spørsmål.

• 7) Domskammeret skal mellom anna ha fullmakt, på førespurnad frå ein av partane eller av eige tiltak, til å

  • a) avgjere om bevis skal kunne førast eller er relevante, og

  • b) sette i verk alle nødvendige tiltak for å oppretthalde ro og orden under eit rettsmøte, inkludert å krevje fjerning, tilbakehalding eller liknande restriksjonar mot ein person som ikkje innrettar seg.

• 8) Domskammeret skal sørge for at det blir utarbeidd ei fullstendig rettsbok som gir eit nøyaktig bilete av forhandlingane, og at ho blir halden ved like og oppbevart av justissekretæren.

Artikkel 27

Innleiing og gjennomføring av rettsforhandlingane

• 1) Domskammeret skal lese siktinga for den tiltalte, forsikre seg om at rettane til den tiltalte blir respekterte og stadfeste at den tiltalte forstår arten av skuldingane. Domskammeret skal gi han eller henne høve til å tilstå i samsvar med artikkel 29 i desse vedtektene, eller til å seie seg ikkje skuldig.

• 2) Med mindre domskammeret avgjer noko anna av rettferdsomsyn, skal avhøyret av vitne starte med spørsmål frå rettsformannen, følgt av spørsmål frå andre medlemmer av domskammeret, hovudanklagar og forsvarar.

• 3) Under rettargangen kan rettsformannen gi føringar for gjennomføringa av rettsforhandlingane, mellom anna for å sikre at dei blir gjennomførte på ein rettferdig og upartisk måte. Med atterhald for eventuelle retningsliner frå rettsformannen, kan partane legge fram bevis i samsvar med føresegnene i disse vedtektene og prosessreglane.

• 4) Høyringane skal vere offentlege, med mindre domskammeret avgjer å gjennomføre rettsforhandlingane for lukka dører i samsvar med desse vedtektene og prosessreglane.

Artikkel 28

Rettsforhandlingar utan at den tiltalte er til stades

• 1) Dersom den tiltalte, etter at siktinga er stadfesta i samsvar med artikkel 25 nr. 2 i desse vedtektene, ikkje møter for spesialtribunalet, kan spesialtribunalet halde rettsmøte utan at han eller ho er til stades

  • a) når han eller ho på ein eintydig måte har gitt avkall på retten til å vere til stades, eller

  • b) dersom alle rimelege tiltak er sette i verk for å sikre at han eller ho møter for spesialtribunalet, og for å underrette personen om tiltalepunkta og om følgene av at han eller ho ikkje møter for spesialtribunalet,

  og dette er nødvendig ut frå rettferdsomsyn.

• 2) Når høyringa blir gjennomført utan at den tiltalte er til stades, skal spesialtribunalet sørge for at

  • a) den tiltalte har blitt tilbørleg varsla om eller har fått kunngjort, eller på annan måte blitt underretta gjennom offentleggjering i media eller kommunikasjon til staten som han eller ho er busett i eller borgar av, om

    • i) siktinga,

    • ii) dato, klokkeslett og stad for høyringa, og

    • iii) konsekvensane av at han eller ho ikkje møter for spesialtribunalet, og

  • b) den tiltalte har peika ut ein forsvarar etter eige val, som skal få vederlag anten av den tiltalte eller, dersom den tiltalte ikkje er betalingsdyktig, av spesialtribunalet. Dersom den tiltalte nektar eller lar vere å peike ut ein forsvarar, skal denne forsvararen oppnemnast av forsvarseininga for å sikre at interessene og rettane til den tiltalte fullt ut blir ivaretatt.

• 3) Ved domfelling utan at den tiltalte er til stades, skal den domfelte personen ha rett til ei ny prøving der han eller ho er til stades for spesialtribunalet eller ei etterfølgande ordning, med mindre han eller ho

  • a) skriftleg har sagt frå seg retten til ei ny prøving eller

  • b) godtar dommen.

Artikkel 29

Tilståingssaker

• 1) Når den tiltalte erkjenner skuld, skal domskammeret vurdere om

  • a) den tiltalte forstår innhaldet i og følgene av tilståinga,

  • b) tilståinga er gitt frivillig etter tilstrekkeleg samråd med forsvararen og

  • c) tilståinga blir underbygd av faktum i saka slik det går fram av

    • i) tiltalen som er reist av hovudanklagar, og som den tiltalte har tilstått,

    • ii) materiale som er lagt fram av hovudanklagar som supplement til tiltalen, og som den tiltalte godtar, og

    • iii) alle andre bevis, inkludert vitneprov, som er lagde fram av hovudanklagar eller den tiltalte.

• 2) Dersom domskammeret finn at vilkåra som er nemnde i nr. 1 i denne artikkelen er oppfylte, skal det vurdere tilståinga, saman med alle andre bevis som er lagde fram, som å slå fast at alle vesentlege faktiske forhold som krevst for å bevise det brotsverket tilståinga gjeld, er til stades, og det kan dømme tiltalte for dette brotsverket.

• 3) Dersom domskammeret ikkje finn at vilkåra som er nemnde i nr. 1, er oppfylte, skal det vurdere tilståinga som ikkje gitt, og det skal i så fall vedta at rettargangen skal halde fram etter dei ordinære prosedyrane som er fastsette i desse vedtektene, og det kan overføre saka til eit anna domskammer.

• 4) Dersom domskammeret er av den oppfatninga at faktum i saka ut frå rettferdsomsyn, særleg av omsyn til offera, må leggast fram på ein meir fullstendig måte, kan domskammeret

  • a) be hovudanklagar om å legge fram fleire bevis, inkludert vitneprov, eller

  • b) avgjere at rettargangen skal halde fram etter dei ordinære prosedyrane som er fastsette i desse vedtektene, og det skal i så fall sjå på tilståinga som ikkje gitt, og det kan overføre saka til eit anna domskammer.

• 5) Ingen av drøftingane mellom hovudanklagar og forsvaret med omsyn til endring av tiltalen, tilståinga eller straffa som skal idømmast, skal vere bindande for spesialtribunalet.

Artikkel 30

Bevis

• 1) Før dei vitnar, skal kvart vitne, i samsvar med prosessreglane, forsikre at det vil gi ei sannferdig forklaring.

• 2) Vitne skal under rettargangen forklare seg personleg. For formåla som det er gjort greie for i artikkel 21 i desse vedtektene, eller for å sikre effektivitet og spare kostnader, kan spesialtribunalet tillate at eit vitne gir forklaring viva voce (munnleg) eller i opptak ved hjelp av video- eller lydutstyr, og at vitnet legg fram dokument eller skriftlege nedteikningar, med atterhald for fråsegnene i desse vedtektene og i samsvar med prosessreglane. Slike tiltak skal ikkje vere til hinder for eller vere i strid med rettane til den tiltalte.

• 3) Partane kan legge fram bevis som er relevante for saka. Spesialtribunalet skal ha fullmakt til å be om framlegging av alle bevis som det finn nødvendig for å slå fast kva som er sant.

• 4) Spesialtribunalet kan, i samsvar med vedtektene og prosessreglane, avgjere om eit bevis er relevant, eller om det skal tillatast ført, samtidig som det mellom anna skal ta omsyn til beviskrafta til beviset og til moglegheita for at beviset kan hindre ein rettferdig rettargang eller ei rettferdig vurdering av eit vitneprov.

• 5) Spesialtribunalet skal respektere og overhalde særreglane om fortrulegheit som er fastsette i desse vedtektene og i prosessreglane.

• 6) Spesialtribunalet skal ikkje krevje bevis for forhold som er allment kjende, men kan ta rettsleg omsyn til dei.

• 7) Bevis som er skaffa fram ved brot på desse vedtektene eller på internasjonalt anerkjende menneskerettar, skal ikkje tillatast å bli førte dersom

  • a) brotet sår vesentleg tvil om kor pålitelege bevisa er, eller

  • b) løyvet til å føre bevisa ville vere i strid med og til alvorleg skade for integriteten til rettsforhandlingane.

• 8) Spesialtribunalet skal sikre vern av personopplysningar slik det er fastsett i prosessreglane.

Artikkel 31

Særlege reglar om bevis som er henta inn før opprettinga av spesialtribunalet, eller som blir tatt hand om av statar eller andre einingar

• 1) Hovudanklagar kan, i samsvar med kapittel IV, ta imot bevis som blir samla inn før opprettinga av spesialtribunalet, av dei kompetente styresmaktene i Ukraina eller andre nasjonale styresmakter, inkludert styresmakter i statar som tar del i Det internasjonale senteret for rettsforfølging av aggresjonsbrotsverket mot Ukraina (ICPA) i samsvar med mandatet som det er gjort greie for i avtala om å opprette det felles etterforskingsteamet.

• 2) Når dei kompetente styresmaktene i andre statar enn Ukraina har relevante opplysningar eller bevis i samband med saker som blir vurderte av spesialtribunalet, kan spesialtribunalet ta sikte på samarbeid med desse statane og be om at dei relevante opplysningane og bevisa blir overførte i samsvar med kapittel IV.

• 3) Når internasjonale organisasjonar eller einingar har relevante opplysningar, dokument eller bevis i samband med saker som blir vurderte av spesialtribunalet, kan spesialtribunalet ta sikte på samarbeid med desse internasjonale organisasjonane eller einingane og be om at dei relevante opplysningane, dokumenta og bevisa blir overførte i samsvar med kapittel IV. Dette nummeret skal også gjelde ved overføring av bevis frå Eurojust, særleg for informasjon og bevis som er lagra i Core International Crimes Evidence Database i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1727 av 14. november 2018 om Den europeiske unionens byrå for strafferettsleg samarbeid (Eurojust) og om erstatning og oppheving av rådsavgjerd 2002/187/JHA.

• 4) Kammera skal ta utgangspunkt i desse vedtektene og prosessreglane når dei avgjer relevansen eller legitimiteten til bevis som er samla inn av ein stat eller ei anna eining. Kammera skal avgjere kor stor vekt slike bevis skal ha.

Artikkel 32

Straffbare handlingar retta mot rettspleia

• 1) Spesialtribunalet skal ha jurisdiksjon for dei følgande straffbare handlingane retta mot rettspleia til tribunalet dersom dei er utførte med forsett, uavhengig av middel, også med elektroniske middel:

  • a) å gi falskt vitneprov når vitnet har forplikta seg til å fortelje sanninga,

  • b) å legge fram bevis som parten veit er falske eller fabrikkerte,

  • c) å bestikke eit vitne, å hindre eller blande seg inn i frammøtet eller vitneprovet til eit vitne, å sette i verk represaliar mot eit vitne for å ha gitt vitneprov, å øydelegge eller forfalske bevis eller å blande seg inn i innsamlinga av bevis,

  • d) å hindre, true eller bestikke ein tenesteperson ved spesialtribunalet med sikte på å tvinge eller overtale tenestepersonen til ikkje å utføre pliktene sine eller til å ikkje å utføre dei på rett vis,

  • e) å sette i verk represaliar mot ein tenesteperson i spesialtribunalet på grunn av plikter som denne eller ein annan tenesteperson har utført,

  • f) å oppmode om eller å ta imot bestikkingar som tenesteperson ved spesialtribunalet i samband med tenestepliktene hans eller hennar,

  • g) å hindre prosedyrane i spesialtribunalet på ein alvorleg måte.

• 2) Prinsippa og framgangsmåtane som regulerer utøvinga av domsmakt over lovbrot i medhald av denne artikkelen, er fastsette i prosessreglane. Vilkåra for å yte internasjonal rettshjelp til spesialtribunalet i samband med straffeforfølginga i medhald av denne artikkelen skal vere underlagde den nasjonale lovgivinga til den oppmoda staten.

Artikkel 33

Vern av nasjonal tryggleiksinformasjon

• 1) Alle organa i spesialtribunalet skal underrette ein stat når dei tar sikte på å utlevere informasjon eller dokument frå denne staten som den aktuelle staten har klassifisert som å vere knytte til nasjonale tryggleiksinteresser.

• 2) Dersom denne staten får vite at informasjon eller dokument som staten har utlevert, blir, eller sannsynlegvis blir, utleverte på noko stadium av rettssaka, og staten meiner at utleveringa vil skade dei nasjonale tryggleiksinteressene, skal denne staten ha rett til å gripe inn for å hindre utlevering av informasjonen.

• 3) Dersom ein stat meiner at utlevering av informasjon vil skade statens nasjonale tryggleiksinteresser, vil staten saman med hovudanklagar, forsvararen eller kammera, alt etter kva som er relevant, gjere alt som er rimeleg for å prøve å løyse saka gjennom samarbeid.

• 4) Det førnemnde rører ikkje ved den retten ein stat har til å nekte å imøtekomme ei oppmoding om utlevering av nasjonal tryggleiksinformasjon dersom staten meiner at å imøtekomme oppmodinga sannsynlegvis vil røre ved suverenitet, tryggleik, offentleg orden eller andre grunnleggande interesser.

• 5) Prinsippa og framgangsmåtane som regulerer bruken av denne artikkelen, er fastsette i prosessreglane.

Artikkel 34

Informasjon eller dokument frå tredjepart

• 1) Spesialtribunalet kan be om at ein stat skal legge fram eit dokument eller informasjon som staten har i si forvaring, sitt eige eller sin kontroll, og som blei utlevert til denne staten i tillit av ein annan stat eller mellomstatleg eller internasjonal organisasjon.

• 2) Dersom staten som får ein slik førespurnad, informerer spesialtribunalet om at opphavaren til dokumentet eller informasjonen ikkje gir samtykke til utlevering til spesialtribunalet, skal spesialtribunalet legge vinn på å løyse problemet med utlevering direkte med opphavaren, alt etter behov.

• 3) Prinsippa og framgangsmåtane som regulerer bruken av denne artikkelen, er fastsette i prosessreglane.

Artikkel 35

Krav til avgjerder

• 1) Alle dommarane ved spesialtribunalet skal vere til stades i alle fasar av rettargangen og under heile arbeidet sitt. Presidenten for spesialtribunalet kan oppnemne éin eller fleire stadfortredande dommarar som skal vere til stades i kvar fase av rettargangen, og som skal erstatte ein medlem av domskammeret dersom denne medlemmen ikkje kan halde fram med å vere til stades.

• 2) Avgjerda i domskammeret skal baserast på vurderinga som domskammeret gjer av bevisa og heile rettsforhandlingane. Avgjerda skal ikkje gå utanom fakta og omstende som det er gjort greie for i tiltalen og i eventuelle endringar i tiltalen. Domskammeret kan berre ta ei avgjerd på grunnlag av bevis som er blitt presenterte og drøfta for kammeret under rettsforhandlingane.

• 3) Dommarane skal forsøke å komme til ei einstemmig avgjerd, og dersom dette ikkje er mogleg, skal avgjerda takast av eit fleirtal av dommarane.

• 4) Drøftingane i domskammeret skal vere hemmelege.

• 5) Avgjerda skal vere skriftleg og skal innehalde ei fullstendig og grunngitt erklæring om orskurden til domskammeret om bevis og konklusjonar. Domskammeret skal sende ut éi avgjerd. Dersom domskammeret ikkje kjem fram til ei einstemmig avgjerd, skal avgjerda innehalde synspunkta til majoriteten og minoriteten. Avgjerda eller eit samandrag av henne skal leggast fram for open rett.

• 6) Den skriftlege avgjerda i medhald av denne artikkelen skal leggast fram seinast ti månader etter sluttprosedyren, med mindre særlege omstende gir grunn til framlegging innan femten månader.

Del 4

Straff

Artikkel 36

Straff for aggresjonsbrotsverket

• 1) Domskammeret kan innføre dei følgande straffene for aggresjonsbrotsverket:

  • a) fengsling i eit fastsett tal år, men høgst tretti år, eller

  • b) livstidsdom når dette er grunngitt av det ekstreme alvoret i brotsverket og dei individuelle omstenda til den domfelte.

• 2) I tillegg til fengsling kan domskammeret gi ordre om

  • a) bøtelegging i samsvar med kriteria i prosessreglane,

  • b) beslaglegging av gjenstandar, utbytte, eigedelar og formue som direkte eller indirekte stammar frå aggresjonsbrotsverket, utan at det rører ved rettane til tredjepersonar i god tru.

Artikkel 37

Overføring av midlar samla inn gjennom bøter eller beslaglegging

Spesialtribunalet skal gi ordre om at midlar som blir samla inn gjennom bøter eller beslaglegging, skal overførast til ei internasjonal ordning, samtidig som det blir gitt prioritet til ei kompensasjonsordning oppretta i samsvar med resolusjon A/RES/ES-11/5 av 14. november 2022 frå generalforsamlinga i FN om botemiddel for tap og skade med opphav i dei internasjonalt krenkande handlingane til Den russiske føderasjonen i eller mot Ukraina.

Artikkel 38

Straff for brotsverk mot rettspleia og sanksjonar mot upassande åtferd

• 1) Ved domfelling for eit brotsverk mot rettspleia i samsvar med artikkel 32 i desse vedtektene kan spesialtribunalet ilegge fengselsstraff i maksimalt fem år, bøtelegging i samsvar med prosessreglane eller begge deler.

• 2) Personar som utviser upassande åtferd overfor spesialtribunalet, inkludert forstyrring av rettsforhandlingane eller medviten nekting av å etterkomme pålegga frå spesialtribunalet, kan ileggast straffetiltak av spesialtribunalet i form av andre administrative tiltak enn fengsling, til dømes midlertidig eller permanent bortvising frå rettssalen, bøtelegging eller andre liknande tiltak som er fastsette i prosessreglene.

• 3) Framgangsmåtane for iverksetting av tiltak nemnde i nr. 2 i denne artikkelen er fastsette i prosessreglane.

Artikkel 39

Straffeutmåling

• 1) Under straffeutmålinga skal domskammeret, i samsvar med prosessreglane, ta omsyn til faktorar som alvorsgrada til brotsverket eller misferda og dei individuelle omstenda til den domfelte personen, inkludert eventuelle formildande eller skjerpande omstende og internasjonale menneskerettar.

• 2) Domskammeret skal ved fastsetting av fengselsstraff for aggresjonsbrotsverket i medhald av desse vedtektene sjå til internasjonal praksis i samband med fengslingsdommar.

• 3) Ved utmåling av fengselsstraff skal domskammeret trekke frå den eventuelle tida i varetekt.

Del 5

Anke

Artikkel 40

Anke over avgjerd om frifinning, domfelling eller straffeutmåling

• 1) Ei avgjerd om frifinning eller domfelling kan ankast i samsvar med prosessreglane av hovudanklagar eller den domfelte personen på grunnlag av noko av det følgande:

  • a) saksbehandlingsfeil,

  • b) faktafeil,

  • c) feil rettshandheving eller

  • d) på alle andre grunnlag som verkar inn på kor rimeleg eller påliteleg rettargangen eller avgjerda er.

• 2) Straffeutmålinga kan ankast i samsvar med prosessreglane av hovudanklagar eller den domfelte på grunnlag av misforhold mellom brotsverket og straffeutmålinga.

Artikkel 41

Kjæremål over andre avgjerder

• 1) Hovudanklagar eller ein person som blir sikta eller domfelt av spesialtribunalet, kan anke alle dei følgande avgjerdene, i samsvar med prosessreglane:

  • a) ei avgjerd med omsyn til jurisdiksjon,

  • b) ei avgjerd som innvilgar eller avslår lauslating av den som er under etterforsking eller straffeforfølging,

  • c) ei avgjerd om eit spørsmål som i vesentleg grad ville påverke ei rettferdig og effektiv gjennomføring av rettargangen eller utfallet av han, når forundersøkings- eller domskammeret meiner at ei omgåande avgjerd av ankekammeret av dette spørsmålet i vesentleg grad ville kunne fremje rettsforhandlingane, eller

  • d) andre avgjerder som blir sagde å gi grunnlag for anke i prosessreglane.

• 2) Ein anke i medhald av nr. 1 i denne artikkelen skal ikkje i seg sjølv ha utsettande effekt med mindre ankekammeret gir ordre om dette på oppmoding og i samsvar med prosessreglane.

Artikkel 42

Ankebehandling

• 1) Ankekammeret skal ha same fullmakt som domskammeret.

• 2) Dersom ankekammeret meiner at rettargangen som anken gjeld, var urimeleg og dermed påverka kor påliteleg avgjerda eller straffeutmålinga er, eller at det i vesentleg grad var tale om feil bevisvurdering, feil rettshandheving eller saksbehandlingsfeil i avgjerda eller straffeutmålinga som er anka, kan det

  • a) oppheve eller endre avgjerda eller straffeutmålinga, eller

  • b) avgjere at ny rettargang skal finne stad for eit anna domskammer.

  For desse formåla kan ankekammeret vise eit spørsmål som gjeld faktum i ei sak, vidare til det domskammeret som opphaveleg behandla saka, for at dette skal avgjere spørsmålet og deretter rapportere tilbake, eller det kan sjølv hente inn bevis for å avgjere spørsmålet. Når avgjerda eller straffeutmålinga berre er anka av den domfelte, eller av hovudanklagar på vegner av den domfelte, kan ho ikkje endrast i personens disfavør.

• 3) Ankekammeret kan endre straffeutmålinga frå domskammeret dersom det meiner at straffeutmålinga står i misforhold til brotsverket.

• 4) Dommen til ankekammeret skal vedtakast av eit fleirtal av dommarane og avseiast i offentleg rettsmøte. Dommen skal grunngivast. Dersom dommen ikkje er einstemmig, skal han innehalde synspunkta til fleirtalet og mindretalet, men ein dommar kan gi eit separat eller dissenterande votum i eit rettsspørsmål.

• 5) Ankekammeret kan avseie dom i ankesaka utan at den som er frifunnen eller domfelt, er til stades.

Artikkel 43

Gjenopptaking av domfelling eller straffeutmåling

• 1) Den domfelte eller, etter at denne er død, ektefellen, barna eller foreldra til den domfelte, eller ein person som var i live då den tiltalte døydde, og som er gitt ein uttrykkeleg skriftleg instruks frå den tiltalte om å sette fram eit slikt krav, eller hovudanklagar på vegner av vedkommande, kan sette fram krav til ankekammeret om gjenopptaking av ei endeleg domfelling eller straffeutmåling på følgande grunnlag:

  • a) det har komme fram nye bevis som

    • i) ikkje låg føre då rettargangen fann stad, utan at dette verken heilt eller delvis kan knytast til den parten som set fram kravet, og

    • ii) har ei slik betydning at det sannsynlegvis ville ha ført til ei anna avgjerd dersom det hadde blitt påvist under rettargangen.

  • b) det er nyleg oppdaga at eit avgjerande bevis som det blei tatt omsyn til under rettargangen, og som blei lagt til grunn for den fellande dommen, var urett, ettergjort eller forfalska, eller

  • c) éin eller fleire av dommarane som tok del ved domfellinga eller stadfestinga av tiltalen, i den aktuelle saka har gjort seg skuldige i ei handling som er å rekne som alvorleg forsømming eller brot på tenesteplikta, og som er av ein så grov karakter at det er grunnlag for å løyse dei frå verva sine.

• 2) Ankekammeret skal avvise kravet dersom det meiner at det ikkje er grunngitt. Dersom det kjem til at kravet er grunngitt, kan det, avhengig av kva som passar,

  • a) kalle inn det opphavelege domskammeret på nytt,

  • b) opprette eit nytt domskammer eller

  • c) behalde jurisdiksjon i saka,

  med formål om å avgjere om dommen skal gjenopptakast, etter å ha høyrt partane som fastsett i prosessreglane.

Artikkel 44

Erstatning til ein pågripen person

• 1) Alle som har vore utsette for urettmessig pågriping eller fengsling på vegner av spesialtribunalet, skal ha krav på erstatning, og kravet skal kunne tvangsfullbyrdast.

• 2) Prinsippa og framgangsmåtane som regulerer bruken av denne artikkelen, er fastsette i prosessreglane.

Artikkel 45

Lauslating av fengsla personar

Personar som er sette inn i fengselet til spesialtribunalet i vertsstaten, skal ikkje lauslatast i vertsstaten. I staden skal dei transporterast til og lauslatast i staten dei er statsborgar av, staten der dei opphaveleg blei fengsla, eller, dersom dei ikkje har rett til opphald i den sistnemnde, i ein stat der dei har ordinær eller lovleg rett til opphald, eller i ein annan stat som godtar å ta imot dei.

Kapittel IV

Internasjonalt samarbeid og gjensidig rettsleg hjelp

Artikkel 46

Samarbeid med Den internasjonale straffedomstolen

• 1) Spesialtribunalet skal samarbeide med Den internasjonale straffedomstolen i alle saker av gjensidig interesse. Spesialtribunalet kan inngå avtaler eller praktiske ordningar med Den internasjonale straffedomstolen med sikte på effektiv utøving av dei respektive jurisdiksjonane.

• 2) Desse vedtektene skal ikkje oppheve dei eksisterande pliktene som statspartane til Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstolen har, til å samarbeide fullt ut med Den internasjonale straffedomstolen i etterforsking og straffeforfølging av brotsverk innanfor jurisdiksjonen til straffedomstolen. Når ein person som blir utsett for ein arrestordre av Den internasjonale straffedomstolen, blir fengsla i fengselseininga til Den internasjonale straffedomstolen, skal spesialtribunalet prioritere rettsforhandlingane for Den internasjonale straffedomstolen.

Artikkel 47

Samarbeid med FN, internasjonale organisasjonar og andre relevante internasjonale organ

• 1) Spesialtribunalet kan be FN om informasjon eller dokument, inkludert i samsvar med eventuelle eksisterande avtaler og ordningar mellom Europarådet og FN. Spesialtribunalet kan be alle andre internasjonale organisasjonar eller andre relevante internasjonale organ om å legge fram informasjon eller dokument.

• 2) Spesialtribunalet kan også oppmode om andre former for samarbeid og assistanse som kan avtalast med FN, Eurojust eller andre relevante organisasjonar eller organ, og som er i samsvar med kompetansen eller mandatet til spesialtribunalet.

• 3) Spesialtribunalet kan inngå avtaler eller ordningar med desse internasjonale organisasjonane eller organa for dei formåla som er definerte i nr. 1 og 2 i denne artikkelen.

Artikkel 48

Samarbeid og gjensidig rettsleg hjelp

• 1) Dei kompetente rettsstyresmaktene i Ukraina skal, i samsvar med føresegnene i avtala og desse vedtektene, samarbeide fullt ut med alle organ i spesialtribunalet. Dei skal legge til rette for at hovudanklagar og forsvarar får tilgang til stader, personar og relevante dokument som er nødvendige for etterforskinga. I samsvar med avtala og desse vedtektene skal dei kompetente rettsstyresmaktene i Ukraina straks etterkomme alle oppmodingar om hjelp frå organ i spesialtribunalet, inkludert, men ikkje avgrensa til

  • a) arrest, utlevering, overføring eller fengsling av personar,

  • b) gjennomføring av oppmodingar om gjensidig rettsleg hjelp med sikte på å hente inn bevis eller sende over artiklar som skal leggast fram som bevis, i saksmapper eller dokument,

  • c) forkynning av dokument.

• 2) Spesialtribunalet kan i tillegg gjere oppmodingar i medhald av alle bilaterale eller multilaterale avtaler om gjensidig rettsleg assistanse som er inngått av Ukraina, eller be Ukraina om å gjere dette på sine vegner, i den grad dette er tillate i medhald av den nasjonale lovgivinga i den aktuelle staten, som European Convention on Mutual Assistance in Criminal Matters (ETS nr. 30), tilleggsprotokollen (ETS nr. 99), den andre tilleggsprotokollen (ETS nr. 182) og Ljubljana–Haag-konvensjonen om internasjonalt samarbeid i samband med etterforsking og straffeforfølging av folkemord, brotsverk mot menneskeslekta, krigsbrotsverk og andre internasjonale brotsverk.

• 3) Spesialtribunalet kan be om hjelp og samarbeid frå medlemmer og assosierte medlemmer av styringskomiteen når det er nødvendig for å etterforske og straffeforfølge personar for aggresjonsbrotsverket mot Ukraina.

• 4) Spesialtribunalet kan inngå samarbeidsavtaler eller -ordningar med medlemmer og assosierte medlemmer av styringskomiteen for aggresjonsbrotsverket mot Ukraina. Slike samarbeidsavtaler eller -ordningar kan, når det er nødvendig og føremålstenleg, dekke område som

  • a) arrest, utlevering, overføring eller fengsling av personar,

  • b) identifisering og ettersøking av personar eller lokalisering av gjenstandar,

  • c) bevisopptak, inkludert vitneforklaring under eid og framskaffing av bevis, inkludert fråsegner frå sakkunnige og rapportar som spesialtribunalet treng,

  • d) avhøyr av mistenkte eller tiltalte personar,

  • e) forkynning av dokument, inkludert rettslege dokument,

  • f) å legge forholda til rette for at personar frivillig møter for spesialtribunalet som vitne eller sakkunnige,

  • g) midlertidig overføring av fengsla personar for vitneprov eller andre formål,

  • h) gransking av stader, inkludert opning og gransking av gravstader,

  • i) gjennomføring av ransaking og beslag,

  • j) oversending av saksmappe og dokument, inkludert offisielle saksmapper og dokument,

  • k) vern av offer og vitne og sikring av bevis,

  • l) identifisering, oppsporing og hefte eller beslag av utbytte, eigedelar og formue og gjenstandar som er brukte til å utføre brotsverk, med sikte på eventuell inndraging, utan at det skal røre ved rettane til tredjepersonar i god tru, og

  • m) gjennomføring av program for vern av vitne, inkludert, men ikkje avgrensa til, å yte hjelp ved omplassering og sikring av vitne og ta i vare det fysiske, psykologiske og emosjonelle velværet deira, og

  • n) alle andre former for bistand som ikkje er forbodne etter lovgivinga i den oppmoda staten, med sikte på å lette etterforskinga og straffeforfølginga av brotsverk som fell inn under jurisdiksjonen til spesialtribunalet.

• 5) Spesialtribunalet kan invitere alle tredjestatar til å gi støtte i samsvar med denne delen på grunnlag av ei avtale eller ordning med denne staten, ei ad hoc-ordning eller alle andre eigna grunnlag. Slike avtaler og ordningar kan dekke sakene som er nemnde i nr. 4 i denne artikkelen, alt etter kva som er nødvendig og føremålstenleg.

• 6) På oppmoding kan spesialtribunalet samarbeide med og gi støtte til medlemmer og assosierte medlemmer av styringskomiteen ved etterforsking av eller rettargang som gjeld åtferd som utgjer eit brotsverk innanfor jurisdiksjonen til spesialtribunalet, eller som utgjer eit alvorleg brotsverk i samsvar med den nasjonale lovgivinga til den oppmodande staten.

Kapittel V

Fullbyrding

Artikkel 49

Fullbyrding av dommar

• 1) Ei fengselsstraff skal sonast i ein stat som har inngått avtale med spesialtribunalet om dette.

• 2) Dersom det er fleire statar som har inngått slike avtaler, skal presidenten for spesialtribunalet peike ut den ansvarlege staten i det aktuelle tilfellet, ved å ta omsyn til behovet for å sikre rettferdig fordeling av byrdene og etter samråd med alle aktuelle statar i spørsmålet om dei er villige og i stand til å fullbyrde heile dommen i samsvar med avgjerda til spesialtribunalet.

• 3) Dersom det ikkje er inngått ei slik avtale av nokon stat, kan straffa sonast i Ukraina. Ei fengselsstraff kan ikkje under nokon omstende fullbyrdast i vertsstaten.

Artikkel 50

Reduksjon av dom

• 1) Fullbyrdingsstaten skal ikkje lauslate personen før straffa som er idømd av spesialtribunalet, er uthalden.

• 2) Spesialtribunalet skal ha rett til å avgjere om straffa skal settast ned, eller om framgangsmåten for soning av dommen skal endrast, og han skal ta avgjerd i saka etter å ha høyrt synspunkta til personen.

• 3) Framgangsmåtane for iverksetting av tiltak nemnde i nr. 2 i denne artikkelen er fastsette i prosessreglane.

Kapittel VI

Sluttføresegner

Artikkel 51

Europarådets reglar og føresegner

Europarådets administrative og finansielle reglar og føresegner gjeld for spesialtribunalet. Etter forslag frå styringskomiteen kan Ministerkomiteen godta å fråvike Europarådets gjeldande reglar og føresegner dersom det er nødvendig for effektiv gjennomføring av oppgåvene til spesialtribunalet.

Artikkel 52

Årsrapport og revisjon

• 1) Presidenten for spesialtribunalet skal utarbeide ein årleg aktivitetsrapport for spesialtribunalet for godkjenning av styringskomiteen. Denne offentlege rapporten skal særleg spesifisere ventande og avslutta etterforskingar, straffeforfølgingar og avgjerder.

• 2) Justissekretæren for spesialtribunalet skal hjelpe generalsekretæren med utarbeidinga av det årlege kostnadsbudsjettet for spesialtribunalet for godkjenning av styringskomiteen.

• 3) Generalsekretæren skal sette opp årsrekneskapen for spesialtribunalet i samsvar med Europarådets finansielle regelverk (heretter «det finansielle regelverket»). Arkiva, rekneskapane og kontoane til spesialtribunalet, inkludert årsrekneskapen, skal reviderast årleg av ein uavhengig revisor, slik det er fastsett i det finansielle regelverket.

Artikkel 53

Effektivitet og kostnadseffektivitet

• 1) Opprettinga av spesialtribunalet skal skje i ulike fasar. Dette omfattar følgande:

  • a) I den første fasen skal spesialtribunalet opprettast utan å utøva jurisdiksjon. I denne fasen

    • i) skal det sentrale administrasjons- og støttepersonalet i spesialtribunalet, som justissekretæren og det nødvendige kjernepersonalet, gå i gang med oppgåvene sine, alt etter kva som er aktuelt,

    • ii) skal det oppnemnast dommarar til lista for å velje presidenten for spesialtribunalet og vedta prosessreglane.

  • b) I den andre fasen skal spesialtribunalet, etter at vertsstatsavtala trer i kraft, halde fram med å opprette den fullstendige rettslege strukturen. Dommarane, hovudanklagar og visehovudanklagarane vil tiltre embetet på ein dato som blir fastsett i samsvar med desse vedtektene og prosessreglane. Fram til denne datoen er fastsett, kan dommarane kallast saman på ad hoc-basis for å ta opp organisatoriske spørsmål og ved behov utføre oppgåvene sine.

• 2) Når den fullstendige rettslege strukturen til spesialtribunalet er fastsett, skal presidenten for spesialtribunalet underrette avtalepartane om at spesialtribunalet er konstituert i samsvar med desse vedtektene. Frå og med då skal spesialtribunalet begynne å utøve jurisdiksjonen sin.

• 3) Spesialtribunalet skal ta avgjerder med sikte på å sikre at drifta og rettsforhandlingane går føre seg på ein effektiv og kostnadseffektiv måte. Dette omfattar følgande:

  • a) Spesialtribunalet skal gjere alle tiltak for gjensidig rettsleg assistanse og samarbeid som kan vere nødvendige for ei verknadsfull og effektiv gjennomføring av oppgåvene til spesialtribunalet når det gjeld mottak og bruk av resultat frå etterforskingar som rettsstyresmaktene i andre statar utfører av brotsverka som er føremål for desse vedtektene, og

  • b) påtalemakta og sekretariatet skal gjere føremålstenlege tiltak for å sikre at det skjer ein samordna overgang frå etterforsking og bevisinnhenting av regionale og internasjonale ordningar.

Artikkel 54

Oppløysing av spesialtribunalet etter at mandatet er fullført, og oppretting av ei restmekanisme

• 1) Når presidenten for spesialtribunalet stadfestar at

  • a) alle etterforskingar, forundersøkingar, rettargangar og ankar som er innleia for spesialtribunalet, er fullførte, og alle moglege rettar til anke i slike rettsforhandlingar er opphøyrde, med unntak av rettsforhandlingar som er utsette i samsvar med artikkel 23 nr. 5 i desse vedtektene, og

  • b) i tilfelle der ein ettersøkt framleis er på frifot, hovudanklagar og justissekretæren har gjort alle rimelege tiltak for å finne ut kvar den ettersøkte oppheld seg og sikre at han eller ho blir arrestert, og at rettsforhandlingane som er fastsette i artikkel 28 nr. 1 og 2 i desse vedtektene, blir avslutta,

  skal presidenten for spesialtribunalet informere styringskomiteen om at mandatet til spesialtribunalet er oppfylt, og deretter kan styringskomiteen tilrå partane, i samsvar med artikkel 13 nr. 3 i den utvida delavtalen, å oppløyse spesialtribunalet og opprette ei restmekanisme.

• 2) Innanfor ein rimeleg frist etter tilrådinga som er nemnd i nr. 1 i denne artikkelen, og samtidig som det blir tatt omsyn til overgangsplanen som er vedtatt av styringskomiteen i samsvar med artikkel 13 nr. 4 i den utvida delavtalen, skal partane opprette ei restordning som er utstyrt med det personalet og dei finansielle ressursane som er nødvendige for å gjennomføre eventuelle gjenståande påtalefunksjonar, gjenståande rettslege funksjonar, inkludert fornya rettargangar i samsvar med artikkel 28 nr. 3 i desse vedtektene, og å behandle eventuelle saker som gjeld

  • a) vern av vitne,

  • b) tilsyn med fullbyrding av dommar, og

  • c) behandling av oppmodingar om tidleg, mellombels og endeleg lauslating.

• 3) Vedtaket til partane om å oppløyse spesialtribunalet skal tre i kraft 180 (eitt hundre og åtti) dagar etter at funksjonane i restmekanismen blir iverksette. I denne overgangsperioden skal spesialtribunalet samarbeide med avtalepartane og styringskomiteen for å sikre ei ryddig avvikling av drifta og likvidasjon av pliktene som følger av alle relaterte avtaler.