2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Bakgrunn

Gjeldende sentralbanklov trådte i kraft 1. januar 2020. Lovforslaget, Prop. 97 L (2018–2019), bygget på sentralbanklovutvalgets utredning NOU 2017: 13 Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland. Sentrale spørsmål i utredningen, herunder spørsmålet om forvaltningen av SPU skulle skilles ut av Norges Bank, ble drøftet i Meld. St. 7 (2018–2019) Om ny sentralbanklov.

Hovedstyret i Norges Bank ansatte våren 2020 ny daglig leder av virksomhetsområdet Norges Bank Investment Management (NBIM). I prosessen som ledet frem til ansettelsen, var det en offentlig debatt om mulige interessekonflikter som hovedstyrets valg av leder kunne medføre. Spørsmål om prosedyrene for departementets involvering i ansettelsesprosessen ble også reist i debatten. Gjennom en rapport 11. juni 2020 til Stortinget fra Norges Banks representantskap ble ansettelsesprosessen behandlet i Stortinget. Et sentralt rettslig spørsmål var om og eventuelt i hvilken grad departementet har adgang til å instruere Norges Bank i ansettelsen – en oppgave hovedstyret er pålagt i sentralbankloven § 2-13 første ledd. Også spørsmålet om bankens informasjonsplikt overfor departementet i henhold til sentralbankloven § 1-6 var tema i Stortingets behandling av saken, herunder om informasjonsplikten eventuelt var brutt. Debatten avdekket dermed en usikkerhet om sentralbankens uavhengighet i sentralbankvirksomheten også gjelder for enkelte sider ved bankens forvaltning av SPU og oppgaven med å ansette daglig leder for forvaltningen av fondet i henhold til sentralbankloven § 2-13. I sentralbankvirksomheten har regjeringen adgang til å instruere Norges Bank bare i ekstraordinære situasjoner, jf. § 1-4 annet ledd.

Finanskomiteen uttalte i Innst. 398 S (2019–2020) at regjeringen bør vurdere om sentralbankloven § 1-6 bør presiseres for å skape klarhet i hva Norges Bank har plikt til å informere departementet om etter bestemmelsen. I fondsmeldingen for 2021 (Meld. St. 24 (2020–2021) Statens pensjonsfond 2021) fremgikk det at Finansdepartementet vil følge opp finanskomiteens merknad og komme tilbake til Stortinget når saken er ferdig utredet. Dette er fulgt opp i punkt 3.

Punkt 4 i denne proposisjonen følger opp uttalelsen fra finanskomiteen i Innst. 398 S (2019–2020) om å klargjøre regelverket for ansettelse av daglig leder av bankens forvaltning av SPU.

Stortingets finanskomite fremmet 31. mai 2022 følgende tilråding til Stortinget i Innst. 353 S (2021–2022): «Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvem som bør være utelukket fra å sitte i Norges Banks styrende organer, jf. sentralbankloven § 2-3 fjerde ledd og § 2-6 tredje ledd.» Stortinget fattet vedtak i samsvar med innstillingen 13. juni 2022. Anmodningsvedtaket følges opp i punkt 6.

I tillegg til å følge opp merknader og anmodninger fra Stortinget som omtalt ovenfor, foreslår departementet enkelte andre endringer i sentralbankloven.

De siste års erfaringer, med pandemi og krig i Europa, har ført til en økt bevissthet om faren for at det kan oppstå situasjoner der staten har behov for å få tak i midler til finansiering av offentlig virksomhet på svært kort tid. I slike situasjoner vil ikke de finansieringskilder staten i normale tider har tilgang til, nødvendigvis være tilgjengelige. Etter departements vurdering er det derfor behov for at staten har mulighet til å midlertidig låne i Norges Bank dersom andre finansieringskilder er vanskelig tilgjengelige.

For øvrig har Akademikerne, Finansforbundet, Econa, Samfunnsøkonomene og NITO foreslått endringer av reguleringen av ordningen med ansattevalgte styremedlemmer i Norges Banks hovedstyre. Ordningen går ut på at to medlemmer velges av og blant de ansatte til å delta i behandlingen av administrative saker. Hovedstyret fastsetter hva som er en administrativ sak. Organisasjonene foreslår at begrensningen til administrative saker oppheves slik at de ansattevalgte medlemmenes saksansvar blir likt som for det øvrige kollegiet. Ordningen med ansattevalgte styremedlemmer ble vurdert i forarbeidene til gjeldende sentralbanklov (Prop. 97 L (2018–2019) punkt 6.2). Dette spørsmålet var ikke med i høringsnotatet og departementet har ikke vurdert organiseringen av hovedstyret i denne proposisjonen.

2.2 Høring

Departementet sendte forslag til endringer av sentralbankloven på høring 5. november 2024 med frist 31. januar 2025. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland

• Norges Bank – hovedstyret og representantskapet

• Skatteetaten

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Tromsø

• Riksrevisjonen

• Handelshøyskolen BI

• Norsk Journalistlag

• Norsk Redaktørforening.

Følgende instanser har avgitt høringsuttalelse:

• Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland

• Norges Bank – hovedstyret og representantskapet

• Skatteetaten

Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund har avgitt en felles høringsuttalelse.

I tillegg har Akademikerne, Finansforbundet, Econa, Samfunnsøkonomene og NITO avgitt høringssvar, de fire siste i en felles uttalelse.

Høringsinstansenes synspunkter behandles i tilknytning til de enkelte forslagene.

For øvrig kom det også inn høringsinnspill til et forslag i høringsnotatet om endret regulering av taushetsplikt og muligheter for å unnta dokumenter fra innsyn etter offentleglova for Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland. Forslaget fremmes ikke i denne proposisjonen og høringsinnspillene omtales følgelig ikke.

Justis- og beredskapsdepartementet har ikke merknader i høringen.