5 Styrking av regelverket for tilsynet med Norges Banks virksomhet

5.1 Innledning og bakgrunn

Norges Banks representantskap fører tilsyn med Norges Banks drift og med at bestemmelsene for virksomheten blir fulgt. Dette innebærer tilsyn med at blant annet sentralbanklovens regler og departementets instrukser til Norges Bank, følges. Videre skal representantskapet føre tilsyn med at hovedstyret har tilfredsstillende styring og kontroll med bankens administrasjon og virksomhet, og med at det er etablert hensiktsmessige rutiner for å sikre at bankens virksomhet utøves i henhold til lov, avtaler, vedtak og rammeverk for øvrig. Representantskapet velger ekstern revisor for revisjon av Norges Banks årsregnskap. Representantskapets tilsyn omfatter ikke hovedstyrets eller komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitets utøvelse av skjønnsmyndighet. Den formelle rammen for representantskapets tilsyn med Norges Bank går frem av sentralbankloven kapittel 4.

Riksrevisjonen fører kontroll med hvordan statsråden ivaretar sin myndighetsutøvelse overfor Norges Bank og omfatter Finansdepartementets overordnede forvaltning. Riksrevisjonen reviderer også posten for Statens pensjonsfond i statsregnskapet. Flere oppgaver som Riksrevisjonen normalt har overfor statlige, utskilte organer, er for Norges Bank i stedet lagt til representantskapet. Riksrevisjonen har i dag en avtale om informasjonsutveksling med representantskapets tilsynssekretariat og ekstern revisor for å fremskaffe nødvendig dokumentasjon og sikkerhet for konklusjonene om statsregnskapet. Riksrevisjonens rolle i tilsynet med Norges Bank og SPU er nærmere beskrevet i blant annet Riksrevisjonens høringsuttalelse 1. november 2017 til sentralbanklovutvalgets utredning NOU 2017: 13. Det er i mellomtiden vedtatt en ny lov om Riksrevisjonen, lov 13. desember 2024 nr. 77, som ikke innebærer endringer i arbeidsfordelingen mellom Riksrevisjonen og representantskapet.

5.2 Gjeldende rett

Sentralbankloven § 2-18 omhandler representantskapets saksbehandling. Første ledd fastslår at «(l)ederen for representantskapet skal innkalle representantskapet til møte så ofte det vurderes som ønskelig, eller når minst fem medlemmer eller hovedstyret krever det. Til gyldig vedtak kreves at mer enn halvparten av de stemmeberettigede stemmer for vedtaket. Det skal føres protokoll over forhandlingene.»

Annet ledd fastslår at «(o)m ikke representantskapet bestemmer noe annet for det enkelte tilfellet, kan hovedstyrets medlemmer være til stede og uttale seg i møter i representantskapet. De ansattes medlemmer i hovedstyret kan være til stede og uttale seg i møter ved behandlingen av administrative saker. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene skal være til stede, med mindre representantskapet bestemmer noe annet eller det foreligger gyldig forfall.»

Utover disse bestemmelsene regulerer ikke sentralbankloven hvordan dialogen mellom hovedstyret og representantskapet skal foregå (se likevel punkt 4.5.3 om inkludering av hovedstyrets kommentarer i representantskapets rapport til Stortinget).

Sentralbankloven § 4-1 fjerde ledd gjelder representantskapets uttalelse til Stortinget om tilsynet med banken, og inneholder krav til hva representantskapets tilsynsrapport skal inneholde. Det følger av bestemmelsen at uttalelsen om tilsynet med banken minst skal inneholde a) en redegjørelse for hvordan tilsynet med banken har vært organisert, b) en redegjørelse for gjennomførte tilsynsaktiviteter og representantskapets prioriteringer i det videre tilsynsarbeidet, c) en redegjørelse for tilsynet med bankens kapitalforvaltning, d) representantskapets vurdering av hovedstyrets styring og kontroll med bankens administrasjon og virksomhet, e) en redegjørelse for representantskapets arbeid med vedtakelse av bankens budsjett og fastsettelse av regnskap og f) eventuelle særlige merknader som tilsynet måtte gi grunnlag for. Det kan argumenteres for at kravet formulert i bokstav f innbefatter hovedstyrets vurderinger av eller kommentarer til uttalelsen.

I Meld. St. 7 (2018–2019) s. 38 har departementet vektlagt kontradiksjonsmulighet for hovedstyret, jf. følgende omtale (departementets kursivering):

«Dersom representantskapet etter at hovedstyret er gitt god mulighet til å begrunne sine vedtak mv., mener at hovedstyret ikke har hatt tilfredsstillende styring, eller det har vært brudd på regelverk, vil representantskapets reaksjon kunne være å protokollføre merknader om for eksempel ytterligere oppfølgingsbehov og å omtale forholdet i representantskapets årlige rapport til Stortinget om det anser at saken krever en slik omtale. Det er denne type reaksjoner som omfattes av et aktivt tilsyn i Norges Bank, og ikke vedtak som skal operasjonaliseres direkte.»

5.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at reguleringen i sentralbankloven for dialogen mellom hovedstyret og representantskapet og for representantskapets rapporter til Stortinget endres i retning av de reglene som gjelder for Riksrevisjonen.

Departementet foreslo å lovregulere som nytt tredje ledd i sentralbankloven § 2-18 at offentlighet først kan inntre for Norges Banks saksdokumenter, som er utarbeidet av eller til representantskapet i saker som gjelder representantskapets tilsyn, når saken er mottatt i Stortinget eller saken er ferdigbehandlet uten at den vil bli oversendt Stortinget. Slike dokumenter er organinterne i Norges Bank, og i dag er det opp til henholdsvis hovedstyret eller representantskapet om slike dokumenter skal offentliggjøres, jf. offentleglova § 14 første ledd). Forslaget innebar at representantskapet måtte orientere hovedstyret om saker som ferdigbehandles hos representantskapet uten at de blir oversendt Stortinget. Dette tilsvarer det som gjelder for Riksrevisjonen og forvaltningen, jf. hhv. lov om Riksrevisjonen § 7-4 fjerde ledd og offentleglova § 5 annet ledd.

Videre foreslo departementet som nytt fjerde punktum i sentralbankloven § 2-18 annet ledd, at representantskapets beslutninger om at sentralbanksjefen, de to visesentralbanksjefene og hovedstyrets øvrige medlemmer ikke skal være til stede i representantskapets møter, skal begrunnes i møteprotokollen.

Det følger allerede i dag av sentralbankloven at representantskapets uttalelse til Stortinget om tilsynet med Norges Bank minst skal inneholde eventuelle særlige merknader som tilsynet måtte gi grunnlag for. Det kan argumenteres for at dette også gjelder hovedstyrets vurderinger av eller kommentarer til uttalelsen, men departementet mener uansett at et slikt krav bør fremgå av lovens ordlyd, jf. forslag til presisering i sentralbankloven § 4-1 fjerde ledd bokstav f.

5.4 Høringsinstansenes syn

Norges Banks hovedstyre støtter departementets forslag til lovendringer med siktemål om å styrke representantskapets tilsyn med Norges Banks virksomhet. Hovedstyret viser til at dagens praksis fungerer godt, og at det er etablert gode samarbeidsformer mellom representantskapet og hovedstyret. De foreslåtte endringene vurderes likevel som hensiktsmessige for å tydeliggjøre og formalisere enkelte forhold.

Hovedstyret støtter følgelig forslaget om å innføre en ny bestemmelse i sentralbankloven § 2-18 (nytt tredje ledd), om utsatt offentlighet for dokumenter i tilsynssaker frem til saken er mottatt i Stortinget eller er ferdigbehandlet uten oversendelse. Hovedstyret peker på at det kan oppstå tilfeller hvor vurderingene av meroffentlighet for de i utgangspunktet organinterne dokumentene, er ulike mellom hovedstyret og representantskapet. Hovedstyret uttaler at en lovfesting av utsatt offentlighet vil kunne bidra til økt rettslig klarhet og ensartet praksis.

Videre støtter hovedstyret forslaget om protokollføring av representantskapets begrunnelse for at sentralbanksjefen eller andre hovedstyremedlemmer ikke skal være til stede i representantskapets møter, jf. forslag til nytt fjerde punktum i § 2-18 annet ledd. Tilstedeværelse er hovedregelen i praksis, og hovedstyret understreker at representantskapet må kunne avholde møter uten hovedstyrets tilstedeværelse, for eksempel i saker som gjelder representantskapets egne administrative forhold. Hovedstyret vurderer forslaget om generell begrunnelse og protokollføring som en bedre løsning enn å lovfeste unntak for enkelte sakstyper.

Videre støtter hovedstyret forslaget om å presisere i § 4-1 fjerde ledd bokstav f at representantskapets uttalelse om tilsynet med Norges Bank også skal inneholde eventuelle uenigheter mellom representantskapet og hovedstyret om faktum eller regelverksforståelse.

Norges Banks representantskap mener at representantskapet og Riksrevisjonen i denne sammenhengen ikke er sammenlignbare. Representantskapet viser til at mens Riksrevisjonen er et av Stortingets kontrollorganer, er representantskapet et organ i Norges Bank, oppnevnt av Stortinget og uavhengig av Norges Bank.

Representantskapet er uenig i forslaget om å innføre en ny bestemmelse i sentralbankloven § 2-18 (nytt tredje ledd), om utsatt offentlighet for dokumenter i tilsynssaker frem til saken er mottatt i Stortinget eller er ferdigbehandlet uten oversendelse. Representantskapet viser til at dagens praksis med vurdering av meroffentlighet i enkeltsaker fungerer godt og bidrar til åpenhet, tillit og faglig kvalitet. Representantskapet mener at forslaget til endring knyttet til utsatt offentlighet vil svekke representantskapets selvstendige vurdering av behovet for meroffentlighet og dermed representantskapets uavhengige tilsynsrolle. Representantskapet antar at en konsekvens av en innstramming kan bli hyppigere rapportering fra representantskapet til Stortinget, og at for å overholde dagens praksis med årlig rapportering og for å ivareta hensynet til tidsriktighet og aktualitet, vil det medføre unødig press på hovedstyrets saksbehandling, herunder kreve ekstraordinære hovedstyremøter. Det uttrykkes videre at det er viktig for representantskapet å ha en oppfatning av offentlighetens inntrykk av styringen og kontrollen med Norges Bank. Representantskapet ser det som en styrke at saker og saksforhold er gjort rede for i offentlig tilgjengelig dokumentasjon. Norges Bank er etter representantskapets syn godt rustet til å håndtere denne offentligheten både i pågående og avsluttede saker. Det vil være uheldig dersom det etableres en «beskyttelse» mot offentlig innsyn. Videre mener representantskapet at manglende offentlighet kan føre til misforståelser og spekulasjoner som kan unngås ved at representantskapet fra sak til sak vurderer meroffentlighet. Representantskapet antar at å lovfeste en innstramming vil kunne føre til at Norges Bank gjøres mer lukket, at det oppstår et informasjonsvakuum og mulige uheldige spekulasjoner i mediene.

Representantskapet peker på at det at det selv kan bestemme hvem som kan være til stede i møtene er nødvendig for å ivareta tilsynsrollen. Representantskapet er imot et krav om begrunnelse, men for at protokollen angir forfall, som det i utgangspunktet ser som uproblematisk, dersom dette innebærer protokollering på linje med det som har vært praksis i tråd med tidligere bestemmelser i sentralbankloven. At øvrige hovedstyremedlemmers forfall skal angis, og eventuelt begrunnes, mener representantskapet er unødvendig, likevel slik at kravet til begrunnelse i utgangspunktet virker uproblematisk. Dog kan det for eksempel oppstå spørsmål om hva som er en begrunnelse etter lovkravet og hvor omfattende en slik begrunnelse skal være.

Representantskapet undertreker at det er viktig at det ikke oppstår uklarheter om roller og ansvar, men har ingen prinsipielle innvendinger mot forslaget om å synliggjøre uenighet mellom representantskapet og hovedstyret i rapporteringen til Stortinget – likevel slik at det ikke ser noe behov for endringen. Videre løftes behovet for presis lovtekst og tydelig avgrensning av hva slags uenighet som skal rapporteres, frem.

Norsk Journalistlag (NJ), Norsk Redaktørforening (NR) og Norsk Presseforbund (NP) har avgitt en felles høringsuttalelse. Organisasjonene uttrykker bekymring for at de foreslåtte endringene i sentralbankloven legger til rette for økt hemmelighold og dermed svekker offentlighetens innsyn i viktige beslutningsprosesser.

Organisasjonene er særlig kritiske til forslaget om å innføre en særbestemmelse i sentralbankloven som gir utsatt offentlighet for dokumenter i representantskapets tilsynssaker i Norges Bank. De mener dette representerer et omfattende og ubegrunnet hemmelighold, og at slike saker bør reguleres etter offentlighetslovens alminnelige bestemmelser.

Det vises til at offentlighetsloven allerede gir adgang til utsatt innsyn, jf. § 5 første ledd, og at det derfor ikke er behov for en særbestemmelse. Argumentet om at innsyn vil påføre hovedstyret og Norges Bank en betydelig arbeidsbyrde, avvises som irrelevant, da dette hensynet allerede er ivaretatt i gjeldende regelverk. Organisasjonene fremhever at offentlighet på et tidlig stadium i tilsynssaker kan bidra til at personer og instanser med relevant kunnskap kommer med nye og viktige opplysninger. Videre påpekes det at forslaget ikke stiller kvalifiserte krav til dokumentenes innhold, slik offentlighetsloven gjør. Dette åpner for at også ordinære dokumenter som ellers ville vært offentlige, kan unntas offentlighet. Konsekvensen er en innsnevring av offentlighetens rettigheter og svekkelse av hensynene til demokrati, deltakelse, rettssikkerhet og tillit – særlig i saker som undersøkes av Stortinget.

5.5 Departementets vurderinger og forslag

5.5.1 Utsatt offentlig innsyn for dokumenter i tilsynssaker

For dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i saker som Riksrevisjonen vurderer å legge frem for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontrollen, skal det gis innsyn først når saken er mottatt i Stortinget, eller når Riksrevisjonen har varslet revisjonsobjektet om at saken er ferdigbehandlet, jf. riksrevisjonsloven § 7-4 fjerde ledd første punktum som lyder: «Dokumenter i revisjonssaker som vurderes framlagt for Stortinget, er gjenstand for innsyn først når saken er mottatt i Stortinget eller avsluttet uten rapportering til Stortinget. Riksrevisjonen varsler revidert virksomhet om hvilke saker som har utsatt offentlighet, og når den opphører.» Dette er for forvaltningen speilet i offentleglova § 5 annet ledd. Det er ingen tilsvarende lovregulering for tilsynsprosessen i Norges Bank, ut over at slike dokumenter kan unntas som organinterne i henhold til offentleglova § 14 første ledd. I dag vurderer henholdsvis hovedstyret og representantskapet om det skal gis merinnsyn i henhold til offentleglova § 11 i egne tilsynsdokumenter.

Unntaket for innsyn i Riksrevisjonens dokumenter er blant annet begrunnet i at innsyn i forhold som er under behandling og vurdering kan oppfattes som endelige revisjonsresultater og dermed kunne lede til en offentlig debatt på sviktende premisser, jf. følgende uttalelse i Innst. O. nr. 54 (2003–2004) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om riksrevisjonloven fra 2004 § 18 annet ledd som er videreført i gjeldende riksrevisjonslov § 7-4 fjerde ledd:

«Flertallet viser til at bred omtale av forhold som viser seg å ha en naturlig forklaring, eller en ufullstendig gjengivelse av kritiske spørsmål reist under Riksrevisjonens forberedende behandling, kan medføre at sentralforvaltningen må bruke betydelige ressurser på å ta til motmæle og sikre en avklaring. På bakgrunn av Riksrevisjonens sentrale posisjon i norsk samfunnsliv, kan det som oppfattes som kritikk derfra, ha en sterk virkning. Videre kan det være vanskelig å oppnå tilsvarende publisitet når det gjelder beriktigelser, fordi dette ikke alltid vil bli oppfattet som interessant stoff av pressen. Allmennheten kan derfor lett bli sittende igjen med et feilaktig inntrykk av at det er blitt påvist kritikkverdige forhold i angjeldende forvaltningsorgan.»

Departementet antar at utilsiktede uheldige effekter som eksemplifisert i forarbeidene til riksrevisjonsloven, er relevant for den virksomheten som Norges Bank utøver. Kapitalforvaltning innebærer stor kompleksitet og høye krav til spesialistkompetanse og styringssystemer, og derfor også til tilsynet av virksomheten (representantskapet og det lovpålagte tilsynssekretariatet). Dette gjelder særlig forvaltningen av et stort, globalt fond som SPU. I store, komplekse virksomheter må en påregne at det løpende vil bli identifisert feil som kan føre til et økonomisk tap eller tap av omdømme (operasjonell risiko). Selv om Norges Bank har etablert et omfattende system for å identifisere, vurdere og rapportere om den operasjonelle risikoen i forvaltningen, og det arbeides systematisk med sikte på å redusere risikonivået i forvaltningen til et så lavt nivå som hensiktsmessig, er departementets vurdering at det ikke er mulig å legge opp forvaltningen av SPU med sikte på nulltoleranse for feil, jf. Meld. St. 15 (2010–2011) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010, punkt 4.2.1.

Tilsynsoppgavene som etter sentralbankloven er lagt til representantskapet gjør at en må forvente et langt tettere løpende tilsyn med hovedstyret enn det Riksrevisjonen vanligvis kan utføre med sine tilsynsobjekter. Departementet antar at en visshet om at dialogen kan forbli unntatt offentlighet, kan bidra til en lavere terskel for representantskapet for å ta opp og teste ut synspunkter i dialogen med banken og dermed gi rom for meningsbrytning mellom organene i faglige spørsmål. Gis det innsyn i slik dialog, vil det kunne gi et feilaktig inntrykk av at det er blitt påvist kritikkverdige forhold i bankens forvaltning, som kan medføre at Norges Bank må bruke betydelige ressurser på å ta til motmæle og sikre en avklaring. En slik mulig ressursbruk, som kontroll- og konstitusjonskomiteens merknad til riksrevisjonsloven av 2004 omtaler, må vurderes opp mot den åpenheten som uansett vil være om tilsynet, jf. omtale nedenfor. Departementet mener også at det ikke kan utelukkes at innsyn i tilsynsdialog kan føre til låsing av posisjoner hos det enkelte organ, noe som kan være et hinder for et best mulig tilsyn.

Det vil med en løsning som den som gjelder for forvaltningen for øvrig, fortsatt være stor grad av åpenhet om tilsynet med banken, blant annet ved at både protokollene fra representantskapets møter og representantskapets rapporter til Stortinget er offentlige. Departementet er ikke kjent med andre offentlige organer hvor det publiseres tilsvarende omfattende tilsynsgjennomganger. Departementet anser at behovet for åpenhet om tilsynet med Norges Bank blir tilstrekkelig ivaretatt også om det åpnes opp for at mer av dialogen mellom representantskapet og hovedstyret unntas fra offentlighet. Videre mener departementet at det fortsatt vil være gode muligheter for at representantskapet skal kunne ha en oppfatning av offentlighetens inntrykk av styringen og kontrollen med Norges Bank.

Høringen av forslaget viser imidlertid at mens hovedstyret støtter forslaget, er representantskapet imot forslaget og mener at det må være opp til Norges Bank å avgjøre om det skal praktiseres merinnsyn. Presseorganisasjonene argumenterer for at slike saker bør reguleres etter offentlighetslovens alminnelige bestemmelser. Departementet foreslår på denne bakgrunn en mellomløsning der det lovfestes at offentlighet først kan inntre for Norges Banks tilsynsdokumenter, når saken er mottatt i Stortinget, avsluttet uten rapportering til Stortinget eller når hovedstyret og representantskapet er enige om at det skal gis innsyn i tråd med prinsippet om meroffentlighet i offentleglova § 11. På denne måten vil de to organene sammen kunne vurdere hva som vil være den mest hensiktsmessige løsningen for den konkrete saken. Hva som skal vektlegges i en slik vurdering kan ta utgangspunkt i hensynene kontroll- og konstitusjonskomiteen vektla i sin innstilling til riksrevisjonsloven av 2004, men krever uansett at hovedstyret og representantskapet sammen finner relevante momenter som taler for og imot innsyn i den konkrete saken og hva som skal gis avgjørende vekt. For øvrig er det i lys av endret ordlyd i riksrevisjonsloven § 7-4 fjerde ledd, som ble vedtatt etter utsendelsen av høringsnotatet, gjort noen mindre forenklinger av ordlyden i bestemmelsen sammenliknet med den som var på høring.

Departementet antar at det med det nye forslaget hvor hovedstyret og representantskapet sammen kan vurdere merinnsyn, vil en eventuell betydning for rapporteringshyppighet og behov for ekstraordinære hovedstyremøter, kun være marginal.

Se forslag til første og annet punktum i nytt tredje ledd i sentralbankloven § 2-18 om representantskapets saksbehandling.

Innsynskrav etter at saken er mottatt i Stortinget, eller når Riksrevisjonen har varslet revisjonsobjektet om at saken er ferdigbehandlet, behandles i tråd med de alminnelige innsynsreglene i offentleglova. Ved en lovregulering for Norges Bank som foreslått, vil innsynsbegjæringer etter disse tidspunktene måtte vurderes i tråd med relevant innsynsregelverk.

5.5.2 Om hovedstyrets adgang til å delta i representantskapets møter

Det følger av sentralbankloven § 2-18 annet ledd at hovedstyrets eksterne medlemmer kan være til stede og uttale seg i møter i representantskapet, og at sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene skal være til stede, med mindre representantskapet bestemmer noe annet.

Norges Banks hovedstyre, som støtter forslaget om protokollføring av at representantskapets begrunnelse for at sentralbanksjefen eller andre hovedstyremedlemmer ikke skal være til stede i representantskapets møter, jf. forslag til nytt fjerde punktum i § 2-18 annet ledd, vurderer forslaget om generell begrunnelse og protokollføring som en bedre løsning enn å lovfeste unntak for enkelte sakstyper.

Norges Banks representantskap, som ikke ser behov for et lovkrav om å protokollere dets beslutninger, uttrykker likevel at kravet til begrunnelse i utgangspunktet virker uproblematisk.

Departementet mener at møtedeltakelse fra hovedstyrets side er en fordel i representantskapets saker særlig der det er uenighet om hvordan Norges Bank burde ha håndtert en sak. Det kan for eksempel være i saker hvor faktum er komplisert, eller det er uenighet mellom representantskapet og hovedstyret om regelverket.

I Meld. St. 7 (2018–2019) s. 38 er det vektlagt at hovedstyret skal gis god mulighet til å begrunne sine vedtak mv. At sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene er til stede i møtene hvor tilsynssaker behandles, kan styrke kontradiksjonen og gi et bredere grunnlag for representantskapets vurderinger. Likevel må representantskapet kunne avholde sine møter uten hovedstyrets tilstedeværelse. Denne adgangen griper ikke det foreliggende forslaget inn i.

Departementet foreslår at representantskapet skal begrunne konkret i møteprotokollen sine avgjørelser om at hovedstyrets medlemmer ikke kan delta på dets møter. Departementet antar at representantskapet vil møter finne et hensiktsmessig detaljnivå for begrunnelsen.

Se forslag til nytt fjerde punktum i sentralbankloven § 2-18 annet ledd.

5.5.3 Helhetlig tilsynsrapport – hovedstyrets kommentarer

Generelt kan tilsynsuttalelser uten tilsynsobjektets kommentarer i saker der det er uenighet om faktumet som ligger til grunn for tilsynet eller forståelsen av regelverk, gi mottakeren av tilsynsrapporten et ufullstendig beslutningsgrunnlag.

På Riksrevisjonens nettsider er det lagt ut en forenklet oversikt og beskrivelse av hvordan Riksrevisjonen gjennomfører revisjon («Slik jobber vi»). Det fremgår her at «[f]or at revidert virksomhet eller departement skal få muligheten til å kommentere rapporten vår før den kommer ut i offentligheten, sender vi dem alltid et utkast de kan gi tilbakemeldinger på. Til slutt behandles rapporten av Riksrevisjonens kollegium» og videre at «Stortinget mottar undersøkelsene med departementets kommentarer og Riksrevisjonens sluttbemerkninger»».

Departementets vurdering er at en tilsvarende prosedyre og innarbeidelse av hovedstyrets kommentarer i representantskapets rapport vil kunne bidra til en bedre tilsynsrapport. Dersom hovedstyrets kommentarer ikke kan hensyntas i rapporten, bør hovedstyrets kommentarer inntas, sammen med representantskapets begrunnelse for hvorfor synspunktene ikke er hensyntatt. Departementet mener dette vil redusere risikoen for feilslutninger, samt kunne gi Stortinget et helhetlig og nyansert beslutningsgrunnlag.

Norges Banks hovedstyre støtter forslaget om å presisere i § 4-1 fjerde ledd bokstav f at representantskapets uttalelse om tilsynet med Norges Bank også skal inneholde omtale av eventuelle uenigheter mellom representantskapet og hovedstyret om faktum eller regelverksforståelse.

Representantskapet har ikke prinsipielle innvendinger mot forslaget om å synliggjøre uenighet mellom representantskapet og hovedstyret i rapporteringen til Stortinget, men understreker at det er viktig at det ikke oppstår uklarheter om roller og ansvar.

Det følger allerede i dag av sentralbankloven § 4-1 fjerde ledd bokstav f at uttalelsen om tilsynet med banken skal minst inneholde eventuelle særlige merknader som tilsynet måtte gi grunnlag for. Det kan argumenteres for at dette innbefatter hovedstyrets vurderinger av eller kommentarer til uttalelsen, men departementet mener uansett at det bør fremgå av lovens ordlyd at informasjon om uenighet mv. skal fremgå av rapporten.

Representantskapet løfter frem et behov for presis lovtekst og tydelig avgrensning av hva slags uenighet som skal rapporteres. Departementet antar at representantskapet, i samråd med hovedstyret, fra sak til sak vil kunne gjøre gode vurderinger av behovet for å innta slike særlige merknader. Se forslag til endring av sentralbankloven § 4-1 fjerde ledd bokstav f.