8 Behov for opplysninger fra Folkeregisteret

8.1 Innledning og bakgrunn

Norges Bank har adgang til å pålegge foretak i finansiell sektor mv. og enkelte etater og offentlige registre rapportering av opplysninger som er nødvendige blant annet for å oppfylle formålet for sentralbankvirksomheten. For å kunne analysere husholdningenes finansielle stilling på husholdningsnivå, og ikke bare individnivå, har Norges Bank behov for opplysninger fra Folkeregisteret. Departementet foreslår endringer i sentralbankloven § 5-3 med tilhørende forskrift slik at opplysningsplikten også kan gjøres gjeldende overfor Folkeregisteret.

8.2 Gjeldende rett

Sentralbankloven § 5-3 gjelder opplysningsplikt overfor Norges Bank. Bestemmelsens første ledd gir departementet myndighet til, ved forskrift eller enkeltvedtak, å pålegge foretak i finansiell sektor å gi Norges Bank opplysninger som er nødvendige for å oppfylle formålet med sentralbankvirksomheten, for å løse oppgaver banken er pålagt etter annen lov, eller for å overholde Norges avtaler med en fremmed stat eller internasjonal organisasjon. Tilsvarende opplysningsplikt kan også pålegges andre institusjoner, foretak og privatpersoner som er aktører i verdipapirmarkedet, driver betalingsformidling eller yter tjenester mot finansiell sektor. Departementet kan også pålegge andre virksomheter registrert i Foretaksregistret slik opplysningsplikt.

Etter § 5-3 annet ledd kan departementet ved forskrift eller enkeltvedtak gi Norges Bank adgang til å kreve inn opplysninger fra Skatteetaten, Regnskapsregisteret, Konkursregisteret og Arbeids- og velferdsetaten (NAV) når det er nødvendig for å oppfylle formålet med sentralbankvirksomheten, for å løse oppgaver banken er pålagt etter annen lov, eller for å overholde Norges avtaler med en fremmed stat eller internasjonal organisasjon. Opplysninger fra NAV er begrenset til opplysninger fra arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret og opplysninger om registrert arbeidsledighet.

Departementet har fastsatt forskrift 16. januar 2020 nr. 53 om gjennomføring av opplysningsplikt etter § 5-3 i sentralbankloven. Det fremgår av forskriften § 2 at Norges Bank kan pålegge blant annet institusjoner og foretak i finansiell sektor å gi nærmere bestemte opplysninger. I tillegg fremgår det at Norges Bank kan kreve slike opplysninger fra Skatteetaten, Regnskapsregisteret, Konkursregisteret og NAV.

Opplysninger som kreves etter § 5-3 første og annet ledd, kan gis uten hinder av lovbestemt taushetsplikt etter finansforetaksloven, eiendomsmeglingsloven, betalingssystemloven, verdipapirhandelloven, verdipapirregisterloven, skatteforvaltningsloven, regnskapsloven, konkursloven og arbeids- og velferdsforvaltningsloven jf. sentralbankloven § 5-3 tredje ledd. Opplysningene kan bare brukes til de formål som er angitt i første eller annet ledd.

8.3 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ga departementet uttrykk for følgende vurderinger knyttet til Norges Banks behov for opplysninger fra Folkeregisteret:

«Dagens hjemmel gir departementet adgang til å pålegge opplysningsplikt overfor Norges Bank for flere foretak enn sentralbankloven fra 1985 gjorde. Samlet kan banken gis tilgang til et bredt spekter av opplysninger, der noen av opplysningene kan være taushetsbelagte. Da dagens lov ble vedtatt i 2019, var departementets vurdering at utvidelsen av hjemmelen var nødvendig for at banken skal kunne oppfylle sitt formål på en god måte.

Analyser av husholdningenes finansielle stilling inngår som en viktig del i bankens vurderinger av norsk økonomi. Norges Bank benytter mikrodata for personer og husholdninger for å kunne avdekke finansiell sårbarhet som ikke fremgår i offisiell statistikk. Banken analyserer ikke enkelthusholdninger, men benytter mikrodata til å konstruere relevante grupperinger og aggregater langs ulike dimensjoner i data. En viktig kilde til slike mikrodata er skattemeldingen, som Norges Bank henter inn fra Skatteetaten med hjemmel i sentralbankloven. Disse dataene er på personnivå. For Norges Banks analyser er det formålstjenlig om informasjonen fra skattemeldingen også kan samles på husholdningsnivå. For å kunne gjøre dette har Norges Bank behov for taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Opplysningene Norges Bank har behov for er foreldre, ektefelle/registrert partner og barn. Videre kan opplysninger om registreringsstatus bidra til at Norges Bank kan kvalitetssikre data.

Etter departementets vurdering vil opplysningene fra Folkeregisteret som Norges Bank har behov for, bidra til å oppfylle formålet for sentralbankvirksomheten. Folkeregisteret driftes av Skatteetaten, men ettersom det er et separat register anses det hensiktsmessig å presisere at Norges Bank kan få adgang til å innhente opplysninger også fra Folkeregisteret. Departementet foreslår på denne bakgrunn at departementets adgang til ved forskrift eller enkeltvedtak å gi banken adgang til å innhente opplysninger presiseres til også å gjelde opplysninger fra Folkeregisteret, og at slike opplysninger kan gis uten hinder av taushetsplikt etter folkeregisterloven. Det vises til forslaget til endring av sentralbankloven § 5-3 annet og tredje ledd og § 2 i forskrift om gjennomføring av opplysningsplikt etter § 5-3 i sentralbankloven.

Norges Banks adgang til å pålegge opplysningsplikt reiser enkelte spørsmål knyttet til personvern, ettersom det gir banken adgang til å hente inn opplysninger som kan gi bred innsikt om enkeltpersoner. Før det besluttes å gi pålegg om opplysningsplikt må det derfor gjøres en vurdering av om opplysningene i tilstrekkelig grad bidrar til å oppfylle formålet for sentralbankvirksomheten, holdt opp mot hvor inngripende behandlingen anses å være for den opplysningene gjelder.

Norges Bank er pliktig til å oppbevare opplysningene på en forsvarlig måte. Etter personvernforordningen er banken behandlingsansvarlig for personopplysninger som mottas med hjemmel i sentralbankloven § 5-3, og alle personopplysningene skal behandles i tråd med kravene i personvernforordningen.

Se forslag til endringer i sentralbankloven § 5-3 og forskrift om gjennomføring av opplysningsplikt etter § 5-3 i sentralbankloven § 2.»

8.4 Høringsinstansenes syn

Norges Banks hovedstyre støtter forslaget om å presisere i § 5-3 at Norges Bank kan gis adgang til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret, og at slike opplysninger kan gis uten hinder av taushetsplikt etter folkeregisterloven. Det vises til at banken er bevisst de personvernmessige utfordringene dette kan reise, og at det er etablert interne rutiner, retningslinjer og tilgangsbegrensninger for å sikre etterlevelse av personvernregelverket.

Skattedirektoratet stiller spørsmål ved nødvendigheten av at det i lovteksten åpnes for tilgang til opplysninger gjennom enkeltvedtak, ettersom Norges Bank etter forslaget allerede vil få tilgang til Folkeregisterets standardiserte delingstjenester. Disse tjenestene er utviklet for å sikre formålsstyrt og effektiv deling av opplysninger, og begrenser behovet for manuell behandling. Skattedirektoratet peker på at dersom enkeltvedtak innebærer en plikt til manuell tilrettelegging utover bruk av delingstjenestene, kan dette medføre økonomiske og administrative konsekvenser for Skatteetaten. Det bes derfor om at proposisjonen klargjør om hjemmelen til å innhente opplysninger også innebærer en slik plikt.

Videre viser Skattedirektoratet til at det foreslåtte formålet med innhentingen – å støtte sentralbankvirksomheten, herunder analyser av husholdningenes finansielle situasjon – er innenfor rammen av sentralbankens oppgaver. Det understrekes imidlertid at det er Norges Bank, eventuelt departementet, som må vurdere hvilke opplysninger som er nødvendige, og sikre at det kun hentes ut opplysninger det er konkret behov for, i tråd med prinsippet om dataminimering.

Skattedirektoratet påpeker også at det er avgjørende at folkeregisterloven nevnes eksplisitt i tredje ledd i § 5-3, ettersom opplysningsplikten etter bestemmelsen ikke går foran lovpålagt taushetsplikt med mindre det er særskilt hjemlet.

Til slutt bemerker direktoratet at kostnadene ved eventuell manuell tilrettelegging ikke er vurdert i høringsnotatet. Dersom utlevering skjer gjennom de etablerte delingstjenestene, forventes ingen vesentlige merkostnader for Skatteetaten.

8.5 Departementets vurderinger og forslag

Adgangen til å pålegge opplysningsplikt er viktig for å sikre tilgang til informasjon som er nødvendig for å ivareta bankens oppgaver. Muligheten til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret bidrar etter departementets vurdering til å oppfylle sentralbankvirksomhetens formål. Samtidig vil departementet understreke at det er viktig å ta hensyn til rapporteringsbyrden for de som pålegges opplysningsplikt, og at opplysningene derfor bør hentes inn på en måte som er så lite arbeidsbelastende som mulig for den opplysningspliktige. Dette gjelder særlig for foretak, der opplysninger skal gis uten vederlag, men er etter departementets syn også et relevant hensyn når vederlag kan kreves, som etter omstendighetene vil være tilfelle for Folkeregisteret. Det vises for øvrig til departementets vurderinger i høringsnotatet, jf. punkt 8.3 ovenfor. Departementet foreslår på denne bakgrunn at departementet gis myndighet til ved forskrift eller enkeltvedtak å gi banken adgang til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret, og at slike opplysninger kan gis uten hinder av taushetsplikt etter folkeregisterloven.

Det vises til forslag til endring av sentralbankloven § 5-3 annet og tredje ledd.