8 Enkelte regler som berører flere sektorer
8.1 Krav om vandelskontroll og politiattest
Det foreslås ingen endringer i saksbehandlingsregelverket for utstedelse av politiattester og vandelskontroll etter politiregisterloven.
En rekke lover oppstiller krav om politiattest for personer som skal inneha stillinger eller andre funksjoner innenfor blant annet barnevern, skole, barnehage, tolketjenester og i helsesektoren. Krav til utstedelse av norsk politiattest etter politiregisterloven § 36 gjelder også for nyankomne, og det må derfor forventes en økt mengde søknader om politiattest når fordrevne personer fra Ukraina skal søke arbeid i Norge. Politiattest skal etter søknad utstedes snarest mulig og senest innen 14 dager etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt, jf. politiregisterforskriften § 36-6 første ledd.
Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester rapporterer om akseptabel kapasitet, med en gjennomsnittlig saksbehandlingstid senhøsten 2022 på 7,5 dager. Det har vært et noe høyere sakstilfang enn normalt det siste halve året – økningen er generell og fordelt på flere attestformål. Dersom kapasitetsutfordringer tilsier det, vil økt pågang kunne håndteres gjennom prioritering av enkelte sakstyper. Politidirektoratet har allerede bedt om at søknader fra personer som skal jobbe i asylmottak, samt frivillige som skal arbeide med fordrevne, skal prioriteres.
Selv om en større økning i antall søknader om politiattest vil kunne påvirke kapasiteten til politiets enhet for vandelskontroll og politiattester, forventes økningen å kunne håndteres innenfor gjeldende norm for saksbehandlingstid og uten ytterligere økonomiske eller administrative kostnader.
8.2 Tolk
8.2.1 Gjeldende rett
Lov 11. juni 2021 nr. 79 om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) trådte i kraft 1. januar 2022. Loven skal bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk, jf. § 1 første ledd. Loven skal også bidra til å sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard.
Blant bestemmelsene i tolkeloven er det fastsatt et krav i § 7 om å bruke kvalifisert tolk dersom bruk av tolk er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Det følger av § 7 andre ledd at kravet om å bruke kvalifisert tolk kan fravikes når det ikke er forsvarlig å vente til en kvalifisert tolk er tilgjengelig, når det er nødvendig i nødssituasjoner eller når andre sterke grunner tilsier det. Av særmerknaden til § 7 i Prop. 156 L (2020–2021) fremgår det at unntaket om «andre sterke grunner» kan komme til anvendelse ved svært høye flyktningankomster fra en språkgruppe, som skaper press på de kvalifiserte tolkene. Uansett er det frem til 31. desember 2026 dispensasjon fra kravet om å bruke kvalifisert tolk, fordi det ved innføringen av tolkeloven ikke fantes et tilstrekkelig antall kvalifiserte tolker til at kravet kunne oppfylles fullt ut. Det er dermed adgang til å bruke ukvalifiserte tolker ut 2026, også i situasjoner der tolkeloven § 7 angir et krav om å bruke kvalifisert tolk.
Tolkeloven § 10 regulerer et krav om å legge frem uttømmende og utvidet politiattest for å kunne utføre oppdrag som tolk for blant annet politiet og utlendingsforvaltningen. Kravet om å legge frem politiattest kan fravikes når situasjonen som begrunner tolkeoppdraget ikke tillater det eller når andre sterke grunner tilsier det, jf. § 10 andre ledd. I Prop. 156 L (2020–2021) punkt 5.5.4.3 fremgår det at krise- og beredskapssituasjoner er et eksempel på når kravet om politiattest kan fravikes.
Det følger av tolkeloven § 16 at en tolk ikke skal påta seg oppdrag hvis tolken er inhabil. En inhabil tolk kan likevel ta et oppdrag når det offentlige organet vurderer at det er nødvendig i nødssituasjoner eller at det ut fra omstendighetene må anses forsvarlig, jf. § 16 tredje ledd. Høye ankomster på kort tid kan tilsi at det i noen situasjoner vil måtte gjøres unntak fra kravet til habilitet.
8.2.2 Forslaget i høringsnotatet
Departementet vurderte at de eksisterende unntakshjemlene i tolkeloven vil være tilstrekkelige i en situasjon med høye ankomster og press på offentlige tjenester, og at det ikke er behov for midlertidige tilpasninger i tolkeloven. Departementet redegjorde også for antallet tolker på ukrainsk og videre planer for kvalifisering av tolker på både ukrainsk og russisk.
8.2.3 Høringsinstansenes syn
Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Bergen kommune støtter departementets vurdering av at de eksisterende unntakshjemlene i tolkeloven vil være tilstrekkelige i en situasjon med høye ankomster og at det ikke er behov for midlertidige tilpasninger i tolkeloven.
Arbeids- og velferdsdirektoratet er imidlertid bekymret for det store omfanget i bruk av ufaglærte tolker på ukrainsk, særlig i samtaler der rettsikkerhetsaspektet er gjeldende og når tematikken er ømtålig. Direktoratet opplever at det er vanskelig å finne tilstrekkelige kvalifiserte tolker på ukrainsk og at majoriteten av oppdragene hos NAV per nå må utføres av ufaglærte tolker. Direktoratet informerer om muligheten for å bruke tolker på russisk, men viser til at det kan være krevende for NAVs veiledere å gå i dialog med ukrainske brukere om de er komfortable med å benytte russisk tolk. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at det er et stort behov for å kvalifisere ytterligere ukrainske tolker og at det må gis ressurser til å gjennomføre tospråktester og TAO-kurs på ukrainsk både ved OsloMet og Høyskolen på Vestlandet. Direktoratet støtter at det settes opp kvalifiseringstilbud i grunnemne og bachelor slik det var beskrevet i høringsnotatet.
Bergen kommune uttaler at kommunens tolketjeneste har store utfordringer med å dekke de ulike kommunale tjenestenes behov for ukrainsk og russisk tolk. Bergen kommune mener at det i størst mulig grad må benyttes kvalifiserte tolker for å sikre kvalitet i tjenestene og at arbeidet som gjøres for å få kvalifisert ukrainske og russiske tolker derfor bør intensiveres.
Utdanningsforbundet viser til at det er positivt at det er kvalifisert flere tolker i ukrainsk og russisk, men viser til at kapasiteten er sprengt for noen av tolkene, mens andre har ubenyttet kapasitet. Utdanningsforbundet mener tilbudet om tolkekvalifisering på russisk og bachelorutdanning for tolker på ukrainsk er positivt. Forbundet understreker at det er viktig at denne kvalifiseringen også når ut til andre deler av landet, all den tid ukrainere bosettes i hele Norge.
Tolkelena.no uttaler at offentlige organer mangler veiledning til bestilling og bruk av kvalifiserte tolker og at det blir brukt ufaglærte personer istedenfor kvalifiserte tolker. Tolkelena.no viser videre til at det er mangel på gode organisatoriske løsninger og mangel på kunnskap hos offentlige representanter om bruk av tolk og tolkeloven generelt som setter rettssikkerheten i fare og hindrer forsvarlig utøvelse av tolkeoppdrag.
8.2.4 Departementets vurderinger
Departementet opprettholder vurderingen av at de eksisterende unntakshjemlene i tolkeloven vil være tilstrekkelige i en situasjon med høye ankomster og press på offentlige tjenester, og at det derfor ikke er behov for midlertidige tilpasninger i tolkeloven. Høringsinstansene som uttalte seg om dette, støtter departementets vurdering.
Flere høringsinstanser kommenterer bruk av ukvalifiserte tolker og mener at det er uheldig at det ikke er flere tilgjengelige kvalifiserte tolker. Arbeids- og velferdsdirektoratet trekker særlig frem samtaler der rettssikkerhetsaspektet er gjeldende. Departementet er enig i at det så langt det er mulig bør brukes kvalifiserte tolker i tilfeller som omfattes av kravet i tolkeloven § 7, men minner om at det er dispensasjon fra kravet ut 2026. Dispensasjonen er begrunnet i at antallet kvalifiserte tolker ikke er tilstrekkelig til at kravet kan oppfylles.
Det arbeides med å kvalifisere flere tolker på både ukrainsk og russisk. Våren 2022 ble det tilbudt ekstraordinær testing og kursing av nye tolker ved OsloMet, og per april 2022 var det 29 kvalifiserte tolker på ukrainsk og 132 på russisk. Per 4. november 2022 hadde dette økt til henholdsvis 88 kvalifiserte tolker på ukrainsk og 149 kvalifiserte tolker på russisk i Nasjonalt tolkeregister. IMDi har gjennomført en kartlegging av kapasiteten og tilgjengeligheten blant tolkene i Nasjonalt tolkeregister i forbindelse med ankomstene av fordrevne fra Ukraina våren 2022. Rapporten Tolkers kapasitet og tilgjengelighet i en tid med ekstraordinære behov ble publisert i oktober 2022. En spørreundersøkelse som ble sendt ut til 272 tolker med ukrainsk, russisk og engelsk som tolkespråk, viser at omkring en femtedel av tolkene som er oppført i Nasjonalt tolkeregister med ukrainsk, russisk eller engelsk som tolkespråk, har liten kapasitet til å utføre flere tolkeoppdrag enn de gjør i dag. De øvrige tolkene har ubenyttet kapasitet hvor de enten ikke arbeider eller utfører annet arbeid eller annen aktivitet enn tolking. IMDi arbeider kontinuerlig med å yte veiledning med sikte på at ubenyttet kapasitet hos tolker i større grad kan komme offentlige organer til nytte, samt bistand til offentlige organer i spørsmål om organisatoriske løsninger for å dekke virksomhetenes tolkebehov.
En toårig språkplan med oversikt over kvalifiseringstilbud for tolker ved OsloMet og Høgskulen på Vestlandet (HVL) er utarbeidet og ligger på OsloMets nettsider. Språkplanen er utarbeidet i samråd med IMDi. Det er forventet at det kommende kvalifiseringstilbudet vil bidra til å dekke tolkebehovet i kontakt med de ukrainske flyktningene som oppholder seg i Norge nå. Offentlige organer må fortsatt ta høyde for å benytte tolkeressurser både på russisk og ukrainsk for å dekke behovet for kvalifisert tolk i møte med ukrainske flyktninger.
8.3 Tiltak for å mobilisere pensjonert personell til å ivareta et ekstraordinært personellbehov som følge av ankomstene av fordrevne fra Ukraina
Partene i kommunal sektor besluttet i april 2022 å innføre en særskilt sats for pensjonistlønn for tjeneste som er nødvendig for å ivareta et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med ankomst av personer fordrevet fra Ukraina. Pensjonistene har bidratt med nødvendig kompetanse og arbeidskraft til oppgavene som kommunene er satt til å utføre. Kommunesektorens organisasjon (KS) har mottatt flere henvendelser fra kommuner som uttrykker at dette tiltaket har vært avgjørende for at kommunen har kunnet ivareta sitt personellbehov.
Pensjonistlønnen avkorter ikke ordinær alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, og Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjennomførte med virkning fra 1. april 2022 en forskriftsendring som også unntok pensjonistlønnen fra inntekt som avkorter offentlig avtalefestet pensjon (AFP). Videre ble det som følge av Stortingets behandling av Prop. 107 L (2021–2022) gjort en midlertidig endring i folketrygdloven § 8-52. Det ble her gjort unntak fra bestemmelsen som avviser sykepengerett til dem som mottar ugradert AFP fra offentlig tjenestepensjonsordning. Unntaket framgikk av tredje ledd og gjelder arbeid der avlønningen skjer etter den særskilte satsen for pensjonistlønn.
Ordningen med pensjonistlønn etter særskilt sats gjaldt først ut året 2022. Partene i kommunal sektor ønsket imidlertid i november 2022 å videreføre ordningen fram til 1. juli 2023. KS ba i den forbindelse om at unntaket fra inntektsavkortingen av AFP ble videreført fram til dette tidspunkt. Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjennomførte 8. desember 2022 en forskriftsendring som imøtekom anmodningen fra KS.
Den midlertidige endringen av folketrygdloven § 8-52 ga sykepengerett til dem som mottar ugradert AFP fra offentlig tjenestepensjonsordning og som utfører arbeid der avlønningen skjer etter den særskilte satsen for pensjonistlønn. Bestemmelsen gjaldt ut året 2022. Når det nå er gitt anledning til å kunne motta full AFP sammen med pensjonistlønn etter særskilt sats i perioden fram til 1. juli 2023, skal det fortsatt gjelde en sykepengerett i slike tilfeller. Det gjelder selv om dette fra 1. januar 2023 ikke eksplisitt framgår av folketrygdloven. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i brev til Arbeids- og velfersdirektoratet påpekt at det gjelder en sykepengerett i slike tilfeller. Det er i samsvar med formålet at det kan gis sykepenger i slike tilfeller. Ordlyden i folketrygdloven § 8-52 første ledd første punktum er utformet med den forutsetning at det ved mottak av full offentlig AFP ikke foreligger samtidig arbeidsinntekt av betydning. Denne forutsetningen passer ikke til situasjonen der pensjonistlønn etter særskilt sats som en midlertidig unntaksordning kommer i tillegg til uavkortet offentlig AFP. Departementet mener derfor at det foreligger en sykepengerett i slike tilfeller, og foreslår at tredje ledd i folketrygdloven § 8-52 oppheves. Sykepenger som er tilstått i perioden, løper ut ordinær sykepengeperiode.