Prop. 90 L (2022–2023)

Endringer i lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring mv.)

Til innholdsfortegnelse

17 Merknader til de enkelte bestemmelsene

17.1 Endringer i barnevernloven

Del I i lov 10. juni 2022 nr. 35 om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina, gjelder endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven). Barnevernloven er opphevet med virkning fra 1. januar 2023. Som følge av dette oppheves del I i loven. Del X i loven gjelder endringer i lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern (barnevernsloven). Denne loven trådte i kraft 1. januar 2023 og erstatter den tidligere barnevernloven.

17.2 Endringen i folketrygdloven

Partene i kommunal sektor besluttet i april 2022 å innføre en særskilt sats for pensjonistlønn for tjeneste som er nødvendig for å ivareta et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med ankomst av personer fordrevet fra Ukraina. Pensjonistlønnen avkorter ikke alderspensjon eller avtalefestet pensjon (AFP) fra offentlig tjenestepensjonsordning. Ordningen gjaldt først ut 2022, men er videreført fram til juli 2023. I lov 10. juni 2022 nr. 35 om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina del II ble det gjort en midlertidig endring i folketrygdloven § 8-52 som presiserte at det skulle gjelde en sykepengerett til dem som mottar ugradert AFP fra offentlig tjenestepensjonsordning og som utførte arbeid der avlønningen var etter den særskilte satsen for pensjonistlønn. Presiseringen i § 8-52 tredje ledd vurderes som uhensiktsmessig. Som følge av dette oppheves del II i loven. Det vises for øvrig til omtalen i de generelle merknadene under punkt 8.3 ovenfor.

17.3 Endringen i pasient- og brukerrettighetsloven

Bestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 er endret med virkning fra 1. januar 2023. I forbindelse med avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg, ble overskriften i § 2-4 endret fra «Rett til fritt behandlingsvalg» til «Rett til valg av behandlingssted». Dette ble gjort for å tydeliggjøre at pasienten ikke har rett til å velge behandling, men hvor behandlingen skal mottas, jf. Prop. 5 L (2022–2023). Del V i lov 10. juni 2022 nr. 35 om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina endres i tråd med dette.

17.4 Endringene i integreringsloven

Til § 37 b andre ledd

Det legges til et nytt andre punktum om at personer som deltar i introduksjonsprogram etter § 37 c har både rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartleggingen. De som ikke deltar i introduksjonsprogram har fortsatt rett, men ikke plikt til å gjennomføre kartleggingen etter første punktum. Formålet med kartleggingen er det samme både for de som har rett og for de som har rett og plikt til å gjennomføre den.

Det vises for øvrig til omtalen i de generelle merknadene i punkt 9.5.2 ovenfor.

Til § 37 c femte ledd

Bestemmelsen endres for å tydeliggjøre at retten til å delta i introduksjonsprogram etter bestemmelsen kun gjelder for personer som tidligere har avvist eller avbrutt deltakelse fordi de har gått ut i arbeid. Personer som har avvist eller avbrutt deltakelse av andre grunner har ikke rett til program etter bestemmelsen.

Det presiseres også at retten gjelder de som har gått ut i arbeid i Norge. Personer som tar arbeid utenfor Norge omfattes dermed ikke av bestemmelsen og har ikke rett til introduksjonsprogram dersom de tidligere har avvist eller avbrutt deltakelse i programmet. Det kan oppstå grensetilfeller der det kan være uklart om personen har tatt arbeid i eller utenfor Norge. Disse tilfellene må vurderes konkret, men det sentrale vil i de fleste tilfeller være hvor arbeidet er utført. Å drive et nettbasert selskap utenfor Norge, fra Norge, kan for eksempel anses som arbeid i Norge etter integreringsloven § 37 c femte ledd.

Det vises for øvrig til omtalen i de generelle merknadene i punkt 9.5.4.3 ovenfor.

17.5 Endringen i husleieloven

Til § 9-3 a

Den midlertidige bestemmelsen åpner for å inngå tidsbestemt leiekontrakt med minstetid på ett år ved utleie av fritidsbolig som tas i bruk til bolig. Unntaket gjelder ved utleie av fritidsbolig, og ikke vanlig leiebolig. Personkretsen som er omfattet av unntaket er ikke begrenset til fordrevne fra Ukraina. Det betyr at unntaket gjelder ved utleie til alle leietakere.

Et vilkår for å benytte unntaket er at kommunen må ha gitt unntak for tidsbestemt bruksendring fra fritidsbolig til bolig etter plan- og bygningsloven §§ 20-9 og 20-10 for fritidsboligen som skal brukes til bolig. Unntaket må derfor ses i sammenheng med beredskapshjemmelen i plan- og bygningsloven § 20-9. Det betyr at det kun åpnes opp for kortere kontraktslengde dersom kommunen etter beredskapsbestemmelsen har gitt unntak fra krav om søknad for en midlertidig bruksendring av fritidsbolig til bolig.

Muligheten for å inngå avtale med minstetid på ned til ett år gjelder bare for leieavtaler som inngås etter at bestemmelsen trer i kraft. Unntaksbestemmelsen oppheves 1. juli 2024.

Det vises for øvrig til omtalen i de generelle merknadene i punkt 14.5 ovenfor.

17.6 Ikrafttredelse, opphevelse og overgangsregler

Varigheten av lov 10. juni 2022 nr. 35 om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina forlenges til 1. juli 2024. Endringene i loven trer i kraft straks.

Plikten til å gjennomføre kompetansekartlegging etter integreringsloven § 37 b gjelder for personer som starter i introduksjonsprogram etter ikrafttredelsen.

Adgangen til å inngå tidsbestemt leieavtale med minstetid på ned til ett år gjelder kun for leieavtaler som inngås etter at denne loven trer i kraft. Det vil derfor ikke være adgang til å endre og sette en kortere leietid for leieavtaler for fritidsboliger som allerede er inngått.

Lov 10. juni 2022 nr. 35 om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina del XI nr. 3 gir hjemmel for eventuelle overgangsregler for opphevelsen av loven, også slik den lyder etter endringene her.

Til forsiden