Prop. 90 L (2022–2023)

Endringer i lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring mv.)

Til innholdsfortegnelse

7 Behovet for videreføring av midlertidige regler og ytterligere tilpasninger i regelverket

Høye ankomsttall stiller store krav til kapasiteten i alle ledd, fra registrering av søknader og innkvartering i mottak til bosetting i kommunene. Det fører også til økt press på grunnleggende velferdstjenester som barnehage, skole og helsetjenester i både vertskommuner for mottak og bosettingskommuner.

Høringsinstansene ble i høringen oppfordret til å gi en vurdering av den samlete belastningen for kommunene og om de midlertidige reglene vil være tilstrekkelige til å håndtere ankomster på et høyt nivå.

74 instanser uttalte seg i høringen, deriblant seks fylkeskommuner og 21 kommuner. Flere av høringsinstansene avgrenser innspillene til å gjelde enkelte av de midlertidige reglene i lovverket. 16 høringsinstanser, blant andre Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Kommunesektorens organisasjon (KS), Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Agder fylkeskommune, Asker kommune, Bergen kommune, Skien kommune, Stavanger kommune, NOAS og Redd Barna uttaler, eventuelt med merknader på enkelte områder, at de er positive til eller har forståelse for at det fortsatt er behov for midlertidige regler i lovverket. KS uttaler:

I den forrige høringsrunden støttet KS de fleste av regjeringens forslag til midlertidige regelverksendringer, ut fra et beredskapsperspektiv. Det har vært viktig å unngå en situasjon hvor flaskehalser i forvaltningen kunne vanskeliggjøre kommunenes viktige arbeid med å ta imot et høyt antall flyktninger. Siden situasjonen knyttet til ankomster fra Ukraina stadig er usikker, støtter KS derfor de fleste av departements forslag om å videreføre de midlertidige regelendringene fram til sommeren 2024.

Møre og Romsdal fylkeskommune har synspunkter på den samlete belastningen for fylkeskommunen og uttaler:

Bosettingen av mange flyktninger utfordrer kapasiteten i fylkeskommunen på mange nivå; lærere med kompetanse, tolker, utdanningstilbud/plasser, norskopplæring, videregående opplæring for voksne, skyss, tannhelse og administrativt. Rekruttering av kompetanse er en utfordring. Det er derfor et generelt behov for økte ressurser for å gi et likeverdig tilbud.

Skien kommune mener det er av stor betydning for kommunene at det på et tidlig tidspunkt blir kjent hvilke lover og retningslinjer som vil gjelde dersom antallet flyktninger øker dramatisk i løpet av et kort tidsrom. Skien kommune uttaler:

I planleggingen for bosetting av flyktninger i kommunene er det mange usikkerhetsmomenter som det må tas stilling til. Med forhåndskunnskap om hvilke endringer som vil bli gjeldende ved mye større ankomsttall, representerer dette en viss trygghet i en eventuelt endret situasjon.

Høringsinnspillene til de ulike forslagene i høringsnotatet og STAF-rapporteringer, indikerer at kapasitetssituasjonen i kommunene varierer. Flertallet av høringsinnspillene gjelder de midlertidige reglene i integreringsloven, og flertallet foreslår endringer i en eller flere av de midlertidige reglene. Innspillene viser blant annet at flere kommuner vurderer at de har kapasitet til å tilby norskopplæring i et større omfang enn i dag, forutsatt at kommunens tilbud finansieres. Det er imidlertid et relativt lite antall av landets kommuner som har uttalt seg i høringen. Instansene som uttaler seg om forskriftshjemmelen i integreringsloven, vurderer at denne vil være tilstrekkelig til å håndtere en situasjon med ankomster på høyt nivå.

Flertallet av høringsinstansene som uttaler seg om forslagene om å videreføre de midlertidige reglene i opplæringsloven, barnehageloven, helselovgivningen og plan- og bygningsloven, samt forslaget til en ny unntaksbestemmelse i husleieloven, støtter forslagene.

Flere høringsinstanser er kritiske til videreføring av enkelte eller flere av de midlertidige reglene i barnevernsloven. Det er blant annet stilt spørsmål om bestemmelsene er nødvendige, og det er uttrykt bekymring for at tilbudet til barna svekkes. Departementet vurderer at det i større grad ivaretar barnas rettssikkerhet at det gis regler for hvordan tjenestene skal prioritere dersom det blir nødvendig, enn at det overlates til den enkelte tjeneste å prioritere begrensede ressurser. Formålet er å gi barnevernsmyndighetene noe økt fleksibilitet til å løse sine oppgaver, slik at samtlige barn med behov for hjelp kan få forsvarlige tiltak og tjenester.

Regjeringen legger til grunn at de fleste som fikk innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse i 2022 blir værende i Norge i 2023. Det siste anslaget er at det kan komme 40 000 fordrevne fra Ukraina til Norge i løpet av 2023, men det er stor usikkerhet rundt anslaget. Antallet flyktninger som kommer kan bli lavere, men det kan også bli langt høyere. UDIs siste rapport skisserer tre scenarier der det høyeste peker mot at det kan komme mellom 80 000 og 120 000 fordrevne fra Ukraina til Norge i 2023. I tillegg vil det komme asylsøkere og overføringsflyktninger fra andre land.

Regjeringen vurderer at det fortsatt er behov for å innrette enkelte ordninger og tjenester annerledes enn i en normalsituasjon for å lykkes med både mottak og integrering av svært mange mennesker på én gang. Regjeringen legger til grunn at det kan bli mer krevende å bosette flyktninger i 2023 enn det var i 2022 og at regelverket må være tilstrekkelig fleksibelt og legge til rette for at kommunene kan håndtere situasjonen utover i 2023.

Det er iverksatt tilpasninger i integreringsloven som forenkler kvalifiseringsordningene for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse, en midlertidig utvidelse av den absolutte fristen i opplæringsloven for når retten til fullverdig opplæring skal oppfylles og den midlertidige beredskapshjemmelen i plan- og bygningsloven, som gir kommunene myndighet til å gi unntak fra arealplan og krav om søknad om tillatelse for oppføring, tidsbestemt bruksendring av eksisterende bygninger og plassering eller oppføring av midlertidige bygninger, er også tatt i bruk. Enkelte kommuner har gitt uttrykk for at det er behov for å ta i bruk de to midlertidige forskriftshjemlene i barnehageloven for å legge til rette for midlertidig godkjenning og midlertidig tilskudd ved etablering av barnehager og barnehageplasser, og Kunnskapsdepartementet vil sende et forslag til forskrift på høring våren 2023.

Øvrige regelverksendringer og forskriftshjemler er i all hovedsak foreløpig ikke tatt i bruk. Det gjelder blant annet den midlertidige forskriftshjemmelen i integreringsloven som åpner for å redusere tilbudet etter integreringsloven til et minimum, både for personer med kollektiv beskyttelse og andre, dersom det skulle bli behov for det. De midlertidige forskriftsbestemmelsene etter barnevernsloven er heller ennå ikke tatt i bruk. Det samme gjelder de midlertidige lovbestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Det er dermed rom for å iverksette flere tilpasninger i regelverket dersom det blir nødvendig. Videre foreslås det en midlertidig endring i husleieloven om adgang til å inngå kortere leieavtaler for fritidsboliger, for å støtte kommunenes arbeid med å bosette et høyt antall fordrevne og flyktninger.

Enkelte av de midlertidige reglene i lovverket som foreslås videreført, eventuelt justert, retter seg mot forhold som allerede er identifisert som vanskelige med dagens ankomsttall. Andre forslag skal i større grad ivareta behov som kan oppstå ved det høyeste scenarioet, der anslaget er at det kan ankomme mellom 80 000 og 120 000 fordrevne fra Ukraina i 2023. Integreringsloven § 37 e gir adgang til å gjøre omfattende endringer i rettigheter og plikter for målgruppen for introduksjonsprogram og norskopplæring, både for kommunene og deltakere, og hjemmelen vurderes å være tilstrekkelig også i en situasjon med ankomster som beskrevet i høyt scenario. Det vil kunne være behov med bistand fra Rådet for bygg- og anleggsberedskap, som inngår i Nærings- og fiskeridepartementets beredskapsorganisasjon ved kriser, til å sette i stand boliger eller bygge nye. Dette er det hjemmel for i den midlertidige beredskapshjemmelen i plan- og bygningsloven.

I tiden fremover kan det bli aktuelt å ta i bruk tilgjengelige ressurser blant personer med midlertidig kollektiv beskyttelse til nødvendige oppgaver. Formålet vil være å bidra til å opprettholde gode statlige, kommunale og fylkeskommunale tjenestetilbud. IMDi har fått i oppdrag, i samarbeid med andre relevante direktorater og aktører, å utarbeide en nasjonal plan for hvordan kommunene og fylkeskommunene best mulig kan mobilisere og ta i bruk ressursene hos personer med bakgrunn fra Ukraina i kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon ved behov. Reguleringer innenfor den enkelte sektor, som for eksempel språkkrav, krav til godkjent kompetanse eller politiattest, vil sette grenser for hvilke oppgaver som vil være aktuelle. Ressursmobiliseringen skal skje innenfor de enkelte bo- og arbeidsmarkedsregionene. Det er et premiss for arbeidet at mobiliseringen skal være frivillig for den enkelte. Oppdraget har frist 31. mai 2023. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i tilknytning til dette hatt på høring forslag til en midlertidig hjemmel i integreringsloven for at enkelte offentlige organer kan behandle opplysninger om personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse og deres kompetanse, når det er nødvendig for å kunne sysselsette personene i arbeid i mottak eller i det kommunale eller fylkeskommunale tjenestetilbudet til fordrevne fra Ukraina.

Regjeringen vil i lys av utviklingen fremover vurdere om det er behov for å foreslå andre endringer og tiltak enn de som fremgår av proposisjonen her for å kunne håndtere ekstraordinære ankomster i 2023. Det er nødvendig å være forberedt på en eventuell krisesituasjon der ordinære systemer for innkvartering i mottak og bosetting ikke lenger er tilstrekkelige. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet ha dialog med Kommunesektorens organisasjon (KS), Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting, statsforvalterne og kommunene om beredskapshjemler i integreringsloven, utlendingsloven, opplæringsloven og barnehageloven.

Til forsiden