8 Økonomiske og administrative konsekvenser
Ifølge en rapport fra Helsedirektoratet fra 2025 er samfunnskostnaden ved (egen) røyking i Norge anslått til i størrelsesorden 120 mrd. kroner for året 2021. Tilsvarende er samfunnskostnaden relatert til dem som blir utsatt for passiv røyking anslått til 12 mrd. kroner. Et intervall som angir samfunnskostnaden per dagligrøyker for 2021 er beregnet til mellom 82 000 kroner og 114 000 kroner per år.
Den potensielle økonomiske gevinsten ved en nedgang i andel dagligrøykere er anslått å ha en årlig samfunnsverdi på om lag 2–3 mrd. kroner per prosentpoeng (2010). Dette utgjør i 2025 om lag 117 600–176 400 kroner i årlig samfunnsgevinst per person som sluttet, ifølge estimater fra Helsedirektoratet. Over 90 pst. av denne gevinsten er en velferdsgevinst i form av flere gode leveår med bedret livskvalitet for dem som klarer å slutte å røyke.
Vi har ikke tilsvarende estimater for røykfrie tobakksvarer eller e-sigaretter.
Tobakksprodusentene vil etter departementets forslag få ansvar for å dekke myndighetenes kostnader til holdningsskapende arbeid rettet mot miljøkonsekvenser og forsøpling av tobakksprodukter. Disse kostnadene kan bli noe høyere enn kostnadene for produsentselskapenes generelle holdningsskapende arbeid, i og med at det må utarbeides egne kampanjer for tobakksprodukter. Samtidig er det særegne forhold knyttet til tobakksområdet som gjør dette nødvendig og hensiktsmessig. Helsedirektoratet har allerede et mangeårig system for andre typer kampanjer og vil i samarbeid med Miljødirektoratet som miljøfaglig rådgiver, bygge på dette for mest mulig effektive kampanjer. Helsedirektoratet har estimert at en årlig kampanje om dette temaet vil koste om lag 10,2 mill. kroner per år. Av dette utgjør innsiktsarbeid og testing om lag 0,5 mill. kroner, produksjon av materiell om lag 1,5 mill. kroner og kanalkjøp og distribusjon om lag 8 mill. kroner. I tillegg kommer kostnader til trykket materiell på om lag 0,2 mill. kroner. Formålet med det holdningsskapende arbeidet er at forbrukerne blir mer oppmerksomme på negative sider ved forsøpling av produktene de forbruker og ev. håndterer uforsvarlig, og at de justerer adferden sin til det bedre. Dette kan på sikt også bidra til å redusere kommunenes kostnader til å rydde opp forsøpling mv. Det antas at bevillingshaverne i stor grad vil ta inn disse kostnadene fra forbrukerne gjennom produktprisen. Dette vil innebære at de som bruker produktene også betaler for opprydning, avfallshåndtering og informasjonsarbeid. Dagens ordning med sektoravgift er tilpasset virksomhetens størrelse ved at avgiften beregnes basert på innbetalt særavgift. Små virksomheter med lav omsetning ivaretas ved at disse kun trenger å betale et minstegebyr. Størrelsen på minstegebyret er i dag på 18 000 kroner.
De foreslåtte endringene knyttet til gebyr- og avgiftssystemet i forbindelse med gjennomføring av tobakksdirektiv 2014/40/EU utgjør kun en forenkling for produsenter og importører av tobakksvarer og vil ikke innebære økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Bransjens samlede kostnadsnivå vil være det samme. Endringene vil forenkle Helsedirektoratets innkrevingsarbeid.
Forslaget om høyere strafferamme anses ikke i seg selv å ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
Forslagene om begrepsendringer i lovens §§ 2, 34 d og 41 har i seg selv ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.
Heller ikke forslaget om å innta produksjon i lovens § 42 vil i seg selv ha noen administrative eller økonomiske konsekvenser. Slike konsekvenser vil først oppstå når forskriftshjemmelen benyttes.