8 Utvalgets samlede konklusjoner og anbefalinger

Evalueringsutvalgets samlede konklusjoner og anbefalinger er strukturert kapittelvis. Anbefalingene presenteres skjematisk med en referanse til hvor i rapporten de omtales nærmere.

8.1 Konklusjoner og anbefalinger fra kapittel 4 – Etterretningstjenestens virksomhet

8.1.1 Konklusjoner

Etterretningstjenesteloven er implementert av Etterretningstjenesten på tilfredsstillende måte. Etterretningstjenesten har operasjonalisert lovens krav i den daglige driften.

De nye lovkravene har medført behov for tilpasninger. Rettsliggjøringen har gjort etterretningsarbeidet mer byråkratisk. Dette er en naturlig konsekvens av at loven stiller strengere krav. Loven skal ivareta en sunn balanse mellom hensynet til nasjonal sikkerhet og rettssikkerhet og kontroll. Reguleringen av Etterretningstjenesten må være tilpasset tiden vi lever i. Gitt dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon og det påfølgende behovet for Etterretningstjenestens leveranser, er det grunn til å advare mot økt detaljregulering av virksomheten.

EOS-utvalget har i sine årsmeldinger i årene etter innføringen av etterretningstjenesteloven adressert problemstillinger og uenigheter om lovens bestemmelser. Noen av disse problemstillingene har stor praktisk betydning for Etterretningstjenestens arbeid. Andre reiser prinsipielle spørsmål. Evalueringsutvalget anbefaler at disse forholdene klargjøres i loven. Det bør tydeliggjøres at sjefen for Etterretningstjenesten kan fatte beslutning om metodebruk på gruppenivå.

Den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker også forholdet mellom PST og Etterretningstjenesten. Fremmede stater benytter private stedfortredere til å gjennomføre sikkerhetstruende aktivitet i Norge og mot Norge fra utlandet. Disse benytter skjulte og sammensatte virkemidler som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser. Trusselaktivitet er i økende grad grenseoverskridende. Evalueringsutvalget stiller spørsmål ved om bestemmelsene i etterretningstjenesteloven som regulerer grensesnittet og samarbeidet mellom Etterretningstjenesten og PST, er tilpasset utviklingen.

8.1.2 Anbefalinger

Tabell 8.1 Anbefalinger fra kapittel 4

8.2 Konklusjoner og anbefalinger fra kapittel 5 – Kontroll

8.2.1 Konklusjoner

Forsvarsdepartementet fører forvaltningskontroll med Etterretningstjenesten gjennom K-utvalget. Kontrollen bidrar samtidig til effektiv utførelse av Etterretningstjenestens oppdrag. Riksrevisjonens kontroll fungerer også tilfredsstillende.

Etterretningstjenesten har etablert et helhetlig system for internkontroll. Det føres intern lovlighetskontroll med operativ virksomhet. Internkontrollen i Etterretningstjenesten er omfattende og grundig.

EOS-utvalget har tilpasset seg et nytt og krevende lovverk for Etterretningstjenesten. Det har også vært økt etterretningsaktivitet og en betydelig teknologisk utvikling. Også dette har hatt betydning for kontrollen. Årsmeldinger og særmeldinger har vist at EOS-utvalget evner å avdekke kritikkverdige forhold. Kontrollen er i tråd med lovgivers forventninger. Kritikken følges opp av Stortinget.

Dialogen mellom Etterretningstjenesten og EOS-utvalget har vært god. Etterretningstjenesten har lagt til rette for effektiv kontroll. I tråd med Stortingets forutsetninger har EOS-utvalget fått tildelt midler til økte ressurser og kompetanse for å styrke kontrollen med tilrettelagt innhenting.

Kontrollsystemet står samtidig overfor utfordringer. EOS-utvalgets ressurssituasjon må løpende evalueres i lys av den teknologiske utviklingen. Systemet må kontinuerlig videreutvikles for å håndtere kompleksiteten i moderne etterretningsarbeid.

Den samlede kontrollen med Etterretningstjenestens virke er tilfredsstillende. Kontrollsystemene fungerer som de skal. Evalueringsutvalget har ikke funnet grunn til å gi konkrete anbefalinger til forbedringer av det generelle kontrollregimet.

8.3 Konklusjoner og anbefalinger fra kapittel 6 – Tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon

8.3.1 Konklusjoner

Tilrettelagt innhenting gir styrket informasjonsgrunnlag for etterretningsanalyser og kan bidra til å avdekke alvorlige trusler og avverge angrep. Metoden har gitt økt nasjonal evne til å forebygge og avdekke trusler i det digitale rom. Reglene om tilrettelagt innhenting ivaretar lovgivers intensjon om å styrke nasjonal sikkerhet.

Utfordringene med bruk av programvaren synes å være løst. Det er utarbeidet nye prosedyrer for godkjenning av metadatalagring ved tilrettelagt innhenting.

Endringene krever samtidig ressurser og kan medføre tap av tid. Systemtilpasningene forsterker dermed den byråkratiske utviklingen av Etterretningstjenestens virksomhet. Evalueringsutvalget anbefaler lovendringer som kan minske risikoen for ulovlig lagring av innholdsdata og svekket effektivitet av systemet.

Tilretteleggingen fra ekomtilbyderne har fungert godt. Det er ikke rapportert om forringede kommunikasjonstjenester for brukerne av ekomtjenester. Loven bør ta høyde for at det kan oppstå uenigheter om tilretteleggingsplikten. Dagens regelverk mangler egnede mekanismer for løsning av slik uenighet og for håndheving av tilretteleggingsplikten utenfor straffesporet.

Domstolskontrollen utgjør en reell og effektiv kontroll med tilrettelagt innhenting. Kontrollen styrker rettssikkerheten rundt metodebruken. Rettens behandling av begjæringene har vært grundig. I alle instanser har det vært gjort inngående vurderinger av lovligheten av tiltakene. Det settes vilkår for metodebruken. Etterretningstjenesten får ikke alltid medhold i sine anførsler. Flere saker bør behandles ved muntlige forhandlinger for å styrke rettens beslutningsgrunnlag.

Ordningen med særskilt advokat er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Ordningen bør styrkes. Advokatenes betingelser bør bedres. Det bør som hovedregel oppnevnes to advokater for å ivareta rettssikkerheten i slike saker. Særskilte advokater bør kunne dele generelle erfaringer med hverandre utenfor enkeltsaker.

Saker om tilrettelagt innhenting har vært behandlet på sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Det har vært noen praktiske utfordringer ved forberedelsene og gjennomføringen av sakene. Det antas at oppstartsutfordringer vil løse seg med tiden. Prosessen vil ventelig bli mer effektiv når dokumenter kan oversendes digitalt på nasjonalt sikkerhetsgradert plattform.

Domstolene synes i dag å ha tilstrekkelig personell til å føre effektiv rettslig kontroll uten opphold. Dersom antallet saker øker markant, kan det bli behov for flere stillinger. I lys av dagens sakstilfang, bør Oslo tingrett lage en ny turnusordning med færre dommere. Gitt dagens begrensede saksvolum, får dommerne i tingretten nå begrenset med sakserfaring. Dette gjør det krevende å utvikle faglig kompetanse.

Kompetanse om etterretningsfaget er vanskelig tilgjengelig utenfor Etterretningstjenesten. Det er behov for flere og hyppigere kompetansehevingstiltak for både dommere og advokater for å styrke kunnskapene om etterretning. Det forventes at advokatene får økonomisk kompensasjon for å delta på kompetansehevingsseminar.

Etterretningstjenesten har styrket sin prosess- og prosedyrekompetanse noe. Etterretningstjenesten er samtidig ikke personellmessig rigget for å behandle flere muntlige saker for domstolene parallelt. Det er nødvendig å bygge opp et mer robust fagmiljø for prosess og prosedyre i Etterretningstjenesten, også av hensyn til behandling i Norges Høyesterett.

Rettslokalene i Oslo tingrett er underdimensjonerte. Det er dårlig inneklima. Rettssalen er ikke egnet for ankebehandling. Det er behov for egnede sikkerhetsgraderte rettslokaler for behandling av ankesaker.

Arbeidsforholdene er ikke tilfredsstillende. Dommere og særskilt oppnevnte advokater må forberede saker i et felles arbeidsrom hvor aktørene jobber side om side uten nødvendig skjerming og autorisasjonsskille. Det er praktiske utfordringer rundt inn- og utpassering til tingrettens lokaler som hemmer effektiviteten. Aktørene har ikke full tilgang til rettskilder, herunder avgjørelser avsagt av domstolene etter etterretningstjenesteloven kapittel 7 og 8.

Det er ikke kjent for offentligheten om det er saker om tilrettelagt innhenting til behandling i domstolene, hvor mange saker det er tale om, hva som kontrolleres og hva utfallet av domstolsbehandlingen er. Rettsprosessen må som den klare hovedregel være unntatt offentlighet, og kjennelsene må sikkerhetsgraderes. Større åpenhet rundt antallet saker som er til behandling, vil imidlertid bidra til økt tillit til systemet for tilrettelagt innhenting og kontrollen med den.

EOS-utvalgets løpende kontroll er egnet til å fange opp risikofylt og ulovlig aktivitet. EOS-utvalget har hatt og har utstrakt kontroll med anvendelsen av lovens TI-bestemmelser. Dette gjelder både prosjekt- og utviklingsfasen og den operative anvendelsen av metoden. Kontrollen er grundig og bidrar til å trygge tilliten til Etterretningstjenestens virksomhet, og den medvirker til at den utøves i samsvar med menneskerettighetene og andre grunnleggende verdier i et demokratisk samfunn. EOS-utvalgets sekretariat synes i dag å ha tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å utøve effektiv kontroll med tilrettelagt innhenting. EOS-utvalget har fått tilført de ressurser som Stortinget forutsatte da loven ble vedtatt.

Samarbeidet mellom Etterretningstjenesten og EOS-utvalget har vært konstruktivt. Etterretningstjenesten har bistått med å tilrettelegge for kontrollen slik loven krever. Det bør utvikles løsninger som sikrer integriteten til lagring av søk og andre endringer som gjøres i aktivitetslogger.

Regulering av Nkoms funksjon i loven er uklar og til dels motstridende. Lovverket bør gjennomgås for å avklare Nkoms tilsynsfunksjon med tilrettelagt innhenting.

Begrensningen på inntil 30 sekunder én gang per time ved innhenting og lagring for testformål gir begrenset etterretningsverdi. Dette er uheldig. Samtidig må verdien av slik informasjonsinnhenting vurderes i lys av de rettssikkerhetsmessige utfordringene. Det må vurderes om det bør gjøres endringer i tidsbegrensningene ved testinnhenting.

8.3.2 Anbefalinger

Tabell 8.2 Anbefalinger fra kapittel 6

8.4 Konklusjoner og anbefalinger fra kapittel 7 – Andre forhold

8.4.1 Konklusjoner

Rammer for bruk av og kontroll med kunstig intelligens

KI er ikke direkte regulert i etterretningstjenesteloven. Bruk av KI for etterretningsformål kan styrke nasjonal sikkerhet og være gunstig for kontrollformål. Å forby eller sterkt å begrense Etterretningstjenestens bruk av denne teknologien, vil svekke tjenestens evne til å effektivt løse lovpålagte oppgaver. Samtidig må bruken av KI skje på en trygg og forsvarlig måte. Det er avgjørende at Etterretningstjenesten og EOS-utvalget forstår teknologien og kan kontrollere prosessene og produktene av denne, for å hindre misbruk.

I lys av utviklingen bør lovgiver vurdere om Etterretningstjenestens og EOS-utvalgets bruk av og kontroll med KI er tilstrekkelig regulert i etterretningstjenesteloven.

Kildevern og fortrolig kommunikasjon med særlige yrkesutøvere

Spørsmål om kildevern og fortrolig kommunikasjon har til nå i liten grad blitt aktualisert. Erfaringsgrunnlaget er beskjedent.

Det er ikke grunnlag for å hevde at bestemmelsene, slik de er utformet, er i strid med Grunnloven, EU-retten eller EMK. Utvikling i rettspraksis kan likevel gjøre det nødvendig med ytterligere utredninger.

Evalueringsutvalget anbefaler at utviklingen i den faktiske bruken av reglene følges nøye av EOS-utvalget, domstolene, lovgiver og Etterretningstjenesten selv. Eventuell rettslig utvikling må hensyntas. Dette er vesentlig for å oppfylle lovens grunnleggende målsettinger.

Etterretningstjenestens kontroll med behandling av personopplysninger

Etterretningstjenesten har én personvernrådgiver, i tråd med lovens minstekrav. Det bør vurderes om dette er tilpasset behovet.

8.4.2 Anbefalinger

Tabell 8.3 Anbefalinger fra kapittel 7