St.meld. nr. 16 (2004-2005)

Leve med kulturminner

Til innholdsfortegnelse

7 Kulturminner i polarområdene

På Svalbard har Norge forvaltningsansvaret for en viktig nasjonal og internasjonal kulturarv, som representerer mange nasjoners virksomhet. Regjeringen vil videreføre en restriktiv praksis i forhold til aktiviteter og inngrep som kan skade eller redusere verdien av kulturminnene på øygruppen. Det kan bli aktuelt å innføre ytterligere adgangsbegrensning og forbud mot ilandstigning på en del av de mest sårbare og verdifulle lokalitetene.

I Antarktis befinner mange viktige kulturminner knyttet til norsk polarhistorie og næringsaktivitet seg utenfor de norske kravområdene. Samtidig ligger kulturminner knyttet til andre lands polarhistorie og næringsaktivitet i de norske kravområdene. Regjeringen vil framskaffe nødvendig underlagsmateriale for å kunne foreta prioriteringer og identifisere aktuelle samarbeidsprosjekter i Antarktis.

7.1 Svalbards kulturminner

På Svalbard har Norge forvaltningsansvaret for en viktig nasjonal og internasjonal kulturarv, som representerer mange nasjoners virksomhet på en måte som neppe finnes samlet noe annet sted. På grunn av det kalde og tørre klimaet er selv 300–400 år gamle kulturminner til dels godt bevart. Øygruppen har også en rekke interessante og unike kulturminner fra 1800- og 1900-tallet, knyttet til fangst, vitenskapelig forskning og industriell virksomhet.

Forvaltning av Svalbards kulturminner er omtalt i flere stortingsmeldinger. I St.meld. nr. 9 (1999–2000) Svalbard heter det at Svalbard skal framstå som et av verdens best forvaltete villmarksområder, og at flora, fauna og kulturminner skal bevares tilnærmet uberørt av menneskelig aktivitet. Innenfor de rammer traktatmessige og suverenitetsmessige hensyn setter, skal miljøhensyn veie tyngst ved konflikt mellom miljømålene og andre interesser.

Lovgrunnlaget for kulturminneforvaltningen er lov om miljøvern på Svalbard, som trådte i kraft i 2002. På Svalbard er alle kulturminnene som er fra 1945 eller tidligere automatisk fredet. Riksantikvaren kan frede kulturminner med særskilt kulturhistorisk verdi fra etter 1945.

Hovedutfordringer

Utenfor bosettingene skal kulturminnene få ligge mest mulig uforstyrret, som spredte spor etter menneskenes bruk av det arktiske landskapet helt fra øygruppen ble oppdaget for noe over 400 år siden. Sikring av kulturhistoriske verdier i bosettingene byr på noen særlige utfordringer, og det er behov for en god samordning gjennom planarbeidet.

Også naturlige prosesser, som vindslitasje, råte, erosjon og isbjørnbesøk, bryter ned kulturminnene over tid. Slik nedbryting kan bli forsterket som følge av globale klimaendringer og oppvarming av de arktiske områdene. Det er verken praktisk mulig eller ønskelig å sette inn tiltak mot den naturlige nedbrytingen for alle kulturminner. Men for enkelte kulturminner som har stor kulturhistorisk verdi eller stor opplevelsesverdi, er det aktuelt å sette i verk forebyggende tiltak.

På Svalbard er kulturminnene utenfor bosettingene og deres nærmeste oppland bare unntaksvis truet av utbyggingsplaner og press på arealene. Derimot er den økende ferdselen til mer fjerntliggende deler av øygruppen et voksende problem. Siden 1996 er antallet steder der det er rapportert om ilandstigninger fra cruisebåter tredoblet fra 63 til 180 i året. Mange av disse ilandstigningene skjer på steder med kulturminnelokaliteter.

Strategier og tiltak

En restriktiv praksis i forhold til aktiviteter og inngrep som kan skade eller redusere verdien av kulturminnene, er det viktigste elementet i kulturminneforvaltningen på Svalbard. Forvaltningen legger stor vekt på legge til rette og informere, men også på å kontrollere og overvåke. Myndighetene overvåker også hvordan turisme, friluftsliv og annen ferdsel påvirker en del utvalgte kulturminnelokaliteter.

Det interdepartementale polarutvalget har satt ned en arbeidsgruppe som skal legge fram forslag til konkrete tiltak og reguleringer når det gjelder cruiseturisme og annen skipstrafikk på Svalbard. Det kan bli aktuelt å innføre ytterligere adgangsbegrensning og forbud mot ilandstigning på en del av de mest sårbare og verdifulle lokalitetene.

Arkeologer fra mange land har gjennom årene gjennomført utgravinger og undersøkelser på Svalbard. Fordi det ikke har vært noe kulturhistorisk magasin på Svalbard, er materialet fra disse gravingene deponert og utstilt i museer i Norge og andre land. Målet er å samle mest mulig av dette materialet i det nye magasinet som inngår som del av forskningsparken i Longyearbyen. Det vil gi nye muligheter for å formidle Svalbards historie og kulturminner på en god og variert måte. Magasinet vil også kunne ta i mot og konservere nye funn, og materialet vil bli gjort tilgjengelig for det internasjonale forskningsmiljøet. Departementet vil samarbeide med Norges forskningsråd om å tydeliggjøre kulturminneforskningen innenfor de forskningsprogrammene som gjelder i Arktis.

7.2 Jan Mayen

Dagens aktivitet på Jan Mayen omfatter hovedsakelig drift av en meteorologisk stasjon og en Loran C-stasjon, samt drift av flyplassen og annen infrastruktur. Virksomheten på Jan Mayen vil trolig bli noe redusert som følge av at Fiskeri- og kystdepartementet vil legge ned aktiviteten ved Loran C-stasjonen fra 2006. Det finnes forskjellige ønsker og planer for å supplere aktiviteten på øya.

Jan Mayen ble i 1974 inkludert i den første kulturminneforskriften for Svalbard og Jan Mayen. Svalbard har senere fått ny lovgivning, mens Jan Mayen har den gamle forskriften. Fremdeles gjelder 1900 som grense for når kulturminner på Jan Mayen er automatisk fredet, og fangsthytter, rester av den eldste meteorologiske stasjonen og kulturminner fra den andre verdenskrigen faller derved utenfor.

Hovedutfordringer

Før eventuelle endringer i bruken av øya skjer, bør kulturminneforskriften tilpasses. Miljøverndepartementet har gitt Direktoratet for naturforvaltning, i samarbeid med blant annet Riksantikvaren, i oppdrag å utarbeide en verneplan for øya i løpet av 2005.

Strategier og tiltak

Nye bestemmelser om fredning av kulturminnene innenfor de områdene som blir vernet vil bli innarbeidet i verneforslaget. Avhengig av vernets omfang og utforming kan det imidlertid fortsatt være behov for nye kulturminnebestemmelser i områdene rundt den eksisterende bebyggelsen og infrastrukturen. Disse områdene kan eventuelt bli unntatt fra vernet. Dette vil bli nærmere vurdert i forbindelse med utarbeidingen av verneplanen.

7.3 Minner etter norsk virksomhet i Antarktis

Norge har suverenitetskrav i Antarktis, og har gjennom historiske ekspedisjoner, fangsaktivitet og forskningsinnsats lange tradisjoner der. Det finnes i dag en rekke minnesmerker etter den norske virksomheten på kontinentet. Av de 76 kulturminnene på ATCMs (Antarctic Treaty Consultative Meeting) bevaringsliste fra 2004, skriver 11 objekter seg fra den norske virksomheten. Disse består hovedsakelig av minnesmerker, gravsteder og varder. På Kapp Adare og i Rosshavet-området er det også flere hytter etter ekspedisjoner til Antarktis.

I tillegg finnes det kulturminner knyttet til norsk virksomhet på de subantarktiske øyene som omkranser selve Antarktis. På det britiske området Syd-Georgia var det stor norsk aktivitet under hvalfangstperioden 1904–1965, og flere norske landbaserte hvalfangsstasjoner var i drift. Mange kulturminner fra denne tiden er bevart her. Den franske øya Kerguelen har også rester av en norsk hvalfangststasjon fra 1908, nylig delvis restaurert av franske TAAF (Terres Australes et Antarctiques Françaises).

7.3.1 Utfordringer for forvaltningen

Bevaring av det naturlige miljøet i Antarktis, herunder vern av kulturminnene, har hatt en sentral plass i samarbeidet under Antarktistraktaten siden den ble vedtatt i 1959. Miljøvernarbeidet ble ytterligere styrket som en av de tre hovedpilarene i Antarktissamarbeidet da Protokoll om miljøvern ble vedtatt i 1991. Dette har blant annet gitt som resultat at mange kulturminner er bevart. I tillegg til naturlige nedbrytningsprosesser er imidlertid økt ferdsel, spesielt knyttet til turistnæringen, en ny trussel mot kulturminnene.

Det finnes kulturminner etter norsk virksomhet både innenfor det området Antarktistraktaten definerer som Antarktis og like utenfor. En aktuell avgrensning av Antarktis er gitt i traktatens artikkel VI, der det heter: «The provisions of the present Treaty shall apply to the area south of 60° South Latitude, including all ice shelves». Dette er også lagt til grunn for definisjonen av virkeområdet for den norske «Forskrift om vern av miljøet i Antarktis».

Av avgrensningen av Antarktis gitt over, følger at det også er ulike muligheter og virkemidler for bevaring av kulturminnene innenfor og utenfor selve traktatområdet. Innenfor Antarktistraktatens virkeområde er det hjemmel i Miljøprotokollens vedlegg 5 til å utpeke bygninger, monumenter og gjenstander som historiske steder og minnesmerker, det vil si å gi slike objekter status som vernete kulturminner. Utenfor selve traktatområdet er det nødvendig å samarbeide nært med berørte land som forvalter de aktuelle områdene.

7.3.2 Norsk kulturminnepolitikk for Antarktis

Som kravhaver og signatarstat har Norge en viktig rolle i det internasjonale samarbeidet under Antarktistraktaten og Miljøprotokollen. Norsk kulturminnepolitikk for Antarktis skal sikre at viktige kulturminner etter norsk virksomhet i Antarktis bevares. En aktiv norsk deltakelse i det internasjonale samarbeidet for å ivareta kulturminner i Antarktis, vil styrke Norges posisjon i det internasjonale antarktissamarbeidet.

For de fleste kulturminnene vil det antakelig verken være mulig eller ønskelig å sette inn bevaringstiltak. De logistiske utfordringene er også store. For særlig verdifulle kulturminner kan det være aktuelt å sette i verk forebyggende tiltak.

Som grunnlag for å vurdere behov og foreta prioriteringer skal det utarbeides:

  • en liste over norske kulturminner i Antarktis som kan være aktuelle for et internasjonalt bevaringssamarbeid

  • en faglig begrunnet og begrenset prioriteringsliste over kulturminner hvor det er aktuelt å iverksette bevaringstiltak

Det tas sikte på et nært samarbeid med private og kommunale interesser som er engasjert i arbeidet for å ivareta norske kulturminner i Antarktis, blant annet fra hvalfangsten.

7.3.3 Kulturminner knyttet til norsk virksomhet utenfor Antarktis

Når det gjelder kulturminner fra norsk virksomhet utenfor Antarktistraktatens område eller utenfor norsk territorium, har Norge ikke legale virkemidler for å sikre eller forvalte disse. Norge har imidlertid stor interesse av samarbeid med berørte land for å ivareta arven etter norsk hvalfangst i Sørishavet. For eksempel vil en sikring av de store hvalfangststasjonene på Syd-Georgia derfor måtte skje i samarbeid med Storbritannia, som har lovgivningsmyndighet for de aktuelle områdene. Norske bidrag til slike prosjekter vil i utgangspunktet kunne være av faglig eller økonomisk karakter. Slike prosjekter vil bli undergitt en kulturminnefaglig vurdering, og de vil bli sett i forhold til de overordnete prioriteringene for kulturminnetiltak i Antarktis.

Figur 7.1 Arkeologiske utgravinger gir verdifull kunnskap om menneskers
 liv og virke i tidligere tider. Utgravinger av kirkegårder
 forteller mye om hvilke forhold de levde under og hvilke sykdommer
 de led av. Sola kirkeruin.

Figur 7.1 Arkeologiske utgravinger gir verdifull kunnskap om menneskers liv og virke i tidligere tider. Utgravinger av kirkegårder forteller mye om hvilke forhold de levde under og hvilke sykdommer de led av. Sola kirkeruin.

Til dokumentets forside