1 Hovedpunktene i NOU 2002: 1 Fortid former framtid – Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk og høringsuttalelsene

1.1 Kulturminneutvalget

Kulturminneutvalget ble nedsatt 9. april 1999 og leverte sin innstilling 21. desember 2001. Utvalget ble ledet av fylkesmann Tora Aasland og hadde 17 medlemmer. Åtte av medlemmene representerte eiere, frivillige organisasjoner, museene, næringslivet og forskning. Av de ni representantene for offentlige aktører, hadde seks sitt virkefelt utenfor det daglige arbeidet med kulturminner. Tre av de offentlige medlemmene representerte store eiere eller forvaltere av viktige og mangfoldige kulturmiljøinteresser (kirken, veimyndighetene og Forsvaret).

1.2 NOU 2002: 1 Fortid former framtid – Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk

NOU 2002: 1 består av to deler:

Del 1: Verdigrunnlaget og hovedlinjer i en ny kulturminnepolitikk

Del 2: Forslag til tiltak

• aktørene (kapittel 4-7)

• virkemidler (kapittel 8-10)

• kunnskap (kapittel 11-12)

• internasjonalt samarbeid (kapittel 13)

• økonomiske og administrative konsekvenser (kapittel 14)

• særmerknad fra to av utvalgets medlemmer (kapittel 15)

Del 1: Verdigrunnlaget og hovedlinjer i en ny kulturminnepolitikk, inneholder:

Visjon

Kulturminner og kulturmiljøer – kilder til opplevelse, utvikling og verdiskaping

For å nå denne visjonen er det utarbeidet:

Fem mål

1. Kulturminner og kulturmiljøer viser et historisk, kulturelt og materielt mangfold.

2. Samvirket mellom mennesker og kulturminner skaper verdier, kunnskap og opplevelser.

3. Sammenhengen mellom natur og kulturminner stimulerer til bærekraftig ressursforvaltning.

4. Det er likeverd i samspillet mellom offentlige og private aktører.

5. De økonomiske rammene står i forhold til oppgavene.

10 strategier

• å legge vekt på kulturell variasjon og mangfold

• å gi muligheter for et differensiert vern og for regionale variasjoner

• å gi rom for åpne og fleksible verdivurderinger som tar hensyn til historiske, sosiale og kulturelle sammenhenger

• å legge økt vekt på formidling av og tilgjengelighet til kulturminner og kulturmiljøer

• å legge vekt på prosesser med bred deltakelse og lokal forankring

• å rette større oppmerksomhet mot kulturminner og kulturmiljøer som kunnskaps- og opplevelsesressurser

• å legge vekt på miljømessige sammenhenger, inkludert sammenhengen mellom natur og kultur

• å legge til rette for en tilpassing mellom vernets formål og eieres, rettighetshaveres og brukeres interesser, inkludert videreføring og utvikling av næringsvirksomhet

• å foreta en markant større økonomisk satsing og en rettferdig fordeling av omkostningene ved fredning og vern

• å gjennomføre lovendringer og organisatoriske endringer for å oppnå dette

17 prioriterte hovedområder

hvor kulturminneutvalget mener det er særlig behov for en fornyelse av kulturminnepolitikken. Syv av satsningsområdene går på det operasjonelle og virkemidler, de resterende ti legger vekt på det faglige:

• Ny kulturminnelov

• Bedre samarbeid

• Å tydeliggjøre hvorfor noe skal tas vare på

• En bedre dispensasjonspolitikk

• En mer differensiert fredningspolitikk

• Vurdere kulturmiljøfredninger som virkemiddel

• Utvikle registre over kulturminner

• Landskapet og dets kulturminner og kulturmiljøer

• Arkeologiske kulturminner og det lange tidsperspektivet

• Oppfølging av Malta-konvensjonen og etterreformatorisk arkeologi

• Bedre vern av samiske kulturminner

• De nasjonal minoritetene og den flerkulturelle utfordringen

• Bedre vern og formidling av kystens kulturhistorie

• Kulturminner og kulturmiljøer som del av by- og stedsutvikling

• Bedre vern og formidling av kulturminner fra den nære fortid

• Norges bidrag til verdensarven

• Vern og ressursforvaltning av bygningsarven

Tiltaksdelen har 141 anbefalinger. Disse anbefalingene fordeler slik:

1.3 Høringen

I høringen la departementet vekt på å få inn synspunkter fra et bredt spekter av aktørgrupper som er engasjert i, eller berøres av, kulturminnepolitikken. Blant annet fikk ulike grupper som kan være potensielle samarbeidspartnere, men som tidligere ikke er gitt anledning til å uttale seg i slike sammenhenger, utredningen tilsendt.

I høringsbrevet inngikk invitasjon til fire regionale høringsmøter, hvor utvalgslederen presenterte utredningen. 275 personer deltok i møtene som ble holdt i Bergen, Trondheim, Tromsø og Oslo.

Høringsrunden resulterte i 260 svar, som representerte 289 instanser. Både etablerte og hittil mindre aktive aktører avgav høringssvar. De fordelte seg slik:

• Frivillige organisasjoner (landsdekkende) 29

• Fylkeskommuner 18

• Historielag (lokale) 17

• Kommuner 58 (representerte 77)

• Museer 54 (representerte 64)

• Næringsliv/bransjeorganisasjoner 4

• Private 1

• Sametinget og samiske organisasjoner 3

• Staten 56

• Universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter 12

• Diverse 8

Vel 100 eiere av fredet bebyggelse fikk tilsendt utredningen, men ingen av dem avgav uttalelse.