St.meld. nr. 39 (2001-2002)

Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge

Til innholdsfortegnelse

12 Internasjonal kontakt og samarbeid

12.1 Økt engasjement over landegrensene

Menneskeverd og likeverd kjenner ingen geografiske grenser. Det samme må gjelde vårt medansvar. Utviklingen i dagens samfunn skjer i et mangfold av økonomiske, sosiale og kulturelle påvirkninger på tvers av landegrensene. Disse grensene får stadig mindre betydning for oss. Ny kommunikasjonsteknologi, økende mobilitet, stadig flere overnasjonale beslutninger og tettere samarbeid over landegrensene gjør at vi må forholde oss mer aktivt enn tidligere til internasjonale og globale problemstillinger. Internasjonaliseringen av samfunnet stiller Norge ovenfor nye utfordringer.

Globaliseringen av verdenssamfunnet krever at vi i fremtida har kunnskap om situasjoner i andre land og har erfaring fra samarbeid med folk fra andre kulturer og miljøer. Slik kunnskap og erfaringer kan en vanskelig få gjennom utdanning og teoretisk tilnærming alene. Kjennskap til forhold i andre land, kulturelle tradisjoner og religion får en best gjennom direkte erfaringer og opplevelser. Det er derfor viktig at barn og unge får bedre anledning til å delta i det internasjonale samarbeidet og at de får kjennskap til og forståelse for andre lands kulturelle og sosiale tradisjoner.

Kravene til kunnskap både når det gjelder språk og kulturforståelse blir stadig større. Internasjonalt ungdomssamarbeid leder til økt kunnskap og gir erfaringer fra andre land. Dette er kunnskap og erfaring som kan gi viktige bidrag til utviklingen av det norske samfunnet, ikke minst på det kulturelle området.

Det er også sentralt at samarbeidet fører til økt forståelse hos den enkelte for situasjonen i andre land, og til større toleranse overfor andre kulturer og miljøer. Ungdomssamarbeidet på tvers av landegrensene er et viktig bidrag til å hindre fremmedfrykt. Personlige kontakter og samarbeid mellom ungdom fra ulike land gir grobunn for redusert intoleranse og kan derfor være et viktig bidrag til å hindre rasisme.

Internasjonalt samarbeid er også viktig i utformingen av den offentlige barne- og ungdomspolitikken. I en globalisert verden møter offentlige myndigheter i ulike land ofte de samme problemstillinger og utfordringer. Samarbeid om forskning, utdanningspolitikk og metodeutvikling i arbeid rettet mot barn og unge er områder der norske myndigheter deltar aktivt i internasjonale fora.

12.2 Internasjonalt samarbeid - i frivillig og offentlig regi

Ungdom fra Norge har alltid søkt kontakt, lærdom og impulser fra andre land. Det har på mange måter preget utviklingen i Norge på det kulturelle området såvel som innen landbruk, industri og andre næringsveier. Norge som handels- og sjøfartsnasjon, og som eksportør av unge sjømenn til andre europeiske land er ett historisk eksempel på dette, utvandring fra overbefolkning og fattigdom er et annet. Videre har ungdom til alle tider søkt høyere utdanning i utlandet.

Norske myndigheter har tradisjonelt overlatt mye av det internasjonale samarbeidet på ungdomsområdet til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Organisasjonene etablerte i 1958 Nasjonalkomiteen for Internasjonalt Ungdomssamarbeid (NIU) som en felles plattform for sitt internasjonale samarbeid. I 1980 ble NIU utvidet og omdannet til Landsrådet for Norske Ungdomsorganisasjoner (LNU) som et felles organ for nasjonalt såvel som internasjonalt samarbeid. Gjennom denne organiseringen ble de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes arbeid på det nasjonale og internasjonale plan knyttet sterkere sammen.

Også i dag skjer mye av det organiserte internasjonale samarbeidet på barne- og ungdomsområdet gjennom frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Mange organisasjoner har internasjonalt samarbeid og alliansebygging som en sentral og naturlig del av virksomheten. I de fleste tilfeller har norske organisasjoner med felles ideologisk eller praktisk målsetting med organisasjoner i andre land, sluttet seg til internasjonale barne- eller ungdomsorganisasjoner. Samarbeidet gir ungdomsledere og medlemmer av organisasjonene i Norge gode muligheter til å delta i internasjonale konferanser, seminarer og studieturer. Gjennom dette får ungdom fra Norge erfaringer, kunnskap og kontakt med ungdom fra andre land. Dette utfordrer blant annet til bevisshet omkring egen kultur og toleranse i møte med andre kulturer og solidaritet overfor fattige og undertrykte.

Statlige myndigheter bidrar med tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonens internasjonale samarbeid gjennom ulike støtteordninger. Regjeringen vil videreføre støtten til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoners internasjonale samarbeid. Dette skal gjøres uten offentlig detaljestyring og i respekt for organisasjonens mangfold, egenart og egne prioriteringer. Det er også viktig å stimulere norske organisasjoner til å holde konferanser, seminarer og andre internasjonale arrangementer i Norge. Rammebevilgningen til organisasjonenes internasjonale samarbeid har vært uendret i mange år. Selv om for eksempel EUs ungdomsprogrammer gir nye og alternative muligheter til å finansiere kontakt mellom ungdomsgrupper, er det behov for å øke engasjementet i organisasjonene. Regjeringen vil se nærmere på hvilken form den offentlige støtten skal ha, og komme tilbake til dette i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.

Selv om det internasjonale samarbeidet gjennom de frivillige organisasjonene står sentralt, spiller individuell og mer uorganisert internasjonal kontakt også en viktig rolle for mange. Det er derfor av betydning at det tilrettelegges både for internasjonalt samarbeid gjennom frivillige organisasjoner og grupper og muligheter for individuelle initiativ og kontakter. Videre er det viktig at en stimulerer til et godt kvalitetsmessig innhold i det samarbeidet det legges opp til. Kompetansebygging og ledertrening er sentralt både i det nasjonale og internasjonale arbeidet.

I tillegg til frivillig samarbeid er det også viktig å utvikle det internasjonale samarbeidet mellom myndighetene som arbeider på det barne- og ungdomspolitiske området. Gjensidig utveksling av metoder og erfaringer fra barne- og ungdomsarbeidet, samt kunnskap om barn og ungdoms situasjon, vil være nyttige bidrag til utvikling av den nasjonale barne- og ungdomspolitikken. Det gjelder blant annet spørsmål knyttet til barn og unges deltakelse og innflytelse i samfunnslivet, tiltak mot rasisme og ekstreme miljø, ungdoms livsstil og verdipreferanser, spørsmål knyttet til utviklingen av det sivile, demokratiske samfunnet og hvordan den uformelle utdannelsen og opplæringen som skjer i ungdomsarbeidet skal kunne krediteres i ungdommenes yrkesaktive liv.

12.3 Nordisk samarbeid

De nordiske land har mange fellestrekk som gjør samarbeid og kontakt mellom ungdom fra nordiske landene naturlig. Det tradisjonelle ideologiske grunnlaget for et nordisk samarbeid er likevel svekket blant ungdom dersom en sammenlikner med noen tiår tilbake. Men det er fortsatt viktig å fremme kontakten mellom de nordiske landene, styrke den felles historie og kulturarv og utvikle det gode naboskap mellom landene i Norden.

I dagens internasjonale, globaliserte samfunn kan dessuten et sterkt nordisk samarbeid være en god plattform for ungdommens internasjonale engasjement, særlig på det europeiske området. De nordiske land er i et europeisk perspektiv små hver for seg, men de kan utgjøre en mer kraftfull enhet i et nært samarbeid. Nye samarbeidsområder, overfor nærområdene, EU og Europarådet, viser nytten av et sterkt og effektivt samarbeid i Norden. Samarbeidet finner ofte nye former, men det er i bunn og grunn et godt naboskap, det kulturelle og språklige fellesskapet, som danner basis for samarbeidet mellom de nordiske landene på det ungdomspolitiske områdene. Mange av de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene har etablert felles nordiske strukturer for å styrke samarbeidet. Mye tyder på at det er nettopp gjennom disse organisasjonene at det mest jordnære og vitale nordiske samarbeidet kan registreres.

Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd spiller en viktig rolle i utviklingen av et nordisk fellesskap. Selv om samarbeidsområdene endres som følge av at de nordiske landene har valgt ulike tilknytningsformer til Den europeiske union, har nordisk samarbeid fortsatt stor betydning, både for å fremme nordisk fellesskap og for at ungdom i Norden skal ha felles grunnlag for samarbeidet med andre land. Det er særlig i samarbeidet med nærområdene, mellom landene rundt Østersjøen og i Barentsregionen, at det politiske samarbeidet i Norden har blitt utviklet de senere årene. Det har gitt de nordiske landene en sterkere posisjon og en bedre mulighet til prege samarbeidet i disse regionene.

På det ungdomspolitiske området er det i første rekke Nordisk Ungdomskomite, som er Ministerrådets rådgivende organ, som har vært drivkraften. Komiteen forvalter Nordisk ungdomsbevilgning som gir økonomisk tilskudd til nordiske samarbeidsprosjekter og støtte til de frivillige organisasjonene samarbeid. I tillegg til å være en stimulans i det nordiske samarbeidet, spiller bevilgningen en stadig større rolle i samarbeidet med nærområdene på det ungdomspolitiske planet.

Nordisk Ungdomskomite har også tatt viktige initiativ til bedre samarbeid mellom ungdomsforskere i Norden. Komiteen har opprettet en koordinatorstilling for å stimulere til mer dialog og samarbeid mellom forskere på ungdomsområdet. Jevnlige nordiske konferanser om ungdomsforskning spiller også en rolle i samarbeidet. Det nordiske ungdomsforskningssamarbeidet har blitt en modell for liknende samarbeid på europeisk plan.

Nordisk Ministerråd har prioritert et utvidet samarbeid innen barne- og ungdomskultur i Norden. Dette har gitt seg uttrykk gjennom støtte til samarbeidsprosjekter og ved ordninger hvor nordiske kunstnere deltar i skolenes arbeid med å øke kjennskap og forståelse for nordisk kultur og litteratur. Ett eksempel på dette er fellesarrangementet Ungdommens Kulturmønstring i de nordiske landene.

Det sosialpolitiske samarbeidet har også satt fokus på barnepolitisk samarbeid, særlig overfor de svakeste gruppene og barn med særlige behov for oppfølging av offentlige instanser. Samarbeidet har gitt gode muligheter til å utvikle nye metoder og utveksle erfaringer. Dessuten har det sosialpolitiske samarbeidet i stor grad konsentrert seg om prosjekter og tiltak i nærområdene.

I 2001 godkjente Nordisk Ministerråd en tverrsektoriell handlingsplan for barne- og ungdomspolitisk samarbeid. Handlingsplanen «Norden inn i et nytt årtusen» gjelder for perioden 2001 til 2005. Med begrepet barne- og ungdomspolitiske samarbeid forstås samarbeid, virksomhet og tiltak som bidrar til å forbedre barn og unges levekår i Norden samt å øke kunnskapen om barn og unges levekår. Handlingsplanen er konsentrert rundt politikk knyttet til de brede gruppene av barn og unge. Planen blir fulgt opp gjennom det barne- og ungdomspolitiske arbeidet i Nordisk Ministerråd.

Innen det utdanningspolitiske området har Nordisk Ministerråd etablert programmene Nordplus Junior og Nordplus Mini. Nordplus Junior ble etablert i 1989 for å øke mobiliteten mellom de nordiske land ved å stimulere til utveksling av elever (16-19 år) og lærere fra videregående skoler. På denne måten ønsker man å styrke samarbeidet mellom videregående skoler og fremme elevenes nordiske språkforståelse og samfølelse. Det er den enkelte skole som fungerer som søker innenfor Nordplus junior. Primært er ideen at skolen i ett land blir enig med en skole i et annet nordisk land om et prosjekt, og deretter blir elev- og lærergruppene aktivisert i opplegget, som ender med en 2-8 ukers utveksling. Nordplus Mini er det nyeste programmet til Nordisk Ministerråd. Dette er en stipendordning for grunnskoleklasser som samarbeider med en annen nordisk klasse. Ordningen henvender seg til elever mellom 13 og 16 år.

Norge har i 2002 formannskapet i Nordisk Ministerråd. I formannskapsperioden er barn og ungdom ett av de tre prioriterte områdene. I tillegg til å rette fokus mot viktige deler av barne- og ungdompolitikken i et nordisk perspektiv, har en fra norsk side lagt stor vekt på å fremme det tverrsektorielle samarbeidet om barne- og ungdomspolitiske målsettinger og virkemidler. Arbeidet tar utgangspunkt i Nordisk Ministerråds handlingsplan på barne- og ungdomsområdet, «Norden inn i et nytt årtusen», og «Handlingsplan for barn og unge i Nordens nærområder». En av målsettingene er å sikre et bedre samarbeid om barne- og ungdomspolitiske mål på tvers av den tradisjonelle sektorinndelingen, både gjennom utveksling av erfaringer fra det nasjonale arbeidet og arbeidet for et mer bevisst samarbeid mellom sektorene i Nordisk Ministerråds sekretariat og embetsmannskomiteer på ulike fagområder.

12.4 Samarbeid i nærområdene

12.4.1 Innledning

I de siste 10 årene har samarbeidet med landene i Nordens nærområder fått en stadig sterkere prioritet, både i Norge og på nordisk plan. Dette har sammenheng med oppløsningen av Sovjetsamveldet og etableringen av nye demokratiske stater i Sentral- og Øst-Europa. En skal imidlertid ikke undervurdere kontakten og samarbeidet som har foregått i hele etterkrigstiden i forhold til tilnærming mellom øst og vest. Det har vært lokale utvekslinger og et ungdomspolitisk samarbeid som ledd i den politiske utviklingen i Europa. Etter 1989 har situasjonen imidlertid endret seg radikalt. Den politiske situasjonen har etter dette gitt nye muligheter for å gjenoppta historiske forbindelser både til de baltiske statene og til nordvest-Russland.

Målsettingen med samarbeidet i nærområdene er i første rekke å styrke den demokratiske utviklingen og å legge grunnlaget for en ny økonomisk utvikling i landene. Sikring av kulturell og åndelig frihet er fundamentalt. Et viktig element i demokratiutviklingen er å gi muligheter til mellomfolkelig kontakt og samarbeid. Samarbeid på ungdomsområdet er sentralt i denne sammenhengen, og er et viktig bidrag til å utvikle det sivile samfunnet, skape trygghet og gjensidig tillit for fremtiden.

12.4.2 Østersjøsamarbeidet

Gjenopprettelsen av de baltiske stater som selvstendige, demokratiske land har gitt samarbeidet i Østersjøregionen en ny dimensjon. Av historiske og geografiske grunner har de nordiske land siden 1990 prioritert samarbeidet med de tre baltiske statene. Nordisk Ministerråd sto på begynnelsen av 1990-tallet sentralt i oppbyggingen av samarbeidet. De seneste år har det blitt utviklet et mer selvstendig organisert samarbeid på det barne- og ungdomspolitiske området i Østersjøområdet.

På det barnepolitiske området har samarbeidet hatt et sosialpolitisk utgangspunkt og i stor grad vært konsentrert om de mest utsatte barna. Norge har, i samarbeid med Sverige, stått i spissen for å etablere et samarbeid mellom landene i Østersjøregionen for å arbeide mot seksuell utnyttelse av barn og unge. I denne sammenheng har Norge og Sverige etablert et regionalt IT-nettverk for å styrke samarbeidet og kontakt mellom medlemslandene på dette området. Nettverket er et viktig redskap i arbeidet mot seksuell og kommersiell utnyttelse av barn og unge og skal i 2002 forankres som en del av virksomheten til Østersjørådet. Det er i 2002 også etablert en egen arbeidsgruppe i regi av Østersjørådet (Working group for Children at Risk). Gruppen skal arbeide med spørsmål og prioriteringer knyttet til arbeidet med utsatte barn og unge i Østersjøregionen. Det er en målsetting å trekke Russland mer aktivt inn i dette arbeidet.

I det organiserte ungdomspolitiske samarbeidet mellom frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner i Østersjøregionen har Norge, ut fra geografiske forhold, vært mer perifer. Deltakelsen har vært mer tilfeldig og avhengig av interessen til enkeltpersoner og organisasjoner. Svenske, danske og finske organisasjoner har tradisjonelt hatt sterkere interesse av å utvikle samarbeidet i denne regionen. Dette har imidlertid ikke vært til hinder for at mange norske organisasjoner har spilt en sentral og aktiv rolle i samarbeidet med de baltiske statene. Dette skyldes ikke minst at Utenriksdepartementet har stilt økonomiske midler til rådighet for samarbeid som utvikler demokratiene i Sentral- og Øst-Europa, spesielt overfor de baltiske landene og Nordvest-Russland.

Barne- og familiedepartementet inngikk i 2000 en samarbeidsavtale med Litauen om gjensidig samarbeid på det ungdomspolitiske området. Avtalen tar sikte på å utvikle samarbeid mellom dem som arbeider med ungdom på kommunalt plan, utveksling av metoder og erfaringer i ungdomsarbeidet, samarbeid innen ungdomsforskning, hospitantordninger og utveksling av ekspertgrupper. Departementet vil videreutvikle samarbeidet og utvide det til det barnepolitiske området.

12.4.3 Barentssamarbeidet

Samarbeidet i Barentsregionen mellom statlige myndigheter fikk sin organisatoriske ramme ved Kirkenes-erklæringen i 1993. Samtidig ble det etablert samarbeidsstrukturer mellom regionene i området hvor fylkeskommunene utgjør det sentrale elementet. På ungdomsområdet startet samarbeidet mellom de relevante departementene på slutten av 1990-tallet. Samtidig etablerte ungdomsgrupper og barne- og ungdomsorganisasjoner et samarbeidsnettverk, Barentsregionens Ungdomsforum. Barne- og familiedepartementets rolle i Barentssamarbeidet på ungdomsområdet er i første rekke å tilrettelegge og stimulere de lokale initiativ som tas av ungdomsgrupper, kommuner og personer som arbeider med ungdomspolitiske spørsmål. Dessuten er det viktig å fremme et bredere, flernasjonalt samarbeid i regionen.

Barne- og familiedepartementet sto i mai 2001 som arrangør av den første konferansen for statsråder med ansvar for ungdomspolitikk i landene som er med i Barentsrådet. Konferansen vedtok en handlingsplan for det framtidige samarbeidet i regionen. Ministerkonferansen understreket at grunnlaget for et konstruktivt og aktivt samarbeid på ungdomsområdet ligger i lokale initiativ og engasjementet fra ungdommen i hvert enkelt land. Situasjonen til ungdom fra urbefolkningene i regionen ble spesielt tatt opp, og behovet for et regionalt samarbeid for å fremme felles kulturtradisjoner og sikre en bærekraftig utvikling i regionen ble tillagt stor betydning. Barne- og familiedepartementet har reservert 1 million kroner årlig i en treårs periode til flernasjonalt samarbeid i regionen.

Parallelt med Ungdomsministerkonferansen ble det arrangert en separat ungdomskonferanse i regi av Barentsregionens Ungdomsforum, og et seminar for unge politikere i regionen. Konferansen og handlingsplanen vil bli fulgt opp av en arbeidsgruppe for ungdomspolitisk samarbeid under Barentsrådet. Arbeidsgruppen har i første rekke tatt opp spørsmålet om å etablere en koordinatorstilling som kan gi råd, veiledning og informasjon til ungdom og grupper som ønsker å gjennomføre konkrete tiltak og prosjekter. Regionrådet, som frem til oktober 2003 ledes av Nordland fylkeskommune, har bedt Barentsregionens Ungdomsforum om å utarbeide forslag til et eget ungdomsprogram.

12.5 Det europeiske samarbeidet

12.5.1 Ungdomssamarbeidet med EU

Norge har gjennom EØS-avtalen deltatt i EUs arbeid på ungdomsområdet siden 1994, på lik linje med medlemslandene.

EUs arbeid på ungdomsområdet har i første rekke vært konsentrert om et omfattende ungdomsutvekslingsprogram. Programmet UNG i Europa skal fremme kontakt og samarbeid mellom ungdom i medlemslandene og bidra til den europeiske dimensjon i større grad skal prege internasjonalt samarbeid. Programmet har også blitt rettet mot samarbeid med tredjeland, i første rekke Middelhavsområdet, Latin-Amerika og Sentral- og Øst-Europa. Målsettingen er gjennom økonomisk støtte å fremme utveksling av ungdomsgrupper, enten bilateralt eller på multinasjonalt plan. Målgrupper er ungdom fra 15 til 25 år og det forutsettes at samarbeidet er organisert med et innhold som fremmer varig kontakt og er i tråd med programmets målsettinger. Dessuten skal det gi ungdom mellom 18 og 25 år mulighet til å oppholde seg fra 6 til 12 måneder i et annet land og på frivillig basis delta i et lokalt prosjekt innen ungdomsarbeid, miljøvern, sosialt arbeid eller annen tjeneste for det lokale samfunnet. Volontørtjeneste i denne formen er i stor grad et nytt tilbud for norsk ungdom.

Norsk deltakelse i programmet UNG i Europa har stor betydning for at ungdomsgrupper i Norge kan få nye og utvidede muligheter til europeisk samarbeid. Programmet har mange muligheter og det vil være en utfordring for norske ungdomsmiljøer å utnytte mulighetene for kontakt og samarbeid bedre i fremtida. I tillegg til ungdomsutveksling og volontørtjeneste, gir programmet muligheter for utvidet samarbeid om forberedelser av samarbeidet, til kontakt mellom ungdomsstrukturer og myndigheter som arbeider med ungdomsspørsmål, til informasjon og opplæring av ungdomsledere og ungdomsarbeidere. På det siste området er det innledet et nært praktisk samarbeid med Europarådet. Programmet legger også større vekt på samarbeidsprosjekter med EUs utdanningsprogrammer, Sokrates og Leonardo da Vinci.

Europakommisjonen la i november 2001 frem en Hvitbok om det fremtidige samarbeidet på det ungdomspolitiske området. Traktatmessig er EUs engasjement på det ungdomspolitiske området i dag begrenset til utveksling og mobilitet. I Hvitboka foreslår Europakommisjonen å benytte forslaget om en åpen konsultasjonsprosess som fremtidig styringsform på ungdomsområdet. Hvitboka foreslår at en benytter denne styringsformen for å fremme en helhetlig politikk innen områdene «deltakelse, informasjon, frivillig tjeneste blant ungdom og en bedre forståelse av ungdoms situasjon». På områdene «utdanning, livslang læring og mobilitet, arbeidsmarkedet, sosial integrasjon, rasisme og fremmedfrykt og ungdoms selvstendighet», foreslår Hvitboka at en på de ulike politikkområdene skal ta mer hensyn til ungdom og ungdomspolitiske problemstillinger. Selv om Norge ikke er medlem av EU er det viktig at vi i fortsettelsen samarbeider tett med medlemslandene i forhold til utvikling av nasjonal og internasjonal ungdomspolitikk.

12.5.2 Utdanningspolitisk samarbeid med EU

Norge har, gjennom EØS-avtalen, deltatt i EUs utdanningsprogrammer Sokrates og Leonardo da Vinci siden 1994. Sokrates-programmet dekker allmenutdanningen. Leonardo da Vinci er programmet for yrkes- og profesjonsrettet opplæring. Programmene omfatter elever, studenter og lærere på alle nivåer og inkluderer både prosjektsamarbeid og utvekslinger.

Deltakelsen i europeisk skolesamarbeid bidrar på en gunstig måte til å oppfylle intensjonene i læreplanene både for grunnskole og videregående opplæring. Samarbeidet fører til økt prosjektorientering og læring av fremmedspråk, samt til utvidet bruk av IKT i undervisningen. Rapporter og evalueringer av utdanningssamarbeidet viser at det også har ført til økt internasjonal forståelse, ideer, nyskaping og ikke minst opprettelse av nettverk som er verdifulle som grunnlag for videre samarbeid. Åpningen av utdanningsprogrammene til alle kandidatland gir et godt grunnlag for utdanningssamarbeid også med de fleste landene i Sentral- og Øst-Europa.

Utdanningssystemene i EU og Norge stilles stadig overfor nye utfordringer på grunn av globale endringsprosesser og den raske teknologiske utviklingen. Det er nødvendig å stimulere til formidling av ny og oppdatert kunnskap og å tilrettelegge for livslang læring. Gjennom den såkalte Lisboa-prosessen har EU initiert et teknologisk samarbeid som også vil ha store konsekvenser på utdanningssektoren. I forhold til videre internasjonalt samarbeid på høyskole- og universitetsnivå er det viktig at Norge forholder seg aktivt til det økende internasjonale samarbeidet som skjer på dette området.

12.5.3 Europarådet

Siden slutten av 1960-tallet har Europarådet vært engasjert i internasjonalt ungdomssamarbeid. Europarådet skiller seg i arbeidet med ungdomsspørsmål fra andre mellomstatlige organisasjoner ved at en bygger på samarbeid og samstyring i beslutningsprosessen mellom myndighetene i medlemslandene og representanter fra de frivillige organisasjonene, nasjonale ungdomsråd såvel som ikke-statlige internasjonale organisasjoner.

Ungdomssamarbeid gjennom Europarådet var i starten konsentrert om opplæring av ungdomsledere og økonomisk støtte til internasjonale ungdomsarrangementer. Det ble også gitt muligheter til språkopplæring for ungdomsledere, og Europarådet utgjorde en viktig plattform for samarbeidet mellom de ikke-statlige barne- og ungdomsorganisasjonene i Europa. Etterhvert ble det også utviklet et nærmere samarbeid mellom de nasjonale myndighetene som hadde ansvar for ungdomspolitikken i medlemslandene. I dag er det etablert egne samarbeidsstrukturer og Europarådet arrangerer jevnlig fagministerkonferanser for statsråder med ansvar for ungdompolitikk i medlemslandene.

Det mellomstatlige samarbeidet er et nyttig forum for diskusjon om ungdomspolitiske tiltak og retningslinjer, for utveksling av erfaringer og metoder fra ungdomsarbeidet nasjonalt. Arbeidet har særlig vært knyttet til mulighetene for ungdoms mobilitet, informasjon til ungdom, ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnslivet, demokratisk utvikling i medlemslandene, arbeidet for større toleranse i internasjonalt samarbeid, mot rasisme og ekstreme bevegelser blant ungdom. Europarådet har vedtatt flere anbefalinger og resolusjoner som gir medlemslandene råd om det videre arbeidet på det ungdomspolitiske området.

Som følge av endringene i Sentral- og Øst-Europa teller Europarådet i dag 44 medlemsland. Etableringen av nye demokratiske stater i Europa har gitt samarbeidet i Europarådet nye perspektiver. Disse store omveltningene har også ført til endringer i Europarådets prioriteringer og samarbeidsformer.

De frivillige ungdomsorganisasjonen er viktige og sentrale aktører i byggingen av demokratiske institusjoner og strukturer i de nye demokratiene. Det har vært behov for å åpne de operasjonelle institusjonene, De europeiske ungdomssentrene og Det europeiske ungdomsfond, og tilpasse virksomheten til de nye realitetene. Det europeiske ungdomsfond har blitt mer fleksibelt og mindre regelstyrt. I forbindelse med situasjonen på Balkan har Ungdomsfondet vist stor fleksibilitet og rask saksbehandling av søknader om tilskudd til tiltak rettet mot barn og ungdom i flyktningeleirene. Dette synliggjør nytten av å kunne distribuere små midler på en rask og fleksibel måte.

Europarådets neste Ungdomsministerkonferanse i Hellas i oktober 2002 vil trekke opp retningslinjer og prioriteringer for Europarådets arbeid på ungdomssektoren de kommende årene.

12.6 Samarbeid gjennom FN og andre internasjonale fora

FNs overordnede målsettinger er knyttet til fred og sikkerhet, økonomisk, sosial og kulturell utvikling, humanitær innsats og arbeid for å beskytte menneskerettighetene. Gjennom det generelle arbeidet på disse områdene har organisasjonen også vist seg å være en pådriver for å fokusere barn, unge og kvinners rettigheter. Så vidt forskjellige innsatsområder som organisering av fredsbevarende styrker, vaksineringsprogram mot folkesykdommer, konkrete aksjoner for minerydding, arbeid med å skaffe rent vann til befolkning i fattige land og fokusering av barns rettigheter gjennom FNs barnekonvensjon er eksempler på hvordan FN-arbeid legger grunnlaget for bedring av barn og unges oppvekst- og levekår. FN og underliggende organer fokuserer også på å gi alle barn tilgang til grunnutdanning og beskytte mot misbruk, utnytting og vold.

Konvensjonen om barnets rettigheter ble vedtatt av FN i 1989 og ratifisert av Norge i 1991. Barnekonvensjonen er i 2000 ratifisert av 197 stater. FNs barnekonvensjon skal sikre barns sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Med barn menes aldersgruppen opp til 18 år. Konvensjonen bygger på fire hovedprinsipper. Alle barn har rett til:

  • liv og helse

  • skolegang og utvikling

  • deltakelse og innflytelse

  • omsorg og beskyttelse

Barne- og familiedepartementet har koordineringsansvar for oppfølgingen av FNs barnekonvensjon, og samarbeider med berørte departementer om rapportering, informasjon, tiltak og enkeltprosjekter. FN har nedsatt en egen ekspertkomite som overvåker hvordan konvensjonen følges opp av landene som har ratifisert teksten. Landene må med jevnlige mellomrom rapportere til FN om utviklingen av nasjonal politikk på de områdene som dekkes av barnekonvensjonen.

FNs toppmøte om barn (World Summit for Children) fant sted i New York i 1990. På møtet ble det vedtatt en erklæring og en handlingsplan knyttet til barns situasjon. Erklæringen inneholdt 26 mål for perioden 1990-2000, bl.a. redusert barnedødelighet, redusert dødelighet blant gravide, redusert feilernæring blant barn under 5 år, økt tilgang til grunnutdanning, økt tilgang til rådgivning for å forhindre for tidlige svangerskap, redusert forekomst av barnesykdommer som poliomyelitt, meslinger, etc. samt økt tilgang til organiserte aktiviteter for førskolebarn.

FN holdt en Spesialsesjon om barn i New York 8.-10. mai 2002. Formålet med Spesialsesjonen var å foreta en oppsummering av hva man har oppnådd siden Barnetoppmøtet i 1990, samt å utarbeide prioriteringer for barns utvikling for det neste tiåret. Mer enn 1 400 delegater fra hele verden deltok, hvorav ca. 300 barnedelegater. Spesialsesjonen vedtok en slutterklæring «A world fit for children». Dokumentet inneholder mål og forpliktelser rettet mot FNs medlemsland, inkludert en handlingsplan for å sikre følgende mål:

  • bedre helse og en best mulig start i livet for alle barn

  • en kvalitetsmessig bedre grunnutdanning for alle barn

  • beskyttelse mot mishandling, utnytting og vold

  • bekjempelse av HIV/AIDS

Spesialsesjonen oppfordret også til en forbedring av barns muligheter til meningsfull deltakelse i sine lokalmiljøer. Som ledd i Spesialsesjonen ble det arrangert et Barneforum, der deltakerne i en egen slutterklæring bl.a. oppfordret medlemslandene til å se på barn som likeverdige partnere i kampen for barns rettigheter.

Når det gjelder ungdomspolitikk ble «Programme of Action for Youth to the Year 2000 and Beyond» vedtatt av FN i 1997. Dette ble fulgt opp med en verdenskonferanse for ungdomsministre i Lisboa i 1998. 150 land deltok med regjeringsdelegasjoner, deriblant Norge. Konferansen vedtok en internasjonal erklæringen om ungdomspolitikk, Lisboa-erklæringen. Erklæringen er ikke et offisielt FN-dokument, men landene ble oppfordret til å jobbe videre med problemstillingene som erklæringen tok opp.

FNs barnefond (UNICEF) spiller en viktig rolle i internasjonalt barne- og ungdomssamarbeid. UNICEF ble opprettet i 1946 som en nødhjelpsorganisasjon for barn, men fikk snart et utvidet mandat som omfattet langsiktig bistand til barn og kvinner. UNICEFs arbeid har tradisjonelt fokusert på helse og ernæring, vann- og sanitærforhold og utdanning. I 1996 ble barns rettigheter gjort til UNICEFs hovedmandat. Dette har medført en økt fokusering på å nå de barna som faller utenfor det sosiale støttesystemet, samt støtte og beskyttelse av barn som er i spesielt vanskelige omstendigheter (barnearbeidere, barn i krig, barn som blir seksuelt utnyttet, osv.). UNICEF spiller en betydningsfull rolle som talerør for barns rettigheter.

Også FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) retter arbeid inn mot barn og ungdom. Grunnutdanning har høy prioritet, og barn er en viktig målgruppe. Gjennom UNESCO støtter Norge ulike grunnutdanningsprogrammer, samt prosjekter for å fremme undervisning blant barn og ungdom om fredelig sameksistens. UNESCOs nettverksprosjekt «Associated Schools Project» (ASP) gir norske skoleklasser mulighet til ulike former for utvekslinger og kontakt med skoler i alle deler av verden. Prioriterte samarbeidsområder er internasjonalisering, utvikling for fred, menneskerettigheter, demokrati og toleranse, samt bevissthet om miljøspørsmål.

Norge er også engasjert i arbeid for å bedre barn og unges rettigheter og oppvekst- og levekår gjennom andre internasjonale fora og organisasjoner. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO opprettet i 1992 et eget program for å bekjempe barnearbeid. Norge besluttet i 1998 å støtte dette arbeidet med til sammen 66 millioner kroner over en fireårsperiode. Norge er også en aktiv bidragsyter til arbeid rettet mot barn og unge som drives av FNs befolkningsfond, Verdens helseorganisasjon og Verdens matvareprogram.

Gjennom Fredskorpset har ungdom i Norge mulighet til å delta i internasjonalt arbeid. Fredskorpset jobber for utveksling mellom Nord og Sør, og for at unge mennesker fra ulike deler av verden skal møtes og arbeide sammen. Deltakerne skal primært være mellom 22 og 35 år. Fredskorpset støtter samarbeid mellom organisasjoner og institusjoner i Norge og i utviklingsland og bistår også i rekruttering og opplæring. Visjonen bak Fredskorpset er kompetanseoverføring og gjensidig samarbeid for utvikling. Det handler også om å skape endringsagenter hjemme og ute, og flere fredskorpsere fra utviklingsland er nå i Norge. Fredskorpset hadde ved utgangen av fjoråret virksomhet i over 50 land.

Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2003 foreslå å etablere et separat ungdomsprogram under Fredskorpsets ledelse - det såkalte FK Ung (jfr. Utviklingspolitisk redegjørelse til Stortinget 30.04. 2002). Dette programmet vil støtte opp om de mange ungdomsutvekslingsprogrammene som drives av en rekke frivillige organisasjoner. Ungdomsprogrammet under Fredskorpset skal forplikte ungdommene til grundig opplæring før utreise, og skikkelig oppfølging etter hjemkomst.

Regjeringen har nylig lansert et ungdomspanel bestående av fem ungdommer. I forbindelse med 50-års markeringen for norsk bistand vil de fem delta på forskjellige aktiviteter knyttet til det norske utviklingssamarbeidet. Panelet skal få anledning til å kritisk vurdere regjeringens utviklingspolitikk og gi sine synspunkter og kommentarer på denne. Det er også en målsetting at panelet skal bidra til å skape engasjement og spre kunnskap om utviklingspolitikk blant andre ungdommer.

12.7 Satsingsområder og tiltak fremover

I kapitlet drøftes betydningen av økt internasjonal kontakt og samarbeid på barne- og ungdomsområdet - både mellom ungdom og mellom offentlige myndigheter i ulike land. Ny kommunikasjonsteknologi, økende mobilitet, stadig flere grenseoverskridende beslutninger og tettere samarbeid over landegrensene gjør at vi må forholde oss mer aktivt enn tidligere til internasjonale og globale problemstillinger. De samfunnsmessige problemstillingene som skal løses vil være av en slik karakter at det ofte er nødvendig å trekke inn kunnskap og kompetanse hentet fra andre land og kulturkretser. Selv om vår egen nasjonale referanseramme fortsatt er viktig, vil den alene ikke være tilstrekkelig for å forstå og finne løsningen på mange spørsmål.

Kunnskap og innsikt som ungdom får gjennom internasjonalt samarbeid utfordrer til bevissthet og kritisk vurdering av egen kultur og verdisett. Den nye mediesituasjonen representerer også en endret situasjon der påvirkningen utenfra forsterkes. Internasjonaliseringen representerer derfor også en utfordring i forhold til å bevare positive verdier det norske samfunnet bygger på. Språk er viktig for et lands identitet og fellesskapsfølelse, og de store endringene i kommunikasjonsformer, også språklig, representerer en utfordring for Norge i fremtiden. Også Norges befolkningsgrunnlag og geografiske og politiske plassering stiller oss overfor spesielle utfordringer i forhold til å være aktive deltakere i internasjonalt arbeid.

Tiltak:

  • Ungdoms muligheter til internasjonal deltakelse og engasjement. Regjeringen vil videreføre støtten til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoners internasjonale samarbeid. Det er også viktig å stimulere norske organisasjoner til å avholde konferanser, seminarer og andre internasjonale arrangementer i Norge.

  • Nordisk samarbeid. Det nordiske ungdomssamarbeidet vil bli videreutviklet, blant annet gjennom samarbeid om utveksling mellom elever i grunnskole og videregående opplæring, tilskudd til nordiske samarbeidsprosjekter og støtte til de frivillige organisasjonene samarbeid. Etter regjeringens vurdering er det viktig å stimulere til ungdomssamarbeid som fremmer kontakt og styrker felles språk- og kulturarv i Norden.

  • Deltakelse i det ungdoms- og utdanningspolitiske samarbeidet med EU. Gjennom utvekslingsavtaler både innenfor utdanning, opplæring og ungdomsutveksling har norsk ungdom mulighet til å få internasjonal erfaring. Samtidig gir disse avtalene norske læresteder og lokalsamfunn mulighet til å få impulser utenfra ved at utenlandsk ungdom deltar i programmene i Norge. Regjeringen vil fortsatt stimulere til et aktivt samarbeid med EU på disse områdene.

  • Barnepolitisk samarbeid i Østersjøregionen. Regjeringen vil videreutvikle det barne- og ungdomspolitiske samarbeidet i Østersjøregionen, både gjennom bi- og multilaterale avtaler. Norge har, sammen med Sverige, vært pådrivere for å utvikle et samarbeid mot seksuell utnyttelse av barn i regionen. Det regionale IKT-nettverket knyttet til dette arbeidet skal styrkes. Norge vil delta aktivt i en egen arbeidsgruppe i regi av Østersjørådet som fokuserer på tiltak for utsatte barne- og ungdomsgrupper i regionen. Det er et viktig mål å trekke Russland aktivt med i dette arbeidet.

  • Samarbeid i Barentsregionen. Regjeringen vil fortsatt støtte det regionale samarbeidet i Barentsregionen. Det er viktig at dette samarbeidet utformes av barne- og ungdomsorganisasjoner i regionen og tar utgangspunkt i lokale initiativ og engasjement. I en ungdomspolitisk ramme er det også viktig å fokusere på urbefolkningenes situasjon og sikring av en bærekraftig utvikling i regionen. Barne- og familiedepartementet har satt av 1 million kroner årlig i tre år fra 2001 til flernasjonalt samarbeid i Barentsregionen. Barentsregionens Ungdomsforum vil utarbeide forslag til et eget ungdomsprogram for regionen.

  • Samarbeid med Europarådet. Det ungdomspolitiske samarbeidet i Europarådet har lange tradisjoner. En ungdomsministerkonferanse i Hellas i oktober 2002 vil trekke opp retningslinjer og nye prioriteringer for det ungdomspolitiske samarbeidet i regi av Europarådet. Norge vil delta aktivt i utforming og oppfølging av dette samarbeidet.

  • Samarbeid gjennom FN og andre internasjonale fora. Arbeidet vil bli videreutviklet, blant annet gjennom samarbeid om oppfølging av FNs barnekonvensjon og slutterklæringen fra FN sin Spesialsesjon om barn 2002.

  • Ungdomsprogram under Fredskorpsets ledelse. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2003 foreslå å etablere et separat ungdomsprogram under Fredskorpsets ledelse - det såkalte FK Ung. Dette programmet vil støtte opp om de mange ungdomsutvekslingsprogrammene som drives av en rekke frivillige organisasjoner.

  • Ungdomspanel. Regjeringen har etablert et ungdomspanel med fem representanter utvalgt av ungdommenes egne organisasjoner. Panelet skal kritisk vurdere regjeringens utviklingspolitikk og gi sine synspunkter og kommentarer til den.

  • Videreutvikling av samarbeidet mellom myndighetene. I tillegg til utveksling, ungdomsdeltakelse og frivillig samarbeid mellom barne- og ungdomsorganisasjonene er det også viktig å utvikle det internasjonale samarbeidet mellom myndighetene som arbeider på det barne- og ungdomspolitiske området. Gjensidig utveksling av metoder og erfaringer fra barne- og ungdomsarbeidet, samt kunnskap om barns og ungdoms situasjon, vil være nyttige bidrag til utvikling av den nasjonale barne- og ungdomspolitikken. Norge vil aktivt delta i internasjonalt arbeid på disse områdene.

Til dokumentets forside