Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 39 (2001-2002)

Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge

Til innholdsfortegnelse

1 Verdier, utfordringer og mål

1.1 Bakgrunn

Trygge og gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom er blant de viktigste oppgavene i vårt samfunn. Samfunnsendringene det siste århundret har hatt store og i hovedsak positive konsekvenser for barn og unges oppvekstforhold og levekår. Norge har utviklet seg fra å være et fattig samfunn i Europas utkant til å bli et av verdens rikeste land. Boligforhold, inntekt, muligheter til utdanning er sterkt bedret, og den tradisjonelle fattigdommen er så godt som utryddet. De aller fleste barn og unge lever i trygge og gode økonomiske kår.

Velstand er imidlertid ikke ensbetydende med å trives og å ha det godt. For enkelte preges hverdagen av utrygghet og ensomhet. Omsorgssvikt, vold, mobbing, rusmiddelmisbruk, vansker med å strekke til på skolen og problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet er også en del av virkeligheten for noen. Normoppløsning, et voksende antall samlivsbrudd, kommersialisering og sexpress i stadig lavere aldersgrupper er også trekk ved utviklingen. Velstanden er heller ikke likt fordelt, og fortsatt fins det barn og unge som lever i familier med så begrensede økonomiske ressurser at de kan karakteriseres som fattige.

På tross av en positiv utvikling på mange områder, står vi altså fortsatt overfor store utfordringer i arbeidet med å sikre barn og ungdom gode oppvekstvilkår. For å gripe fatt i utfordringene legger regjeringen frem en helhetlig melding om barne- og ungdomspolitikk. Utgangspunktet er vårt ansvar for egne liv og medansvar for fellesskapet. Gjennom barne- og ungdomspolitikken ønsker vi å synliggjøre foreldreansvaret og utfordre de mange gode krefter blant barn og unge til deltakelse og samfunnsansvar. Og de voksne utfordres til å slippe til de unges egne ressurser.

Målet er å bidra til en barne- og ungdomspolitikk som skaper en trygg, meningsfull og utviklende hverdag for flere. For å sikre dette må samarbeidet og samspillet mellom foreldre, offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner styrkes og videreutvikles. Det må stimuleres til verdibevisste valg, frivillig innsats, medansvar og foreldreskap. Å bedre barn og ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnslivet er viktig.

Meldingen er en oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet og St.meld. nr. 50 (1998-1999) Utjamningsmeldinga hvor Stortinget fattet følgende vedtak:

  • «Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om en helhetlig ungdomspolitikk» (vedtak 13. juni 2000 i forbindelse med St.meld. nr. 17)

  • «Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om fordeling av levekår for barn og unge i Norge» (vedtak 14. juni 2000 i forbindelse med St.meld. nr. 50)

Gjennom FNs barnekonvensjon har Norge forpliktet seg til å fremme barn og ungdoms rettigheter på en rekke områder. Dette er også et viktig grunnlag for meldingen.

Regjeringen vil om kort tid også legge frem en stortingsmelding om barne- og ungdomsvernet.

1.2 Sentrale utfordringer

Dagens samfunn preges av mange og raske forandringer, og barn og unge vokser opp i en tid som er forskjellig fra deres foreldres. Det er større mangfold og flere muligheter, men samtidig er det mer usikkerhet og utydelighet i forhold til viktige normer og verdivalg. Barn og ungdom henter i dag både positive og negative impulser fra mange hold, og blir eksponert for forhold som tidligere var skjult for dem, blant annet gjennom mediene. Stadig flere aktører konkurrerer om vår oppmerksomhet, tid, ressurser og prioriteringer. Dette krever økt kunnskap og bevisste verdiprioriteringer både hos barn og unge, foreldre og hos alle typer beslutningstakere. Barn og unges behov for trygghet og rotfesting, blant annet i forhold til tradisjoner, normer og verdisett, stiller foreldrene, skolen og frivillige organisasjoner overfor klare utfordringer, blant annet i forhold til tydelighet og positive rollemodeller.

Det er flere utfordringer som må tas hensyn til ved utforming av en fremtidig barne- og ungdomspolitikk:

  • Endringer i levekår, familiestørrelse, flere samlivsbrudd, økt kommersialisering og seksualisering, nye og større rusutfordringer, en ny kommunikasjonsvirkelighet og en sterkere grad av organisering av fritiden stiller nye krav til det offentlige, frivillig sektor og har gjort foreldrerollen viktig på en ny måte. Kravene til foreldres deltakelse, økonomiske støtte og oppfølging av egne barn både i forhold til skole, utdanning og fritidsaktiviteter kan være med på å forsterke skillene mellom barn og unge med foreldre som gir tilstrekkelig støtte og hjelp, og de som har foreldre som av ulike grunner ikke har mulighet til å følge opp i samme grad.

  • Utdanning er viktigere i dag enn noen gang tidligere, både for den enkelte og som drivkraft for samfunnsutviklingen. Utdanning er avgjørende som premiss for å ha individuelle valgmuligheter senere i livet. Å sikre barn og unge lik rett og likeverdige muligheter til utdanning og kvalifisering er en sentral utfordring i barne- og ungdomspolitikken. I sammenheng med dette er det også viktig at det opprettholdes en fleksibilitet i utdanningssystemene som gjør det mulig for unge mennesker å revurdere tidligere valg. Det bør bli økt fokus både på mangfold og kvalitet i utdanningstilbudet.

  • Trygghet i familien er en forutsetning for en god personlig utvikling. Familien er barnets første og viktigste omsorgssted. Familien bygger trygghet, identitet og praktiserer verdiformidling. Derfor må det investeres her. Å styrke det varige samliv og familien og gi foreldre mulighet til å være aktive og positive voksenmodeller er både en privat og offentlig hovedutfordring i årene som kommer. Foreldrene må være tydelige og verdibevisste. Ekteskapet gir den beste og mest stabile samlivs- og familieramme for barns oppvekst. Men der foreldrene velger andre løsninger må det skapes en politikk som støtter opp om trygge og varige samliv. En må selv få velge samlivsform. Men i det mangfold av familietyper som finnes må det være en rimelig sammenheng mellom rettighetskrav og plikter. Denne regjeringen vil ha fokus på barns beste i samlivsdebatten.

  • Venner og jevnaldrende har også en sentral rolle i barn og ungdoms liv. Fellesskapet mellom jevnaldrende danner basis for samværsformer, interesser og aktiviteter. Her foregår læring og utprøving som det ofte ikke er mulig å få til sammen med voksne. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og møteplasser spiller en sentral rolle både som verdiarena og i forhold til å utvikle samfunnsbevissthet og ansvarsfølelse. Her «utdannes» opinionsledere og rollemodeller som kan prege ungdomsmiljøene positivt. Samtidig finnes det ungdomsgrupper preget av negative verdier og normsett. En hovedutfordring ved utforming av fremtidens politikk for barn og unge er å legge til rette for arenaer og møteplasser som kan styrke en positiv identitetsutvikling og gi muligheter for deltakelse og innflytelse. Det er tid for å løfte frem det personlige ansvar, dugnadsånden og gi den frivillige sektor bedre arbeidsvilkår.

  • Medier er en sentral del av barn og unges hverdag. De nye, interaktive kommunikasjonsmidlene og -mulighetene har innvirkning på hele oppveksten, både gjennom tidsbruk, ved verdiformidling og som referanse for identitetsskaping. Forskning viser at massemediene i større grad enn tidligere vektlegger individualistiske og materielle verdier. Det har skjedd endringer innholdsmessig i forhold til hva som defineres som det gode liv og hvilke type personer som fokuseres og bygges opp som forbilder. Økt kommersialisering, kjøpepress og reklame er trolig også med på å forsterke egosentriske holdninger og atferd. Parallelt ser vi en tiltagende tendens til å seksualisere barn og unges hverdag. Dette er utviklingstrekk som stiller oss overfor grunnleggende verdivalg og utfordringer i forhold til å bekjempe likegyldighet, til å ta vare på barndommen, menneskeverdet og våre fellesskapsverdier.

  • Et annet viktig trekk ved dagens samfunn er knyttet til globalisering. Økt mulighet for tettere kontakt og utveksling av ideer, erfaringer og handlingsmønstre på tvers av geografiske, kulturelle og språklige skillelinjer gir grunnlag for fornyet identitet. For unge mennesker skjer dette på mange måter; gjennom utdanning, medier, reiser og personlige kontakter. For at den økte globaliseringen skal kunne fungere positivt er det en utfordring å bidra til en demokratisk utvikling, påvirkningsmuligheter og etisk refleksjon og gjennom dette øke barn og unges muligheter til å realisere sine evner og mål. Dette er utfordringer vi også må ta gjennom et økt internasjonalt samarbeid.

  • Barn og unge deler ikke opp virkeligheten i administrative sektorer eller faglig begrunnede ansvarsområder. En aktiv offentlig politikk overfor barn og unge må på alle nivå reflektere et helhetssyn og ta utgangspunkt i enkeltmenneskets og gruppers behov. En utfordring for fremtidens politikk overfor barn og unge er å sikre helhet og tydelige prioriteringer i tjenester og tilbud. Dette skal utløse og styrke det mangfold som i dag finnes av frivillig innsats, initiativ og medansvar.

1.3 Verdier og mål

I utformingen av barne- og ungdomspolitikken vil regjeringen legge vekt på å sikre gode levekår for alle. Politikken for barn og unge skal ha sin verdiforankring i de samme prinsipper som bør gjelde for det norske samfunnet generelt; respekt for menneskeverdet, likeverdstankegangen, solidaritet med de svake, verdsetting av personlig ansvar og medansvar for fellesskapet, frihet for enkeltmennesket, familien som trygghets-, verdi- og læringsfellesskap, toleranse, respekt for mangfold og annerledeshet, valgfrihet og ytringsfrihet. Mennesket, både voksne og barn, har så vel materielle som åndelige behov.

I balansen mellom individualitet og fellesskap må barne- og ungdomspolitikken vektlegge både valgfrihet for den enkelte og ansvar for andre. I fremtidens politikk ovenfor barn og unge er det også avgjørende å stimulere til engasjement og deltakelse, og gi mulighet for kritisk dialog og reell ytringsfrihet. Barn og unges aktive engasjement er avgjørende for å sikre et levende demokrati.

Regjeringens overordnede mål for barne- og ungdomspolitikken er å stimulere til:

  • gode og trygge oppvekstvilkår med plass for mangfoldet

  • en aktiv familiepolitikk som gir barn en god start

  • mulighet til selvstendighet og egenutvikling

  • medansvar og innflytelse over eget liv og i samfunnet

  • solidaritet, ansvar og respekt for andre

1.3.1 Gode og trygge oppvekstvilkår med plass for mangfoldet

Et overordnet mål for barne- og ungdomspolitikken er at alle barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår. Det innebærer at alle skal ha likeverdige tilbud og muligheter. Sentralt står arbeid for å motvirke marginalisering og bidra til utjevning av levekårsforskjeller blant barn og unge.

Barn og ungdom i vårt land har gode oppvekstvilkår om vi sammenligner med tidligere tider eller med andre deler av verden. De aller fleste vokser opp i trygge omgivelser og under gode økonomiske kår. Dette gjelder imidlertid ikke alle. Enkelte barn og unge sliter med levekårsproblemer som gjør at de ikke har en like god oppvekst som flertallet. Vi vet også at en del barn og unge fra etniske minoriteter har spesielle problemer med å finne sin plass i fellesskapet. Muligheten er heller ikke gode nok for barn og unge med funksjonshemminger. Barne- og ungdomspolitikken må utformes og organiseres slik at alle barn og unge får gode utviklingsmuligheter og den hjelp og støtte de har behov for.

Ansvaret for helheten i barne- og ungdomspolitikken utøves i et samspill mellom sentrale og lokale myndigheter. Oppgave- og ansvarsdelingen i barne- og ungdomspolitikken stiller store krav til samarbeid og samordning, både på de enkelte forvaltningsnivå og mellom forvaltningsnivåene.

Barn og unges oppvekstvilkår fastsettes i stor grad ut fra kommunale beslutninger og gjennom de kommunale tilbud og tjenester. For å styrke de lokale oppvekstmiljøene - også for dem som trenger spesiell støtte og hjelp - må offentlige institusjoner og tjenester bli bedre til å samarbeide og samordne sin virksomhet overfor barn og unge. Bedre utnyttelse av ressursene er et viktig mål i arbeidet med å videreutvikle det lokale barne- og ungdomsarbeidet.

Men oppvekstmiljøet for barn og unge er ikke bare et offentlig ansvar. Det er derfor viktig med godt samarbeid og samspill med frivillig sektor, foreldre og med barn og unge selv. Innsatsen fra frivillige krefter og fra barn og unge selv er en sentral forutsetning for utvikling av et godt oppvekstmiljø. Frivillige organisasjoner og grupper gjør en flott innsats for barn og unge, både på det praktiske og på det holdningsskapende området. Det er viktig at barn og unge ser at det er bruk for dem og at de utfordres. Her bør det offentlige stimulere til økte overføringer og regelforenklinger som gjør det lettere for frivillige krefter å nå sine mål.

1.3.2 En aktiv familiepolitikk som gir barn en god start

Familien er den viktigste ramme om barn og unges oppvekst. Her skapes holdninger, ytes omsorg og bygges identitet. Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen. Regjeringen vil føre en barne- og ungdomspolitikk som kan styrke familiens situasjon ved bidra til bedre omsorg, mer tid sammen, trygge oppvekstmiljø, større valgfrihet, økt likestilling og rettferdig fordeling. Politikken må prioritere omsorg for de som har det vanskeligst, og bistå de familier, barn og unge som trenger hjelp og støtte.

Regjeringen har et sterkt engasjement når det gjelder barn og unge som lever i lavinntektsfamilier og barn og unge som opplever tunge utfordringer i hverdagen. Det er samtidig en god investering å tilby hjelp og inspirasjon til de som strever med samlivet. Regjeringen vil øke engasjementet på dette området, både for de voksnes egen del og for barnas beste.

På bakgrunn av de store endringene på det familiepolitiske området vil regjeringen legge frem en egen melding om familiepolitikken. Det vil bli en verdimelding med et overordnet mål om å legge til rette for varige, forpliktende samliv og foreldreskap. Familiemeldingen vil bli fremmet for Stortinget ved årsskiftet 2002/2003.

1.3.3 Mulighet til selvstendighet og egenutvikling

Gjennom barne- og ungdomspolitikken er det en viktig oppgave å sikre at barn og unge får muligheter til å utnytte sine evner og anlegg. De må få nødvendig hjelp og støtte til å leve et godt og etter hvert selvstendig liv ut fra egne forutsetninger, interesser og prioriteringer. De må få oppleve seg selv som verdifulle og stimuleres til medmenneskelig ansvar.

Barne- og ungdomstiden har en verdi i seg selv. Samtidig er den også en forberedelse til noe som skal komme senere i livet. Dette betyr at barne- og ungdomspolitikken må gi rom for en aktiv og meningsfylt barne- og ungdomstid. Barn og unges kreativitet og skapertrang, evne til kritisk tenkning, verdivalg og engasjement må tas vare på som en ressurs for samfunnet. Barn og unge må sikres utfoldelsesmuligheter, tid og rom for deltakelse og engasjement på egne premisser, slik at de kan uttrykke seg både i fellesskap med jevnaldrende og med voksne. Samtidig skal barn og unge få mulighet til kvalifisering gjennom utfordringer og opplevelser, slik at de lærer å delta i og mestre det samfunnet de er en del av. Til dette hører ikke minst at offentlige myndigheter har et ansvar for å tilrettelegge oppvekstarenaene slik at den enkelte kommer gjennom denne kvalifiseringsprosessen på en god måte.

Barne- og ungdomsgruppen er svært mangfoldig både med tanke på interesser, ønsker og evner, men også i forhold til etnisk bakgrunn og funksjonsevne. Regjeringen er opptatt av at ulikheter og forskjeller også kan være en ressurs både for den enkelte og for samfunnet. Samfunnet bør være åpent og inkluderende, med mulighet for den enkelte til å utvikle det potensiale hun eller han besitter. Vi må praktisere likeverd, uten at alle trenger å gjøre eller velge det samme. Skal dette skje, er det en forutsetning at den enkeltes evner, anlegg, behov, ønsker og interesser settes i sentrum ved utforming av hverdagens aktiviteter. Dette må det taes hensyn til både i skolesituasjonen og i fritidsaktiviteter. Der det er ulike behov må det være valgmuligheter. Målet må være bedre utviklingsmuligheter for den enkelte og større toleranse for «annerledeshet». Initiativ og mangfold må bli verdsatt. Det er også et viktig mål for regjeringen å sikre likeverd og like muligheter for jenter og gutter.

Barn og ungdom må ha mulighet til å få opplæring i sin tro. Dette er en viktig utvikling av deres identitet. For samfunnet vil det være en styrke.

1.3.4 Medansvar og innflytelse over eget liv og i samfunnet

Alle barn og unge skal sikres muligheter til deltakelse og innflytelse. De skal ut fra sine forutsetninger og alder kunne delta aktivt i samfunnet. Som aktive medborgere skal de kunne ta del i reelle, demokratiske prosesser, der de gjennom å utøve makt påvirker egen hverdag og motiveres for videre deltakelse i utviklingen av samfunnet.

Barn og unge deltar i dag i lokale plan- og beslutningsprosesser og får innflytelse på beslutninger i mange sammenhenger. Det å gi barn og unge innflytelse bør imidlertid ikke være forbeholdt enkeltstående prosjekt eller saksområder. At barn og unge er selvstendige individer med egne erfaringer og synspunkter som både bør bli hørt og tatt hensyn til, må legges til grunn for arbeid og organisering innen barne- og ungdomspolitikken generelt.

Regjeringen ser det som viktig at barn og ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnslivet styrkes. For å sikre dette er det av betydning at barn og ungdom får økt innflytelse både i skole, fritid, nærmiljø og i offentlige plan- og beslutningsprosesser. Det handler om ressursprioriteringer, om uteområder og skoleveier, om barnehage- og skoletilbud, om kultur og fritid, om helse- og sosialpolitikk - og om å sikre unge utdanning og bolig, utvikling og arbeid. Både offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner har store utfordringer i arbeidet med å tilrettelegge for økt innflytelse fra barn og ungdom.

Å sikre barn og unge innflytelse handler om å synliggjøre deres behov, kartlegge deres interesser, innhente deres synspunkter og å la dem ta del i beslutningsprosesser. Dette betyr ikke at barn og ungdom skal ta avgjørelser for viktige samfunnsområder helt på egen hånd, men at det skal tas hensyn til deres ideer, tanker og forslag både ved planlegging, politikkutforming og i det daglige arbeidet på ulike arenaer.

Samtidig finnes det områder der det kan være aktuelt å gå et skritt videre i retning av å overlate beslutningsansvar først og fremst til de unge, men også i noen grad til barn. Makt bør flyttes dit unge befinner seg slik at de opplever å være reelle aktører og deltakere i demokratiske prosesser. Derfor blir blant annet styrking av elevdemokratiet viktig.

1.3.5 Solidaritet, ansvar og respekt for andre

En forutsetning for et godt samfunn er at befolkningen er i stand til å ta ansvar og ivareta fellesinteresser. Allerede fra tidlig alder er det viktig at barn læres opp til å sette seg inn i andres situasjon og føle ansvar for sine omgivelser. Her er også familien en viktig opplæringsarena. I ungdomstida er det også viktig å legge til rette for utvikling av solidariske og ansvarlige holdninger. I denne livsfasen vil det være av stor betydning at det finnes kreative og positive ungdomsmiljø som kan stimulere til ansvar, medvirkning og engasjement. Det finnes i dag mange positive aktiviteter som fungerer som motkultur til egoisme og materialisme. Utvikling av samfunnsansvar er først og fremst knyttet til medmenneskelige relasjoner. Men nært forbundet med dette er også å utvikle ansvarsfølelse for å ivareta miljø og naturressurser. Det er en sammenheng mellom menneskeverd, likeverd, rettferdig fordeling og miljøbevissthet.

1.4 Kapitteloversikt

Meldingen gir en samlet presentasjon av hvordan regjeringen vil styrke og videreutvikle arbeidet med å sikre barn og ungdom trygge og gode oppvekst- og levekår. Bedre samordning og koordinering av innsatsen for barn og ungdom både på statlig og på lokalt nivå står sentralt. Et gjennomgående tema er behovet for økt samspill mellom offentlige myndigheter, barn og ungdom, foreldre og frivillige organisasjoner.

Kapittel 2 gir et bilde av utviklingstrekk de senere år knyttet til levekårsutviklingen og oppvekstmiljøet for barn og ungdom. I kapittel 3 drøftes oppgave- og ansvarsdelingen i barne- og ungdomspolitikken. Koordinering og samarbeid står sentralt. Offentlig informasjon til barn og ungdom, samt behov for kunnskapsutvikling og forskning på barne- og ungdomsområdet er andre tema. Kapittel 4 retter søkelys mot barn og ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnet, og rammene og muligheten for dette på ulike forvaltningsnivå. Betydningen av økt deltakelse både i politiske prosesser og beslutninger og på de ulike arenaer der barn og ungdom ferdes fremheves. Kapittel 5 omhandler familiens betydning som ramme rundt barn og ungdoms oppvekst. I kapittel 6 omtales arbeidet med å sikre trygge og inkluderende lokalmiljø. Gode og trygge møteplasser samt innsats for å bekjempe problematferd i barne- og ungdomsmiljøene knyttet til rus, vold, kriminalitet og rasisme står sentralt. Kapittel 7 gir en bred presentasjon og gjennomgang av regjeringens satsing i forhold til grunnskole og videregående opplæring. Kultur- og mediepolitikk er tema for kapittel 8. Deltakelse og engasjement gjennom frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og idretten omtales særskilt. Kapittel 9 retter søkelys mot utfordringer og innsats på helse- og sosialområdet. Kapittel 10 omhandler ungdoms etablering på arbeids- og boligmarkedet. Betydningen av en god oppfølging fra samfunnet overfor arbeidsledig ungdom er et sentralt tema. Videre drøftes utfordringer og innsats rettet inn mot ungdoms etablering på boligmarkedet. Kapittel 11 gir en presentasjon og gjennomgang av innsatsen rettet mot ungdom i distriktene og i større bysamfunn. I kapittel 12 rettes søkelyset mot betydningen av økt internasjonal kontakt og samarbeid på barne- og ungdomsområdet. Økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i kapittel 13.

Til dokumentets forside