St.meld. nr. 49 (2000-2001)

Om samarbeidet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 2000

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og sammendrag

Helt siden Sluttakten fra Helsingfors i 1975 har KSSE - Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa - og fra 1995 OSSE - Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa - hatt en helhetlig tilnærming til sikkerheten i Europa. Arbeidet har vært konsentrert om tre dimensjoner: Den politisk-militære; den økonomiske og miljømessige; og den menneskelige dimensjon. Dette er selve kjennetegnet for OSSE som en all-europeisk organisasjon bygget på et fellesskap av verdier, normer og forpliktelser. Påfølgende dokumenter, som Paris-charteret fra 1990, Helsingfors-dokumentet fra 1992, Det europeiske sikkerhetscharteret fra 1999 og andre toppmøtedokumenter, bygger alle på disse prinsippene. Til OSSEs kjernefunksjoner hører tidlig varsling, konfliktforebygging, krisehåndtering og gjenreisning etter konflikter. Et omfattende feltapparat er bygd opp de siste årene.

Perioden 1998-1999 var preget av ytterligere sterk vekst i OSSEs feltoperasjoner og oppgaver, en utvikling som fortsatte i 2000, med opprettelse av OSSE-kontorer i Armenia og Aserbajdsjan samt Jugoslavia. Samtidig har debatten om avvikling av eksisterende sendelag skutt fart i 2000. Flere vesteuropeiske land har sammen med Latvia og Estland vært pådrivere for en prosess med sikte på å fastslå hvorvidt mandatene til sendelagene i de to baltiske landene er oppfylt. Det østerrikske formannskapet tok et skritt i retning av å imøtekomme disse synspunktene gjennom å utarbeide retningslinjer for den gjenstående virksomhet ved de to sendelagene, som ble gitt i oppdrag å konsentrere seg om utestående oppgaver i forhold til sine opprinnelige mandater. Avvikling av sendelag i tilfeller der situasjonen ligger til rette for det må sees som en logisk utvikling og uttrykk for at OSSE har lyktes med sitt arbeid.

IKosovo har OSSE innenfor den overordnede FN-administrasjonen (UNMIK) en lederrolle i arbeidet for menneskerettigheter, demokratibygging og rettsstatsprinsipper i provinsen. Sendelaget har ansvaret for å forberede og gjennomføre valg. OSSE gjennomførte et teknisk godt organisert kommunevalg i Kosovo i oktober 2000, med bred deltakelse fra kosovo-albansk side, mens serbere og andre minoritetsgrupper ikke deltok. Moderate politiske krefter vant fram ved valget. Forbedring av sikkerhetssituasjonen er en nøkkel til normalisering av situasjonen i Kosovo. Utviklingen har gjort det nødvendig å beskytte minoritetene i provinsen.

Jugoslavia ble tatt opp som medlem av OSSE i november. De nye makthaverne i Beograd uttrykte ønske om et OSSE-nærvær som kunne bistå myndighetene i den vanskelige omformingsprosessen som lå foran og det ble utarbeidet planer og mandat for et sendelag i nært samarbeid med jugoslaviske myndigheter.

OSSEs støttegruppe til Tsjetsjenia arbeider fremdeles ut fra Moskva etter å ha blitt trukket ut i desember 1998 på grunn av sikkerhetssituasjonen. I 1999 innledet det norske OSSE-formannskapet tidlig dialog med russiske myndigheter. Det ble vist til behov for en politisk løsning på konflikten, og OSSEs vilje til å bistå. Russisk side har vist til at konflikten var et internt anliggende. Det østerrikske formannskapet forhandlet gjennom hele 2000 med russiske myndigheter om retur, men lyktes ikke å komme til enighet når det gjelder tekniske og sikkerhetsrelaterte modaliteter for returen.

Det er et økende samspill mellom de ulike sendelag og OSSEs institusjoner. De fleste sendelag utfører oppgaver som også omfatter arbeidsområdene til OSSEs institusjoner.

Etter hvert som OSSEs aktiviteter har økt er også behovet for koordinering av arbeidet med andre internasjonale organisasjoner økt. Et viktig aspekt er å bidra til koordinering av aktivitetene og unngå dobbeltarbeid organisasjonene imellom. EU har fattet økt interesse for OSSE som et sentralt virkemiddel, bl.a. i Kaukasus og når det gjelder sivil krisehåndtering. Fra EUs side legges det opp til en styrking av samarbeidet med OSSE.

2000 ble på mange måter et vanskelig år for OSSE, både på grunn av de vanskelighetene det østerrikske formannskapet møtte etter at Frihetspartiet ble med i regjeringskoalisjonen, samt på grunn av en vanskelig prosess opp mot ministerrådsmøtet i Wien 27.-28. november. I denne sammenheng var russisk misnøye med organisasjonen, i relasjon både til krisen på Balkan og i Tsjetsjenia, et særlig problem. Samtidig fant det på enkelte områder også sted en positiv utvikling, ikke minst på Balkan, med demokratiseringsprosessene i Kroatia og Jugoslavia og det jugoslaviske medlemskap i OSSE. Som formannskapsland i 1999 hadde Norge i 2000 en viktig oppgave med å videreføre kontinuiteten i OSSEs arbeid, innenfor rammen av OSSEs troika.

På den sikkerhetspolitiske siden i OSSE, ble det i 2000 oppnådd enighet om et politisk bindende dokument om håndvåpen og lette våpen. Det forventes at dokumentet får betydning for FNs konferanse i juli 2001 om ulovlig handel med slike våpen.

Til forsiden