2 Formannskapserklæring

Ministerrådet er tradisjonelt en anledning til å vurdere hvor vi står, hva vi har oppnådd og hvor veien skal gå videre.

Siden det ikke var mulig å komme fram til konsensus om alle elementene i en ministererklæring, vil jeg gjerne komme med følgende redegjørelse:

Tjuefem år etter at Sluttakten fra Helsingfors ble undertegnet, kom ministre fra OSSEs deltakerstater sammen i Wien. De stadfestet at Sluttakten fra Helsingfors, sammen med Paris-pakten, Sikkerhetspakten for Europa og andre påfølgende OSSE-dokumenter etablerte klare standarder for deltakerstatenes behandling av hverandre og av alle enkeltpersoner innenfor deres territorier.

Ministrene hilste Den føderale republikken Jugoslavias opptak i OSSE 10. november 2000 varmt velkommen. Wien-erklæringen om OSSEs rolle i Sørøst-Europa ble vedtatt.

Ministrene diskuterte grundig de konkrete trusler mot sikkerheten og stabiliteten i OSSEregionen, og drøftet hvordan OSSEs bidrag til å møte disse utfordringene kunne bli mer effektivt. De gjennomgikk spesielt det som var oppnådd siden toppmøtet i Istanbul, og i den forbindelse også hvordan den felles innsatsen kunne utvikles videre. Selv om det har skjedd betydelige forbedringer i mange samarbeidsregioner og på mange samarbeidsområder, ble det uttrykt dyp bekymring over at en del av de forpliktelser som deltakerstatene har påtatt seg, inkludert de som ble inngått i Istanbul, ennå ikke var oppfylt. De understreket behovet for å intensivere OSSEs innsats for å løse regionale konflikter, spesielt uløste konflikter hvor det gjennom flere år ikke har vært noen reell framgang.

Etter å ha diskutert den aktuelle situasjonen med hensyn til å finne en løsning på konflikten i Nagorno-Karabakh, uttrykte ministrene sterk uro over den fortsatte mangelen på framgang i fredsprosessen. De påla medformennene i OSSEs Minsk-gruppe og det sittende formannskapets personlige representant å intensivere innsatsen for å oppfylle sitt mandat og fremme en atmosfære av gjensidig tillit mellom alle parter i konflikten. De hilste velkommen den direkte dialogen mellom presidentene for Republikken Aserbajdsjan og Republikken Armenia, og oppfordret dem til å fortsette sine bestrebelser, i samarbeid med medformennene i OSSEs Minsk-gruppe, på å framskynde avtaler som kan tjene som grunnlag for en gjenopptakelse av forhandlinger i full skala innenfor Minsk-gruppen.

De uttrykte også håp om at alle parter vil gjøre sitt ytterste for å sikre at våpenhvilen langs kontaktlinjen blir strengt overholdt, inntil det kan undertegnes en omfattende avtale som løser konflikten, herunder gjennom samarbeid med medformennene i Minsk-gruppen og det sittende formannskapets personlige representant, om å sette i verk tillitskapende tiltak (CBMs).

Ministrene roste arbeidet som medformennene i Minsk-gruppen har lagt ned etter toppmøtet i Istanbul (november 1999) for å redusere spenningen i regionen og for, samordnet med De forente nasjoner og andre internasjonale organisasjoner, å forberede støttetiltak som kan lette gjennomføringen av en politisk løsning.

Ministrene merket seg med tilfredshet at OSSEs engasjement for samarbeid med de fem deltakerstatene i Sentral-Asia hadde fortsatt å vokse innenfor alle dimensjoner. Med utgangspunkt i sin omfattende, tredimensjonale tilnærming til sikkerhet må OSSE finne effektive måter å møte de nye truslene mot sikkerhet og stabilitet i Sentral-Asia på, i samarbeid med andre internasjonale institusjoner og på grunnlag av plattformen for kooperativ sikkerhet. OSSEs støtte til rettsstatens prinsipper, respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, utvikling av et demokratisk samfunn og økonomiske reformer vil bidra til stabilitet og velstand i regionen. Ministrene uttrykte støtte til de sentralasiatiske deltakerstatenes arbeid for å fremme samarbeid på området økonomisk utvikling. De var fortsatt overbevist om at økt samarbeid og felles forpliktelse fra vår side vil stimulere til den nødvendige framgang i de kompliserte og vanskelige overgangsprosessene.

Ministrene delte de fem sentralasiatiske deltakerstatenes bekymring med hensyn til de trusler mot stabilitet og sikkerhet som er oppstått som en følge av internasjonal terrorisme, voldelig ekstremisme, organisert kriminalitet og narkotika- og våpenhandel, herunder de som har sitt opphav i den ustabile situasjonen i Afghanistan. I den forbindelse hilste de velkommen de sentralasiatiske deltakerstatenes innsats for å få til en fredelig løsning på den interne konflikten i Afghanistan. De var av den oppfatning at bedre samarbeid og samordning mellom de fem sentralasiatiske deltakerstatene - med støtte fra det internasjonale samfunn - er nødvendig for å møte disse truslene på en effektiv måte. Ministrene roste formannskapets initiativ for å organisere, sammen med FNs kontor for kontroll med narkotika og forebygging av kriminalitet (UNODCCP), en konferanse i Tashkent om disse nye sikkerhetsrisikoene, og de hilste erklæringen og de prioriterte samarbeidsområdene fra denne konferansen velkommen. De uttrykte på nytt sin overbevisning om at det var nødvendig med økt støtte fra det internasjonale samfunn.

Det kom opp ulike synspunkter på en rekke andre konkrete problemer og utfordringer, både med hensyn til evalueringen av det som er oppnådd siden toppmøtet i Istanbul, og om OSSEs rolle.

I forbindelse med situasjonen i Nord-Kaukasus ble anerkjennelsen av Den russiske føderasjonens territoriale integritet på nytt sterkt understreket, og alle former for terrorisme ble fordømt. En politisk løsning på konflikten i Tsjetsjenia og en dialog er helt nødvendig. OSSEs støttegruppe spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å nå denne viktige målsettingen. Det ble bedt om at støttegruppen måtte returnere umiddelbart til Den tsjetsjenske republikk i Den russiske føderasjonen for å begynne sin virksomhet på grunnlag av det eksisterende mandat, slik det ble stadfestet i Istanbul. Det ble forventet full støtte fra de russiske føderale og lokale myndigheter, herunder de militære myndigheter, for å nå denne målsettingen. Ministrene oppfordret dem også innstendig til å legge forholdene til rette for tilførsel av humanitær hjelp til sivilbefolkningen i Tsjetsjenia. De tap av menneskeliv og den materielle ødeleggelse som den tsjetsjenske befolkningen fortsatt opplever, ble sterkt beklaget. Det ble krevd en snarlig og uavhengig gransking og rettsforfølging av alle påståtte grusomheter mot sivile, og andre krenkelser av menneskerettighetene og brudd på internasjonal humanitær rett. Europarådet og den russiske spesialutsendingen for menneskerettigheter i Tsjetsjenia, herr Kalamanov, fikk ros for sitt arbeid, og det ble understreket at deres anbefalinger må følges opp.

Det økende samarbeidet mellom Georgia og OSSE ble hilst velkommen, og den fulle støtten til Georgias suverenitet og territoriale integritet ble på nytt bekreftet. Den vellykkede gjennomføringen av overvåkingen på grensen mellom Georgia og Den tsjetsjenske republikk i Den russiske føderasjonen ble notert, og det ble gitt støtte til dens videreføring, som et redskap til å observere og rapportere om bevegelser over grensen.

Det ble uttrykt bekymring over den negative virkningen som innføringen av en ensidig visumordning kan få for forbindelsene mellom Georgia og Den russiske føderasjonen, spesielt i lys av en mulig differensiert anvendelse av ordningen for befolkningen i grenseområdene. Det ble notert at OSSE vil være rede til å bistå med å finne en løsning på visumspørsmålet, for å lette situasjonen for dem som blir berørt i denne regionen.

Det ble på nytt bekreftet at De forente nasjoner har en ledende rolle i Abkhasia, Georgia, og at Genève-prosessen er den viktigste rammen for forhandlingene, samtidig som den fastlåste forhandlingssituasjonen ble sterkt beklaget. Vurderingen vedrørende Abkhasia, Georgia, slik den er formulert i dokumentene om etnisk rensing fra toppmøtene i Budapest, Lisboa og Istanbul, ble gjentatt.

Den vellykkede sluttføring av feltarbeidet som ble gjennomført av den felles evalueringsgruppen (JAM) i Gali-distriktet 20.-24. november under De forente nasjoners ledelse og i nært samarbeid med OSSE, ble mottatt med tilfredshet. Det ble satt pris på den aktive støtten som Den russiske føderasjonen har gitt i den forbindelse. JAMs formål var å vurdere forhold av betydning for en trygg, sikker og verdig tilbakevending for georgiske flyktninger og internt fordrevne personer (IDP) til de steder der de tidligere hadde vært bosatt. Ifølge foreløpige opplysninger fra JAM er menneskerettighetssituasjonen i Gali-distriktet fortsatt usikker. Formannskapet ble bedt om fortsatt å foreta en nøye overvåkning av menneskerettighetssituasjonen i Gali-distriktet, som beskrevet i den foreløpige informasjonsrapporten som ble sirkulert 25. november 2000. Tanken om å åpne en underavdeling av FNs kontor for menneskerettigheter i Abkhasia, Georgia, med deltakelse av en representant fra OSSE, ble hilst velkommen som et tiltak som kan bidra positivt til å bedre situasjonen i området. Det utmerkede samarbeidet mellom OSSE og De forente nasjoner ble notert.

Når det gjelder Tskhinvali-regionen/Sør-Ossetia, ble det vellykkede møtet mellom eksperter fra regionen, innenfor rammen av den georgisk-sørossetiske konfliktløsningsprosessen, avholdt i Baden ved Wien (10.-13. juli 2000) på invitasjon fra det sittende formannskap, hilst velkommen. Ved den anledning var for første gang statusrelaterte spørsmål blitt diskutert i en konstruktiv atmosfære. Det østerrikske formannskapet og Den russiske føderasjonen hadde igangsatt en prosess med konsultasjoner med alle involverte parter om elementene i en framtidig avtale, som en oppfølging av dette møtet. En bredere deltakelse fra OSSEs side i forhandlingsprosessen ble hilst velkommen. For å opprettholde framdriften og i samsvar med Baden-protokollen ble det påtroppende formannskapet bedt om å nyttiggjøre seg erfaringen til OSSEs nåværende formannskap, og i samarbeid med Den russiske føderasjonen fortsette bestrebelsene på å oppnå framgang i de politiske forhandlingene. Det ble anbefalt å kalle sammen til regelmessige møter, vekselvis i Moskva og i Wien. Det ble innstendig anmodet om at den georgisk-russiske avtalen om økonomisk gjenreisning for det området som er berørt av konflikten, måtte undertegnes før årsskiftet. Støtten fra Den europeiske union til den økonomiske gjenreisningen i regionen ble hilst velkommen. Det ble oppmuntret til å etablere en juridisk ramme for tilbakeføring av boliger og eiendeler til flyktninger og fordrevne personer. Det ble uttrykt bekymring over kriminaliteten, som skyldes en destabiliserende akkumulering av håndvåpen i regionen. I den forbindelse ble den innsats som Den russiske føderasjonen og Den europeiske union har gjort for å samle inn og ødelegge håndvåpen, hilst velkommen. Giverland og giverorganisasjoner ble oppfordret til å bidra ytterligere til denne prosessen.

Det ble notert framgang i arbeidet med å redusere russisk militært materiell i Georgia, og det ble uttrykt forventning om at disse reduksjonene vil være fullført innen 31. desember 2000, i samsvar med de forpliktelser som ble inngått i Istanbul. Det ble sett fram til tilbaketrekking fra og nedlegging av militærbasene Tbilisi/Vaziani og Gudauta innen 1. juli 2001, med hensiktsmessige innsynordninger, i samsvar med fristen og forpliktelsene det ble oppnådd enighet om i Istanbul.

Det ble med økende bekymring notert at det ikke har vært noen framdrift i tilbaketrekkingen av russiske styrker fra Moldovas territorium det siste året. Den russiske føderasjonen ble innstendig oppfordret til å holde seg strengt til tidsskjemaet, fastsatt i beslutningene fra toppmøtet i Istanbul, for tilbaketrekking innen slutten av 2001 av konvensjonelle våpen og utstyrsenheter som begrenses gjennom avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE-avtalen), og fullstendig tilbaketrekking av russiske styrker innen 2002. Tilsagn fra deltakerstater om bidrag til OSSEs frivillige fond for internasjonal finansiell bistand, for å lette og støtte tilbaketrekking av styrker og fjerning og destruering av militært utstyr, ble hilst velkommen, og det ble oppfordret til å gi ytterligere bidrag. Behovet for en evalueringsgruppe som skal sikre åpenhet og foreta nærmere undersøkelse om fjerning og destruering av russisk ammunisjon og russiske våpen, ble på nytt bekreftet, med spesiell henvisning til den trussel som gammel og ustabil ammunisjon utgjør, og risikoen for at håndvåpen skal falle i hendene på personer uten tillatelse. Den russiske føderasjonen ble oppfordret til å gjøre sin innflytelse gjeldende overfor de lokale myndigheter i Trans-Dnjestr-regionen, for på en fredelig måte å fjerne de hindringer som er lagt i veien for tilbaketrekkingen og evalueringssendelagets besøk.

Det ble uttrykt beklagelse over at det, tross alle bestrebelser, ikke har vært noen framgang med hensyn til en løsning på Trans-Dnjestr-problemet. Den aktive rolle som de tre meglerne - OSSEs formannskap, Den russiske føderasjonen og Ukraina - har spilt for å få i gang en forhandlingsprosess med de to involverte parter i regi av OSSE, og for å finne en omforent løsning på problemet med Trans-Dnjestr-regionens status, ble hilst velkommen. Det ble på nytt bekreftet at Republikken Moldovas suverenitet og territoriale integritet skal garanteres i løsningen på dette problemet. Det ble appellert til alle sider, og spesielt til myndighetene i Trans-Dnjestr, om å vise den politiske vilje som er nødvendig for å få til en slik løsning. Det bør opprettes en arbeidsgruppe som skal komme med anbefalinger til et felles sett med restriksjoner og støttetiltak med sikte på å fremme en politisk løsning. For å støtte prosessen fram mot en politisk løsning ble det bekreftet at OSSE er rede til seriøst å vurdere mulige stabiliseringstiltak til støtte for en politisk løsning som begge sider kan enes om.

Betydningen av fortsatt dialog med alle politiske krefter i Hviterussland ble understreket. Det ble notert at OSSE fortsatt er rede til å støtte demokratiseringen av landet, spesielt gjennom den virksomhet som OSSEs rådgivnings- og overvåkningsgruppe utfører. Det ble appellert til alle politiske krefter i Hviterussland om å gå sammen i en felles forpliktelse til meningsfylt dialog, som kan gjøre slutt på de eksisterende interne stridigheter.

Det ble understreket at det er nødvendig med framdrift på fire spesifikke områder som parlamentarikertroikaen har indikert, for å berede grunnen for frie og demokratiske presidentvalg i Hviterussland. I den forbindelse ble det satt pris på innsatsen til OSSEs parlamentarikerforsamling i fredsprosessen.

Ministrene drøftet også de nye utfordringene OSSE står overfor, og hvordan de må møtes. I den sammenheng var det en uttrykt hensikt å bedre sikkerheten for menneskene - enkeltmenneskets sikkerhet mot vold som følge av væpnet konflikt, grove brudd på menneskerettighetene og terrorisme - for å forbedre livskvaliteten for alle mennesker i OSSE-området.

Det ble gitt uttrykk for sterk bekymring for det brede spekter av problemer som berører barn i OSSE-regionen, spesielt på grunn av de alvorlige følger som væpnet konflikt har for barna, den mest sårbare delen av sivilbefolkningen. Det ble pekt på at barn i økende grad er i ferd med å bli ikke bare ofre, men også skyteskiver og deltakere i konflikter, med de alvorlige følger dette har for deres fysiske og psykiske helsetilstand og utvikling. På grunnlag av mandatet fra toppmøtet i Istanbul - etter dette års seminar innen den menneskelige dimensjon, som tok for seg barn og væpnet konflikt - ble det forhandlet fram et OSSE-dokument om fremme og beskyttelse av barns rettigheter, interesser og velferd, spesielt med tanke på barn som er rammet av væpnet konflikt, men det er beklageligvis ikke oppnådd konsensus om dette så langt. Det ble uttrykt håp om at arbeidet med dette spørsmålet kan fortsette.

Ministrene var alvorlig bekymret over det økende problemet med handel med mennesker, et åpenbart brudd på menneskerettighetene og en alvorlig forbrytelse. De ga uttrykk for sin forpliktelse til å bekjempe denne moderne formen for slaveri. De var enige om at det var nødvendig med en mer omfattende og samordnet reaksjon fra så vel deltakerstatene som det internasjonale samfunn. Ministrene erkjente at menneskehandelen bare kan bekjempes gjennom en integrert og samordnet tilnærming, som omfatter både forebygging av slik handel, beskyttelse av ofrene og rettsforfølging av dem som driver handelen og deres medskyldige. OSSE kan, gjennom sine institusjoner og sine feltoperasjoner, og innenfor den juridiske rammen i den aktuelle vertsstat, tilby rådgivning og bistand, og ved behov være et forum for samordning mellom stater, det internasjonale samfunn og frivillige organisasjoner (NGO) i arbeidet med å utvikle tiltak for å bekjempe handel med mennesker. Med dette for øye vedtok ministrene å intensivere OSSEs innsats for å bekjempe handelen med mennesker. I den sammenheng hilste de også velkommen den ledende rolle som OSSE spiller i Stabilitetspaktens arbeidsgruppe for handel med mennesker.

Ministrene understreket at den ulovlige handelen med og den destabiliserende akkumuleringen og ukontrollerte spredningen av håndvåpen og lette våpen utgjør en fare for freden og sikkerheten i OSSE-regionen, ved at de holder ved like og skjerper væpnede konflikter, og er til nytte for terrorister og organisert kriminalitet. De forpliktet seg til å bidra mer energisk til en global innsats for å møte denne trusselen mot fred og stabilitet. De var derfor tilfreds med at OSSEs forum for sikkerhetssamarbeid har vedtatt OSSEs dokument om håndvåpen og lette våpen, som inneholder viktige forpliktelser. Normene, prinsippene og tiltakene i dette dokumentet representerer viktige skritt på veien mot å redusere den ulovlige handelen med disse våpnene og deres meget omfattende og destabiliserende akkumulering og ukontrollerte spredning. De uttrykte håp om at dette dokumentet ville bli en pådriver for FN-konferansen i 2001 om alle aspekter ved den ulovlige handelen med håndvåpen og lette våpen. OSSE vil fortsatt søke å finne nye måter å bidra på, i den internasjonale innsatsen for å håndtere dette problemet.

Det ble gitt uttrykk for alvorlig bekymring over den kritiske situasjonen for flyktninger og internt fordrevne innenfor OSSE-regionen. OSSE kan, i nært samarbeid med og samordnet med relevante internasjonale aktører, spesielt FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) og den spesielle representant for FNs generalsekretær med ansvar for internt fordrevne personer, gi et verdifullt bidrag både til politiske løsninger av konfliktsituasjoner og på områder som beskyttelse av internt fordrevne personers rettigheter, overvåking av og rapportering om berørte folkegrupper, tilrettelegging av varige løsninger, herunder frivillig repatriering, lokal integrering og ny bosetting av flyktninger og internt fordrevne personer, og råd til regjeringer om nasjonal lovgivning og best mulig praksis. Det ble uttrykt støtte til spredningen av de ledende prinsipper for interne forflytninger innenfor OSSE og den videre bruken av disse prinsippene i de relevante aktiviteter i organisasjonen. Nødvendigheten av å styrke den internasjonale beskyttelsen av statsløse personer ble understreket, og de inngåtte forpliktelser ble på nytt bekreftet.

Ministrene stadfestet på nytt at vern om og styrking av rettighetene for vandrearbeidere og deres familier er et felles anliggende, og understreket at det er viktig å gjennomføre alle OSSE-forpliktelser så vel som relevante internasjonale forpliktelser på dette området.

Ministrene gjentok sin uforbeholdne fordømmelse av alle terrorhandlinger og all terroristvirksomhet, en virksomhet som ikke under noen omstendighet kan rettferdiggjøres, og bekreftet på nytt at de var fast bestemt på å bekjempe alle former for terrorisme, uansett motiv, motsette seg enhver innrømmelse av krav fra terrorister og fremme samordnede internasjonale tiltak mot dette ondet. De understreket at det er viktig å styrke den samlede internasjonale innsatsen på dette området. Ministrene lovet, innenfor rammen av og i samsvar med de relevante FN-resolusjoner, internasjonale dokumenter og OSSE-forpliktelser, som sist ble bekreftet i Sikkerhetspakten for Europa, å styrke og utvikle det bilaterale og multilaterale samarbeidet om å fjerne denne trusselen mot sikkerheten, demokratiet og menneskerettighetene, og å øke effektiviteten i det eksisterende samarbeidet på bilateralt nivå.

Deltakerstatenes internasjonale forpliktelser til å avholde seg fra å finansiere, tilskynde eller drive opplæring til eller på annen måte støtte terroristvirksomhet ble bekreftet på nytt. Ministrene erklærte at internasjonalt samarbeid og statlige tiltak rettet mot å bekjempe terrorisme må gjennomføres i samsvar med prinsippene i FN-charteret, i folkeretten, herunder internasjonal humanitær rett og menneskerettighetene, og i relevante internasjonale konvensjoner. Deltakerstater som ennå ikke har undertegnet og ratifisert alle relevante konvensjoner og protokoller, herunder konvensjonen om bekjempelse av finansiering av terrorisme fra 1999, ble oppfordret til å gjøre dette i nærmeste framtid.

Det ble også understreket at det for å fjerne de dypereliggende årsaker til terrorisme, er nødvendig med sterke demokratiske institusjoner, full respekt for menneskerettighetene og rettsstatens prinsipper, parallelt med tiltak for å stanse terrorismen.

Det ble gitt uttrykk for dyp uro over indikasjoner på at det i visse deler av våre samfunn er en økende tendens til aggressiv nasjonalisme, rasisme, sjåvinisme, fremmedfrykt, antisemittisme og andre former for ekstremisme, med intoleranse og vold som resultat. Disse fenomenene, som brakte så store lidelser over Europa i tidligere tider, er i strid med de mest grunnleggende prinsipper og verdier som OSSE står for, og setter freden og sikkerheten i OSSE-området i fare. Ministrene forpliktet seg til å kjempe mot disse truslene, blant annet gjennom en bevisstgjøring av alle deler av samfunnet og en intensivert opplæring når det gjelder menneskerettigheter. OSSE vil fortsatt spille en viktig rolle i kampen mot disse truslene, også gjennom sine relevante institusjoner, spesielt Høykommissæren for nasjonale minoriteter (HCNM).

Det ble understreket at sikkerheten for journalister i konflikt- og kriseområder fortsatt står høyt på dagsordenen. Alle tilfeller av voldelige angrep på journalister ble fordømt. Ministrene bekreftet på nytt at de var fast bestemt på å bringe for retten alle som er direkte ansvarlig for slike angrep. Det ble vurdert å treffe tiltak for å øke sikkerheten for journalister som arbeider i konfliktområder, og å holde et særskilt OSSE-møte om beskyttelse av journalister i 2001.

Ministrene hilste velkommen og støttet OSSEs innsats for å fremme sikkerhetsbegrepets økonomiske og miljømessige dimensjon på grunnlag av de relevante OSSE-dokumenter, blant annet ved å identifisere slike trusler mot sikkerheten, med sikte på å bedre OSSEs evne til å forebygge konflikter, bistå ved gjenreisning etter konflikter og øke den økonomiske stabiliteten. Det faste råd bør, også ved å benytte seg av ekspertise fra andre internasjonale institusjoner og organisasjoner, vurdere hvilke framgangsmåter og midler som skal tas i bruk for å styrke OSSEs evne til å behandle økonomiske og miljømessige spørsmål og til å videreutvikle organisasjonens oppgaver på dette området og prioritere mellom dem. I dette arbeidet vil Rådet bygge på konklusjonene fra det nylig avholdte oppfølgingsseminaret til det 8. møtet i Økonomisk Forum. Ministrene så også fram til det 9. møtet i Økonomisk Forum. De hilste velkommen Ukrainas beslutning om å oppfylle sin forpliktelse til å stenge kjernekraftverket i Tsjernobyl når tiden er inne, og satte pris på det internasjonale samfunns fortsatte innsats for å bistå Ukraina med å overvinne de økonomiske følgene av denne beslutningen.

Ministrene hilste velkommen formannskapets rapport om OSSEs bidrag til den internasjonale innsatsen for å bekjempe korrupsjon, og erkjente at eksisterende OSSE-forpliktelser utgjør en verdifull ramme for bekjempelse av korrupsjon. Forslagene fra rapporten bør studeres nærmere og følges opp, der dette er hensiktsmessig.

Ministrene bekreftet på nytt forpliktelsen fra Istanbul om å gjøre likestilling mellom kvinner og menn til en integrert del av deltakerstatenes politikk, og hilste velkommen vedtakelsen av OSSEs handlingsplan for likestillingsspørsmål og så fram til en full gjennomføring. Ministrene erkjente at handlingsplanen viser hvilken betydning OSSE tillegger spørsmålet om likestilling mellom kjønnene, også i sin egen virksomhet og politikk. Ministrene uttrykte at de var fast bestemt på å treffe tiltak i deltakerstatene, innenfor OSSEs feltaktiviteter og i OSSEs institusjoner, for å prøve å gjøre kvinnenes rolle mer synlig og sette likestilling mellom kjønnene på dagsordenen. I den sammenheng erkjente de at likestillingsrådgiverne ved Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) og OSSEs sekretariat har en viktig oppgave.

Ministrene minnet om at det på toppmøtet i Istanbul ble lagt et grunnlag for et mer handlingsorientert OSSE, og bekreftet på nytt sine forpliktelser med hensyn til en institusjonell styrking av organisasjonen.

Rapporten som ble lagt fram i henhold til paragraf 34 i erklæringen fra toppmøtet i Istanbul, om rettsevne, privilegier og immunitet for OSSE og organisasjonens spesialiserte institusjoner og sendelag, ble tatt til etterretning. Det ble satt pris på den uformelle, åpne gruppens arbeid med å vurdere en rekke alternativer, herunder et juridisk bindende dokument, uten at det ble oppnådd konsensus om noen av dem. Det faste råd ble derfor bedt om å bygge videre på dette arbeidet, med sikte på å oppnå konsensus innen det neste møtet i Ministerrådet. Mange deltakerstater erkjenner klart kjernen i problemet: Selv om OSSE opptrer som en internasjonal organisasjon, har den ikke tilsvarende rettsevne, og er ikke en internasjonal juridisk person.

Pålegget fra toppmøtet i Istanbul om å oppnå en avtale før dette ministermøtet om bidragsskalaen og kriteriene for finansiering av OSSEs virksomhet, i samsvar med den beslutning som ble vedtatt på Ministerrådets møte i København i 1997, kunne ikke etterkommes. Alle deltakerstatene, med unntak av en, kunne basere et vedtak om den nye skalaen, gjeldende fra 1. januar 2001, på formannskapets persepsjonspapir av 22. november 2000, i erkjennelse av at en fortsatt virksomhet for OSSEs store sendelag representerer et viktig bidrag til europeisk sikkerhet, og at en pålitelig finansieringsordning er helt avgjørende for deres virksomhet. Det faste råd fikk i oppgave å fortsette forhandlingene med sikte på å komme fram til en avtale om denne meget viktige saken.

Det ble uttrykt støtte til den innsatsen som formannskapet og generalsekretæren hadde lagt ned for å styrke og utvikle samarbeidet mellom OSSE og andre organisasjoner og institusjoner, som f. eks. De forente nasjoner, Europarådet og Den europeiske union, når det gjelder de sivile aspekter ved krisehåndtering. Det påtroppende formannskapet ble oppfordret til å fortsette dette arbeidet sammen med OSSEs sekretariat. Den felles målsettingen om å bedre betingelsene for vårt samarbeid og sikre at resultatene av våre bestrebelser utfyller og styrker hverandre, ble understreket. Understreket ble også viktigheten av et nært samarbeid med Europarådet, blant annet gjennom felles programmer og sendelag. Ministrene merket seg med stor interesse at enkelte av OSSEs partnerorganisasjoner, i likhet med OSSE, arbeider for å bedre effektiviteten i sitt engasjement i de sivile aspekter ved krisehåndtering. De satte pris på at den kapasitet til sivil krisehåndtering som Den europeiske union er i ferd med å bygge opp, kan benyttes til støtte for OSSEs apparat for tidlig varsling, konfliktforebygging, krisehåndtering og gjenoppbygging etter konflikter.

Ministrene bekreftet på nytt at de vil gjøre full bruk av REACT-programmet i prosessen med å rekruttere, ansette, og lære opp personale, i samsvar med fastsatte prosedyrer. De merket seg rapporten fra generalsekretæren og erkjente at det er behov for nye tiltak for å sikre og framskynde en forsvarlig og fullstendig gjennomføring av ordningen, slik at den kan tas i bruk så snart som mulig. Videre hilste de velkommen etableringen av Operasjonssenteret, for bedre å kunne planlegge og sette i verk operasjoner i felten. De erkjente at opplæring innen OSSE er et viktig redskap for å bedre effektiviteten i organisasjonen og for å fremme en best mulig praksis når det gjelder tidlig varsling, konfliktforebygging, krisehåndtering og gjenoppbygging etter konflikter. Deltakerstatene og sekretariatet er fast bestemt på fortsatt å konsentrere seg om en effektiv opplæring. Sammen med en omstrukturering av OSSEs sekretariat bør disse tiltakene bedre organisasjonens operasjonelle kapasitet.

Ministrene uttrykte stor uro over de alvorlige farer som medlemmene av OSSEs sendelag i felten stilles overfor. De var fast bestemt på å treffe effektive tiltak for å øke deres sikkerhet. I den forbindelse oppfordret de deltakerstater som ennå ikke har undertegnet og ratifisert konvensjonen om sikkerhet for FN og tilknyttet personell av 1994, om å ta dette opp til seriøs vurdering.

Ministrene uttrykte sin dype anerkjennelse av det utrettelige arbeid som den nåværende høykommissær, Max van der Stoel, har lagt ned siden han ble oppnevnt i 1992. De roste hans effektivitet med hensyn til å nøytralisere potensielle konflikter i mange deler av OSSE-området gjennom tålmodig diplomati og stillferdig samarbeid med alle parter for å finne konstruktive løsninger på sensitive problemer. Mange regjeringer og minoritetssamfunn har nytt godt av hans klokskap og erfaring.

Ministrene merket seg med takknemlighet Parlamentarikerforsamlingens bidrag til organisasjonens arbeid, spesielt på områdene valgovervåking og demokratisering.

Ministrene minnet om at det i år er 25 års-jubileum for OSSEs Middelhavs-dimensjon, og understreket at Middelhavsområdet representerer et område der deltakerstatene har en felles sikkerhetsinteresse. De var tilfreds med gjennomføringen og resultatet av Middelhavsseminaret om tillitskapende tiltak (CBM) og tillits- og sikkerhetsskapende tiltak (CSBM) i Portoroz i oktober i år, og de var fortsatt åpne for å intensivere samarbeidet med sine samarbeidspartnere ved Middelhavet om spørsmål av felles interesse.

Ministrene hilste Kongeriket Thailand velkommen som ny samarbeidspartner, og de så fram til å fremme de mål som OSSE har satt og som deles av Thailand, og til Thailands aktive bidrag til OSSEs virksomhet. Ministrene var tilfreds med at det i nær framtid skal holdes to felles konferanser med henholdsvis Japan og Korea, og de var rede til å fortsette med slike felles aktiviteter.