5 Helikopterressurser til politioppdrag

5.1 Helikopterressursene i Norge

Helikopterressursene i Norge kan deles i en sivil og en militær del. De sivile helikoptrene er registrert i Norges luftfartøyregister, til sammen 136 sivile maskiner pr. 1. januar 2001. I tillegg til disse 136 sivile maskinene finnes 36 militære helikoptere. De statlige helikopterressurser i Norge omfatter helikopter både i den sivile og militære sektor.

I det følgende er det gjort rede for de offentlige etater og instanser som har en permanent ordning med bruk av helikopter. I tillegg er det naturlig for en del offentlige institusjoner i noen grad å leie inn helikopter som støtte i sin virksomhet. Det er særlig aktuelt for Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Vegdirektoratet, men vil også kunne gjelde flere, f. eks. Tollvesenet. Da disse ikke opererer helikopter permanent, verken som egen tjeneste eller på innleid basis, er de lite aktuelle som supplerende ressurs for politiet.

5.1.1 Redningstjenesten - redningshelikoptere

Justisdepartementet har ansvaret for den administrative samordningen av redningstjenesten i Norge. Hovedredningssentralene (HRS) og de lokale redningssentralene (LRS - dvs. politiet) har ansvaret for den operative samordningen av redningsinnsatsen. Redningstjenesten utøves som et samvirke mellom en rekke offentlige etater, frivillige hjelpeorganisasjoner og private selskaper med egnede ressurser til redningsinnsats. Tjenesten er integrert, dvs. at den omfatter alle typer redningsaksjoner (sjø-, land- og flyredning).

Forsvaret er hovedleverandør av helikopterressurser til redningstjenesten, bl.a. med 12 Sea King redningshelikoptere fra 330-skvadronen fordelt på flystasjonene Sola, Ørland, Bodø, Banak og Rygge.

5.1.2 Forsvaret

Forsvaret har 18 Bell 412SP helikoptere fordelt på Rygge, Bodø og Bardufoss som skal yte transportstøtte til Hæren, men benyttes også til søke-, rednings- og ambulanseflyginger. 720-skvadronen på Rygge kan utstyre helikoptrene med pansring ved særskilte behov.

Luftforsvarets Lynx-helikoptre flyr for Kystvakten. Helikoptrene opererer fra kystvaktskip i Nordkapp-klassen, og utfører rekognosering, overvåking og inspeksjoner for Kystvakten innenfor norsk territorialfarvann så vel som søke- rednings- og ambulansetjeneste. To av disse helikoptrene er på tokt med Nordkapp-klassen kystvaktfartøy mesteparten av året.

5.1.3 Luftambulansen - ambulansehelikoptere

Rikstrygdeverket ved Statens luftambulansetjeneste disponerer totalt 11 ambulansehelikoptere på 11 baser i Norge. I tillegg kommer 6 baser med ambulansefly.

Rikstrygdeverket har besluttet ikke å opprette egen ambulansetjeneste. Hovedbegrunnelsen er at dette i dag er det rimeligste alternativet og gir en sikrere beredskap/dekning. Videre er det opplyst at dette gir større fleksibilitet ved at operatøren har totalansvaret for flyvirksomheten. Det kommer trolig nye ytelseskrav i nær framtid, mellom 2005 og 2010. Det innebærer at dagens helikoptere må oppgraderes.

Rikstrygdeverket ved Statens luftambulanse har inngått avtale med 3 operatører for perioden 1. januar 2001 - 31. desember 2004 med opsjon for forlengelse fram til 2007. I avtalen fremgår det at kan være aktuelt å bruke ambulansehelikoptere til andre samfunnsmessige oppgaver, som deltagelse i søk- og redningsoperasjoner, transport av politi, elektrisitetspersonell etc.

5.1.4 Andre statlige helikopterressurser

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) leier i sommerhalvåret inn ett helikopter for beredskap ved eventuelt slokking av skogbrann. Helikopteret plasseres på Øst- eller Vestlandet avhengig av hvor faren for skogbrann vurderes størst. Forsvarets Bell 412 SP har ved enkelte situasjoner bistått DBE ved skogbrannslokking.

Sysselmannen på Svalbard har innleid 2 helikoptere fra et sivilt helikopterselskap med henblikk på polititjeneste i alminnelighet og redningstjeneste i særdeleshet. Det ene er et søk- og redningsutrustet AS 332L Super Puma helikopter og det andre et Bell 212 helikopter.

5.2 Alternative løsninger for sikring av politiets behov for helikopterstøtte

Det finnes i praksis tre tenkelige hovedmodeller for sikring av politiets behov for helikopterstøtte:

1. Egen politihelikoptertjeneste med sentral styring/prioritering av oppdragsforespørsler, og fullt politiutstyrt helikopter (pkt. 5.2.1). Dette alternativet kan ha ulike kombinasjoner eie/leie når det gjelder helikopteret, driftsorganisasjon (flygesjef og flygere) og teknisk tjeneste.

2. Innleie av helikopterbistand gjennom formaliserte avtaler med ett eller flere sivile selskaper helikopterbistand og eventuelt gjennom samarbeidsavtaler med andre offentlige instanser, jf. dagens luftambulanse-ordning (pkt. 5.2.2).

3. Dagens ordning, som innebærer at politiet leier helikopter ved behov og at helikopteret ikke er politiutstyrt (pkt. 5.2.3).

5.2.1 Egen politihelikoptertjeneste (Hovedmodell 1)

En egen helikoptertjeneste for politiet kan etableres etter forskjellige modeller med hensyn til driftsorganisasjon, teknisk tjeneste og eierforhold.

I tabell 5.2 er det vist hvordan de tilhørende tekniske og organisatoriske ressurser knyttes til tjenesten. Videre er det beskrevet fire ulike organisatoriske varianter for egen helikoptertjeneste i politiet.

Det er ingen grunn til å etablere en teknisk tjeneste for politihelikopter, både fordi en egen politihelikoptertjenesten som helikoptervirksomhet vil være liten, og fordi det er uproblematisk å kjøpe tekniske tjenester hos kompetente leverandører.

Driftsorganisasjon kan også kjøpes (leies). Som tidligere nevnt, har andre lands politi hovedsakelig valgt å ha egne, politiutdannede piloter. Dette innebærer fordeler når det gjelder kjennskap til politiets ansvar og oppgaver, polititaktiske prinsipper, terminologi etc.

Også innenfor en modell med egen politihelikoptertjeneste, kan tjenesten baseres på et innleid helikopter. Det avgjørende for valget mellom kjøp og leie vil være kostnadsprofil og ønsket om fleksibilitet. Et leid helikopter innebærer stor forutsigbarhet når det gjelder kostnader, og innebærer stor fleksibilitet, innenfor rammene av inngåtte leieavtaler. Endringer i behovet vil f.eks. kunne ivaretas gjennom leieavtalen. Kjøp av eget helikopter innebærer en tung engangsinvestering i oppstartsåret og tilsvarende lavere kostnader deretter. Et leiealternativ innebærer en mindre kostnadskrevende igangsetting, men desto høyere kostnader i påfølgende år. Ved innleie av helikopter vil ikke staten ha ansvar for vedlikehold og oppgradering av helikopteret.

5.2.2 Leie av helikoptertjeneste fra sivilt selskap og eventuelle andre samarbeidsmodeller (Hovedmodell 2)

En formalisert leieavtale kan ta utgangspunkt i samme mønster som Rikstrygdeverkets opplegg for ambulansetjenesten. Det bør inngås avtale og øremerkes midler for innkjøp av helikoptertjenester for et visst beløp, som forvaltes og styres sentralt eller fordeles på politidistriktene. Avtalen kan innebære at helikopteret utstyres med noe politiutstyr.

Politiet benytter i dag sivile helikopterselskaper til enkeltstående oppdrag. Dette kan være planlagte oppdrag i forbindelse med bl.a. transport, aksjoner rettet mot sikkerhet på land eller vann, kontroller eller søk etter savnede personer. Både en-motors og to-motors helikoptere benyttes. De sivile selskapene som tilbyr sine tjenester har utstyr som i liten grad dekker politiets spesielle behov. Dette kombinert med lengre reaksjonstid gir en begrenset nytteverdi både i forhold til oppdragstype og løsningsgrad.

Et formalisert samarbeid med sivile helikopterselskaper vil gi politiet en sikrere tilgang på helikopterstøtte. En slik avtale vil også sikre helikoptertjeneste med utstyr som er hensiktsmessig for løsning av politiets behov.

Det er stor interesse blant sivile selskaper for å yte helikopterbistand til politiet i større omfang enn i dag, gjerne i henhold til langsiktige avtaler med politidistrikter enkeltvis eller med politiet sentralt. Hvilke politioppdragstyper det er mulig å få helikopterstøtte til, vil avhenge av de avtaler som inngås. Jo større grad av forpliktelse fra politiets side vedrørende bruk av helikopter, og jo større volum helikoptertimer det er tale om, jo bedre kan et selskap foreta tilpasninger utstyrsmessig og beredskapsmessig i forhold til politiets behov.

Et utvidet samarbeide med sivile helikopterselskaper for politiet alene eller i samarbeid med andre offentlige etater vil ikke alltid gi full dekning av behov for helikopterstøtte til politiet siden helikopteret vanskelig kan være fullt politiutstyrt. Departementet legger til grunn at et utvidet samarbeid der et sivilt selskap utruster sitt helikopter fullt ut med nødvendig politiutstyr, vil selskapet kreve en oppdragsmengde av så stort omfang at politiets kostnader ved leieavtalen vil nærme seg kostnadene ved en egen politihelikoptertjeneste.

Samarbeidsordninger med offentlige etater

Forsvaret bistår politiet med helikopterressurser i henhold til «Instruks for Forsvarets bistand til politiet», fastsatt ved kgl. res. 13. februar 1998.

Denne inneholder retningslinjer for Forsvarets bistand til politiet i fredstid og for samarbeidet mellom Forsvaret og politiet, herunder klargjøre og konkretisere den formelle myndighetsfordeling mellom Forsvaret og politiet og gir aktuelle militære ledere og politimestrene nærmere retningslinjer for korrekt og sikker vurdering og handling.

Forsvarets bistand til politiet etter instruksen kan bare skje dersom politiets personell- og/eller materiellressurser ikke strekker til.

Instruksen omfatter følgende to bistandstyper:

1. Alminnelig bistand omfatter støtte i forbindelse med ulykker, naturkatastrofer o.l., uskadeliggjøring eller fjerning av eksplosiver m.v., og samøvelser mellom Forsvaret og politiet.

2. Bistand i ekstraordinære faresituasjoner omfatter bistand til ettersøking og pågripelse av farlige forbrytere eller farlige sinnslidende, når det er nødvendig for å avverge nærliggende fare for noens liv eller helse. Begrepet dekker også bistand i situasjoner hvor det foreligger nærliggende fare for anslag av omfattende eller av annen årsak særlig skadevoldende karakter, rettet mot vesentlige samfunnsinteresser, samt avverging og bekjempelse av slike.

Forsvarets helikoptere er øremerket og utstyrt for å utføre oppdrag for militære avdelinger, og har først og fremst nytteeffekt for politiet i visse forhåndsplanlagte oppdrag og ved antiterroroperasjoner.

Antall bistandsanmodninger fra politiet har i de siste årene vært 5 - 10 ganger pr. år. I 1999 ble det på Østlandet bistått med 20 flytimer, og Bardufoss med 10 flytimer.

Etter departementets syn er det ikke behov for prinsippielle endringer i de rammer som i dag er gitt for politiets adgang til å be om bistand fra Forsvaret.

En eventuell utvidelse av politiets adgang til å rekvirere bistand fra forsvaret, må sees i sammenheng med Sårbarhetsutvalgets innstilling (NOU 2000:24). Utvalget mener det er viktig å utvikle samarbeidet mellom politiet og Forsvaret, og å tilpasse dette til de nye utfordringer samfunnet står overfor. Et godt operativt samvirke må tilrettelegges gjennom utvikling av koordinerte planverk, regelmessige samøvelser og prosedyrer som gjør det så enkelt som mulig raskt å kunne sette inn bistandsstyrker fra Forsvaret i krisehåndteringen. Bruk av militært personell og militært utstyr til politiets sivile oppdrag og utøvelse av sivil tvangsmakt, reiser likevel prinsipielle spørsmål som må finne sin avklaring.

Redningstjenesten

Departementet legger til grunn at samarbeidsavtaler med Redningshelikoptertjenesten ikke under noen omstendigheter må medføre redusert beredskap til redningsoppdrag. Det kan på den andre siden tenkes at politiet gjennom leieavtaler kan få tilgang på helikoptertjeneste som kan supplere redningshelikopterne. Det tenkes da på innledende faser i et redningsoppdrag der et mindre innleid helikopter kan være raskere på plass enn tilfellet kan være for redningshelikopterne.

Departementet fremmet St.meld. nr. 44 (2000-2001) om redningshelikopterne i fremtiden 11. mai d.å. Det fremmes i denne en rekke forslag for i det vesentlige å styrke denne tjenesten. Et av forslagene er at det etableres tilstedevakt ved alle basene på fastlandet. Det foreslås videre å etablere en base på Nord-Vestlandet med lokalisering i Florø. Forslagene vil være avhengige av bevilgninger i de kommende års statsbudsjetter.

Politihelikopter kommer ikke i konflikt med hva som er foreslått mht. redningshelikopterne, men vil kunne fungere som en tilleggsressurs i forhold til disse.

Ambulansehelikoptertjenesten o.a.

Rikstrygdeverket har ved Statens Luftambulanse inngått avtale med flere aktører om levering av luftambulansetjenester. Mange baser (11 helikopterbaser, 6 ambulanseflybaser og 4 baser med avtale knyttet til Redningstjenesten) gir en meget god geografisk dekning.

Statens Luftambulanse opererer med følgende reaksjonstider:

95 % av Norges befolkning kan nås innenfor 45 minutter av helikopter eller fly. Basene har ulik oppdragsmengde, og Rikstrygdeverket oppgir at basen på Østlandet ikke vil ha noe ledig kapasitet utover dagens oppdragsmengde. Basen på Sørlandet og i de øvrige større byer vil også periodevis ikke ha ledig kapasitet til oppdrag utover primær- og sekundæroppdragene.

Et samarbeid knyttet til andre politioppdrag anses som lite aktuelt uten større investering knyttet til utstyr og opplæring av piloter/mannskap. Ambulansehelikopterets begrensede kapasitet gjør dem også lite egnet til transport av større mengder utstyr eller personell.

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern leier helikopter i sommerhalvåret for beredskap ved slokking av skogbranner. Forsvaret har ved enkelte anledninger bistått med slokning.

Sysselmannen på Svalbard: innleid 2 helikopter fra sivilt selskap med henblikk på polititjeneste i alminnelighet og redningstjeneste i særdeleshet.

Tollvesenet konkluderer med at egen helikoptertjeneste ikke er aktuelt med de kostnader det påløper.

Oppdrag knyttet til trafikkavvikling, ulykker etc på vei, bane, sjø er i dag et samarbeid mellom politiet og Vegdirektoratet. Vegdirektoratet har i noen tilfeller knyttet til bestemte oppdrag eller aksjoner leid helikoptertjenester fra sivile aktører.

Oppsummering

Som det fremgår av foranstående redegjørelse kan politiet sikre seg en utvidet helikoptertjeneste gjennom en formalisert avtale med et sivilt helikopterselskap om kjøp av tjenester knyttet til oppdragstyper og/eller flytid. Avtalen vil reguleres av bl.a. politiets krav til hensiktsmessig utstyr.

En slik avtale kan - dersom det er formålstjenlig - samordnes med andre offentlige etater som sikrer sitt helikopterbehov gjennom leieavtaler med sivile selskaper. Slik samordning kan ha kostnadsmessige fordeler, men det kan også ha en ulempe ved at politiet må «konkurrere» om å få dekket sine spesialbehov innenfor en samlet avtale.

Det kan inngås avtaler mellom politiet og andre offentlige etater med egen helikoptertjeneste om helikopterstøtte knyttet til enkelte oppdragstyper og/eller mengde flytid. Et samarbeid på dette nivået krever en omorganisering av statens bruk av helikoptertjenester. Det krever avklaring vedrørende utstyr, kapasitet, skolering av personell og beredskap. Videre vil et slikt samarbeid berøre politiets forhold til Forsvaret, Redningstjenesten, Statens Luftambulanse, og nødvendiggjør avgrensinger av ansvar og myndighet mellom disse instanser og politiet. Departementet ser derfor dette alternativet som lite aktuelt dersom siktemålet er å utvide politiets helikoptertilbud i løpet av kort tid.

5.2.3 Dagens ordning, der rekvirenten betaler for bruken av helikopterressurser (Hovedmodell 3)

Dagens ordning innebærer at det er rekvirenten selv som betaler for bruken av helikopterressurser. Helikopteret vil ikke ha særskilt politiutstyr eller være spesielt tilpasset politioppdrag, uten etter avtale med utleier/samarbeidspartner.

Denne ordningen innebærer også at politiet selv i hvert tilfelle vurdere egnethet og kostnader ved bruk av helikopter i oppdrag som faller utenfor bistandsplikten. Gjennom overordnet myndighet kan politimestrene i tillegg anmode om bistand fra Forsvarets helikoptere. Redningshelikoptere rekvireres fra Hovedredningssentralen. Dagens ordning er tilfredsstillende, og svært mange av politimestrene gir uttrykk for at den dekker deres behov for helikoptertjeneste.