3 Politiets behov for helikopterstøtte

3.1 Resultater fra høring om politihelikopter

Politidirektoratet sendte den 1. februar 2001 ut høringsbrev til et representativt utvalg av politimestere 1. Hovedspørsmålet var « om politimestrene anser at opprettelse av en permanent helikoptertjeneste i politiet vurderes slik at nytteverdien kan forsvare de budsjettmessige kostnader».

Det innkom svar fra 12 politimestere, og resultatet kan oppsummeres slik :

Kun 3 politimestre ønsker en egen helikoptertjeneste i politiet ut fra en vurdering av behov i fremtidig polititjeneste, men en er i tvil om det er riktig tidspunkt å etablere helikoptertjeneste nå. To politimestre mener at bistand fra Forsvaret langt på vei dekker deres behov, gitt at den er tilgjengelig. Hele 7 politimestre mener at opprettelsen av en permanent helikoptertjeneste i politiet ikke har en nytte som kan forsvare kostnadene.

I høringsuttalelsene ble behovet for bruk av helikopter til utøvelse av tjenesten beskrevet slik :

• Utrykning over lange distanser i distriktene.

• Hasteoppdrag som krever styrking av personell.

• Forfølgelse av forbrytere som flykter i motorkjøretøy.

• Økning av den følte oppdagelsesrisiko.

• Søk etter savnet person på land.

• Dagens ordning med bruk av Forsvaret eller sivilt selskap er tilfredsstillende.

• Samfunnet forventer at politiet har en helikoptertjeneste i kriminalitetsbekjempelsen.

• Allmennpreventivt virkemiddel innenfor flere kriminalitetsområder, ikke minst de alvorligste narkotika- og vinningskriminelle.

• Allmennpreventivt overfor «verstinger» i trafikken.

• Grensekriminalitet, med bistand fra helikopter ved spaningsoppdrag.

I vurdering av hvor ett eller flere helikopterbaser skal plasseres er utgangspunktet for uttalelsene forskjellig. Politimestrene fra Østlandsområdet påpeker at det største behovet ligger der, mens andre henviser til større avstander ved hasteoppdrag med forflytning av materiell og utstyr. Flere påpeker at et mer formalisert og forenklet samarbeid med Forsvaret og/eller lokale, sivile selskaper, i stor grad vil dekke deres behov for helikopterstøtte i distriktene. Flere påpeker at kostnadene knyttet til bruk av redningstjenestens helikopter ved søk etter savnede personer er så store at det bør finnes rimeligere alternativer.

Samtlige høringsvar uttrykker bekymring mht. finansieringen av en eventuell egen helikoptertjeneste i politiet, og da spesielt om kostnader knyttet til denne tjenesten over tid blir tatt fra politiets ordinære driftsbudsjetter uten at overføringene øker tilsvarende.

Politimesteren i Oslo uttaler at

«overfor de områder som politiet skal prioritere - en trygghetsskapende uniformert polititjeneste så nær publikum som mulig og en høyere kvalitet og fart på etterforskningen - synes ikke helikopter særlig formålstjenlig. Man vil kunne oppnå betydelig større effekt av disse midlene ved å benytte andre polititiltak».

Flertallet av høringsuttalelsene peker på at det oppstår situasjoner hvor det er hensiktsmessig og ressursbesparende å benytte helikopter, men at det er relativt sett få oppdrag hvor løsningen av oppdraget krever bruk av helikopter. Samtidig etterlyser flere en avklaring på hvor og når politiet kan innhente eksterne helikopterressurser, samt en enklere avtale mellom politiet og Forsvaret/Redningstjenesten.

3.2 Funksjoner som gjør helikopter egnet til bruk i politiarbeid

Nytteverdien av et helikopter som redskap for politiet vil være knyttet til dets anvendelse ved:

• Visuell observasjon (generell rekognosering og overvåking).

• Teknisk rekognosering, overvåking og dokumentasjon (filming, fotografering, bildeoverføring etc.).

• Transport av materiell og personer.

• Forebygging av kriminelle/uønskede handlinger og hendelser gjennom synlighet og tilgjengelighet.

• Operativ kontroll og ledelse av politiaksjoner.

En arbeidsgruppe som avga innstilling 3. september 2000 om kost/nytteeffekten ved en egen helikoptertjeneste i politiet, skisserte følgende forutsetninger som vilkår for en full utnyttelse og effektiv bruk av helikopter i et bredt spekter av politioppdrag:

• Helikopteret må være av typen to-motors, og med tilstrekkelig ytelse for flyging med én motor ved maksimal last.

• Helikopteret må ha en flytid på minimum 2 timer 30 minutter, lastet med 500 kg nyttelast/personlast.

• Helikopteret må være forlagt på en base ikke mer enn ca. 10 minutters flytid fra oppdrag med akuttpreg.

• Helikopteret må ha full politiutrustning, inkl. noe redningsutstyr.

• Reaksjonstiden (tiden fra oppdraget er mottatt og til helikopteret er i lufta) på dag og kveld må være 5 minutter, og på nattetid 15 minutter.

Hvis disse forutsetningene ikke er oppfylt, vil helikopter ha en mer begrenset rolle i forhold til aktuelle oppdrag.

Arbeidsgruppen vurderte at nytteeffekten av politihelikopter med stor sannsynlighet vil inntreffe i forhold til følgende oppdragstyper:

• Søk/redning etter savnet/forsvunnet person før eller der det ikke er aktuelt å sette inn redningshelikopter. Nytteeffekten vil primært bestå i økt sannsynlighet for å finne/lokalisere savnede personer raskt.

• Spaning ved mistanke om alvorlig kriminalitet. Nytteeffektene av politihelikopter er økt trygghet for politiets bakkemannskapene i operativ virksomhet, samt kvalitetsheving på gjennomføring og forbedret bevissikring.

• Kontroll/oppsyn/utrykning i forbindelse med natur/miljø/miljøkriminalitet (kyst, fjell, industri). Nytteeffekten vil være et mer effektivt oppsyn over større områder i natur/miljøovervåkingsoppdragene.

• Kontroll/overvåking i forbindelse med masseansamlinger/-forflytninger (idrettsarrangementer, demonstrasjoner, etc.). Nytteeffektene vil først og fremst være en forbedret operativ ledelse i oppdrag knyttet til masseansamling av mennesker, og bedre direkte kommunikasjon/meldinger til demonstranter/folkemassen/personer på bakken.

For de øvrige oppdragstypene som er vurdert, hevder arbeidsgruppen at det er mindre sannsynlig at politihelikopter tilfører politiet en vesentlig nytte. Nytteeffektene vil være tydelige bare for et begrenset antall oppdragstyper, og dermed også et relativt lite antall oppdrag.

Videre vil ikke politihelikopter nødvendigvis medføre styrking av de oppdragstypene der det er viktigst at politiet forbedrer sin evne til effektiv håndtering (med unntak av oppdragstypen «Søk/redning etter savnet/forsvunnet person»).

Tabell 3.1 gir en skjematisk oversikt over aktuelle politioppdrag (oppdragstyper) og hvilke funksjoner politihelikopteret forutsettes å ha. Hvilke av disse hovedfunksjonene som er mest framtredende vil variere med ulike politioppdragstyper, og framgår av tabellen.

Det er oppdragstyper i tabelloversikten, som er avhengig av flere forutsetninger for å få til et vellykket resultat med bruk av helikopter (for eksempel ved ran - hendelsen inntreffer plutselig og innsatsen lar seg ikke planlegge på forhånd. Ran av post, bank og verditransporter utføres raskt og synes ofte å være godt planlagt. Ranet er ofte over i løpet av noen få minutter. Det legges opp til raskt å skifte biler, forkledning og andre tiltak som forsøker å vanskeliggjøre politiets arbeide for å få til en vellykket flukt).

Helikopteret må først og fremst være tilgjengelig og i rimelig nærhet av åstedet. Politiet må fra første stund vite på hvilken måte gjerningsmennene har tatt seg fra åstedet og været må være tilfredsstillende.

Det er departementets vurdering at disse forutsetninger sjelden vil være oppfylt og at ett helikopters nytteverdi derfor lett vil bli overvurdert.

3.3 Oppdragsvolum

Det er forbundet med store vansker å kunne gi et sikkert anslag på hva som er et riktig eller optimalt antall brukstimer for et politihelikopter i Norge. Dette vil videre være avhengig av kriminalitetsbildet, befolkningsmessige og geografiske forhold, dekningsområder m.m.

I det følgende er det foretatt en vurdering av aktuelt oppdragsvolum ut fra tre tilnærminger:

• Omfanget av rekvirering av helikopter før 1998.

• Prøveprosjektet med politihelikopter i 1998/1999.

• Volum og egnethet for politihelikopterinnsats anslått med utgangspunkt i politiets oppdragstyper.

Ut fra disse tilnærminger kan det skjønnsmessig konkluderes vedrørende et sannsynlig framtidig oppdragsvolum for helikopterbruk i politiet i Norge.

Det eksakte omfang av bruken av politihelikopter i Norge før prøveprosjektet med politihelikopter er det ikke mulig å finne sikre tall for. Det har vært gjort forsøk på å kvantifisere dette, men det finnes ikke underlagsmateriale som gjør det praktisk mulig.

I prøveprosjektet ble det, med politihelikopteret, fløyet til sammen ca. 600 timer over ca. 16 måneder, altså ca. 450 timer i året. I tillegg kommer et mindre antall timer innleid helikopterbistand, først og fremst fra Forsvaret i forbindelse med statsbesøk, etc.

De fleste politidistriktene som hadde støtte av helikopteret oppgir at dette innebar en hyppigere bruk enn det som hadde vært vanlig tidligere. Derfor er det sannsynlig at forbruket før 1998 har ligget godt i underkant av 400 timer pr. år for hele landet.

Prøveprosjektets evalueringsgruppe la til grunn anskaffelse av ett politihelikopter. Dette ville, slik man da vurderte situasjonen, dekke det vesentligste av politiets behov, også i forhold til hva som var et realistisk nivå på en framtidig politihelikoptertjeneste. Ett politihelikopter innebærer i praksis en flytid på i størrelsesorden inntil 1000 timer pr. år.

Evalueringsgruppen vurderer behovet noe annerledes enn brukerne selv. Dette skyldes flere forhold:

• Det har tidligere (før prøveprosjektet) sannsynligvis vært et lavere uttak av helikoptertjenester enn det optimale, basert på en kvalifisert vurdering av egnethet og kostnader. Grunnen til dette er at politiet ikke har hatt den nødvendige erfaring og kunnskap med denne type ressurser for å gjøre en fullgod vurdering.

• Det har vært lite tradisjon for å benytte helikopter i de fleste politidistrikter (unntatt i redningsoperasjoner og visse sjeldent forekommende oppdragstyper som anti-terroroperasjoner og statsbesøk/VIP-besøk).

• Politimestrene har av budsjettmessige årsaker i liten grad sett rom for å frigjøre midler til leie av helikopter.

Det er derfor naturlig å anta at politiet kan ha hatt et visst «underforbruk» av denne type ressurser og at oppdragsvolumet for et fremtidig helikopter vil ligge noe høyere enn det politidistriktenes tilbakemeldinger tilsier. Legges det imidlertid opp til at helikopterbruken skal dekkes av det enkelte poltidistrikt innenfor ordinære budsjettrammer, må oppdragsvolumet imidlertid påregnes vesentlig redusert i forhold til erfaringene fra prøveperioden.

Arbeidsgruppen bak rapporten «Kost/nytteeffekten ved egen helikoptertjeneste i politiet» foretok en gjennomgang av i alt 11 politioppdragstyper og en mulig bruk av helikopter i disse. Gruppen tok utgangspunkt i en situasjon med eget politihelikopter plassert sentralt i Østlandsområdet, og med muligheter til å dekke opp planlagte oppdrag også i andre deler av landet.

Gjennomgangen indikerer et totalt behov på i overkant av 1000 timer flytid for de oppdragstyper som ble evaluert. I tillegg vil det være et mindre antall oppdrag knyttet til objektovervåking, redning, søk etter omkommet person, fangetransport og lignende. Forutsatt at de estimerte oppdragene utgjør 80 % av det sannsynlige oppdragsvolumet er totalt antall timer for politioppdrag ca. 1.250. I tillegg kommer 90-100 nødvendige treningstimer for mannskapene. Forutsatt at arbeidsgruppens anslag vedrørende frekvens (hyppighet) og/eller flytid for oppdragene ikke er overvurdert, er det totale behovet ca. 1.350 timer pr. år.

Gruppens antakelser om volum og fordeling av helikopterbruken er angitt i tabell 3.2.

Ulike innfallsvinkler gir ulike anslag for hva som er det riktige antall brukstimer for politihelikopter i Norge. En kompliserende faktor er kravet til dekningsområde. Prøveprosjektet med politihelikopter var i stor grad knyttet til Østlandsområdet, men hadde noe dekning også i resten av landet. En endring i kriminalitetsbildet påvirker, og kan gi et økende behov også i de store byene utenfor Østlandsområdet.

En annen faktor er finansieringsformen og måten kostnadene blir synliggjort på overfor brukere og rekvirenter. Hvis bruken av helikopter skjer uten at det belastes det ordinære driftsbudsjettet for politidistriktet, vil det medføre et annet volum enn om helikopterbruken belaster distriktets budsjett direkte. Dette kan i noen grad balanseres ved at en sentral ledelse av politihelikopterressursene vurderer og prioriterer forespørslene fra rekvirentene.

Hvis brukerne oppfatter politihelikopter som en fritt tilgjengelig ressurs som ikke belaster deres egne budsjetter (jf. prøveprosjektet), vil naturlig nok tilbudte og tilgjengelige ressurser bli utnyttet fullt ut.

3.4 Geografisk dekning

Behovet for helikopterstøtte til politiet er størst i det sentrale Østlandsområdet. Primærområdet for politiets bruk av helikopter vil derfor være Oslo, med Akershus, Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark som naturlig nærmeste omland. Et større, to-motors helikopter stasjonert i Oslo-området vil også kunne dekke hele Hardangervidda, Jotunheimen, Dovre og Femundsmarka med tilliggende nasjonalparker, og fremdeles tilfredsstille effektivitetskravet (reaksjonstid pluss flytid) for aktuelle oppdragstyper i disse områdene (se figur 3.1).

Et helikopter basert på Østlandet kan operere på landsbasis ved spesielt forhåndsplanlagte operasjoner/aksjoner.

Dersom andre og større deler av landet skal ha helikopterbistand i akuttoppdrag på samme måte som Oslo- og Østlandsområdet, krever det utrykning fra andre stasjoneringer. På grunn av geografiske avstander vil dette betinge flere helikoptere.

3.5 Beredskap, reaksjonstid og effektivitetskrav

Reaksjonstid er tiden fra oppdraget er mottatt og det sikkerhetsmessige er vurdert, og til et helikopter er i lufta.

Med effektivitetskrav menes tiden fra alarmering av politihelikopteret til helikopteret er på/ved det aktuelle stedet/situasjonen, det vil si reaksjonstid pluss flytid. Effektivitetskravet vil variere med de ulike oppdragstypene.

Oppdragstyper vil i noen grad avgjøre/avhenge av politiets innsats fordelt på døgnet. Trafikkontroller vil f.eks. stort sett måtte finne sted i dagslys. Imidlertid vil såvel forfølgelses- og søksoppdrag kunne finne sted om natten.

Det fremgår av oppstillingen i tabell 3.3 at dersom det ikke tas sikte på bruk av helikopter ved utrykning og pågripelse (pkt. 2 og 3), kan kravet til reaksjonstid reduseres vesentlig.