6 Kostnadsberegninger av ulike alternativer

Følgende fem forhold vil være bestemmende for kostnadene ved å etablere og drifte en politihelikopterfunksjon:

1. De tekniske/ytelsesmessige krav til helikopter.

2. Krav til politimessig utstyr og utrustning.

3. Krav til personell/kompetanse.

4. Krav til beredskap (reaksjonstid, effektivitetskrav).

5. Brukstid (antall timer flytid pr. år).

6. Antall baser/stasjoneringspunkter.

De tre første punktene er behandlet i kapittel 4, og ligger fast i den forstand at både formelle lufttransportbestemmelser/luftfartsregler og politimessige krav (bl.a. medbakgrunn i erfaringene fra prøveprosjektet) stiller strenge, klare krav som gir lite rom for alternative løsninger.

Helikopteret må oppfylle krav for godkjente politioppdrag på dag- og nattetid, og for flyging over vann og tettbebygde områder. Det må derfor være en to-motors type, og med tilstrekkelig ytelse for flyging med én motor ved maksimal last. Det skal kunne flys i tre timer sammenhengende med 500 kg nyttelast. Flyhastigheten skal være minimum 220 km pr. time.

Et helikopter som skal dekke et fullstendig spekter av politioppgaver vil måtte utstyres med full politiutrustning. Det vil bl.a. si utstyr for kommunikasjon, kart-/navigasjon/posisjonering (inkl. hastighets- og høydemålere), peiling for nødpeilesendere, foto- og videoutstyr (også for opptak og direkteoverføring) inkl. varmesøkende kamera, lyskastere, sirene- og høyttalerutstyr. Dessuten redningsutstyr samt utrustning for nødsituasjoner og frakt/transport som heis, lastekrok etc.

Når det gjelder beredskap, antall timer flytid pr. år og antall baser/stasjoneringspunkter, står man imidlertid friere til å velge ambisjonsnivå. Det er derfor nødvendig å sette opp klare forutsetninger for disse elementene når økonomibildet skal tegnes.

6.1 Elementene i kostnadsbildet

En politihelikopterfunksjon vil bestå av så vel tekniske som organisatoriske/personellmessige ressurser. Ressursene kan kategoriseres slik:

1. En driftsorganisasjon, som består av:

   • Daglig leder

   • Flygesjef

   • Kvalitetssjef

   • Flygere

   • Bisittere/polititjenestemenn i helikopteret i oppdragene

   • Administrative støttefunksjoner (Kontor-/sekretær-, økonomi-, personell-, edb-funksjoner, etc.)

2. En teknisk tjeneste, som består av:

   • Teknisk sjef

   • Teknisk personell

3. Materiell og teknisk utstyr:

   • Helikopter

   • Politimessig utstyr og utrustning

   • Delelager

   • Basefasiliteter

   • Backup-helikopter

Kostnadsberegningene forutsetter at helikopteret flys av 1 flyger.

6.2 Kostnader ved politihelikopterfunksjon

Det vil påløpe kostnader til så vel anskaffelse/etablering som løpende virksomhet/drift/vedlikehold av driftsorganisasjon, de tekniske tjenestene og materiell/teknisk utstyr. Kostnadene vil være avhengig av om politiet velger å kjøpe/eie ressursene selv, eller basere seg på kontrakter eller leieavtaler med sivile selskaper.

I det følgende er det inntatt en oppstilling over kostnadene ved tre aktuelle alternativer, og forutsetningene for oppstillingen:

1. Egen politihelikoptertjeneste, med vekt på at politiet selv skal eie flest mulig av ressursene som inngår (Hovedmodell 1).

2. Egen politihelikoptertjeneste, med vekt på at politiet selv skal eie flest mulig av ressursene som inngår, men der selve helikopteret leies inn (Hovedmodell 1).

3. Kontraktsalternativet, med vekt på leie av flest mulig av ressursene som inngår (Hovedmodell 2).

For alle disse tre alternativene vil det være nødvendig å bruke noe midler på opplæring og trening av bisittere, det vil si polititjenestemenn som skal delta i oppdrag om bord i helikopteret. Videre vil det, for kontraktsalternativet, påløpe kostnader til opplæring og trening av selskapenes mannskaper for å gjøre disse skikket til å utføre helikopteroppdrag i samarbeid med politiet. Slike kostnader er ikke forsøkt spesifisert i det etterfølgende.

Andre kombinasjoner av kjøp/leie enn de tre som er nevnt ovenfor, vil være mulig.

6.2.1 Kostnader ved egen politihelikoptertjeneste

Med eiet helikopter:

Forutsetninger:

• Ett helikopter som kjøpes inn og eies av politiet.

• Base: Østlandet (Oslo-området).

• Flytid: 800 timer pr. år.

• Reaksjonstid: Mindre enn 15 minutter (kan oppnå 5 minutter på dagtid).

• Full politimessig utrustning på helikopteret.

• Politimerking av helikopter.

• Den tekniske tjenesten kjøpes inn av politiet.

• Backuphelikopter leies inn ved behov

Med innleid (leaset) helikopter

Forutsetninger:

• Ett helikopter som disponeres fullt ut av politiet, men som eies av og leies inn (leases) fra eksternt selskap.

• For øvrig er forutsetningene som for eiet helikopter.

Sammenligning av kostnadsbildet over en 8-årsperiode for eid helikopter og leaset helikopter

Det er anskaffelsen av selve helikopteret som utgjør det tyngste kostnadselementet. Nedenfor er det derfor satt opp en fordeling over åtte år på de to ulike varianter av helikopteranskaffelse (eie- og leasingalternativet). Driftsmessig er det ingen forskjeller, men kalkylen gjør det mulig å sammenligne kostnadene over tid ved kjøp eller leasing av helikopter. Kalkulasjonsrente er satt til 7 %.

I figur 6.1 er det gjort en sammenligning av akkumulerte kostnader over en 8-årsperiode.

Sammenligning viser at totalt sett, beregnet over en åtteårsperiode, kommer kjøpsalternativet klart rimeligst ut, men da er det ikke tatt hensyn til kostnader knyttet til større reparasjoner, oppgraderinger og eventuelt nyanskaffelse av helikopter dersom dette går tapt.

6.2.2 Kostnader ved kontraktsalternativet

Forutsetninger:

• Materiell og tjenester, inklusive piloter, leies inn på kontrakt fra eksterne, sivile selskaper. Eneste unntak er de politimessige ressursene, dvs. bisitterne i helikopterne, samt enkelte støttefunksjoner.

• Baser: Østlandet (Oslo-området), Midt-Norge (Trondheimsområdet), Sør- og Vestlandet (Bergen eller Stavanger).

• Samlet flytid: 800 timer pr. år.

• Pris pr. time: Kr. 12.000 - 15.000.

• Reaksjonstid: Fra 15 minutter til planlagte oppdrag.

• Full politimessig utrustning på helikoptrene.

• Politimerking av helikoptre som er i polititjeneste.

Hovedtyngden av kostnadene i kontraktsalternativet vil i all hovedsak være knyttet til antall flytimer som blir tatt ut, og kostnadsnivået vil være bestemt av ambisjoner og kvaliteten på tjenester man kjøper eller leier. Jo høyere ambisjoner vedrørende polititilpasset tjenesteyting (beredskap, politiutstyr, helikopterets kapasitet og ytelse), jo flere flytimer må tas ut for at timeprisen skal kunne ligge på et akseptabelt nivå.

Det må påregnes at sivile selskaper må kunne benytte maskinene også for andre oppdragsgivere enn politiet hvis 800 flytimer skal fordeles på tre baser. Flytiden pr. maskin blir da så liten at det ikke vil være økonomisk regningssvarende for selskapene å øremerke maskinene kun for politiet. Dette innebærer også at avtalt reaksjonstid vanskelig kan komme ned mot det som er optimalt for politiet (15 minutter), men at en stor del av helikopterbruken vil måtte knyttes til planlagte oppdrag.

Det er lite sannsynlig at et sivilt selskap kan forplikte seg til å levere en høyverdig, nyttig ytelse til en pris på 10-15 000 kroner pr. time uten å ha en garanti for et timeuttak på minimum 6-800 timer pr. år, spesielt hvis disse timene skal fordeles på flere baser og dermed flere maskiner.

Ved å anta en timepris på 15 000 kroner og et uttak på 800 timer pr. år, vil kostnadene ved å bruke helikopter bli i størrelsesorden 12 millioner kroner pr. år for dette alternativet.

En jevn kostnad (utbetaling) på 12 millioner kroner pr. år i åtte år gir en samlet nåverdi av kostnadene på 77 millioner kroner når kalkulasjonsrente er satt til 7 %, se tabellen nedenfor. Det er lagt inn kr. 500 000 i oppstartsåret som en etableringskostnad.

I figur 6.2 er det gjort en sammenligning av akkumulerte kostnader over en 8-årsperiode for alle de tre alternativene.