St.prp. nr. 1 (2004-2005)

FOR BUDSJETTERMINEN 2005 Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Til innholdsfortegnelse

5 Fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget 2005

5.1 Hovedtrekk ved fordelingsvirkningene

5.1.1 Innledning

Et hovedmål med Regjeringens forslag til skattereform er å styrke grunnlaget for vekst og velferd. En konkurransedyktig og sterk økonomi som gir incentiver til å arbeide og utnytte øvrige ressurser mest mulig effektivt, er en forutsetning for å trygge og videreutvikle velferden. Offentlige tjenester og overføringsordninger, utdanningssystemet og arbeidsmarkedspolitikken m.m. vil i mange tilfeller bety langt mer for den enkeltes velferd enn de isolerte virkningene av endringer i skatter og avgifter på den disponible inntekten i ett enkelt år.

Reformen skal bidra til økt verdiskaping og ivareta fordelingspolitiske mål både m.h.t. horisontal og vertikal fordeling, jf. boks 5.2. Det legges vekt på at reformen skal ha en balansert fordelingsprofil, og at lønnstakergrupper på ulike inntektsnivåer skal ta del i skattelettelsene. Et viktig element i reformen er videre at like inntekter skal skattlegges mer likt. I et system der den skattepliktige inntekten i større grad tilsvarer den faktiske inntekten, vil de progressive skattesatsene bidra mer effektivt til den tilsiktede omfordelingen. Det er av flere årsaker bedre med bredere skattegrunnlag kombinert med lavere satser, enn et system preget av høye formelle satser og mange unntak:

  • Økt likebehandling av skattytere med lik inntekt.

  • Lavere effektivitetstap ved beskatningen.

  • Enklere regler.

  • Vanskeligere å unngå skatt.

Regjeringen har foreslått å fase inn skattereformen over tre år. I 2005 tas et viktig steg i retning av redusert marginalskatt på lønn (toppskatt og minstefradrag). Videre foreslås det enkelte innstramminger som vil gi økt likebehandling og forenkling. Endringer i inntektsfordelingen etter skatt som følge av den samlede skattereformen vil en først kunne analysere når de andre elementene i skattereformen er på plass, herunder aksjonærmodellen, skjermingsmodellen og reduksjon i formuesskatten. Analysen av fordelingsvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer i 2005 må ses på denne bakgrunn.

Dagens skattesystem har klare fordelingspolitiske svakheter. Delingsmodellen gjør det lønnsomt og mulig å omklassifisere arbeidsinntekt til kapitalinntekt, som beskattes med 28 pst. Tilstrekkelige lettelser i toppskatten m.m. og økt skatt på høy eieravkastning (innføring av aksjonærmodellen fra 2006) vil rette opp denne urettferdigheten i skattesystemet. Likebehandling av faktiske arbeidsinntekter sikres dels gjennom ekstra skatt på høye aksjeinntekter og dels gjennom lavere toppskatt. Etter Regjeringens syn er det helt nødvendig at likebehandlingen delvis oppnås gjennom toppskattelettelser for dem som ikke har kunnet eller villet omgå delingsreglene.

For å styrke incentivene til å arbeide og bidra til at også lønnstakere som ikke betaler toppskatt får redusert skatt, foreslår Regjeringen en vesentlig utvidelse av minstefradraget for lønnsinntekter i 2005. Flere av innstrammingsforslagene, herunder i fradraget for daglige arbeidsreiser, avvikling av fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost for pendlere, skattefritaket for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen, og av hyretillegg til sjøfolk m.fl., har også relativt gode fordelingsvirkninger.

Netto skattelettelser kombineres med en viss forskyvning av samlet skattebyrde fra arbeid til forbruk ved at alle merverdiavgiftssatser foreslås økt med 1 prosentpoeng. Som en generell forbruksavgift innebærer økt merverdiavgift at alle får omtrent den samme prosentvise reduksjonen i kjøpekraft. Regnet i kroner blir imidlertid innstrammingen størst for de med høy inntekt og høyt forbruk.

I dette kapitlet er fordelingsvirkningene av Regjeringens forslag til skatteregler for 2005 dels belyst gjennom beregninger på empirisk materiale og dels ved såkalte typehusholdsberegninger som viser skattevirkningene for noen utvalgte typer skattytere.

I avsnitt 5.1.2 er det gjengitt beregninger av fordelingsvirkninger av det samlede skatte- og avgiftsopplegget der en ser på hele befolkningen under ett, og der det bl.a. er tatt hensyn til stordriftsfordelene ved å bo flere sammen i en husholdning. Departementet har også utført særskilte beregninger av forslaget til skatteendringer, jf. avsnitt 5.1.3. I avsnitt 5.2 presenteres beregninger av forslaget til skatteendringer for sosioøkonomiske grupper som lønnstakere, personlig næringsdrivende og trygdede. For å få et inntrykk av den isolerte effekten av forslaget til endringer i satsstruktur (dvs. minstefradrag, toppskatt mv.) er det dessuten gjengitt beregnet skatt for utvalgte lønnstaker- og pensjonisteksempler.

De empirisk baserte beregningene er utført med Statistisk sentralbyrås modeller LOTTE og LOTTE-Konsum, jf. boks 5.1. Disse benyttes jevnlig i departementets arbeid på henholdsvis skatteområdet og avgiftsområdet, blant annet for å analysere proveny- og fordelingsvirkninger.

Modellberegningene er usikre. Det skyldes bl.a. at statistikken bygger på et utvalg av selvangivelser, dataene er sjablonmessig fremført fra 2002 til 2005 og på skattesiden tas det ikke hensyn til ev. tilpasninger til regelendringer. Ikke alle inntekter og andre kilder til forbruk fanges opp av selvangivelsene som ligger til grunn for beregningene. Det kan derfor være avvik mellom en persons faktiske forbruksmuligheter og det statistikken gir uttrykk for.

Beregningene tar hensyn til at den individuelle inntekten ikke alene er egnet som indikator for en persons forbruksmuligheter, både fordi noen har forsørgeransvar og fordi det er stordriftsfordeler knyttet til å bo sammen. Personer som bor sammen, kan dele på faste kostnader, for eksempel til bolig, bil, strøm, hvitevarer m.m. Beregningene gir derfor et mer realistisk bilde av faktiske forbruksmuligheter enn analyser som utelukkende fokuserer på den enkeltes inntekt.

Beregningene er statiske og fanger dermed ikke opp utviklingen over tid. Studier viser at livsinntekten er mye jevnere fordelt enn årsinntekten, og at antall personer med særlig lav inntekt et enkelt år er langt høyere enn antall personer med særlig lav inntekt over flere år. I vedlegg 1 er det redegjort nærmere for inntekter og fradrag for personlige skattytere og selskaper. Datagrunnlaget er selvangivelses- og skattestatistikk for 2002.

Boks 5.1 Skattemodellene LOTTE og LOTTE-Konsum

Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE tar utgangspunkt i et representativt utvalg selvangivelser for personlige skattytere som bygger på Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesundersøkelse for 2002 (IF-02). Materialet er framskrevet til 2005 ved at de fleste inntekts- og fradragsposter er justert med anslag på utviklingen i lønn pr. normalårsverk i perioden. Pensjonsinntekter er justert med anslått vekst i pensjon. Antallet lønnstakere og selvstendig næringsdrivende er oppjustert fra 2002 til 2005 med anslått økning i antall normalårsverk.

I inntekts- og formuesundersøkelsen inngår også opplysninger om skattefrie inntekter som stipend, bostøtte og sosialhjelp. I tillegg foreligger det opplysninger om husholdningssammensetning til et utvalg personer. IF-02 består samlet sett av 59 403 personer fordelt på 22 870 husholdninger. En husholdning omfatter her alle personer som bor og spiser minst ett måltid om dagen sammen (kosthusholdning).

Skattemodellen LOTTE inngår i den utvidede skatte- og avgiftsmodellen LOTTE-Konsum, som i tillegg beregner hvordan husholdningene påvirkes av avgiftene. Modellen beregner forbruksmønster, prisindekser og levestandard for hver av husholdningene i LOTTE. LOTTE-Konsum kan eksempelvis anslå fordelingsvirkningen av å øke merverdiavgiftssatsene.

Beregningene i LOTTE og LOTTE-Konsum er usikre, bl.a. som følge av at de bygger på utvalg, at datamaterialet skjønnsmessig er framført til 2005 og fordi de bygger på usikre beregninger av prisvirkningene. Modellene er videre statiske, dvs. at de ikke tar hensyn til eventuelle tilpasninger over tid som følge av forslagene til regelendringer.

Boks 5.2 Fordelingsanalyse - nærmere om metode og modellapparat

Formålet med beregningene som er presentert i dette kapitlet, er å si noe om hvordan det foreslåtte skatte- og avgiftsopplegget 2005 påvirker inntektsfordelingen i Norge. To sentrale begrep i denne forbindelse er vertikalog horisontal likhet. Vertikal ulikhet er knyttet til hvor store forskjellene i disponibel inntekt er mellom personer på ulike inntektsnivåer. Det er høy grad av vertikal likhet dersom det er få personer som tjener veldig mye eller veldig lite, og der mange har en inntekt nær gjennomsnittet. Den progressive beskatningen av lønns- og pensjonsinntekter bidrar dermed til økt vertikal likhet etter skatt.

Horisontal likhet innebærer at personer på samme inntektsnivå behandles likt. Det innebærer for eksempel at alle arbeidsinntekter skattlegges på samme måte, og at personer på samme inntektsnivå før skatt betaler om lag det samme i skatt uavhengig av hvordan inntektene er sammensatt. For å oppnå horisontal likhet er det med andre ord avgjørende at alle inntekter, inkludert naturalytelser, kommer fram til beskatning, og at de beskattes på samme måte. Klart definerte og dekkende inntektsgrunnlag er viktig for å oppnå begge deler.

Regjeringens forslag til skattereform legger stor vekt både på horisontal og vertikal fordeling. I beregningene i dette kapitlet belyses kun fordelingsvirkninger mellom personer på ulike inntektsnivå.

Fordelingsvirkningene av skatteendringene er i hovedsak gjennomført med Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE, mens fordelingsvirkningene av den foreslåtte økningen i merverdiavgiftssatsene bygger på beregninger med modellen LOTTE-Konsum, jf. boks 5.1. De beregnede skatteendringene er gjort i forhold til et referansesystem som er dagens skattesystem framskrevet til 2005. Alle grenser og fradrag for 2004 er justert med en anslått lønnsvekst på 4 pst., mens gjeldende avgiftssatser er justert med anslått prisvekst på 2,2 pst.

Det er benyttet en såkalt ekvivalensskalafor å ta hensyn til forsørgeransvar og stordriftsfordeler knyttet til å bo flere sammen. En persons forbruksmuligheter er gjerne avhengig av husholdningens samlede inntekt og antall personer i husholdningen. Stordriftsfordeler er knyttet til at husholdninger med flere personer kan klare seg med en lavere inntekt pr. person for å nå et bestemt velferdsnivå enn en énpersonshusholdning. I disse beregningene er den såkalte kvadratrotskalaen lagt til grunn. Kvadratrotskalaen har vært mye brukt, bl.a. i en rekke offentlige utredninger. Hver person i husholdningen tilordnes en forbruksvekt tilsvarende kvadratroten av antall personer i husholdningen. Det innebærer for eksempel at det antas at en husholdning på fire personer bare trenger dobbel så høy inntekt som en énpersonshusholdning for å kunne få en like høy levestandard som sistnevnte.

Personer i husholdningen Bruttoinntekt Ekvivalent Normalisert
inntekt: inntekt:
800 000/√4 400 000/1,53
1 voksen mann 400 000 400 000 261 000 1
1 voksen kvinne 350 000 400 000 261 000 1
1 barn 50 000 400 000 261 000 1
1 barn 0 400 000 261 000 1
Husholdningens bruttoinntekt 800 000

1 Avrundet til nærmeste 1 000 kroner.

Det er hensiktsmessig å framstille fordelingsvirkningene som endringer i skatt og avgift pr. person. Inntekten før og etter skatte- og avgiftsendringene er derfor justert med en faktor definert som forholdet mellom antall forbruksenheter og antall personer i befolkningen. Dette kalles normalisering.Normaliseringsfaktoren er om lag 1,53 i beregningene som presenteres i dette kapitlet. Samlet skatte- og avgiftsendring målt som sum av endringene pr. person blir da tilnærmet lik anslaget på skatteendringen i den samlede provenyberegningen.

5.1.2 Fordelingsanalyser av skatte- og avgiftsforslaget for 2005

Tabell 5.1 oppsummerer hovedtrekkene i fordelingsvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2005. De fleste skatte- og avgiftsforslagene som i første omgang direkte berører husholdningene, er innarbeidet i beregningene. Det er blant annet tatt hensyn til redusert toppskatt, utvidet minstefradrag, økte merverdiavgiftssatser som direkte påvirker husholdningene, fjerning av fordelsskatten på bolig, innstramming i reisefradraget, nominelt uendrede drikkevareavgifter m.m.

Av totalt 3,3 mrd. kroner i nye skatte- og avgiftslettelser omfatter beregningene knapt 9,4 mrd. kroner i lettelse (redusert lønnsbeskatning og boligskatt m.m.) og 4,9 mrd. kroner i økte avgifter netto (i hovedsak økte merverdiavgiftssatser). Beregningene omfatter ikke netto skatteskjerpelser på vel 1 mrd. kroner som i første omgang berører næringslivet. De består bl.a. av en del av andre endringer i merverdiavgiftssystemet og fritaket for skatt på aksjeutbytte og gevinster mellom selskaper. Andre endringer på til sammen knapt 0,2 mrd. kroner i netto innstramming er heller ikke omfattet av beregningene. Det gjelder blant annet forslaget til omlegging av beskatningen av firmabil, utvidelse av gavefradraget samt noen av innstrammingene (fradrag for kost i forbindelse med pendling, særskilt skattefritak for kost for ansatte på sokkelen og innstramming i skattefritaket for hyretillegg for sjøfolk). Endringer som i første omgang antas å berøre næringslivet, vil også påvirke husholdningsektoren, for eksempel gjennom endrede priser, lønn, utbytte eller formuesendring. Det har ikke vært mulig å innarbeide slike virkninger i fordelingsanalysene.

Tabell 5.1 rangerer befolkningen (om lag 4,5 mill. personer) i ti like store grupper (inntektsklasser) etter størrelsen på bruttoinntekten. Bruttoinntekten omfatter lønns-, pensjons- og kapitalinntekter og skattefrie ytelser. Inntektsklasse 1 er de 10 pst. av befolkningen med lavest bruttoinntekt, mens inntektsklasse 10 er de 10 pst. med høyest bruttoinntekt.

Tabell 5.1 Beregnede fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2005 for alle personer. Pr. person1. Negative tall betyr redusert skatt og avgift

Inntektsklasse Gj.sn. bruttoinntekt2 Kroner Gjennomsnittsskatt i referansesystemet i pst. av bruttoinntekt3 Endring i (målt i pst. av bruttoinntekt)5 Anslått endring i skatter og avgifter4 Kroner Anslått endring i skatter og avgifter i pst. av bruttoinntekt Anslått endring i skatt i pst. av betalt skatt
Avgifter Skatter
1 71 100 6 0,6 -0,3 200 0,3 -4,9
2 117 400 13 0,5 -0,6 -100 -0,1 -4,6
3 149 900 18 0,5 -0,6 -150 -0,1 -3,2
4 177 200 21 0,5 -0,6 -300 -0,2 -3,0
5 201 400 23 0,5 -0,7 -500 -0,3 -3,1
6 225 600 24 0,4 -0,7 -650 -0,3 -3,1
7 252 900 25 0,4 -0,8 -1 000 -0,4 -3,3
8 285 900 27 0,4 -0,9 -1 450 -0,5 -3,5
9 337 600 29 0,4 -1,1 -2 250 -0,7 -3,8
10 604 000 30 0,4 -1,2 -4 850 -0,8 -4,0
I alt 242 300 25 0,4 -0,9 -1 100 -0,5 -3,6

1 Personer i denne tabellen er rangert etter bruttoinntekt pr. forbruksenhet etter en normalisert kvadratrotskala. Metoden tar hensyn til at det er stordriftsfordeler knyttet til å bo flere sammen, jf. boks 5.2.

2 Bruttoinntekt omfatter lønns-, pensjons- og kapitalinntekter og skattefrie ytelser inkl. barnetrygd og kontantstøtte. Avrundet til nærmeste 100 kroner.

3 Eksklusive avgifter.

4 Endringen er avrundet til nærmeste 50 kroner.

5 På grunn av avrunding kan summen av de isolerte endringene avvike fra den samlede endringen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 5.1 viser at husholdningene i gjennomsnitt får økt kjøpekraft med Regjeringens forslag til skatter og avgifter for 2005 sammenlignet med en videreføring av gjeldende regler. Samlet sett reduseres skatter og avgifter med 0,5 pst. av bruttoinntekten pr. person. I gjennomsnitt reduseres skatter pr. person med 0,9 pst. av bruttoinntekten. Avgiftsendringene, i hovedsak økningen i merverdiavgiftssatsene, medfører en avgiftsskjerpelse på i gjennomsnitt 0,4 pst. av bruttoinntekten.

Skatteendringene er særlig preget av forslaget om redusert toppskatt, som nødvendigvis kommer dem som i dag betaler toppskatt til gode. Redusert toppskatt er et nødvendig element i skattereformen for å sikre en større grad av likebehandling av faktiske arbeidsinntekter. Når aksjonærmodellen kommer på plass fra 2006, vil all eieravkastning utover risikofri avkastning bli skattlagt med 48,16 pst. Reell likebehandling av faktiske arbeidsinntekter krever derfor at marginalskatten på arbeidsinntekter også blir redusert ned mot dette nivået. Økt minstefradrag for lønnsinntekter, avvikling av fordelsskatten av egen bolig samt redusert formuesskatt sikrer at alle inntektsklasser i gjennomsnitt får redusert skatt.

Økte merverdiavgiftssatser vil isolert sett redusere kjøpekraften til husholdningene. Målt i prosent av bruttoinntekten er innstrammingen noe større for de laveste inntektsgruppene. I alle inntektsgrupper, bortsett fra første inntektsgruppe, er imidlertid skattelettelsene større enn innstrammingen i avgiftene.

Den første inntektsklassen (desil 1) får en skjerpelse på om lag 200 kroner i gjennomsnitt pr. person når skatter og avgifter ses under ett. At disse samlet sett får en viss skjerpelse, må ses i sammenheng med at de i utgangspunktet betaler ingen eller lite skatt, og dermed i liten grad får del i skattelettelsene, samtidig som økningen i merverdiavgiftssatsene slår ut også for disse. Samlet betaler denne gruppen kun om lag 0,7 pst. av samlet skatt i referansesystemet (skatteregler for 2004 framskrevet med anslått lønnsvekst til 2005).

Tabell 5.2 viser at tidelen av befolkningen med lavest inntekt er en svært sammensatt gruppe. Den består blant annet av trygdede, skoleelever, studenter, vernepliktige, næringsdrivende med lav inntekt og personer som har jobbet bare en del av året. Mange av disse har bare forbigående lav inntekt, og vil ta del i skattelettelsene når inntekten øker.

Tabell 5.2 Fordeling av personer i 1. desil på hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status

Antall Andel av 1.desil Andel av alle i sos.øk. gruppe
Lønnstakere 80 000 17,7 2,6
Selvstendig næringsdrivende 20 000 4,4 6,5
Trygdede 193 000 42,6 20,0
Andre ikke-yrkestilknyttede 160 000 35,3 90,0
I alt 453 000 100,0

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Trygdede i 1. desil er i hovedsak pensjonister med minstepensjon og trygdede med barn (enslige forsørgere med full overgangsstønad og uførepensjonister). På grunn av skattebegrensningsregelen vil disse imidlertid ikke betale skatt, noe som er en viktig forklaring på at skattelettelsen er såpass lav i denne desilen.

Gruppen «andre ikke-yrkestilknyttede» inneholder personer i husholdninger hvor hovedinntektstakeren har en samlet inntekt under minsteytelsen (minstepensjon) i folketrygden. Dette inkluderer et stort antall studenter og skoleelever som har gått fra f.eks. studier til jobb i løpet av året mv. Det anslås at om lag 55 pst. av personer i gruppen «andre ikke-yrkestilknyttede» har stipend og/eller lån fra Lånekassen. Lån er ikke inkludert i bruttoinntektene i tabellene. I tillegg kommer skoleelever mv. som ikke mottar støtte fra Lånekassen.

At studenter/skoleelever og enkelte trygdede er overrepresentert i 1. desil, bekreftes av at aldersgruppen 17-30 år og 62 år og over utgjør om lag 63 pst. av alle i denne gruppen. De fleste trygdede er imidlertid i 2.desil, hvor overrepresentasjonen for gruppen 62 år og over er enda større enn i 1. desil.

Tilhørighet i 1. desil er på denne bakgrunn en lite egnet indikator for om en person reelt sett er økonomisk vanskeligstilt. Et bedre mål er om vedkommende har vedvarende lav inntekt over flere år. I Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, jf. St.meld. nr. 6 (2002-2003), ble personer som hadde inntekt under 50 pst. av medianinntekten over tre år, antatt å ha vedvarende lav inntekt. Ifølge statistikk for perioden 1999-2001 hadde om lag 2 pst. av befolkningen lav inntekt med denne definisjonen. Også med andre definisjoner er andelen som regel lavere enn de 10 pst. som er i 1. desil.

Vedvarende lav inntekt er særlig utbredt blant dem som har svak tilknytning til arbeidsmarkedet, dårlig helse, rusmiddelproblemer, ustabile boforhold, problemer med sosial utestenging mv. Virkemidlene i skattesystemet er ikke effektive i forhold til disse utfordringene. Generelt er skattesystemet i liten grad egnet til å bedre forholdene for personer som betaler svært lite eller ingen skatt. Det vises til kapittel 2 i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Statsbudsjettet medregnet folketrygden for nærmere omtale av Regjeringens tiltak mot fattigdom.

Beregningene tar ikke hensyn til eventuelle tilpasninger som følge av endrede skatteregler. Et sentralt mål med skattereformen er å stimulere arbeidstilbudet. Skatte- og avgiftsforslaget for 2005 innebærer at om lag 1,1 mill. personer får redusert marginalskatt på lønn. Det gir økte incentiver til å arbeide, slik at inntektene før skatt kan øke.

5.1.3 Nærmere om fordelingsvirkningene av skatteendringene

Forslaget til skatteendringer for 2005 domineres av reduksjonen i toppskatten og utvidelsen av minstefradraget. Figur 5.1 viser at skattesystemet fortsatt vil være klart progressivt med Regjeringens forslag.

Figur 5.1 Samlet skatt som andel av samlet inntekt i ulike inntektsgrupper. Forslaget til skatteendringer i 2005 sammenlignet med gjeldende regler. Prosent

Figur 5.1 Samlet skatt som andel av samlet inntekt i ulike inntektsgrupper. Forslaget til skatteendringer i 2005 sammenlignet med gjeldende regler. Prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 5.3 viser beregnede isolerte fordelingsvirkninger av de foreslåtte skatteendringene. Beregningene er i all hovedsak utført på LOTTE-modellen, jf. boks 5.1. I disse beregningene er det ikke tatt hensyn til at flere personer bor sammen. Tabellen viser endring i skatt pr. person samlet og fordelt på hovedelementer i skatteforslaget. Det er ikke tatt hensyn til endringer som i første omgang påvirker næringslivet, jf. avsnitt 5.1.2. I tabell 5.3 er det imidlertid sjablonmessig tatt hensyn til noen flere av skatteforslagene. Dette gjelder forslaget til omlegging av beskatningen av firmabil og yrkesbil, utvidelse av gavefradraget samt noen av innstrammingene (fradrag for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost for pendlere, særskilt skattefritak for fri kost for ansatte på sokkelen og for hyretillegg for sjøfolk). Til sammen anslås disse forslagene å gi en innstramming på 175 mill. kroner i 2005.

Gjennomsnittlig skattelettelse beregnet med dette utgangspunktet blir om lag 2650 kroner pr. person. Det er særlig lettelsene i toppskatt og utvidet minstefradrag for lønnsinntekter som bidrar til skattelettelsene. Reduksjonen i toppskatt er om lag 1200 kroner i gjennomsnitt, mens lettelsene i minstefradraget er om lag 1050 kroner i gjennomsnitt. Lettelsene i toppskatt er størst for dem med høyest inntekt. Det utvidete minstefradraget i lønnsinntekt bidrar til skattelettelser til brede grupper. Lettelsene er i gjennomsnitt størst for gruppen med bruttoinntekt mellom 300 000 kroner og 600 000 kroner. Det skyldes bl.a. at lønnsinntekten er den dominerende inntektsarten i disse gruppene. Lønnsfradraget holdes nominelt uendret. Det er årsaken til at de med bruttoinntekt under 100 000 kroner isolert sett får en viss skatteskjerpelse.

Tabell 5.3 viser videre at forslaget om å heve nedre grense i fradraget for utgifter til arbeidsreiser fra 9200 kroner til 12 800 kroner i gjennomsnitt vil gi en innstramming på om lag 150 kroner. Innstrammingen er gjennomgående størst for de med over 300 000 kroner i inntekt. Forslaget om å avvikle fordelsskatten på egen bolig gir i gjennomsnitt en skattelettelse på om lag 550 kroner. Dette forslaget gir skattelettelser til brede grupper, men skattelettelsen er noe større på høyere inntektsnivå.

Endringer i skattesystemet som ikke er beregnet på LOTTE-modellen (herunder hyretillegg for sjøfolk, kost for pendlere og kost for ansatte på sokkelen, firmabilbeskatningen og fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner) har samlet sett relativt gode fordelingsvirkninger. Forslagene vil i gjennomsnitt gi en viss innstramming, hovedsakelig for personer med mer enn 350 000 kroner i bruttoinntekt.

Tabell 5.3 Beregnet endring1 i skatt for personer2 (17 år og eldre) av forslaget til skattendringer sammenlignet med referansesystemet for 2005. Negative tall betyr redusert skatt.

Bruttoinntekt3.1 000 kroner
0 - 99 100 - 149 150 - 199 200 - 249 250 - 299 300 - 349 350 - 399 400 - 449 450 - 499 500 - 599 600 - 749 750 og over I alt
Andel personer pst. 9 12 13 12 13 13 10 6 4 4 2 2 100
Gj. snitt skatt pr. person i ref. systemet. Pst. av bruttoinntekt 5 9 16 20 23 25 26 28 30 32 34 29 25
Endring i skatt pr. person. -150 -500 -950 -1 400 -1 900 -2 350 -3 150 -4 500 -5 750 -7 300 -10 150 -16 250 -2 650
(Pst. av br. innt.) (-0,3) (-0,4) (-0,5) (-0,6) (-0,7) (-0,7) (-0,8) (-1,1) (-1,2) (-1,3) (-1,5) (-1,1) (-0,9)
Herav endring i:
Toppskatt4. 0 0 0 -50 -150 -400 -1 100 -2 300 -3 500 -4 950 -7 650 -13 950 -1 200
Minstefradrag/lønnsfradrag 50 -50 -500 -1 000 -1 400 -1 600 -1 650 -1 650 -1 600 -1 550 -1 500 -1 350 -1 050
Nedre grense trygdeavgift. -150 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Sats trygdeavg. over 12 G nær.driv. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 150 1550 50
Fradrag for arbeidsreiser. 0 0 50 100 150 200 250 200 250 250 200 150 150
Boligskatt. 0 -300 -450 -500 -500 -550 -650 -750 -850 -900 -1 100 -1 750 -550
Formuesskatt 0 -100 -100 -150 -100 -150 -150 -150 -150 -250 -300 -1 050 -150
Andre endringer5 0 0 0 0 0 0 50 200 200 250 200 300 50

1 Endringene er avrundet til nærmeste 50 kroner.

2 For ektepar er samlet bruttoinntekt og skatt fordelt likt mellom ektefellene.

3 Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser pr. person i 2005.

4 Når personer med bruttoinntekt under toppskattegrensen berøres av toppskatteendringer, skyldes det at en i analysen har lagt sammen ektefellers inntekt og delt på to.

5 Endringer i skattesystemet som ikke er beregnet på LOTTE-modellen, herunder avvikling av skattefritaket for hyretillegg, innstramming i skattereglene for kost for pendlere og ansatte på sokkelen, samt skattelettelsene som følge av endringen i firmabilbeskatningen og hevingen av fradragsbeløpet for gaver til visse frivillige organisasjoner. Disse endringene er ikke inkludert i tallene som viser «Endring i skatt pr. person» i tabellen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

5.2 Endring i skatt for sosioøkonomiske grupper

5.2.1 Innledning

Tabellene 5.5-5.7 kan illustrere fordelingsvirkninger av noen av Regjeringens skatteforslag for de sosioøkonomiske gruppene lønnstakere, personlig næringsdrivende og trygdede. Endringene er beregnet i forhold til referansesystemet. Regjeringens forslag til avgiftsendringer samt endringer i skatter som i første omgang påvirker næringslivet, er ikke med i denne analysen, jf. avsnitt 5.1.2.

Personene, 17 år og eldre, fordeles etter sosioøkonomisk status. Det skilles mellom yrkestilknyttede og ikke-yrkestilknyttede. Til gruppen yrkestilknyttede hører personer som har lønns- og næringsinntekt som til sammen er større enn minsteytelsene til alders- og uførepensjonister i folketrygden. Yrkestilknyttede består av lønnstakere og personlig næringsdrivende som har en lønnsinntekt som er større enn næringsinntekten. Personer i gruppen ikke-yrkestilknyttede hører til gruppen trygdede dersom samlet inntekt er større enn minsteytelsene i folketrygden, og i gruppen «andre» dersom samlet inntekt er mindre enn minsteytelsene.

Tabell 5.4 Antall personer 17 år og eldre i ulike sosioøkonomiske grupper. 2002

I alt Lønnstakere Selvstendig næringsdrivende Trygdede Andre
Antall personer 17 år og eldre 3 514 000 2 042 000 180 000 937 000 354 000

Kilde: Statistisk sentralbyrå

5.2.2 Nærmere om fordelingsvirkninger for lønnstakere

Lønnstakere er den klart største sosioøkonomiske gruppen, jf. tabell 5.4. Nesten 60 pst. av alle personer over 17 år har lønnsinntekt som sin hovedinntektskilde.

Det er særlig forslaget til toppskattereduksjon og utvidelse av minstefradraget for lønnsinntekter som gir skattelettelser til lønnstakergruppen. Tabell 5.5 viser at økningen i trygdeavgift på næringsinntekt over 12 G (om lag 725 000 kroner) gir en viss økning for lønnstakere med bruttoinntekt over 750 000 kroner. Det skyldes at noen lønnstakere med høye bruttoinntekter også har høy næringsinntekt og dermed blir rammet av denne innstrammingen. Økt grense for reisefradraget gir i gjennomsnitt en viss innstramming for alle lønnstakergrupper, men innstrammingen er størst (opptil 250 kroner i gjennomsnitt) for dem med bruttoinntekt mellom 350 000 kroner og 750 000 kroner. Avviklingen i boligskatt gir i gjennomsnitt noe større lettelser til lønnstakere med de høyeste bruttoinntektene. Endringene i formuesskatten (innføring av felles aksjerabatt samt økt innslagspunkt for formuesskatt) gir i gjennomsnitt om lag 100 kroner i skattelettelse. Lettelsen er størst for dem med høyest bruttoinntekt.

Tabell 5.5 Beregnet endring1 i skatt for lønnstakere2 av forslaget sammenlignet med referansesystemet for 2005. Negative tall betyr redusert skatt.

Bruttoinntekt3.1 000 kroner
0 - 149 150 - 199 200 - 249 250 - 299 300 - 349 350 - 399 400 - 449 450 - 499 500 - 599 600 - 749 750 og over I alt
Andel personer pst. 3 6 11 18 20 15 10 6 6 3 3 100
Gj.snitt skatt pr. person i ref.systemet. Pst. av bruttoinntekt 18 19 21 23 25 26 28 30 32 34 28 27
Endring i skatt pr. person. -300 -1 300 -1 700 -2 050 -2 450 -3 250 -4 650 -6 000 -7 650 -10 750 -18 650 -3 750
(Pst. av br. innt.) (-0,2) (-0,7) (-0,7) (-0,7) (-0,7) (-0,9) (-1,1) (-1,3) (-1,4) (-1,6) (-1,3) (-1,0)
Herav endring i:
Toppskatt4 0 0 -50 -200 -450 -1 100 -2 350 -3 650 -5 200 -8 050 -14 950 -1 700
Minstefradrag/lønnsfradrag -300 -1 200 -1 450 -1 600 -1 750 -1 750 -1 750 -1 750 -1 750 -1 750 -1 700 -1 600
Nedre grense trygdeavgift 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Sats trygdeavg. over 12 G nær.driv. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 300 0
Fradrag for arbeidsreiser 100 100 150 200 200 250 250 250 250 250 200 200
Boligskatt -100 -200 -350 -450 -500 -650 -700 -850 -900 -1 100 -1 650 -600
Formuesskatt -50 -50 -50 -50 -100 -100 -100 -150 -150 -250 -950 -100

1 Endringene er avrundet til nærmeste 50 kroner.

2 For ektepar er samlet bruttoinntekt og skatt fordelt likt mellom ektefellene.

3 Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser pr. person i 2005.

4 Når personer med bruttoinntekt under toppskattegrensen berøres av toppskatteendringer, skyldes det at en i analysen har lagt sammen ektefellers inntekt og delt på to.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 5.6 viser den isolerte effekten på ulike lønnsnivåer av Regjeringens forslag til endringer i satsstrukturen for lønnsinntekt (dvs. bl.a. trygdeavgiftsgrensen, minstefradraget og toppskatten). Det er ikke tatt hensyn til endringer i for eksempel boligskatt, formuesskatt og avgifter.

Det er forutsatt at lønnstakeren ikke har andre inntekter enn lønn og ikke fradrag utover standardfradrag. Økningen i nedre grense for å betale trygdeavgift fra 23 000 kroner til 29 600 kroner gir skattelette for lønnsinntekter under 43 023 kroner. Nominelt videreført særskilt fradrag i lønnsinntekt (lønnsfradraget) gir isolert sett en skatteskjerpelse på 361 kroner. Økning i satsen i minstefradraget gir isolert sett lettelser fra og med 117 778 kroner i lønn. Økt øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekt gir en skattelettelse på maksimalt 1848 kroner ved lønn over 207 407 kroner. Økt innslagspunkt for toppskatten gir isolert sett en skattelettelse på 1691 kroner.

Tabell 5.6 Skatt i forslaget og i referansesystemet for en enslig lønnstaker uten andre inntekter og/eller fradrag utover standardfradrag (klasse 1). Negative tall betyr redusert skatt. Kroner

Lønn Skatt i forslaget Skatt i referansesystemet Endring i skatt
30 000 100 1520 -1 420
50 000 3 900 3 900 0
100 000 17 320 16 959 361
150 000 32 784 34 040 -1 256
180 000 41 256 42 764 -1 508
200 000 46 904 48 580 -1 676
250 000 64 244 66 088 -1 844
350 000 100 044 101 888 -1 844
400 000 120 034 124 044 -4 010
500 000 166 834 173 344 -6 510
900 000 354 034 370 544 -16 510
1 000 000 403 390 423 253 -19 863

Kilde: Finansdepartementet.

5.2.3 Nærmere om fordelingsvirkninger for personlig næringsdrivende

Personlig næringsdrivende utgjør om lag 5 pst. av befolkningen (17 år og eldre), jf. tabell 5.4. Tabell 5.7 viser de beregnede virkningene av Regjeringens forslag til skatteregler for 2005 sammenlignet med referansesystemet. Tabellen viser at også for næringsdrivende dominerer toppskattelettelsen. I gjennomsnitt er skattelettelsene noe mindre enn for lønnstakere. Det henger blant annet sammen med at næringsdrivende i mindre grad får glede av økningen i minstefradraget i lønnsinntekt. Tabellen viser imidlertid at også mange næringsdrivende har en del lønnsinntekt ved siden av næringsinntekten. Næringsdrivende som har så høy lønnsinntekt at de får minstefradraget i stedet for det særskilte lønnsfradraget, får lettelser som følge av at satsen for minstefradraget for lønnsinntekter foreslås økt fra 24 pst. til 27 pst.

Næringsdrivende med næringsinntekt over 12 G (om lag 725 000 kroner) får isolert sett økt skatt som følge av at trygdeavgiften over 12 G øker fra 7,8 pst. til 10,7 pst. Tabellen viser at reduksjonene i bl.a. toppskatten likevel bidrar til skattelettelser også for disse gruppene. Næringsdrivende får også lettelser som følge av reduksjonen i formuesskatten samt avviklingen av boligskatten. De isolerte lettelsene som følge av dette er i gjennomsnitt noe høyere enn for lønnstakere. I motsetning til lønnstakere vil næringsdrivende i liten grad bli berørt av innstrammingene i reisefradraget.

I Skattemeldingen foreslo Regjeringen at næringsdrivende fortsatt skal skattlegges løpende, men etter lignende prinsipper som i aksjonærmodellen. Stortinget har bedt om at det skal vurderes en uttaksløsning også for næringsdrivende m.fl. Regjeringen vil komme tilbake til beskatningen av personlig næringsdrivende i budsjettet for 2006, bl.a. på bakgrunn av anbefalingene fra det nylig nedsatte utvalget som skal vurdere uttaksbeskatning av enkeltpersonsforetak.

Tabell 5.7 Beregnet endring1 i skatt for selvstendig næringsdrivende2 av forslaget til skattendringer sammenlignet med referansesystemet for 2005. Negative tall betyr redusert skatt.

Bruttoinntekt3.1 000 kroner
0 - 149 150 - 199 200 - 249 250 - 299 300 - 349 350 - 399 400 - 449 450 - 499 500 - 599 600 - 749 750 og over I alt
Andel personer pst. 3 7 9 11 14 12 9 7 10 7 11 100
Gj.snitt skatt pr. person i ref.systemet. Pst. av bruttoinntekt 18 22 23 25 26 28 30 32 33 35 33 31
Endring i skatt pr. person. -250 -300 -550 -700 -1 200 -1 950 -2 850 -4 000 -4 900 -7 050 -11 650 -3 350
(Pst. av br.innt.) (-0,2) (-0,2) (-0,2) (-0,3) (-0,4) (-0,5) (-0,7) (-0,9) (-0,9) (-1,1) (-0,9) (-0,7)
Herav endring i:
Toppskatt4 0 0 -50 -200 -400 -950 -1 700 -2 650 -3 700 -6 250 -13 900 -2 850
Minstefradrag/lønnsfradrag 50 0 -150 -200 -450 -450 -600 -600 -550 -500 -600 -400
Nedre grense trygdeavgift -50 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Sats trygdeavg. over 12 G nær.driv5 0 0 0 0 0 0 0 0 150 700 5550 700
Fradrag for arbeidsreiser 0 50 50 50 50 100 50 100 100 50 50 50
Boligskatt -250 -300 -450 -400 -500 -650 -600 -800 -850 -1 050 -1 900 -750
Formuesskatt -100 -100 -100 -100 -150 -200 -250 -150 -250 -250 -950 -250

1 Endringene er avrundet til nærmeste 50 kroner.

2 For ektepar er samlet bruttoinntekt og skatt fordelt likt mellom ektefellene.

3 Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser pr. person i 2005.

4 Når personer med bruttoinntekt under toppskattegrensen berøres av toppskatteendringer, skyldes det at en i analysen har lagt sammen ektefellers inntekt og delt på to.

5 Når personer med bruttoinntekt under 12 G (om lag 725 000 kr.) berøres av endret sats i trygdeavgift over 12 G for næringsdrivende, skyldes det at en i analysen har lagt sammen ektefellers inntekt og delt på to.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

5.2.4 Nærmere om fordelingsvirkninger for trygdede

Trygdede utgjør om lag 27 pst. av Norges befolkning (17 år og eldre). De omfatter bl.a. alders- og uførepensjonister samt enslige forsørgere med overgangsstønad.

Tabell 5.8 viser at alle grupper trygdede i gjennomsnitt får skattelettelser. Lettelsene er størst for dem med de høyeste bruttoinntektene. Trygdede betaler gjennomgående lavere skatt enn andre skattytere med tilsvarende nivå på inntektene. For om lag en tredel av gruppen er skatten i gjennomsnitt under 10 pst., og mange av disse betaler ikke noe inntektsskatt. Det gjelder bl.a. en enslig minstepensjonist, som i 2005 vil ha en minstepensjon på om lag 108 000 kroner dersom en forutsetter at minstepensjonen økes om lag i takt med anslått lønnsutvikling. Likevel får gruppene med de laveste inntektene skattelettelser. Det skyldes bl.a. avviklingen av fordelsskatten på egen bolig samt lettelser i formuesskatten.

Tabellen viser også at en del trygdede får redusert skatt som følge av den foreslåtte økningen i øvre grense og satsen i minstefradraget for lønnsinntekter. Det skyldes at noen trygdede har en del lønnsinntekt ved siden av pensjonen. Særfradraget for alder og uførhet mv. foreslås holdt nominelt uendret. Innstrammingen har ikke betydning for pensjonister som har så lav inntekt/formue at de skattlegges etter skattebegrensingsregelen. Om lag halvparten av de trygdede skattlegges etter denne regelen. Tabellen viser at lettelsene i bolig- og formuesskatt i gjennomsnitt gir lettelser til alle grupper trygdede.

Tabell 5.8 Beregnet endring1 i inntektsskatt for trygdede2 av forslaget sammenlignet med referansesystemet for 2005. Negative tall betyr redusert skatt.

Bruttoinntekt3.1 000 kroner
0 - 99 100 - 149 150 - 199 200 - 249 250 - 299 300 - 349 350 og over I alt
Andel personer pst. 3 30 33 18 8 4 4 100
Gj.snitt skatt pr. person i ref.systemet. Pst. av bruttoinntekt 4 7 14 18 20 22 25 16
Endring i skatt pr. person. -150 -700 -850 -1 150 -1 650 -2 350 -4 850 -1 150
(Pst. av br. innt.) (-0,2) (-0,5) (-0,5) (-0,5) (-0,6) (-0,7) (-0,9) (-0,6)
Herav endring i:
Toppskatt4 0 0 0 0 -100 -300 -1 950 -100
Minstefradrag/lønnsfradrag 50 -50 -250 -450 -650 -800 -700 -300
Nedre grense trygdeavgift -50 0 0 0 0 0 0 0
Fradrag for arbeidsreiser 0 0 0 0 0 50 50 0
Boligskatt -50 -400 -550 -700 -800 -950 -1 400 -600
Formuesskatt -50 -150 -150 -200 -350 -600 -1 050 -250

1 Endringene er avrundet til nærmeste 50 kroner.

2 For ektepar er samlet bruttoinntekt og skatt fordelt likt mellom ektefellene.

3 Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser pr. person i 2005.

4 Når personer med bruttoinntekt under toppskattegrensen berøres av toppskatteendringer, skyldes dette at en i analysen har lagt sammen ektefellers inntekt og delt på to.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 5.9 og 5.10 viser anslåtte endringer i skatt for utvalgte alderspensjonisteksempler. I beregningene er det lagt til grunn at pensjonistene bare har standardfradrag og ikke andre inntekter enn pensjon eller formue over 200 000 kroner. Tabellene illustrerer derfor kun den isolerte effekten av endringene i skattesatsstrukturen. Eksempelvis er ikke effekten av forslaget om økt grunnpensjon for ektepar medregnet. For ekteparene er det i tillegg lagt til grunn at pensjonen er likt fordelt mellom ektefellene.

For enslige pensjonister er nedre grense for skatt for 2004 videreført med lønnsjusterte beløp som er avrundet nedover. For ektepar er nedre grense økt noe mer for at minstepensjonen fortsatt skal være skattefri. For enslige gir det en skatteskjerpelse på 24 kroner for dem som kommer inn under skattebegrensningsregelen. Virkningen av at særfradraget for alder er holdt nominelt uendret gir en skatteskjerpelse på vel 200 kroner. Dette slår bare ut for dem som ikke kommer inn under skattebegrensningsregelen. I toppskatten er endringene de samme som for lønnstakere.

Tabell 5.9 Endring i skatt for enslig pensjonist. Forslaget sammenlignet med referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt. Kroner

Pensjon Skatt i forslaget Skatt i referansesystemet Endring i skatt
120 000 0 0 0
130 000 3 685 3 661 24
150 000 12 045 12 021 24
200 000 32 945 32 921 24
250 000 48 951 48 741 210
300 000 64 451 64 241 210
400 000 97 541 99 497 -1 956

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 5.10 Endring i skatt for pensjonistektepar. Forslaget sammenlignet med referansesystemet Negative tall betyr redusert skatt. Kroner

Pensjon Skatt i forslaget Skatt i referansesystemet Endring i skatt
190 000 0 0 0
200 000 550 1 346 -796
250 000 21 450 22 246 -796
300 000 42 350 43 146 -796
350 000 60 687 60 473 214
500 000 103 043 102 829 214
1 000 000 284 223 293 341 -9 118

Kilde: Finansdepartementet.

Til dokumentets forside