St.prp. nr. 53 (1996-97)

Utbygging og drift av petroleumsforekomster i Oseberg Sør

Til innholdsfortegnelse

1 Sammendrag

Norsk Hydro søkte den 20. desember 1996 departementet om godkjennelse av plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster i Oseberg Sør.

Olje- og energidepartementet legger med dette frem en proposisjon med tilråding om å fatte beslutning om utbygging og drift av Oseberg Sør.

Rettighetshavere i Oseberg Sør er Norsk Hydro, Statoil, Saga, Conoco og Mobil. Statens direkte økonomiske engasjement i Oseberg Sør er på 38,36 pst.

Oseberg Sør planlegges bygget ut som et satellittfelt til Osebergfeltet, som har produsert olje siden 1988. Plan for utbygging og drift av gassfasen på Osebergfeltet ble godkjent av Kongen i statsråd 13. desember 1996. Plan for utbygging og drift av Oseberg Øst, som også er et satellittfelt til Osebergfeltet, ble godkjent av Kongen i statsråd 11. oktober 1996. Det er ventet at produksjonen på Osebergfeltet vil falle i løpet av 1997. Innfasing av satellittfeltene Oseberg Øst og Oseberg Sør i hhv 1998 og 2000 vil derfor bidra til en effektiv utnyttelse av ledig kapasitet i eksisterende prosessutstyr på Oseberg A samt i rørledningen Oseberg transportsystem, noe som må betraktes som gunstig utfra hensyn til såvel samfunnsøkonomi som ressursforvaltning.

Reservene som er omfattet av plan for utbygging og drift av Oseberg Sør utgjør 53,5 mill Sm3 olje og 11 mrd Sm3 gass. Produksjonen fra Oseberg Sør vil starte opp i år 2000 og være på sitt høyeste nivå i 2001 med om lag 124 000 fat/dag. Dette vil etter gjeldende prognoser utgjøre 3,4 prosent av total norsk oljeproduksjon i 2001. Produksjonen fra Oseberg Sør antas å vare frem til år 2027. Produksjonen fra Oseberg Sør er innebygget i de gjeldende produksjonsprognoser for norsk kontinentalsokkel.

Anbefalt utbyggingsløsning består i å bygge en ny plattform av stål med utstyr for boring og produksjon, samt med boligkvarter. Denne innretningen vil kun ha utstyr for 1. trinns separasjon av olje, gass og vann. Oljen vil deretter bli overført til den eksisterende plattformen Oseberg A for fullprosessering. Oljen transporteres deretter i rørledningen Oseberg transportsystem til Stura. Den produserte gassen vil bli injisert. Den nordlige delen av feltet vil bli produsert gjennom 4 brønner boret fra den eksisterende Oseberg B-plattformen på Osebergfeltet.

Energiproduksjonen på innretningen er i operatørens plan basert på tre kombinerte gass/væske-turbiner, hver med en kapasitet på 21 MW. Forsyning av elektrisk kraft fra land er av operatøren beregnet til å medføre økte investeringer på mellom 650 og 1070 mill kroner. Det er også vurdert legging av kabler mellom installasjoner i området for å utnytte eventuell ledig kapasitet, men totalt kraftbehov i området, samt økte investeringskostnader medfører at disse alternativene betraktes som urealistiske. Oljedirektoratet og departementet er enige i denne vurderingen.

Operatøren har også utredet alternative måter å fjerne CO2 fra avgassen fra turbinene. Konklusjonen er at dette vil medføre økte investeringer på om lag 1,4 mrd kroner. Etter operatørens vurdering forsvarer ikke redusert CO2-avgift en slik økning av investeringene ved tiltaket. Departementet deler operatørens vurdering og ønsker derfor ikke å pålegge gjennomføring av dette tiltaket. Årlige CO2-utslipp fra innretningen er av operatøren beregnet til 0,32 mill tonn på toppnivå i år 2003.

Produsert vann fra Oseberg Sør-plattformen vil bli reinjisert i reservoaret til bruk som trykkstøtte i produksjonen. Videre har operatøren forpliktet seg til å tilrettelegge for at planlagte gassturbiner kan ombygges til lav-NOx-turbiner når dette utstyret er kommersielt tilgjengelig.

Totale investeringer for prosjektet er beregnet til 7,6 mrd kroner. Lønnsomheten er meget god, den samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalysen viser en nåverdi før skatt på 11 mrd kroner (7% diskonteringssats). Utnyttelse av eksisterende infrastruktur for både prosessering og transport i området fører til at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten blir spesielt god. Tidspunktet for utbyggingen er også gunstig i forhold til effektiv utnyttelse av den ledige infrastrukturen.