3 Opprettingen av Luftfartstilsynet
3.1 Luftfartstilsynets organisering
Luftfartstilsynets organisasjon skal ivareta de oppgaver som i hovedtrekk er omtalt i kap 2. Departementet anser det ikke riktig å opprette styre, jf de retningslinjene for forvaltningsorganer som er trukket opp ved Stortingets behandling av St meld nr 35 (1991-92) Om statens forvaltnings- og personalpolitikk, jf Innst S nr 63 (1992-93).
Stortingets behandling av foreliggende proposisjon og senere budsjett, og regjeringens gjennomføring av omorganiseringen, vil gi rammebetingelser for organiseringen av tilsynet. Den endelige organisering vil bli fastlagt etter at Luftfartstilsynet er opprettet og ledelsen har hatt mulighet til å gjøre sin innflytelse gjeldende.
I gjennomføringen vil det ved kongelig resolusjon bli gitt Instruks for Luftfartstilsynet som angir ledelsens ansvar og forvaltningsorganets organisering og oppgaver, bl a i forholdet til Luftfartsverket og overordnet myndighet. Det vil videre bli gitt Økonomiinstruks for økonomiforvaltningen for ledelsen i Luftfartstilsynet med virkning fra det tidspunkt tilsynet er i funksjon. Delegerte fullmakter vil bli trukket tilbake fra Luftfartsverket og gitt Luftfartstilsynet med virkning fra samme tidspunkt.
I løpet av 1999 forventes at antallet tilsatte i Luftfartsinspeksjonen vil øke fra ca 80 til ca 100.
Luftfartsverket har utarbeidet et foreløpig organisasjonskart for Luftfartstilsynet, jf figur 3.1.
Figur 3.1 Foreløpig organisasjonskart for Luftfartstilsynet
3.2 Økonomi og styring
Luftfartstilsynet forutsettes å bli et ordinært forvaltningsorgan med et utgiftskapittel, kap. 1313 Luftfartstilsynet, og et inntektskapittel, kap. 4313 Luftfartstilsynet.
Prinsipielt tas utgangspunkt i at Luftfartstilsynet skal dekke sine tilsynsoppgaver ved brukerbetaling og slik at gebyrene for typiske tilsynstjenester kostnadsrelateres. Økte utgifter som følge av at tilsynsvirksomheten etter hvert gir bedre tjenester enn tidligere, må videre kunne gi grunnlag for økte priser på tjenestene. Priser som av ulike årsaker i dag ikke dekker kostnadene ved tjenestene, må også vurderes økt etter hvert.
Med det felles regelverk for registrering av fly etc innen EØS kan flyselskapene til en viss grad registrere sine fly i andre land og dermed bli underlagt et annet lands tilsynstjeneste. Overfor de fleste brukere vil imidlertid Luftfartstilsynet være i »monopolsituasjon». Totale gebyrinntekter vil bli fastsatt i budsjettsammenheng. Gebyrregulativet vil som i dag bli fastsatt av departementet ved forskrift etter vanlige høringsprosedyrer.
Luftfartstilsynet vil få myndighetsoppgaver av et større omfang enn de oppgaver som hittil har vært utført i regi av Luftfartsverket. Departementet vil vurdere nærmere om også Luftfartstilsynets myndighetsoppgaver kan brukerfinansieres, slik at tilsynet blir en fullt ut selvfinansierende virksomhet.
Luftfartstilsynets utgiftsbudsjett vil domineres av lønnsutgifter, og Luftfartstilsynets budsjett ventes basert på 120 tilsatte første driftsår. På lengre sikt er antallet tilsatte forutsatt å øke avhengig av en nærmere vurdering av kompetansebehov og utvikling i arbeidsoppgaver. Disse forhold vil departementet komme tilbake til i årlige budsjetter.
Departementet vil i St prp nr 1 (1999-2000) vurdere Luftfartstilsynets inntekter og utgifter nærmere, herunder hvorvidt kostnader ved eksisterende tjenester blir dekket ved gebyrer, og gebyrnivå overfor nye tjenestemottakere. Det er på det rene at det de første driftsår blir et betydelig netto tilskuddsbehov for Luftfartstilsynet, både ved at gebyrinntektene ikke dekker utgiftene, og som følge av etableringskostnader.
Det vil påløpe etableringskostnader i 1999 i forbindelse med at tilsynet skal tre i funksjon fra 01.01.2000. Samferdselsdepartementet tar sikte på at disse kostnadene dekkes innenfor Luftfartsverkets budsjett for 1999.
Departementet har med forbehold om Stortingets endelige budsjettvedtak vedrørende etableringen, gitt Luftfartsverket fullmakt til å inngå leieavtale for lokaler. Det er i denne forbindelse forutsatt at samlokalisering av Luftfartstilsynet og Jernbanetilsynet skal kunne skje.
3.3 Personalmessige forhold
Tilsatte i Luftfartstilsynet vil være statstjenestemenn som omfattes av tjenestemannsloven, tjenestetvistloven og det statlige regelverk for øvrig. Tilsatte som følger med arbeidsoppgaver fra Luftfartsverket til Luftfartstilsynet, beholder alle rettigheter i henhold til dette regelverk.