9 Vurdering

Etter Regjeringens oppfatning styrker avtalen og den bilaterale protokoll det norsk-russiske fiskeriregimet som grunnlag for en ansvarlig ressursforvaltning i Barentshavet. I tillegg til de islandske prinsipielle innrømmelser er det oppnådd reell delvis kompensasjon til norske fiskere for den tilbudte kvote i norsk økonomisk sone. Avtaleverket normaliserer vårt fiskeripolitiske forhold til Island og legger grunnlaget for et nytt og konstruktivt fiskeripolitisk samarbeid mellom de to land. Det innebærer at fisket i Barentshavet nå er regulert i avtaler med alle de større fiskerinasjonene i Nord-Øst-Atlanteren og er egnet til å skape ro og ordnede forhold for fiskeriene i de nordlige farvann.

Regjeringen anser at avtalen og kvotebyttet under protokollene sett under ett er tjenlig for norske interesser. Underdekningen i direkte kompensasjon for islandske fiskekvoter i NØS i forhold til de oppnådde kvoter i islandsk økonomisk sone oppveies etter Regjeringens oppfatning av de fordeler som de prinsipielle islandske innrømmelser innebærer for en bærekraftig ressursforvaltning i Barentshavet. Med i denne beregning er også det avtalefestede minimum (350 000 tonn) for utveksling av kvoter, som vil fungere som en sikkerhetsmekanisme mot uansvarlig uttak av vår viktigste fiskebestand.

Regjeringen legger også vekt på betydningen av den forsikring utenriksminister Vollebæk har fått av Islands utenriksminister om at Island ikke vil utnytte Smutthull-avtalen politisk til å ta opp Svalbards status ved Haag-domstolen.