St.prp. nr. 74 (1998-99)

Om samtykke til inngåelse av avtale av 15. mai 1999 mellom Norge, Island og Den russiske føderasjon om visse samarbeidsforhold på fiskeriområdet («Smutthull-avtalen») og tilhørende protokoll

Til innholdsfortegnelse

5 Avtalen

Den trilaterale avtalen innebærer i praksis en islandsk aksept av at de regulerte fiskebestander i det nordlige Norskehavet og Barentshavet forvaltes av den norsk-russiske fiskerikommisjon. Avtalen gir også forsikring om at Island vil avstå fra å kreve ytterligere fiskeadgang for torsk i Barentshavet, inkl. Vernesonen, utover de tildelte kvoter. I de bilaterale protokollene mellom Norge-Island og Russland-Island slås det fast at Island ikke skal fiske lodde i Barentshavet, altså inklusive Vernesonen og Smutthullet. Island forplikter seg i avtalen også til å motarbeide forsøk på omflagging for å omgå avtalen, til å nekte landing av fangster som er tatt i strid med avtalen og anløp i havn av fartøy som har drevet slik virksomhet.

Island har fått fiskerettigheter i norsk og russisk økonomisk sone tilsvarende en fast andel av totalkvoten for norsk-arktisk torsk i Barentshavet, basert på kvoten for 1999. For 1999 vil Islands kvote utgjøre til sammen 8 900 tonn torsk. Bifangst kommer i tillegg. Kvotene skal tas i norsk og russisk økonomisk sone. Som kompensasjon i en «rimelig balanse» i de bilaterale fiskeriforbindelser (avtalens art. 3) vil norske fiskere få en kvote på 500 tonn bunnfisk (bifangst i tillegg) og 17 000 tonn lodde i islandsk økonomisk sone. Den norske loddekvoten vil variere årlig i takt med svingningene i den islandske torskekvoten. Utvekslingen av fiskekvoter bortfaller dersom den norsk-russiske fiskerikommisjonen fastsetter totalkvoten for norsk-arktisk torsk til under 350 000 tonn.

Avtalen og protokollene trer i kraft så snart de tre land har underrettet hverandre om at de har gjennomført de nødvendige interne prosedyrer for ikrafttredelse. De gjelder til utgangen av 2002 og forlenges deretter automatisk for påfølgende fireårsperioder, med mindre de sies opp av en av partene.

Vårt fiskeriregime i Fiskevernsonen har ikke vært tema i forhandlingene. Avtalen innebærer likevel en løsning hva angår de viktigste bestander i Fiskevernsonen.

Utenriksminister Knut Vollebæk fikk 15. mars 1999 en muntlig forsikring fra den islandske utenriksminister Halldór Ásgrímsson om at Island ikke vil utnytte Smutthull-avtalen politisk til å ta opp Svalbards status ved Haag-domstolen.