2 Bakgrunn
2.1 Historikk
Smutthullet er et område i Barentshavet på ca. 62 400 km2. Det omfatter området med åpent hav som ligger utenfor kyststatenes 200-milssoner. Smutthullet er omgitt av Norges økonomiske sone (NØS), Fiskevernsonen ved Svalbard og Russlands økonomiske sone (RØS).
Trålere under bekvemmelighetsflagg og islandske fartøyer begynte i 1993 et betydelig fiske i Smutthullet uten grunnlag i avtaler og uten hensyn til veletablerte norsk-russiske reguleringer. Særlig det islandske fisket utviklet seg etter hvert til å bli en alvorlig trussel mot en forsvarlig forvaltning av torskebestanden som forvaltes av Norge og Russland gjennom den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Det samlede uregulerte uttak av torsk i Smutthullet 1993-1998 var ifølge Kystvaktens beregninger 138 597 tonn. Av dette sto trålere under islandsk flagg for 103 497 tonn eller nesten 75 pst. av det samlede uttak. En betydelig andel av fartøyene under bekvemmelighetsflagg var dessuten islandsk eid. Hoveddelen av fangstene ble tatt i årene 1994-96.
I tilknytning til fisket i Smutthullet ble norsk jurisdiksjon i Fiskevernsonen rundt Svalbard utfordret en rekke ganger ved at utenlandsk registrerte fartøy, ofte med islandske eierinteresser, fisket ulovlig i Fiskevernsonen. Kystvaktens håndhevelse med sikte på å få stoppet det ulovlige fisket i en rekke tilspissede situasjoner inkluderte maktanvendelse. Enkelte av disse hendelsene førte til straffesak mot involverte enkeltpersoner og resulterte bl.a. i Høyesteretts kjennelse av 7. mai 1996 («Hagangur II») og dom av 7. mai 1996 («Bjørgulfur og Ottar Birting»).
På bakgrunn av den situasjonen som oppsto i perioden etter 1993 har det vært viktig å finne frem til en løsning som gjør slutt på det ulovlige fisket i Fiskevernsonen og det uregulerte islandske fisket i Smutthullet, særlig i forhold til den viktigste bestanden som er norsk arktisk torsk.
Den avtale som Regjeringen nå søker Stortingets samtykke til vil gjøre slutt på det uregulerte islandske torskefisket i hele Barentshavet, inkl. Fiskevernsonen og Smutthullet, og bidra til ordnede forhold for fiskeriene i nordlige farvann.
2.2 «Svartelisting» av fartøy
Norske myndigheter fikk i 1994 hjemmel til å innføre en ordning med «svartelisting» av utenlandske fartøyer som fisket i Smutthullet. Denne ordningen innebar at fartøyer som fisket uregulert i Smutthullet ikke ville få kvoter i NØS, heller ikke etter et eventuelt skifte av flagg eller eier. Adgangen til å nekte lisens på dette grunnlaget ble imidlertid ikke benyttet i praksis før rundt 1997. Samtidig med at det ble innført adgang til å nekte lisens, ble det vedtatt landingsforbud for fangster tatt ved uregulert fiske i Smutthullet. Praktiseringen av «svartelistingen» ble i 1998 utvidet til også å omfatte anløpsforbud for fartøyer som tidligere hadde drevet uregulert fiske. «Svartelistingen» har sterkt redusert annenhåndsverdien på islandske trålere. En naturlig konsekvens av de forpliktelser Island påtar seg under avtalen er at islandske fartøyer fjernes fra listen. Selve ordningen vil bli opprettholdt.
2.3 Bestandssituasjonen
Den norsk-russiske fiskerikommisjonen fastsatte i november 1998 totalkvoten for norsk-arktisk torsk i Barentshavet i 1999 til 480 000 tonn pluss 40 000 tonn norsk kysttorsk. Dette var en reduksjon på 174 000 tonn i forhold til kvoten for 1998. Den avtalte totalkvoten skal gi en gytebestand over det anbefalte nivået på 500 000 tonn og en fortsatt nedgang i den høye fiskedødeligheten. Totalkvoten inngår i en flerårig strategi for å bedre tilstanden til bestanden av norsk-arktisk torsk. De undersøkelser som ble gjennomført av Havforskningsinstituttet og dets russiske samarbeidspartner PINRO vinteren 1998/99 tyder imidlertid på at torskebestanden er mindre enn antatt ut fra bestandsvurderingen høsten 1998 og at den minker raskere enn ventet. Denne utviklingen understreker etter Regjeringens oppfatning ytterligere betydningen av ansvarlig internasjonal ressursforvaltning for bestanden av norsk-arktisk torsk i hele dens utbredelsesområde.
Smutthullet er det nordøstlige grenseområdet for torskens utbredelse i Barentshavet. Mengden av torsk i området varierer i forhold til bestandens størrelse, sesong og havklima. Om vinteren og våren er det kun småfisk og ungfisk i området, mens det på ettersommeren og høsten, særlig i varme perioder med stor gytebestand, kan finnes betydelige mengder av stor torsk i dette farvannet. I perioder med liten torskebestand og kaldt hav er det ubetydelig med torsk i Smutthullet.