6 De enkelte bestemmelser i avtalen og protokollen

6.1 Nærmere om avtalens bestemmelser

Innledningsvis fastslås partenes vilje til å sikre en langsiktig bevaring og bærekraftig utnyttelse av fiskebestandene i hele deres utbredelsesområde og til ansvarlig fiske. Betydningen av et nært samarbeid understrekes, sammen med hensynet til relevante bestemmelser i Havrettskonvensjonen og FN-avtalen om bevaring og forvaltning av vandrende og langtmigrerende fiskebestander. Partene forplikter seg til å fremme havforskning og til å basere sin forvaltning på de beste vitenskapelige anbefalinger. De erkjenner at en vesentlig del av de levende marine ressursene i det nordlige Norskehavet og Barentshavet utgjør ett enhetlig biologisk system.

Artikkel 1

Partene er enige om å styrke samarbeidet på fiskeriområdet og gjennom avtalen å fastsette prinsipper for dette basert på en føre vár-tilnærming og folkeretten.

Artikkel 2

Her fastslås enighet om utveksling av årlige kvoter i de respektive økonomiske soner og adgang for fartøyer fra de andre parter til disse sonene.

Artikkel 3

Denne artikkel fastslår at detaljene om kvoteutveksling og samarbeidstiltak som spesifisert i artikkel 8 skal reguleres i protokollene til avtalen mellom Norge-Island og Russland-Island. Det skal være en rimelig balanse i de bilaterale fiskeriforbindelser.

Artikkel 4

Artikkelen slår fast at de samlede fangstmengder fra en bestand som er tatt i h.t. protokollene ikke skal overskride totalkvoten som angitt i protokollene. Kvotene skal tas i de økonomiske soner, og partene vil avholde seg fra ethvert krav om andre fiskemuligheter på den bestanden.

Artikkel 5

Artikkelen forplikter partene til å sørge for at fartøy under deres flagg opptrer i overensstemmelse med bevarings- og forvaltningstiltak så vel som de nasjonale regler og forskrifter som er fastsatt i h.t. artikkel 2.

Artikkel 6

Partene forplikter seg til samarbeid med sikte på å hindre utflagging av fartøy for det formål å drive fiskeriaktiviteter som undergraver effektiviteten av avtalen og forvaltningstiltak omhandlet i artikkel 5.

Artikkel 7

Partene er også enige om å søke å hindre ilandføring av fangster dersom disse er tatt på en måte som undergraver effektiviteten av avtalen og, med forbehold for forpliktelser etter etablert folkerett, å nekte fartøyer som er engasjert i slike aktiviteter adgang til sine havner, unntatt i nødstilfeller og ved force majeure.

Artikkel 8

Partene skal fremme kontakt og samarbeid innen fiskeri, forbedring av fiskebestander, videreforedling, markedsføring og ilandføring.

Artikkel 9

Denne artikkel fastslår at avtalen ikke berører eksisterende bilaterale eller multilaterale avtaler som noen av de tre statene er part i.

Artikkel 10

Artikkelen fastslår at uenighet om fortolkning og gjennomføring av avtalen skal løses gjennom konsultasjoner.

Artikkel 11

Norge skal være depositar for avtalen.

Artikkel 12

Den avsluttende artikkel omhandler ikrafttreden, varighet, revisjon og oppsigelse av avtalen og protokollene. Avtalen og protokollene trer i kraft på datoen for siste skriftlige underretning til depositaren om partene har oppfylt de nødvendige interne prosedyrer for ikrafttredelse. Avtalen gjelder deretter til 31. desember 2002 og forlenges automatisk med fire år av gangen, med mindre den sies opp av en av partene senest tre måneder tidligere. Protokollene skal ha samme gyldighetstid som avtalen. Island vil kunne fremsette anmodning om revisjon av protokollen dersom Islands kvote vil falle bort for tredje år på rad fordi totalkvoten er under det avtalte minimum på 350 000 tonn.

6.2 Nærmere om protokollens bestemmelser

Artikkel 1

Artikkelen fastsetter en islandsk totalkvote for norsk-arktisk torsk på 8 900 tonn i 1999 av totalkvoten på 480 000 tonn, og at den islandske kvote i de påfølgende år skal beregnes på grunnlag av dette. Blir totalkvoten under 350 000 tonn oppheves den islandske kvote. Island skal videre ikke drive loddefiske i Barentshavet.

4 450 tonn skal tas i norsk økonomisk sone nord for 62° N.

Artikkel 2

Artikkelen fastsetter den islandske bifangstkvoten til 30 pst. av kvoten for norsk-arktisk torsk.

Artikkel 3

Artikkelen regulerer de norske fiskemuligheter i islandsk økonomisk sone. Bunnfisk-kvoten (500 tonn pluss bifangst) holdes konstant, mens loddekvoten justeres i forhold til den islandske kvoten.

Forhandlinger om alternativ kompensasjon skal innledes dersom bestandene ligger under et kritisk biologisk nivå.

Artikkel 4

Artikkelen regulerer norske bifangstkvoter, som varierer etter hvilken bifangst som tas.

Artikkel 5

Artikkelen fastsetter plikt til å underrette den annen part om kvoter og fiskemuligheter i påfølgende år.

Artikkel 6

Artikkelen begrenser det antall islandske og norske fartøy som kan fiske i henhold til avtalen i de respektive parters økonomiske soner.

Artikkel 7

Artikkelen angir hvor søknader om lisens skal sendes.

Artikkel 8

Artikkelen fastsetter en parts plikt til å underrette den annen part om relevante regler og forskrifter innenfor sin økonomiske sone.

Artikkel 9

Artikkelen angir ikrafttredelse, varighet og opphør av protokollen. Protokollen skal tre i kraft samme dag som avtalen og skal være i kraft for samme tidsperiode som denne. Krav om revisjon av protokollen må fremsettes senest seks måneder før utløpet av den til enhver tid aktuelle gyldighetsperiode for avtalen og protokollen. Island kan for øvrig fremsette anmodning om revisjon dersom Islands kvote har vært opphevet i h.t. artikkel 1, tredje ledd, to år på rad, med mindre totalkvoten for det påfølgende år overstiger det avtalte minimum på 350 000 tonn.