7 Nærmere om sentrale politikkområder

7.1 Prinsipper for virkemiddelbruken

7.1.1 Generelt om økonomiske virkemidler

Arbeidsgruppe om produksjonsnøytrale tilskuddsordninger

I jordbruksoppgjøret i 1998 ble partene enige om å nedsette ei partssammensatt arbeidsgruppe for å utrede nærmere mer produksjonsuavhengige tilskuddsordninger enn de som eksisterer i dag. Arbeidsgruppen har sett på negative sideeffekter av dagens areal- og kulturlandskapstilskudd og dyretallstilskudd. De negative sideeffektene er generelt knyttet til strukturprofil og nivå på tilskuddene.

Med dette arbeidet har partene startet en prosess som kan legge grunnlaget for tilpasninger i virkemiddelsystemet. Slike tilpasninger må imidlertid ses i sammenheng med en helhetlig gjennomgang av landbrukspolitikken. En slik gjennomgang vil bli gjort i forbindelse med den nye stortingsmeldingen om landbrukspolitikken.

I avtalen er partene enige om at det er viktig at tilskuddene går til aktive brukere. En utvikling mot at eiendommer drives av andre enn de som mottar tilskudd ikke er ønskelig. Det er behov for å utrede effekter av jordbrukets krav i forhandlingene om å redusere areal- og kulturlandskapstilskuddet til grovfôr på husdyrløse bruk nærmere, og partene forutsettes at dette gjøres fram til jordbruksforhandlingene i år 2000, jfr punkt 23 i sluttprotokollen.

7.1.2 Likestilling og rekruttering

Ved jordbruksforhandlingene i 1997 ble partene enige om å nedsette et bredt sammensatt utvalg som skulle se på likestilling og rekruttering i landbruket. Rapporten ble framlagt 31.03.98 og er omtalt i St prp nr 67 (1997-98). Det ble i jordbruksoppgjøret 1998 iverksatt en rekke tiltak for å bedre likestillings- og rekrutteringssituasjonen i landbruket. Det ble innført ekstra produksjonstilskudd for unge bønder, ordningen med etableringstilskudd ved generasjonsskifte ble styrket og det ble åpnet for å bruke BU-midler til lokalsamfunnstiltak for eller med ungdom. Etableringen av en ordning med tidligpensjon for jordbrukere for å lette generasjonsoverganger i næringen og styrkingen av de øvrige velferdsordningene i landbruket er også viktige prioriteringer i Regjeringens arbeid for å sikre den langsiktige rekrutteringen til næringa.

Det er for tidlig å si noe om resultatene av denne satsingen. De tiltakene som ble iverksatt i jordbruksoppgjøret 1998 blir videreført og styrket. Det videre arbeidet med mål, resultatindikatorer og strategier for likestilling og rekruttering blir fulgt opp i arbeidet med stortingsmeldingen om landbrukspolitikken.

Tilskudd til unge bønder

For å styrke økonomien for ungdom i en oppstartingsfase økes satsene for tilskudd til unge bønder med 1000 kroner.

Praktikantordningen i landbruket

Partene er enige om å styrke og videreutvikle praktikantordningen i landbruket. Partene vil arbeide videre med å utforme et opplæringsprogram for praktikanter og praksisverter. Et hovedelement i opplegget vil være å gi ungdom en innføring i bondens rolle som bedriftsleder og selvstendig næringsdrivende. Et annet element er praktisk-teknisk opplæring, som utvalget som utredet likestilling og rekruttering før jordbruksoppgjøret i 1998 mente er nyttig for ungdom av begge kjønn. I tillegg bør det søkes aktivt etter kvinnelige praksisverter som forbilder for jenter. Det legges opp til å trekke forbindelseslinjer til skoleverket. Ordningen skal bidra til å sikre rekruttering til landbruket, spesielt for unge som ellers ville ha vansker med å skaffe seg praksis for videre arbeid eller utdanning innenfor landbruket.

7.1.3 Næringsmiddelindustrien

Jordbruksbasert næringsmiddelindustri er Norges nest største industribransje, med om lag 40.000 sysselsatte. Industrien spiller en viktig rolle for verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Den norske næringsmiddelindustrien baserer sin virksomhet hovedsakelig på norske jordbruksråvarer, og er den viktigste avtakeren av varer fra primærproduksjonen.

Industrien er råvareintensiv og prisen på ferdigvarene er derfor i stor grad avhengig av råvarekostnadene. Spesielt RÅK-industrien, som produserer varer med tollsatser som ligger fast som følge av Protokoll 2-avtalen med EU, er avhengig av konkurransevilkår på linje med det industrien har i andre land. Konkurransevilkårene påvirkes både av råvareprisene og av andre virkemidler som settes inn.

Handelsstatistikken viser at importen av industrielt bearbeidede jordbruksvarer har steget betraktelig. Eksporten har bare hatt en liten økning de siste årene. Spesielt innenfor enkelte varegrupper, som for eksempel melbaserte produkter, møter industrien hard konkurranse. Dette innebærer at det er vanskelig å øke prisen på norsk matkorn eller gjøre andre endringer på kornsektoren som totalt sett øker råvareprisene i denne industrien.

EUs beslutning vedrørende Agenda 2000 førte til noe mindre prisreduksjoner og delvis utsatt implementering i forhold til det opprinnelige forslaget. Det er også usikkert i hvor stor grad prisreduksjonene for korn og kjøtt vil slå ut i markedet. Den eksportstøtte som i dag utbetales fra EUs side forventes også å bli redusert som følge av de vedtatte prisreduksjonene. Det er ikke grunn til å regne med at prisreduksjonene i EU vil slå vesentlig ut i forhold til konkurransesituasjonen for norsk industri i det kommende avtaleåret. Bevilgningen til RÅK-ordningen er holdt uendret med 128,1 mill kroner.

Det er imidlertid ikke bare pris på råvarene som har betydning for industriens konkurranseevne. Det er også svært viktig å følge med i den utvikling som skjer bl.a. i retning av nye produkter og nye kostnadsbesparende produksjonsmetoder. Den jordbruksbaserte næringsmiddelindustriens kostnadseffektivitet er avgjørende for de priser som kan tas ut for norske jordbruksråvarer. Effektiviteten har også betydning for hvilke særskilte tiltak som er nødvendig å sette inn for å sikre avsetningen av norske jordbruksråvarer. Det er svært viktig at bransjen selv ser nytten av å satse på forskning og utvikling. I dag bruker norsk næringsmiddelindustri mindre midler på FoU enn næringsmiddelindustrien i andre land, og mindre enn annen industri.

Departementet legger vekt på at dette feltet gis prioritet, og foreslår derfor å øke bevilgningen til konkurransestrategiene med 14 mill kroner. Tidligere er det bevilget 5-6 mill kroner årlig til direkte industrirettede utviklingstiltak gjennom Konsulent- og nettverksprogrammet ved Matforsk. Dette programmet har vært vellykket da det er konkret og bransjetilpasset. Hittil har over 250 bedrifter gjennomført programmet med opp til 80 % egenfinansiering. Ved å øke rammen til Konsulent- og nettverksprogrammet vil en prioritere en utvidelse på 2 områder:

• Kvalitets- og utviklingstiltak i næringsmiddelbedriftene som omfatter tiltak til kostnadsreduksjoner samt forbedring av produktkvalitet, produktutvikling og produksjonsforbedringer ellers.

• Etablering og drift av et produktutviklingssenterfor næringsmiddelindustrien for å oppnå en bedre samling, konsentrasjon og formidling av bransjerettet kompetanse til foredlingsindustri og primærprodusent.

Ved å bedre tilgangen på produktrelevant kompetanse vil industrien stå bedre rustet til å øke sin konkurransekraft. Det legges til grunn egenfinansiering for bedriftsrettede tiltak.

7.1.4 Helse- og ernæringsspørsmål

Utformingen av landbrukspolitikken har konsekvenser for helse- og ernæringstilstanden i samfunnet. Landbrukspolitikken og helse- og ernæringspolitikken må derfor ses i sammenheng. Det vil bli foretatt en gjennomgang av forholdet mellom landbrukspolitikken og helse- og ernæringspolitikken i stortingsmeldingen om landbrukspolitikken.

Kostholdet påvirker kanskje mer enn noen annen miljøfaktor befolkningens helsetilstand. God ernæring har avgjørende betydning for menneskets vekst, utvikling og trivsel. Det er et grunnleggende helsekrav at maten som selges er sunn, og at den ikke gir helseskade. Forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes med flere påvirkes av kostholdets sammensetning. Tre ernæringsmessige utfordringer peker seg ut; reduksjon av inntaket av fett, økning av forbruket av frukt og grønnsaker og reduksjon av forbruket av salt.

En rekke tiltak er aktuelle for å møte de ernæringsmessige utfordringene. Spesielle satsinger knyttet til ernæringsspørsmål over jordbruksavtalen er ordningen med frukt og grønt i skolen, skolemelkordningen og støtte til opplysningstiltak (frukt og grønt, brød og bakevarer m.m). Videre har den relative prisutviklingen i markedet på de ulike jordbruksprodukter betydning for utviklingen i forbruket av ulike matvarer.

Partene er enige om å øke avsetningen til frukt og grønt i skolen fra 1,5 mill kroner til 7 mill kroner. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker og Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. De nærmere retningslinjer for prosjektet forutsettes utformet av avtalepartene i samråd med Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet og Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker.

7.1.5 Samordning av den sentrale landbruksforvaltningen

Innledning

Stortinget har vedtatt at Statens Kornforretning (SKF), Omsetningsrådet, Fraktkontoret for slakt og deler av Statens Landbruksbank (SLB) skal samordnes, jfr Innst. S. nr 89 (1998-99).

Institusjonenes tilknytningsform til Landbruksdepartementet varierer. Alle utfører statlige forvaltningsoppgaver på vegne av departementet med unntak for det som gjelder sekretariatsoppgaver overfor Omsetningsrådet. De tilsatte i Statens Kornforretning, Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt er ikke statlige tjenestemenn.

Omsetningsrådets virksomhet er regulert gjennom omsetningsloven av 10. juli 1936. Loven gir Kongen i statsråd fullmakt til å legge omsetningsavgift på produsentenes salgsproduksjon for å finansiere tiltak for å fremme omsetning av landbruksvarer. Landbruksdepartementet har etter loven et tilsyns- og kontrollansvar for forvaltningen av omsetningsavgiften. Omsetningsrådet er et frittstående organ som styres av et partssammensatt råd på 15 medlemmer og et arbeidsutvalg på 5 medlemmer. Utover den virksomheten som er regulert gjennom omsetningsloven og som er rådets ansvar, har departementet delegert forvaltningen av en rekke tilskuddsordninger og forvaltningsoppgaver til rådets sekretariat. Utgiftene til sekretariatet dekkes dels av omsetningsavgiften og dels av bevilgningen til de tilskuddsordninger som forvaltes på vegne av departementet.

Fraktkontoret for slakt administrerer på vegne av departementet en rekke tilskudds- og avgiftsordninger knyttet til omsetning av kjøtt og ull. Landbruksdepartementet har faglig instruksjonsmyndighet ovenfor tilskuddsforvaltningen som er delegert Fraktkontoret for slakt. Driftsutgiftene for Fraktkontoret for slakt dekkes av tilskuddsbevilgningene.

Statens Kornforretning er en forvaltningsbedrift underlagt Landbruksdepartementet og departementet har instruksjonsmyndighet innenfor alle områder der virksomheten har fått delegert myndighet.

Hovedoppgaver i Statens Kornforretning omfatter administrasjon av markedsordningen for korn, det tollbaserte importvernet for alle jordbruksvarer, tilskuddsordninger til landbruksbasert næringsmiddelindustri, produksjonstillegg og velferdsordninger i primærproduksjon, katatstrofeordningen i planteproduksjon, beredskapsordningen for korn og omleggingstilskudd til økologisk jordbruk.

Landbruksdepartementet legger opp til at den nye virksomheten blir et statlig forvaltningsorgan underlagt Landbruksdepartementet og budsjetteres på statsbudsjettet på ordinær måte med en 01-post. Det tas sikte på å iverksette omorganiseringen fra 1.7.2000. Departementet legger til grunn at det beløp av tilskuddsbevilgningene, som i dag nyttes til administrasjon av ordningene ved de nevnte institusjoner, blir foreslått bevilget under den nye virksomheten, under post 01. Dette medfører en teknisk reduksjon av budsjettrammen for kapittel 1150. For å kunne opprettholde ønsket fleksibilitet, tas det fortsatt sikte på at enkelte forhold, særlig av utviklings- og utredningskarakter, skal kunne finansieres over ordningene.

Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt er pr i dag ikke forvaltningsorganer underlagt departementet. Landbruksdepartementet vil komme tilbake til budsjettering av administrasjonsutgifter knyttet til disse i forbindelse med samordningen i proposisjonen om Jordbruksoppgjøret for år 2000.

Budsjettering av Statens Kornforretning

Statens Kornforretning er ført opp under statens forretningsdrift i statsbudsjettet og statsregnskapet. Driftsbudsjettet til Statens Kornforretning (kap 2472 post 24) og bevilgningen til markedsordningen for (kap 1150 post 76) er koplet sammen. Bevilgningen til markedsordningen for korn over kap 1150 post 76 blir inntektsført i driftsregnskapet til Statens Kornforretning og tilsvarer differansen mellom driftsinntekter og driftskostnader knyttet til statens kjøpeplikt av norsk korn og de tilskuddsordninger som ligger under markedsordningen. Kostnader til administrasjon blir delvis dekt gjennom belastning av de ulike tilskuddsordningene under kap 1150 delvis ved bevilgningen på kap 2472 post 24. Administrasjonsutgiftene knyttet til kornordningen blir dekt under kap 1150 post 76.11 Markedsordningen for korn.

Riksrevisjonen har påpekt at dagens budsjettering mht Statens Kornforretning fører til en sammenblanding av tilskudd som utbetales over jordbruksavtalen og Kornforretningens administrasjonsutgifter, jfr Innst S. nr 102 (1998-99).

For Statens Kornforretning legger Landbruksdepartementet opp til at utgifter til administrasjon som i 1999 dekkes innenfor rammen av jordbruksavtalen, skilles ut fra de respektive 50- og 70-poster under kap 1150 og budsjetteres på en ny 01-post under kap 1150 fra og med år 2000. Også bevilgningen til forvaltning under kap 2472 post 24 foreslås flyttet til kap 1150 (ny) post 01 i forbindelse med statsbudsjettet 2000. Når samordningen er gjennomført vil dette bli en ordinær driftsbevilgning for vedkommende institusjon. Landbruksdepartementet kommer nærmere tilbake til dette i forbindelse med St prp nr 1 (1999-2000).

Gjennomføring av omorganiseringen av landbruksforvaltningen

I forbindelse med samordningen av Statens Kornforretning, Omsetningsrådet, Fraktkontoret for slakt og en mindre del av Statens Landbruksbank, vil departementet opprette en interimsorganisasjon som skal forestå arbeidet med nærmere utredning og gjennomføring av omorganiseringen, herunder forestå drøftinger/forhandlinger med de tilsattes organisasjoner. Interimsorganisasjonen vil bestå av oppnevnte medarbeidere fra de fire berørte virksomhetene. I tillegg vil departementet tilsette leder for den nye virksomheten som vil få som sin første oppgave å lede denne viktige prosessen. Interimsorganisasjonen vil rapportere direkte til departementet. Til delvis finansiering av utgifter i forbindelse med interimsorganisasjonens arbeid foreslår departementet at kap 1100 Landbruksdepartementet post 01 økes med 1,5 mill kroner i 1999, mot tilsvarende reduksjon av kap 2411 Statens Landbruksbank post 01.

7.1.6 Tilpasninger til økonomiregelverket i staten

Departementet har ved flere anledninger redegjort for innføringen av det nye økonomireglementet for staten. Det vises særlig til St prp nr 67 (1997-98) Jordbruksoppgjøret 1998 m.m. kap 4, jf også St prp nr 1 (1998-99) for Landbruksdepartementet. I St prp nr 67 (1997-98) Jordbruksoppgjøret 1998 m.m. ble prinsipper og retningslinjer for oppfølgingen av økonomireglementet i staten trukket opp. Det ble videre redegjort for framdriften i arbeidet med iverksetting og evaluering. Planene og tiltakene er fulgt opp i all hovedsak i samsvar med forutsetningene. Landbruksdepartementet vil videre redegjøre for resultater og videre oppfølging i St prp nr 1 for år 2000.

7.2 Bygdeutvikling og endringer i forvaltningen av bygdeutviklingsmidlene

7.2.1 Overføring av oppgaver fra Statens Landbruksbank og Fylkesmennenes landbruksavdelinger (FMLA) til SND

Stortinget behandlet 18.02.99 Innst S nr 89 (1998-99) fra Stortingets næringskomité vedrørende St prp nr 1 Tillegg nr 6 (1998-99).

Samordning av forvaltningen og overføring av oppgaver fra Statens Landbruksbank og Fylkesmannen til SND tas opp i jordbruksavtalesammenheng fordi de ordninger og virkemidler som omfattes av Stortingets behandling er en del av jordbruksavtalen. Dette følger av Vedtekter for Landbrukets Utviklingsfond (LUF), vedtatt av Stortinget 16.02.71, endret ved senere stortingsvedtak, senest 1993, punkt 4: «Vedkomande departement gir etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag nærare reglar om fondet si verksemd, administrasjon m.v. Tilskott av fondet blir gitt av departementet eller den departementet gir fullmakt.» Gjennom jordbruksavtalen må det derfor trekkes opp retningslinjer for bruken av virkemidlene generelt og for bruken i år 2000. De administrative ressurser som skal overføres berøres ikke her.

Videre innebærer vedtaket om overføring av oppgaver fra Statens Landbruksbank og FMLA til SND en forutsetning om gjennomføring fra 01.01.2000. For å holde denne framdriftsplanen må hovedprinsippene fastsettes nå. Den detaljerte oppfølgingen vil bli fremmet overfor Stortinget til høsten. Det vises for øvrig til punkt 5 i protokollen fra forhandlingene.

Ved Stortingets behandling ble følgende vedtak fattet:

I.

Statens Landbruksbank avvikles som egen virksomhet. De økonomiske virkemidlene knyttet til finansiering av tradisjonelt landbruk, og nye næringer, som i dag ivaretas av Statens Landbruksbank og Landbrukets Utviklingsfond overføres til SND. De av oppgavene til Statens Landbruksbank som i dag ivaretas av ansatte ved Fylkesmennenes landbruksavdelinger og ved Statens Landbruksbanks avdelingskontorer overføres til SND's distriktskontorer.

II.

Stortinget ber om å bli forelagt en egen proposisjon om sammenslåingen av Statens Landbruksbank og SND så snart som mulig. Siktemålet må være at sammenslåingen kan gjennomføres 1. januar 2000.

III.

Statens Kornforretning, Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt samordnes til en virksomhet. Den nye virksomheten lokaliseres i sin helhet i Oslo.

Stortingsbehandlingen og flertallsinnstillingen fra Næringskomitèen innebærer at de ordningene som Statens Landbruksbank i dag administrerer ikke skal avvikles, men videreføres i SND. BU-midlene skal fortsatt være en del av jordbruksavtalen mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Flertallet sier også i innstillingen:

«Det forhandles årlig om beløpets størrelse og fordeling mellom investeringer i tradisjonelt landbruk og nye næringer. Flertallet mener at dette må fortsette, men forutsetter at organisasjonene ikke kan bestemme hvordan staten ønsker å organisere det apparat staten må ha for å behandle søknader og foreta tildelinger.»

Flertallet i komitèen sier også noe om vedtaksfullmakter og regional innflytelse:

«Flertallet er kjent med at det er en forskjell i vedtaksfullmaktene til de lokale BU-styrene og SND-styrene. Flertallet er opptatt av at den regionale innflytelse over BU-midlene ikke blir svekket gjennom overføringen av Statens Landbruksbank til SND. I det videre arbeid med den praktiske tilretteleggingen av sammenslåingen må derfor denne forskjellen i vedtaksfullmakt gjennomgås.»

Oppgavefordeling

Flertallet i Næringskomiteen har konkludert med at de forvaltningsoppgaver som i dag utføres av Statens Landbruksbank, og som ikke er naturlig å overføre til SND, bør vurderes lagt til den nye sentrale landbruksforvaltningsenheten eller andre aktuelle organer. Oppgavefordelingen forutsettes fulgt opp på dette grunnlag.

Formålet med å samordne Statens Landbruksbank (SLB) med SND og overføre de økonomiske virkemidlene som SLB forvalter er å samle de bedriftsrettede offentlige finansielle virkemidlene i SND. Både oppgaver som ivaretas sentralt i SLB, ved avdelingskontorene til SLB og ved landbruksavdelingene hos Fylkesmannen skal overføres, jfr. romertallsvedtak I komitéinnstillingen. Dette innebærer at de virkemidlene som rettes direkte mot virksomhetsetablering og -utvikling, både i tradisjonelt jordbruk og nye næringer overføres til SND, mens mer generelle utviklingsmidler til utrednings- og tilretteleggingstiltak på fylkesnivået fortsatt administreres hos Fylkesmannen. Forvaltningsoppgaver som SLB i dag utfører for Landbruksdepartementet, som klagebehandling på saker etter Jordloven og sekretariatet for Statens Naturskadefond og EDL-fondet, skal ikke overføres til SND. På denne bakgrunn legges det opp til følgende oppgavefordeling:

Sentralt plan

På departementsplan legges til grunn komitèflertallets vurderinger om å opprettholde Landbruksdepartementets budsjettansvar, Jordbruksavtaletilknytningen og LUF som eget fond med den samme administrative oppfølging i Landbruksdepartementet som i dag.

Det legges til grunn at all aktivitet på LUF som administreres av Statens Landbruksbank og andre ordninger i SLB overføres til SND. Dette innebærer hele utlånsvirksomheten og administrasjon av BU-midlene med unntak av tiltakene grøfting, onnebarnehager og praktikantordningen. I tillegg kommer forvaltningsansvaret for de sentrale BU-midlene og oppgavene knyttet til formidlings- og kompetansesenterfunksjonene.

Miljø- og skogtiltaksordningene under LUF vil på sentralt plan fortsatt administreres av Landbruksdepartementet som i dag.

Sekretariatsoppgaver for Naturskadefondet, Ankenemnda for Naturskadefondet og EDL-fondet, oppgaver knyttet til klagesaker etter jordloven og de mindre ordningene under BU-midlene som nevnt ovenfor, legges til den nye sentrale enheten for landbruksforvaltningen.

Fylkesplan

På fylkesnivå legges det opp til en modell der de bedriftsrettede LUF-ordningene i Statens Landbruksbank som i dag ivaretas av FMLA overføres til SND.

For LUF-ordningene overføres oppgaver i tråd med modellen for sentralt nivå. I hovedsak innebærer det BU-ordningen, med unntak av BU-midler som ikke nyttes til direkte bedriftsrettede tiltak og fysiske investeringer. Dette for å oppnå et forhold mellom Fylkesmannen og SND tilsvarende det forholdet som er mellom fylkeskommunen og SND. De ikke-bedriftsrettede ordningene vil fortsatt ligge hos Fylkesmannen, slik fylkeskommunen fortsatt har ikke-bedriftsrettede utviklingsmidler, bla. knyttet til regionale utviklingsprogram.

BU-midler som ikke er direkte bedriftsrettet vil være midler som nyttes til ordninger som utrednings- og tilretteleggingstiltak, onnebarnehager og praktikantordningen. Utrednings- og tilretteleggingstiltak er tiltak som mobilisering, lokalsamfunnstiltak for ungdom og strukturtiltak. Ordningen med tilskudd til grøfting må ses i sammenheng med miljøtiltaksmidlene, og vil fortsatt ligge hos FMLA.

LUF-ordninger til miljøformål og skogformål administreres hos Fylkesmannen sammen med de virkemidler til samme formål som er en del av det øvrige statsbudsjettet.

FMLA vil fortsatt ha oppgaver knyttet til informasjon, tilsyn og kontroll samt noe veiledningsoppgaver, både i forhold til de ordningene som overføres til SND og til de som beholdes hos Fylkesmannen. Samtidig vil FMLA ha sentrale utviklingsoppgaver i tilknytning til de ikke-bedriftsrettede virkemidlene som en del av bygde- og næringsutviklingsarbeidet innen og i tilknytning til landbruket.

Tabell 7.1 viser fordeling av oppgaver og ordninger i dag og en fordeling mellom SND-systemet og landbruksforvaltningssytemet etter overføringen. Landbruksbanken har koordineringsansvar for BU-ordningene i dag, men fordeling av rammene på ordningene og fylkene gjøres av departementet. LUF-ordningene til miljø- og skog- og frukttretiltak administreres i departementet, hvor også fordelingen til fylkene skjer. Overføringen til Samisk Utviklingsfond (SUF) er en ren overføring til SUFs arbeid med næringskombinasjoner i samiske områder.

Lovmessige og organisatoriske forhold

Forvaltningslovens regler om klageadgang og offentlighetsloven praktiseres ulikt i BU-systemet og SND. For BU-ordningen er det klageadgang til en høyere instans. Landbruksbanken er klageinstans for de fylkesvise BU-midlene og Landbruksdepartementet er klageinstans for de sentrale BU-midlene. For de tilskuddsordninger som overføres fra Landbruksbanken og Fylkesmannen til SND opprettholdes klageadgangen. Det legges til grunn et system hvor avgjørelser i første instans skal begrunnes. Klageadgangen ivaretas ved at det opprettes ei klagenemnd i SND. Klagenemnda oppnevnes av hovedstyret i SND og får fem medlemmer, hvorav to representanter for landbruksnæringen etter forslag fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Det legges til grunn at det ikke blir anledning til å klage til en instans utenfor SND.

Offentlighetsloven skal fortsatt være gjeldende for ordninger som overføres til SND. Det er også ulikheter når det gjelder vedtaksfullmakter. For BU-midlene har BU-styrene vedtaksfullmakter (LUF-styret når det gjelder de sentrale BU-midlene). I flertallets kommentarer i Næringskomitèens innstilling er det understreket at den regionale innflytelsen over BU-midlene ikke skal svekkes gjennom overføringen til SND. Landbruksnæringen forutsettes representert i hovedstyret og de regionale SND-styrene med 2 representanter etter forslag fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Av hensyn til størrelsen på styringsorganene, forutsettes det at representant for Norges Skogeierforbund går ut. Videre opprettes et organ på fylkesnivå som får vedtaksfullmakt i saker på ordninger under Jordbruksavtalen. Dette organet får fem medlemmer og oppnevnes av hovedstyret i SND blant medlemmene i det lokale SND-styret slik at to av medlemmene representerer landbruksnæringen. Dette organet skal kun behandle saker som ligger under Jordbruksavtalen. Øvrige saker behandles i henhold til gjeldende styringssystem for SND.

Det vil bli fremmet en egen odelstingsproposisjon høsten 1999 om opphevelse av lov om Statens Landbruksbank og andre nødvendige lovendringer i forbindelse med overføringen til SND. Budsjettmessige forhold vil bli fremmet i St. prp. nr 1 eller en tilleggsproposisjon til denne høsten 1999.

Når Statens Landbruksbanks oppgaver overføres til SND vil også Landbruksdepartementet i tilknytning til St prp nr 1 måtte foreslå bevilgninger til SND. SND vil også få politiske styringssignaler fra Landbruksdepartementet gjennom St prp om Jordbruksoppgjøret, tildelingsbrev og forskrifter for ordningene.

Landbrukets Utviklingsfond, LUF, blir opprettholdt som eget fond i Landbruksdepartementet. I dag er styret for SLB også styre for LUF. I praksis innebærer det først og fremst at styret for SLB avgjør søknader om støtte fra de sentrale BU-midlene. Denne oppgaven blir nå lagt til hovedstyret i SND. Ansvaret for regnskapsføringen for LUF vil fortsatt ligge i departementet, men Fylkesmannen og SND fører egne regnskap for de ordninger de forvalter.

De budsjettmessige forhold knyttet til overføringen vil det bli arbeidet videre med fram mot St prp nr 1 for år 2000. Forholdet til de ansatte i de berørte institusjoner og deres rett til medbestemmelse vil bli ivaretatt i tråd med det som følger av reglene i Hovedavtalen i Staten, Hovedtariffavtalen i Staten og Tjenestemannsloven. I det videre arbeidet vil representanter for de berørte institusjoner og de ansatte, samt de berørte departement, bli trukket aktivt med.

7.2.2 Prioritering av bygdeutviklingstiltakene

BU-midlene er det sentrale virkemidlet for å fremme lønnsom næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket. Ved prioriteringer og fordeling av midlene må områder med store utfordringer knyttet til fraflytting, sysselsetting, rekruttering og demografisk utvikling tillegges vekt. Det skal legges vekt på en mest mulig effektiv og resultatorientert forvaltning av midlene. Ved forvaltning av BU-midlene legges det stor vekt på koordinering og samhandling med det generelle distriktspolitiske virkemiddelapparatet på fylkesnivået, bl.a. gjennom de regionale utviklingsprogrammene.

Når det gjelder bruk av BU-midler i rovdyrområdene vises det til kap 7.7.7. Forslag til bevilgninger for 2000 til utviklingstiltak og tradisjonelt jord- og hagebruk går fram av kapittel 8.1.

7.2.3 BU-midler - utviklingstiltak

Størstedelen av midlene til utviklingstiltak innvilges på fylkesnivået. De viktigste tiltakene er investeringer i nye næringer, bedriftsutvikling og etablererstipend som er direkte rettet mot virksomhetsetablering og -utvikling. De mer generelle utviklingstiltakene, som utredning/tilrettelegging og lokalsamfunnstiltak, er viktige for kunnskapsutvikling, mobilisering av utviklingskraft og nyskapingsmiljø.

Satsing på de menneskelige og naturgitte ressursene bør være styrende for saksbehandling og oppfølging. Samtidig bør det legges større vekt på oppfølging etter at støtte er gitt og virksomheten er kommet i gang.

Etter at ordningen med kommunale BU-midler opphørte i 1999, er en del av rammen til de fylkesvise utviklingstiltakene avsatt til prosjekt med basis i kommunenes generelle arbeid med næringsutvikling. Satsingen sees i sammenheng med den generelle satsingen på ungdomstiltak, slik at det samlet gis mulighet til å disponere inntil 10 % av de fylkesvise utviklingsmidlene til slike utviklingstiltak i samfinansiering med andre.

De sentrale BU-midlene nyttes til prosjektvirksomhet og tiltak av landsomfattende og fylkesovergripende karakter. Hoveddelen går til kunnskapsutviklingsprosjekt innen næringsutvikling. Det er også aktuelt med programsatsinger i dette arbeidet for å nå bredere ut med kunnskapsoppbygging og - overføring til næringen. Det er viktig å vektlegge ungdoms- og rekrutteringstiltak og tiltak som fremmer arbeidsplasser for kvinner også når det gjelder de sentrale BU-midlene.

Sentrale BU-midler anvendes til markedsføringssamarbeidet Landbruket/NORTRA. Det forutsettes at dette arbeidet evalueres før jordbruksoppgjøret år 2000.

7.2.4 BU-midler - investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk

Ordningen med investeringsstøtte til tradisjonelt landbruk skal bidra til tilfredsstillende finansiering av bygninger og anlegg. Midlene går i all hovedsak til fornyelse og utbedring av anlegg for eksisterende produksjon. For å sikre rekruttering av unge brukere er det viktig at det legges til rette for tilfredsstillende finansieringsmuligheter bl.a. gjennom BU-midlene. Ordningen med etableringstilskudd ved generasjonsskifte er viktig for å stimulere den yngre generasjon og særlig kvinner til å overta gårdsbruk. Ordningen skal bidra til å finansiere mindre investeringer for å opprettholde driften, også på mindre bruk.

Investeringstakten i landbruket har hatt periodiske svingninger og en betydelig del av bygningsmassen har nå en status som tilsier behov for omfattende oppgraderinger. Etterslepet når det gjelder utbedring og modernisering pga. lavt investeringsnivå gjennom flere år, betyr en økning i investeringsbehovet framover. Samtidig stilles det nye krav i forskriftene om hold av produksjonsdyr i landbruket som medfører et betydelig behov for ombygginger og utvidelser av husdyrrom, særlig for svin, men også for storfe. Rapporter fra fylkene viser også at etterspørselen etter støttemidler til investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk er langt større enn det rammene gir rom for. På bakgrunn av dette er rammen for investeringsstøtte til tradisjonelt jord- og hagebruk foreslått økt med 20 mill kroner til 240 mill kroner for 2000.

7.2.5 Oppsummering om Landbrukets Utviklingsfond for år 2000

Den inngåtte avtalen innebærer at bevilgningen til LUF økes med 40 mill kroner til 620 mill kroner i kommende avtaleperiode. Innvilgningsrammen økes fra 900 mill kroner i 1999 til 925 mill kroner i år 2000, og fordeles slik på de ulike forvaltningssystem, i følge sluttprotokollens punkt 5:

1. BU-midlene fordeles med 50 mill kroner på sentrale tiltak, 488 mill kroner på fylkesvise tiltak i SND og 120 mill kroner på fylkesvise tiltak hos Fylkesmannen. Øremerkingen av etableringstilskudd vil bli videreført. Ved prioritering av midler til investeringer i tradisjonelt landbruk i fylkene forutsettes det at overordnede nasjonale strategier følges. Innenfor de sentrale BU-midlene prioriteres prosjekter knyttet til produktutvikling med tanke på nisjeprodukter, lokal foredling og omsetting av matvarer, herunder spesielt produkter fra geit, bruk av hest i næringssammenheng og bioenergi. Det avsettes 5 mill kroner til forvaltning av utmarksressursene inkl vilt og innlandsfisk med næring som formål. Det legges ikke opp til en ytterligere øremerking av midler knyttet til de ulike formål, prosjektene må vurderes ut fra de vanlige søknadskriterier. Markedsføringssamarbeidet landbruk/NORTRA tildeles 6,5 mill kr i henhold til samarbeidsavtale for 1998-2000. Markedsføringssamarbeidet landbruk-NORTRA skal evalueres, kostnadene dekkes ved bruk av ubenyttede midler innen ordningen og sentrale BU-midler.

2. Fordeling av midlene til miljø- og ressursvern skjer i fase 2.

3. Stortinget har vedtatt å overføre oppgaver og ordninger fra SLB og Fylkesmannen til SND. Dette berører direkte de ordninger og virkemidler som det forhandles om i jordbruksforhandlingene. Det legges til grunn overføring av følgende oppgaver og ordninger til SND:

   • SLBs utlånsvirksomhet

   • SLBs formidlings- og kompetansesenterfunksjon

   • forvaltning av de sentrale BU-midlene

   • forvaltning av de fylkesvise, bedriftsrettede BU-midlene, både til tradisjonelt jord- og hagebruk og nye næringer.

   Følgende oppgaver og ordninger overføres fra SLB til den nye, sentrale landbruksenheten:

   • sekretariatsoppgaver for Statens Naturskadefond og Ankenemnda for Naturskadefondet

   • sekretariatsoppgaver for EDL-fondet

   • klagebehandling på jordlovsaker

   Følgende ordninger under LUF administreres i Landbruksdepartementet og hos Fylkesmannen:

   • utrednings- og tilretteleggingstiltak under BU-midlene (mobilisering, lokalsamfunnstiltak, strukturtiltak, overrislingstiltak og utredninger)

   • onnebarnehager og praktikantordningen under BU-midlene

   • tilskuddsordningen til grøfting

   • miljøtiltaksmidlene under LUF

   • skogbrukstiltaksmidlene under LUF

   • ordningen med tilskudd til frukttrefelt

   • overføringer til Samisk Utviklingsfond (SUF)

4. Landbrukets Utviklingsfond, LUF, opprettholdes som et eget fond, uten eget styre, med den samme administrative oppfølging i Landbruksdepartementet som i dag.

5. SND vil få sine styringssignaler fra Landbruksdepartementet gjennom St prp nr 1, St prp om Jordbruksoppgjøret, tildelingsbrev og forskrifter for ordningene. Det legges til grunn at det nye forvaltningsapparatet vil kunne bidra til gjennomføring av en fortsatt helhetlig landbrukspolitikk. Det stilles gjennom tildelingsbrev og forskrifter krav til resultatrapportering og resultatkontroll.

6. For de ordninger som overføres til SND opprettholdes klageadgangen. Det legges til grunn et system hvor avgjørelser i første instans skal begrunnes. Klageadgangen ivaretas ved at det opprettes ei klagenemnd i SND. Klagenemnda oppnevnes av hovedstyret i SND og får fem medlemmer, hvorav to representanter for landbruksnæringen etter forslag fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Det legges til grunn at det ikke blir anledning til å klage til en instans utenfor SND.

7. Offentlighetsloven skal fortsatt gjelde for ordninger som overføres til SND.

8. Landbruksnæringen blir representert i hovedstyret og de regionale SND-styrene med 2 representanter i hvert styre etter forslag fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

9. Det oppnevnes et organ på fylkesnivå som får vedtaksfullmakt i saker på ordninger under Jordbruksavtalen. Dette organet får fem medlemmer og oppnevnes av hovedstyret i SND blant medlemmene i det lokale SND-styret slik at to av medlemmene representerer landbruksnæringen. Dette organet skal kun behandle saker som ligger under Jordbruksavtalen.

10. Det legges opp til at overordnede prioriteringer for BU-midler til utredning- og tilretteleggingstiltak og LUF-midlene til miljø, som disponeres av fylkesmannens landbruksavdeling, drøftes med fylkeslagene av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag

11. Den videre prosess i forhold til Stortinget vil bli at Regjeringen fremmer en egen Ot prp høsten 1999 om opphevelse av lov om Statens Landbruksbank og andre nødvendige lovendringer i forbindelse med overføringen til SND. Budsjettmessige forhold vil bli fremmet i St prp nr 1 eller en tilleggsproposisjon til denne høsten 1999».

I forbindelse med overføring av oppgaver og funksjoner fra Landbruksbanken til SND legges det til grunn en full integrering av de overførte funksjonene i SND. I flertallets kommentarer i Næringskomiteens innstilling er det understreket at den spesielle profilen BU-midlene har hatt med småskalaproduksjon og kvinnerettede tiltak skal videreføres. Videre heter det:

«Overføringen av Statens Landbruksbank til SND er også en stor utfordring for SND. Landbruksnæringen er en langsiktig næring. Utviklingen av tilleggsnæringer er krevende. Dette må SND ta hensyn til, og flertallet vil understreke at en forventer en gjensidig læringsprosess i den nye organisasjonen. Landbruket har noe å lære av øvrig næringsliv. Øvrig næringsliv har noe å lære av norsk landbruk.»

For å oppnå denne gjensidige læringsprosessen er det nødvendig at funksjoner og oppgaver integreres i SNDs organisasjon på alle områder og nivå både ved hovedkontoret og ved distriktskontorene. I den organiseringsprosessen som må skje i SND ved integreringen av SLB må det derfor legges vekt på samspill og synergi mellom funksjoner og oppgaver i den nye organisasjonen.

Landbruksbanken (100 årsverk i alt) har over lengre tid gjennomført en desentralisering av sentrale oppgaver til avdelingskontorene i Bergen, Trondheim og Tromsø som har 35 årsverk i alt. Også avdelingskontorfunksjoner for Østlandsfylkene, som tidligere var plassert ved hovedkontoret i Oslo, er på noen områder lagt til andre distriktskontor samtidig som antall årsverk ved hovedkontoret er redusert. Videre er oppgaver blitt desentralisert fra Statens Landbruksbank og til fylkesleddet (FMLA). SND har gjennom oppbygging av sitt regionale apparat foretatt en utstrakt desentralisering av funksjoner til de nye distriktskontorene i fylkene. Det er naturlig at SND i tilknytning til integreringen av SLB viderefører denne prosessen og på denne måten over tid forsterke SNDs desentraliserte profil også på landbruksområdet. Det legges til grunn at virksomheten ved Statens Landbruksbanks distriktskontorer inngår i SNDs distriktskontorer i fylkene. Dette vil også ivareta de personalpolitiske hensyn.

For å oppnå effektiviseringsgevinst i tilknytning til overføringen av oppgaver og funksjoner fra Landbruksbanken til SND legges det til grunn at SLBs administrative funksjoner, stabsfunksjoner og andre hovedkontorfunksjoner integreres med tilsvarende funksjoner ved SNDs hovedkontor. Sammen med den desentralisering av oppgaver man har hatt i begge organisasjoner tidligere, vil effektiviseringsgevinster på den måten først og fremst kunne tas ut ved hovedkontoret i Oslo. Departementet vil komme tilbake med et mer detaljert opplegg for disse spørsmål i proposisjonen som legges fram for Stortinget høsten 1999.

7.3 Melk

7.3.1 Produksjonsnivå for melk og endringer i kvoteordningen

Regelverket for kvoteordningen for 1999 ble fastsatt i samråd med jordbruksorganisasjonene i desember 1998. Under denne prosessen ble det bestemt at eventuelle endringer i reglene for kjøp og salg av kvoter skulle avventes til årets jordbruksoppgjør. Behovet for reduksjon av det totale produksjonsvolumet tilsier at all kvote som blir innmeldt for salg i 1999 blir trukket inn. Produksjonsvolumet for melk bør reduseres ned til ca 1590 - 1600 mill liter i år 2000 ut fra utviklingen i det innenlandske melkeforbruket og Norges forpliktelser knyttet til reguleringseksport i WTO-avtalen. Prognosen for produksjonen for 1999 ligger på 1650 mill. liter. Det betyr at det er et markedsmessig behov for å redusere produksjonen med ca 50-60 mill liter i løpet av 1999.

Det er vanskelig å forutsi hvor stor oppslutning det vil bli om ordningen med kjøp- og salg av melkekvoter i 1999. I 1998 ble det innmeldt for salg 58,2 mill liter kumelk (mot 30 mill liter i 1997). Av dette fikk produsentene tilbud om å kjøpe 31,3 mill liter, og 26,9 mill liter ble holdt tilbake.

For geitemelk ble 1,7 mill liter innmeldt for salg i 1998 (mot 0,5 mill liter i 1997). Av dette ble 0,9 mill liter solgt ut igjen. Etterspørselen for geitemelk tilsvarer en produksjon på om lag 20 mill liter. Produksjonsprognosen ligger på om lag 21 mill liter.

Partene er enige om at det ikke skal selges ut melkekvoter for kumelk ved omfordelingsrunden i 1999. For geitemelk skal kvotekjøp ut over 1 mill liter selges ut igjen. Det tas budsjettmessig høyde for et samlet oppkjøp av 45 mill liter ved at bevilgningen til kvotekjøp økes med 162,5 mill kroner til 247,5 mill kroner. Hvis oppkjøp av kvoter blir lavere enn 45 mill liter, skal ledige midler disponeres som overført beløp på kap 1150 fra 1999 til 2000.

Hvis oppkjøp av kvoter blir større enn 45 mill liter skal salg av overskytende kvote vurderes ved omfordelingsrunden i år 2000. Det ekstra behovet for midler i 1999 forutsettes dekket av omdisponering innenfor kap 1150 for avtaleåret 1999/2000.

Partene har lagt til grunn at kvoter som i omfordelingsrunden i 1998 ble kjøpt opp men ikke solgt ut igjen (på grunn av manglende etterspørsel eller manglende betaling) blir trukket inn på varig basis. Dette gjelder både ku- og geitemelk.

Det er lagt til grunn at det innenfor kvotesystemet settes av en melkekvote på 1 mill liter til kjerneområder for rovdyr og sentrale leveområder for ulv for år 2000. Miljøverndepartementet dekker kvotekjøp og omlegging av driften på samme måte som i 1998. Det vises til kapittel 7.7.7 vedrørende omtale av rovdyrproblematikken og til kapittel 7.2.3 vedrørende prioritering av BU-midler.

Ut fra vurderingene som er gjort i kapittel 7.8 om økologisk landbruk, vil det ikke bli tildelt økologisk melkekvote i 1999 eller 2000.

7.3.2 Samdrifter i melkeproduksjon

Samdrifter som driftsform gir økt fleksibilitet og økt mulighet til å ta ut ferie og fritid for deltakerne. Samdrifter i melkeproduksjon fikk en betydelig bedring i de økonomiske rammebetingelsene ved jordbruksoppgjøret i 1998. Det har vært en betydelig økning i antall samdrifter i melkeproduksjon. Samdriftsbruk har også mulighet til å ta med hele sin melkekvote over i samdriften uavhengig av størrelse. Ved sammenslåing av bruk eller kjøp av kvote er det satt en øvre grense ved 130.000 liter.

Forholdet til kvoteregelverket kan medføre at mange velger samdrift framfor andre samarbeidsformer. Det er heller ikke ønskelig at samdrift skal stimulere til etablering av så store enheter at det gir fabrikkpreg. Dette vil også lett kunne føre til uhensiktsmessig mye transport av fôr og husdyrgjødsel og totalt sett gi et dårligere miljø.

For nyetablering av samdrifter i melkeproduksjon settes det en grense på maksimalt 3 medlemmer pr samdrift med virkning for søknader etter 15. mai 1999. Ved godkjenning og kontroll skal forvaltningen påse at regelverket for samdrifter følges. Samarbeid i melkeproduksjon med mer enn 3 deltakere vil ikke bli godkjent som samdrift i melkeproduksjon og vil ikke komme inn under de særlige regler som samdrifter i melkeproduksjon har i tilskuddssystemet. Øvrige spørsmål knyttet til samdrifter vil bli behandlet i stortingsmeldingen om landbrukspolitikken.

7.3.3 Markedsregulering melk

Markedsreguleringen av melk finansieres hovedsakelig av omsetningsavgift og ble lagt under Omsetningsrådets myndighetsområde fra 1.7.97. Omsetningsrådet utformet samtidig retningslinjer for iverksetting av markedsreguleringstiltak og mottaks- og forsyningsplikten til TINE Norske Meierier som markedsregulator.

Omsetningsrådet har behandlet forslag om endring av retningslinjer for TINEs forsyningsplikt på melk til produksjon av ost. Omsetningsrådet har vedtatt at TINEs forsyningsplikt ved nyetableringer skal begrenses til 50 % av råvarebehovet, og maksimalt 17,5 mill liter årlig i de tre første driftsårene. Synnøve Finden har uttalt at de ønsker å etablere et ysteri med et råvarebehov på 100-150 mill liter melk. Omsetningsrådets vedtak vil umuliggjøre disse planene.

Vedtaket er påklaget og Landbruksdepartementet legger til grunn at klagen følger normal saksgang.

7.3.4 Endringer i prisutjevningsordningen

Den nye markedsordningen for melk nå har virket i 2 år. Selv om ordningen i hovedsak har virket etter hensikten er det ønskelig å foreta en gjennomgang av pris- og utjevningssystemet i ordningen og vurdere noen endringer.

Det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe med følgende mandat:

• Gjennomgå erfaringene med det utjevningssystemet som ble etablert fra 1.7.1997.

• Utrede og vurdere endringer i systemet som innebærer at prisfastsettelsen på melk i jordbruksavtalen skjer på råvarenivå (i stedet for på foredlede melkeprodukter som i dagens system) og at utjevningsavgifter og tilskudd fastsettes ut fra behovet for differensiering i råvareverdi ved ulike anvendelser av melka. Det skal vurderes om det er hensiktsmessig at utjevningen praktiseres gjennom avgifter/tilskudd på salgsproduktene.

• Det legges til grunn at det innenfor et konkurransenøytralt system skal ivaretas de samme hensyn og målsettinger som ved etablering av det nåværende system, jfr St prp nr 61 (1994-95) kap 7.4.3.

7.3.5 Geitemelkproduksjon

Markedspotensialet for geitemelk

Under fjorårets jordbruksoppgjør ble partene enige om følgende protokoll:

«Partene er enige om at det skal gjennomføres en konsulentutredning for å vurdere mulighetene for geitemelkproduksjonen. Utredningen skal omfatte tiltak for å bedre lønnsomheten i omsetningen av geitemelk og geitemelkprodukter og lokal foredling og omsetning. Det nedsettes en referansegruppe for prosjektet med representanter for avtalepartene, geitemelkprodusentene og foredlings- og omsetningsledd. Konsulentutredningen dekkes over jordbruksavtalen og legges fram før oppgjøret i 1999.»

Oppstart av dette arbeidet ble utsatt til 1999.

Tiltak for geitemelkproduksjonen

Partene er i sluttprotokollen fra forhandlingene, punkt 21, enige om:

«Geitemelkproduksjonen er basert på utnytting av lokale ressurser i distriktene og er viktig både med hensyn til bosettingen og kulturlandskapet. Produksjonsnivået for geitemelk er for høyt og det er derfor fortsatt nødvendig å redusere produksjonen. Det norske produksjonsmiljøet for geit er sterkt svekket. Antallet produsenter er mer enn halvert de siste ti årene. Samtidig finnes det i mange områder ikke et fungerende foredlings- og omsetningssystem. Dette tilsier at det er nødvendig med endringer og målrettet innsats som kombinerer stimulerende og begrensende tiltak.

1. Det er et mål å sikre at all produksjon av melk og kjøtt skal gå til menneskemat, primært til det innenlandske markedet. Det foreslås at kvotekjøp utover 1 mill liter i 1999 selges ut i områder der det er etablerte foredlingsbedrifter. Det legges bedre til rette for produsenter som ønsker å satse på geitemelk ved at maksimalgrensen for kvotekjøp oppheves.

2. Avtalepartene er enige om at det skal arbeides videre med å vurdere mulighetene for geitemelkproduksjonen. Partene er enige om at utredningsarbeidet og referansegruppas vurderinger skal avsluttes 1.3.2000. Det legges til grunn at referansegruppa sørger for at følgende utredes nærmere:

   • Virkemidler og tiltak for å stimulere etablerte geitemelkprodusenter, i områder der geitemelka ikke foredles til geitemelksprodukter, til å gå over til lokal foredling. Det legges til grunn at omlegging skjer gjennom frivillighet og positive virkemidler.

   • En begrenset nyetablering av geitemelkprodusenter. I utredningsarbeidet vurderes nærmere forutsetningene for at en slik begrenset ordning, basert på nyetablering ved lokal foredling, kan innarbeides i et samlet opplegg. Partene er enige om at melkemengden til nyetableringer med egenforedling av geitemelk kan tas opp i kvotedrøftingene i 1999».

7.4 Korn- og kraftfôrpolitikken

7.4.1 Innledning

Foran jordbruksforhandlingene i 1998 la ei arbeidsgruppe sammensatt av jordbruksavtalepartene fram en utredning om markedsordningen for korn. Utredningen besto både av en gjennomgang og vurdering av gjeldende ordning, forslag til forbedring innenfor gjeldende ordning, og utredning og vurdering av en ordning uten kjøpeplikt kombinert med et importvern basert på tollkvoter.

Den partssammensatte arbeidsgruppen vurderte det slik at markedsordningen for korn så langt hadde fungert i samsvar med forutsetningene. Imidlertid ble det pekt på svakheter ved ordningen både knyttet til prisreguleringen i førstehåndsomsetningen, praktiseringen av det tollbaserte importvernet og utforming/nivå på tilskuddssatser i frakttilskuddsordningene.

Statens medlemmer i arbeidsgruppen mente at et målprissystem for korn i kombinasjon med et tollkvotebasert importsystem er et alternativ til gjeldende markedsordning for korn som er i samsvar med målsetningene for korn- og kraftfôrpolitikken, men valgte å ikke foreslå en omlegging til et målprissystem før spørsmålet var lagt fram for Stortinget.

Det var enighet i arbeidsgruppen om at det var mulig å gjøre enkelte utbedringer av markedsordningen for korn innenfor rammen av statlig kjøpeplikt. Partene ble i jordbruksforhandlingene i 1998 enige om å gjennomføre følgende endringer i markedsordningen for korn basert på arbeidsgruppas forslag:

• Anledning til å besørge innfrakt eller betale ekstra innfraktgodtgjørelse

• Anledning til å betale pristillegg i forbindelse med forhåndsavtale om leveringstidspunkt

• Anledning til å betale pristillegg i forbindelse med forhåndsavtale om levering av spesialkvaliteter som ikke inngår i det administrerte prisgraderingssystemet

• Egenandel for mellomfrakt på Østlandet på 20 kr/tonn, tilsvarende 21 km

For øvrig ble det bestemt at arbeidsgruppas forslag om innføring av fraktsatser for mellomfrakt som gir mindre enn 100 % kostnadsdekning, innføring av sonesatser og innføring av lik fraktsats uavhengig av transportmåte skulle vurderes nærmere med sikte på gjennomføring fra kornsesongen 1999/2000. Det vises til kapittel 7.4.4.

I næringskomiteens innstilling til jordbruksoppgjøret 1998, Innst S nr 235 (1997- 98), legger komiteen til grunn at Regjeringen kommer tilbake til utformingen av korn- og kraftfôrpolitikken i stortingsmeldingen om landbrukspolitikken:

«Komiteen har videre merket seg at statens representanter i den partssammensatte arbeidsgruppen som har vurdert markedsordningen for korn har ment at et målprissystem for korn i kombinasjon med et tollkvotebasert importsystem er et alternativ til dagens markedsordning. Likevel har statens medlemmer i arbeidsgruppen konkludert med at det ikke er aktuelt å foreslå en omlegging til et målprissystem uten at spørsmålet er lagt fram for Stortinget.

Komiteen går ut fra at Regjeringen kommer grundig tilbake til dette i den bebudede stortingsmeldingen om landbrukspolitikken.»

7.4.2 Erfaringer med markedsordningen for korn

Statens Kornforretning har våren 1999 gjort en undersøkelse omkring konkurransesituasjonen og kostnadsnivået i varekjeden for matkorn og mel. Undersøkelsen viser at kostnadene og fortjenesten ved henholdsvis omsetning av norsk matkorn og produksjon av mel er mye høgere i Norge enn i Sverige.

Endringene i markedsordningen for korn som ble innført etter jordbruksoppgjøret i 1998 har gjort at det er tatt i bruk nye virkemidler på omkring 70 % av mottaksanleggene. Hovedinntrykket er at de fleste tiltakene er gjennomført for å forbedre eller opprettholde konkurranseevnen når det gjelder innkjøp av norsk korn. Undersøkelser som Statens Kornforretning har gjort tyder ikke på at tiltakene totalt sett har bidratt til en mer rasjonell kornstrøm. Samtidig er det grunn til å anta at tiltakene har økt kostnadene ved mottak av korn, og de har dessuten medført økte kostnader knyttet til kontroll og oppfølging av virkemiddelbruken. Mange av tiltakene har imidlertid kommet kornprodusentene til gode gjennom økte godtgjørelser og enklere kornlevering.

Innføringen av egenandel for mellomfrakt på Østlandet har i sin helhet blitt ført videre i markedet i form av høgere engrospriser på korn.

Avtalepartene konstaterer i sluttprotokollens punkt 12 at den konkurransen som hittil er skapt i kornmarkedet ikke synes å ha redusert kostnadene ved mottak og håndtering av norsk korn. Partene mener at det her foreligger et betydelig potensiale for kostnadsreduksjoner. Et unødig høyt kostnadsnivå bidrar til en unødig høy kraftfôrpris og til at grunnlaget for den norske melforbrukende industrien svekkes. En kostnadsreduksjon i kornomsetningen på 3 øre pr kg vil kunne redusere kostnadene i primærjordbruket med om lag 30 mill kroner. Partene legger til grunn at aktørene i kornmarkedet gjennomfører de nødvendige tiltak for å legge til rette for en mest mulig kostnadseffektiv kornomsetning innenfor de rammer som jordbruksavtalens ordninger gir, slik at kostnadene reduseres.

7.4.3 Framtidig utforming av markedsordningen for korn

Selv om det ble gjennomført enkelte justeringer av virkemidlene i markedsordningen for korn etter jordbruksoppgjøret i 1998, finner Landbruksdepartementet at markedsordningen for korn fortsatt ikke fungerer tilfredsstillende på flere områder. Regulering av produsentprisen kan bidra til høgere kostnader i omsetning og foredling av korn enn nødvendig. Praktiseringen av det tollbaserte importsystemet med reduserte tollsatser kan videre medføre risiko for importskapte overskudd.

Det er etter Landbruksdepartementets mening nødvendig å vurdere tiltak for å redusere kostnadsnivået når det gjelder omsetning og foredling av korn og kraftfôr. Det er grunn til å anta at mer fleksible priser vil stimulere konkurransen i markedet og bidra til reduserte kostnader. Imidlertid bør det legges stor vekt på at tiltakene er utformet med sikte på at målsetningene i korn- og kraftfôrpolitikken ivaretas, herunder hensynet til å sikre et tilstrekkelig importvern for norskprodusert korn.

Landbruksdepartementet viser til at den partssammensatte arbeidsgruppa i 1998 utredet et alternativ til dagens markedsordning for korn med følgende hovedelementer:

• Kjøpeplikten avvikles og det etableres et målprissystem for korn.

• Det etableres et system med øvre og nedre prisgrense i tilknytning til målpris.

  • Ordningen kombineres med et importsystem basert på tollkvoter, med redusert tollsats innenfor kvote og WTO-bundne satser utenom kvotene.

  • Sentrale virkemidler fra dagens ordning videreføres, herunder blant annet prisnedskrivningtilskudd og frakttilskuddsordninger.

Det legges til grunn at utformingen av markedsordningen for korn blir vurdert og tatt stilling til i forbindelse med stortingsmeldingen om landbrukspolitikken, i samsvar med næringskomiteens innstilling til jordbruksoppgjøret i 1998.

7.4.4 Tilpasninger i fraktordningene

I samsvar med jordbruksavtalen 1998/99 har Statens Kornforretning utredet nærmere forslagene til endringer i mellomfraktordningen fra den partssammensatte arbeidsgruppa. Endringene skal bidra til å forenkle ordningen med mellomfrakttilskudd og samtidig virke i retning av en mer rasjonell og fleksibel logistikk. Basert på utredningen fra Statens Kornforretning går partene inn for følgende endringer i mellomfraktordningen:

• Innføre sonesatser i mellomfraktordningen ved å slå sammen flere av enkeltsatsene som gjelder i dag.

• Innføre samme transittgodtgjørelse for korn som leveres direkte til et transittanlegg og korn som levers via et annet mottaksanlegg. Satsen justeres slik at budsjettet ikke påvirkes.

• Innføre samme sats for frakt med bil/bane som for båtfrakt. Satsen justeres slik at budsjettet ikke påvirkes. Gjennomgangen til Statens Kornforretning tyder ikke på at dette på kort sikt vil føre til vesentlig økning i omfanget av frakt på bil/bane eller endre konkurranseforholdene i markedet. Ordningen vil imidlertid virke mer nøytralt i forhold til valg av transportmåte.

Partene vil videre gjennomgå grunnlaget og satsene for stedsfrakttilskudd for kraftfôr, med spesiell fokus på Trøndelag og Nord-Norge.

7.4.5 Opplegget for kornsesongen 1999/2000

Prisene på proteinråvarer til kraftfôr reduseres med fra 0,50 kroner pr kg til 1,30 kroner pr kg. Dette er anslått til å kunne gi en reduksjon i kraftfôrpris på 5 øre pr kg i gjennomsnitt, jfr sluttprotokollen punkt 12.

Kornprisene endres ikke. Prisnedskrivingstilskuddet videreføres med uendret sats. Det er viktig å legge hovedvekten på kostnadsreduserende tiltak på kort og lang sikt for å sikre inntektsmulighetene i kornproduksjonen.

7.5 Kjøtt

Partene er enige om å endre representantvare og målpris for fjørfekjøtt fra frossen til fersk kylling. Ny målpris fastsettes i fase 2 av forhandlingene.

Det innføres distriktstilskudd for kylling og kalkun i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelag. Satsen settes til 20 øre pr kg.

7.6 Grøntsektoren og poteter

7.6.1 Markedsregulering i grøntsektoren

Grøntsektoren er i dag i stor grad preget av vertikal integrasjon. Omorganiseringen av AL Gartnerhallen har gitt en ny situasjon i forhold til det etablerte markedsreguleringsansvaret. Omsetningsrådet fikk ved fjorårets jordbruksavtale ansvaret for å gjennomgå den nye situasjonen for markedsregulering i potet- og grøntsektoren. Arbeidet er startet opp og Omsetningsrådet vil komme tilbake med en vurdering av hvordan markedsreguleringen i potet- og grøntsektoren heretter skal administreres innenfor gjeldende lov- og avtalebestemmelse.

7.6.2 Markedsordningen for poteter

Det pågår et prosjekt i regi av omsetningsrådets sekretariat som innebærer en gjennomgang av markedsordningen for poteter, inkludert avrensordningen, i nært samarbeid med bransjen. Omsetningsrådets sekretariat konsulterer jordbruksorganisasjonene i forbindelse med den pågående utredningen av markedsordningen for poteter.

Partene er i avtalen enige om at noteringssted endres fra «pris på potet til pakkeri justert for frakt til Oslo», til «pris på potet til pakkeri, ikke justert for frakt til Oslo», slik jordbruksorganisasjonene foreslo i sitt krav. Som en teknisk oppfølging av dette reduseres målprisen med 13 øre pr kg fra 1,72 kroner pr kg. Dette tilsvarer gjennomsnittlig transportkostnad fra pakkeriene til Oslomarkedet. Noteringspris blir etter dette et veid gjennomsnitt av noteringsprisene ved de ulike pakkeriene på Østlandet. Ved tolladministreringen er det importpris cif Oslo som legges til grunn. Når noteringsstedet flyttes utenom Oslo for, vil en ikke ha en prisnotering som er direkte sammenlignbar med prisnivået på importpoteter. Endringen fører til at importvernet må dimensjoneres ut fra en pris som ligger 13 øre over målpris for å sikre tilsvarende beskyttelse som i dag.

Videre er partene enige om å endre noteringsgrunnlaget for poteter fra 40 til 42 millimeter. Som en teknisk oppfølging av dette økes målprisen med 7 øre pr kg. Dette gir ny målpris, før reell endring av målpris i årets avtale, på 1,66 kr pr kg. Med et tillegg i målpris på 26 øre pr kg i årets jordbruksavtale, blir ny målpris for poteter 1,92 kr pr kg.

Prisnedskrivingstilskudd til potetsprit opprettholdes med en ramme på 18,5 mill kroner. Av inneværende års avsetning kan det omdisponeres inntil 3 mill kroner til kompensasjon for ekstra lagerkostnader inneværende sesong.

7.7 Miljø

I St prp nr 58 (1996-97) Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling fremgår det at departementene skal utvikle en miljøhandlingsplan for sin sektor og rapportere om oppnådde resultater på miljøområdet. For å forbedre Stortingets beslutningsgrunnlag, framgår det også at utviklingen og resultater i miljøvernpolitikken skal rapporteres årlig til Stortinget gjennom dokumentet «Regjeringens miljøprofil og rikets miljøtilstand».

Landbruksdepartementet vil utarbeide sin miljøhandlingsplan med sikte på presentasjon som et vedlegg til budsjettproposisjonen for år 2001. Utvikling av miljøhandlingsplanen vil skje i dialog med Miljøverndepartementet. I forbindelse med arbeidet med landbrukssektorens miljøhandlingsplan vil rapporteringsrutiner bli gjennomgått med sikte på forenkling og mer aggregerte resultatrapporter. Målet er å utvikle en miljøpolitikk overfor landbrukssektoren som er bedre tilpasset de forhold som påvirker en biologisk produksjon. Virkemiddelbruken overfor landbruket må derfor legge større vekt på lokale forhold blant annet gjennom satsingen på områdetiltak.

Områdetiltakene skal bidra til økt samordning av bruken av de statlige virkemidler, i første rekke fra Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet, med lokale ressurser og initiativ.

Rapporteringen i kapittel 3.7 viser at det er behov for å videreføre miljøsatsingen på alle områder. Ressursinnsatsen bør styrkes for de særskilte kulturlandskapstiltakene, endret jordarbeiding og for å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler i tråd med handlingsplanen. Innsatsen for å heve kvaliteten og presisjonen i miljøarbeidet bør videreføres gjennom kunnskaps- og kompetanseutvikling og videre utvikling av systemer for resultatkontroll og overvåking. Oppfølging av nitratdirektivet fastsatt etter EØS-avtalens bestemmelser og luft- og klimatiltak rettet mot nitrogenutslipp er nye utfordringer for jordbruket i årene framover.

7.7.1 Miljøsatsing

Partene har ved årets jordbruksavtale utformet en bred strategi for videreføring og styrking av miljøinnsatsen i jordbruket. Denne strategien omfatter både kortsiktige og langsiktige tiltak. Miljøsatsingen framover er forutsatt å være basert på et omfattende samarbeid mellom jordbrukets organisasjoner og myndighetene. Det er forutsatt at de langsiktige virkemidlene følges opp i landbruksmeldingen. Partene er enige om følgende:

1. Med bakgrunn i at miljøavgiftene på kunstgjødsel er foreslått avviklet er partene enige om at det er nødvendig å styrke miljøprofilen i jordbruksavtalen. Styrkingen av miljøprofilen innebærer en videreføring av miljøsatsingen i jordbruket herunder obligatorisk gjødslingsplan, innsats rettet mot plantevernmidler og «Kvalitetssystemer i landbruket». Avtalepartene mener at disse tiltakene vil føre til økt miljøbevissthet og bidra til å redusere forurensningen fra jordbruket til omgivelsene. Partene vil fortsette arbeidet med at næringsutøverne i jordbruket integrerer miljøhensyn i sin virksomhet.

2. I forbindelse med landbruksmeldingen og arbeidet med landbrukets sektorvise miljøhandlingsplan prioriteres arbeidet med et helhetlig resultatoppfølgingssystem på miljøområdet i landbrukssektoren. Det legges opp til at det foretas en gjennomgang og drøfting av resultatoppfølgingsystemene med jordbrukets organisasjoner før jordbruksforhandlingene år 2000.

3. Det arbeides videre med en samordning av miljøvirkemidlene i landbruket til et miljøprogram med basis i det grunnlag som er lagt i arbeidsgruppen som har utredet produksjonsuavhengige virkemidler. Miljøprogrammet vil innebære en samordning av ulike virkemidler med miljøeffekt over jordbruksavtalen. Støtten kan gis som arealtilskudd eller som støtte pr bruk. Ved utforming av miljøprogrammet vurderes det også å knytte støtten til beitebruk og beiteutnytting. Den endelige innretning og utforming av miljøprogrammet skal skje i dialog mellom avtalepartene. Prinsippene for miljøprogrammet trekkes opp i landbruksmeldingen.

4. Det tas sikte på å innføre krav om miljøplan på alle bruk som mottar støtte gjennom miljøprogrammet, jf pkt c over. Miljøplanen skal bygge på en videreutvikling av eksisterende systemer, og kontrollen skal være basert på internkontrollprinsippet. Det skal etableres reaksjonsformer som fører til at planen blir fulgt. Den videre utforming av miljøplankonseptet m.h.p hvilke krav som skal stilles og hvilke elementer som skal inngå må skje i et samarbeid mellom avtalepartene. Prinsipper for en miljøplan trekkes opp i landbruksmeldinga.

5. Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler følges opp for år 2000 gjennom en økt avsetning til handlingsplanen fra 9 til 12 mill kr. Midlene fordeles på de ulike tiltakene høsten 1999 etter drøftinger i arbeidsgruppen for oppfølging av planen.

6. Det avsettes 5 mill kroner til plantehelsetiltak.

7. Regjeringen vil foreslå en økning av plantevernmiddelavgiften med 15 mill kr fra 1.1.2000.

8. Det avsettes 105 mill kroner til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger (STILK). STILK-midlene fordeles slik:

   Tiltak	Bevilgning 2000, Mill kroner
   Prosjektmidler	96
   Forskning	3
   Resultatkontroll	4
   Informasjon	2
   Sum	105

   Innenfor rammen av prosjektmidler settes det av 2 mill kr til «Takaksjonen» under forutsetning av tilsvarende ekstern finansiering. Det legges opp til drøftingsmøter med jordbrukets organisasjoner for å drøfte strategien for bruken av STILK-midlene høsten 1999. Ordningen Miljørettet omlegging i kornområder videreføres på uendret nivå.

9. Det avsettes 140 mill kroner til Tilskudd til endret jordarbeiding. Av midlene avsettes 8 mill kroner til områdetiltak og 7 mill kroner til prosjekter, forsøk, kartlegging og informasjon. Ordningen målrettes sterkere mot nedbørsfelter til nitrogenfølsomme områder og erosjonsutsatte områder. Det arbeides for en betydelig økning av omfanget av arealer med fangvekster. Videre legges det opp til at tiltaket lett høstharving og høstkorn med mindre eller lik jordarbeiding som lett høstharving tas inn under ordningen. Det er viktig å få til et fleksibelt og balansert system som ivaretar hensynet til at det er sammenhenger mellom redusert avrenning og bruk av plantevernmidler. Satsene fastsettes i fase 2.

10. For å holde jordbrukets kulturlandskap oppe og hindre gjengroing er tilskudd til seterdrift betydningsfullt. Tilskuddet økes med 1.000 kroner pr seter til 12.000 kroner pr seter.

11. Næringsutøvere innenfor kjerneområdene for rovdyr og viktige leveområder for ulv som på frivillig grunnlag ønsker tilpasning/omlegging av drifta, skal likebehandles med øvrige søkere innenfor BU-systemet. Dette vil bidra til å redusere tap på grunn av rovdyr. Dagens restriksjoner med hensyn til bruk av BU-midler til utvidelse av saueholdet innenfor kjerneområdene for rovdyr opprettholdes. Omlegging til melkeproduksjon forutsettes fortsatt finansiert over Miljøverndepartementets budsjett.

12. Det settes av en kvote på 1 mill liter melk for år 2000 innenfor kvotesystemet til omlegging av driften fra sau til melkeproduksjon innenfor kjerneområdene for rovdyr og viktige leveområder for ulv. Dette finansieres over Miljøverndepartementets budsjett.»

Tabell 7.3 viser forslag til bevilgninger til miljøtiltak.

7.7.2 Utviklingsstrategier

I det skisserte miljøprogrammet kan støtten gis som arealtilskudd eller som støtte pr bruk. Det vil her også bli vurdert å knytte støtten til beitebruk og beiteutnytting. De nærmere prinsipper og retningslinjer forutsettes trukket opp i landbruksmeldingen. Den langsiktige utviklingen av virkemiddelbruken vil bli fulgt opp i dialog med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, slik det er utformet i punkt a-d.

Samordnet virkemiddelbruk

Landbruksdepartementet vil videreføre arbeidet for en mer helhetlig virkemiddelbruk jfr innledningen om landbrukssektorens miljøhandlingsplan. Samordningen av virkemidler gjennom områdetiltak gir mindre behov for øremerking. Landbruksdepartementet vil derfor gi en felles tilskuddsramme for ordningene Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap (STILK), Miljørettet omlegging i kornområder og Investeringsstøtte til miljøtiltak i år 2000. En slik rammeoverføring vil gi fylkesmannen bedre mulighet til å prioritere de viktigste satsingsområdene i fylket. Rammeoverføringen vil bli fulgt opp med krav til rapportering om bruken og resultatene av midlene. Bruken av midler skal fortsatt skje i samsvar med forskriftene for de enkelte ordningene.

7.7.3 Areal- og kulturlandskapstilskuddet mm

Rammen for areal- og kulturlandskapstilleggene er omtalt i kapittel 8. Landbruksdepartementet legger vekt på tilbakerapportering fra ordningen og vil følge opp dette i rundskrivet til fylkesmennene.

Seterbruk

Tilskuddet til seterdrift med melkeproduksjon økes med 1000 kr pr seter, jfr kap 8. Landbruksdepartementet har, i samarbeid med Miljøverndepartementet, satt i gang en utredning for å vurdere status for seterbrukene og effekten av virkemidler i seterområdene.

7.7.4 Særskilte kulturlandskapstiltak

Avtalen innebærer en økning på til sammen 12 mill kroner for de særskilte kulturlandskapstiltakene (STILK). Arbeidet med prosjekter innenfor områdetiltak vil bli prioritert framover. Det er svært stor interesse for å sette i gang prosjekter, og i de fleste fylker vil det bli satt i gang prosjekter som omfatter tiltak rettet mot både kulturlandskap og forurensning. Mange områder vil komme i gang med gjennomføring av landskapstiltak i år og i år 2000, slik at en regner med stor økning i behov for midler. I samsvar med jordbruksoppgjøret 1998 er det videre gitt anledning for fylkene til å gi ekstra arealtilskudd til særlig verdifull og prioritert kulturmark i utmark, også dette medfører økte behov for bevilgninger.

Tiltak rettet mot seterlandskap og biologisk mangfold bør fortsatt stimuleres og følges opp spesielt i fylkene. Framover anses det som viktig å styrke STILK når det gjelder istandsetting og restaurering av freda og verneverdige bygninger i landbruket. Behovet for informasjon knyttet til STILK er betydelig. Sentralt er det satt i gang omfattende arbeid med to veiledere til tilskuddsordningen; en veileder til kulturlandskapstiltak og en veileder til bygningstiltak. Det er fortsatt behov for informasjonstiltak rettet mot kommunene for å styrke arbeidet med kulturlandskap på dette nivået.

System for tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap

System for tilstandsovervåking i jordbrukets kulturlandskapet vil gi informasjon om status for temaene arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og ferdselsmuligheter. Systemet vil være landsdekkende i løpet av 5 år, og fra da av vil en overvåke endringer i kulturlandskapet. Erfaringer fra det første året viser at det er behov for å øke det årlige budsjettet. I tillegg til dette avsettes utviklingsmidler i 1999 for å vurdere om systemet bør utvides. Det er forutsatt at jordbruksavtalen bidrar med 4 mill kroner og miljøvernmyndighetene bidrar med 2 mill kroner av den totale budsjettinnsatsen for år 2000.

7.7.5 Næringssalter og erosjon

Ordningen med endret jordarbeiding inkludert tiltaket «fangvekster» omfatter tiltak av stor betydning for redusert erosjon og avrenning av fosfor og nitrogen. Det er fortsatt stort behov for å stimulere til mer miljøvennlige jordarbeidingsmetoder for å redusere erosjon og forurensning av norske vassdrag og tilførsler av næringsstoffer til Nordsjøen. Det vises til sluttprotokollen punkt 18. Prioritering, fordeling og endelige satser fastsettes i fase 2. Informasjon og kunnskapsproduksjon inngår som en del av tilskuddsordningen. Disse virkemidlene vil bli bedre samordnet, og tiltak som har blitt finansiert på kap 1140 forutsettes videreført på jordbruksavtalen.

7.7.6 Plantevernmidler

De tiltak som skal medvirke til redusert risiko ved bruk av plantevernmidler bygger på fem hovedelementer:

• Godkjente plantevernmidler med gunstigst mulig helse- og miljøprofil og med etikett som gir tilstrekkelige opplysninger.

• Brukerens kunnskap om biologi, plantevernmidler og sprøyteteknikk.

• Optimale rammebetingelser for å redusere risiko ved bruk av plantevernmidler, alternative bekjempingsmetoder, godt sprøyteutstyr m.v.

• Overvåking av plantevernmiddelrester i næringsmidler og miljø.

• Langsiktig kunnskapsoppbygging.

Det avsettes 12 mill kroner i år 2000 over jordbruksavtalen til videreføring av handlingsplanen. Dette innebærer en økning på 3,0 mill kroner og er i samsvar med forslag fra arbeidsgruppen som utredet handlingsplanen. Midlene som avsettes over jordbruksavtalen, fordeles på de ulike tiltakene høsten 2000 etter drøftinger i arbeidsgruppen for oppfølging av planen. FoU-midlene som blir avsatt til oppfølging av handlingsplanen forvaltes av Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen.

I jordbruksoppgjøret 1998 ble det lagt til grunn at avgiften på plantevernmidler økes med 23 mill kr fra 1.1.99, jfr St prp nr 67 (1997-98). Dette ble fulgt opp i statsbudsjettet for 1999. Avtalepartene uttalte i protokollen til fjorårets avtale:

«Avtalepartene legger til grunn at det blir kompensert for hele avgiften, og dermed også den forutsatte avgiftsøkningen fra 1998 til 1999. Dette skjer ved en tilbakeføring og tydeliggjøring innenfor rammen av jordbruksavtalen f.o.m. 1999.»

Avtalen innebærer økt innsats med 5 mill kroner til tiltak for å heve standarden på norsk plantehelse, og inngår som en del av næringens tilbakeføring av miljøavgift for 1999. Det forutsettes at midlene overføres fra kap 1150 til kap 1110 Landbrukstilsynet fra og med 1.1.2000. 12 mill kroner tilbakeføres til handlingsplanen for plantevernmidler. Som en oppfølging av handlingsplan for plantevernmidler vil Regjeringen foreslå i statsbudsjettet for år 2000 å øke avgiften med 15 mill kroner.

7.7.7 Rovdyr

Regjeringen vil bidra til videre utvikling av forebyggende tiltak rettet mot sau- og reindriftsnæringen, gjennomføre tiltak som sikrer bedre kunnskap om rovviltartene og legge vekt på åpen kommunikasjon, dialog og medvirkning i forhold til de som bor og har næringsinteresser i områder med rovvilt. Regjeringen vil i 1999 utrede hvilke dyreetiske krav som skal legges til grunn når hhv bufe og tamrein beiter i utmark, samt utrede konsekvenser av å innføre begrensninger i produksjonstillegget for brukere med store vedvarende tap, men som ikke endrer driftsopplegg til tross for tilbud om omstillingsmidler.

En legger videre stor vekt på målrettet og differensiert forvaltning av de store rovdyrene. Dette innebærer økt vekt på effektivt uttak av skadedyr samt bestandsregulering av rovdyr i tråd med St.meld.nr. 35 (1996-97) med sikte på reduksjon av tapene av beitedyr i forhold til 1998. Forsøk med lokal forvaltning vil bli videreført. Det vil bli iverksatt en evaluering av forvaltningsforsøkene slik at Stortinget kan få en tilbakemelding om erfaringer fra forsøkene.

Forvaltningen av de enkelte rovviltartene vil bli fulgt opp med sikte på å nå de vedtatte målsettingene. I 1998 ble kjerneområdet for jerv i Nord-Norge opphevet og grensene for kjerneområdet i Sør-Norge justert (redusert) som følge av Stortingets behandling av rovviltmeldingen. Forvaltning av gaupebestanden i hele landet og jervebestanden i Nord-Norge skal skje ut fra bestandsmålet og slik at tapene av husdyr reduseres i forhold til 1998. Forvaltningen av ulv vil bli videre utviklet i løpet av 1999.

Næringsutøvere innenfor kjerneområdene for rovdyr og viktige leveområder for ulv som på frivillig grunnlag ønsker tilpasning/omlegging av drifta, skal likebehandles med øvrige søkere innenfor BU-systemet. Dette vil bidra til å redusere tap på grunn av rovdyr. Dagens restriksjoner med hensyn til bruk av BU-midler til utvidelse av saueholdet innenfor kjerneområdene for rovdyr opprettholdes. Omlegging til melkeproduksjon forutsettes fortsatt finansiert over Miljøverndepartementets budsjett.

Det settes av en kvote på 1 mill liter melk for år 2000 innenfor kvotesystemet til omlegging av driften fra sau til melkeproduksjon innenfor kjerneområdene for rovdyr og viktige leveområder for ulv. Dette finansieres over Miljøverndepartementets budsjett.

7.8 Økologisk landbruk

7.8.1 Innledning

Økologisk landbruk vil bli gitt en bred behandling i Stortingsmeldingen om landbrukspolitikken og konkrete målsettinger for omfang av økologisk landbruk og omsetting av økologiske produkter vil bli vurdert i denne meldingen.

Avtalepartene er i protokollen punkt 19 enige om de prinsipielle og praktiske sider ved utforming av virkemiddelbruken. Partene peker på at det økologiske landbruket, gjennom den miljøvennlige driften, er et gode i seg selv. Det er likevel slik at en fortsatt utvikling av den økologiske landbruksdriften er avhengig av at de økologiske produkter får en avsetning og merpris i markedet. Resultatkontrollen viser at omleggingen til økologisk produksjon øker sterkt, samtidig er det en betydelig nedgang i andelen av produkter som omsettes som økologisk i markedet. Det er i resultatkontrollen vist til at under 20 prosent av den økologiske kjøttproduksjonen og bare en tredjedel av melkeproduksjonen kommer fram til forbrukerne som økologisk merkede varer. Partene peker derfor på at det nå er nødvendig å konsentrere innsatsen om å øke etterspørsel og omsetting av allerede eksisterende kjøtt og melkeproduksjon. Samtidig er det nødvendig å arbeide for å øke åpenåkerproduksjonen for å dekke etterspørselen etter korn, kraftfôr, grønnsaker og poteter.

7.8.2 Markedsstrategier for økologisk landbruk

Dagens marked for økologiske produkter er i en utviklingsfase der vareflyt og markedskommunikasjon ikke er tilstrekkelig utviklet. I tråd med St prp 67 (1997-98) og Handlingsplanen for økologisk landbruk (1998-99) er det satt i gang et arbeid for å utvikle markedsstrategier for økologisk landbruk. Det ble i januar 1999 oppnevnt en bredt sammensatt arbeidsgruppe som har utarbeidet forslag til markedsstrategier. Arbeidsgruppens leverte sin innstilling 26.03.99.

Arbeidsgruppen konsentrerte seg om to hovedmomenter; markedskommunikasjon og vareflyt i verdikjeden. Gruppens forslag til overordnede målsetting var:

• Minimum 70 % av befolkningen bør kjenne til Ø-merkede produkter, og minst 50 % bør ha kunnskap om Ø-merket innen år 2003

• Innen år 2003 bør minimum 75 % av de økologiske produktene omsettes som økologiske

Gruppen ga videre anbefalinger om organisering, delmål, tiltak og finansiering. Gruppen anbefalte at Debio blir tillagt ansvar for sekretariatet for markedskommunikasjonsarbeidet. Videre at det blir oppnevnt en styringsgruppe med bred markedsføringskompetanse til å lede dette arbeidet. Når det gjelder vareflyt anbefalte gruppen at Omsetningsrådets forum for omsetting og markedsføring av økologiske produkter tillegges ansvar som nasjonal styringsgruppe.

Landbruksdepartementet mener at det ikke er aktuelt å legge kontroll av økologiske varer og markedskommunikasjon til samme instans, det vil si til Debio. Det vil føre til en sammenblanding av oppgaver som ikke er heldig. Den videre strategiutvikling må, etter Landbruksdepartementets oppfatning legge vekt på det økologiske landbruket sin rolle i forhold til det totale norske landbruk. Dette innebærer at det må settes fokus på en helhetlig profilering av norsk jordbruksproduksjon hvor økologisk landbruk er integrert. En slik samlet strategi vil bli drøftet i den kommende stortingsmeldingen om landbrukspolitikken.

Partene er i protokollen punkt 19 enige om at markedsarbeidet framover skal sette fokus på en helhetlig profilering av norsk jordbruksproduksjon hvor økologisk landbruk er integrert. Prosjekter som er basert på delfinansiering med markedsaktørene vil bli prioritert. Til dette arbeidet disponeres 6,3 mill kroner, herav 4,8 mill kroner avsatt i jordbruksoppgjøret 1998. Bevilgningen administreres av Omsetningsrådet.

7.8.3 Primærproduksjon

Areal- og omleggingtilskudd

Ubalansen mellom produksjonen av økologiske produkter og omsetting av økologiske produkter i markedet må søkes rettet opp, jfr kap 7.8.1. Som et midlertidig tiltak halveres derfor omleggingstilskuddet for grovfôrproduksjoner og tiltak for å gjøre produktene tilgjengelige for forbrukerne prioriteres, jfr 7.8.2. Omleggingstilskuddet for innmarksbeite fjernes.

Når det gjelder åpenåkerproduksjoner er man imidlertid avhengig av en økning i produksjonsvolumet for å kunne dekke etterspørselen. Omleggingstilskuddet til åpenåkerproduksjoner videreføres uendret. Samtidig økes arealtilskuddet til åpenåkerproduksjoner fra 150 kr/da til 200 kr/da.

Økologisk kornproduksjon

Det ble i jordbruksoppgjøret i 1997 og 1998 satt av 1,5 mill kroner til et landsomfattende storskalaforsøk i økologisk korndyrking. Det er behov for en videreføring for å få sikre resultater og prosjektet anbefales videreført på samme nivå. Det er videre etablert en offentlig fraktordning for nedskriving og utjamning av fraktkostnader. Det legges til grunn at virkemidlene videreføres.

Kvalitetssikring av utviklingen innenfor økologisk landbruk

I 1998 ble det startet et 3-årig prosjekt med «Gratis førsteråd» (GFR) til bønder som vurderer å legge om til økologisk drift. Prosjektet gjennomføres i regi av Landbrukets forsøksringer. Det er i 1998 gitt GFR-besøk til 840 gårdsbruk. Avsetningen til ordningen med gratis førsteråd halveres.

Forskning og veiledning

Det ble i 1998 avsatt 6 mill kroner til forsknings- og utviklingsarbeid innen økologisk landbruk. Bruken av midlene behandles av Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen. Bevilgningen videreføres på samme nivå. Det er nødvendig å gjøre en kartlegging av behovet for forskning innen økologisk landbruk og å samordne innsatsen på dette området. I løpet av kommende avtaleår foreslås det at det, gjennom et bredt samarbeid mellom sentrale aktører, utarbeides en forskningsstrategi for økologisk landbruk.

Kontroll

Debio er godkjent som utøvende kontrollorgan for primærproduksjon. Statens landbrukstilsyn fører kontroll med virksomheten til Debio i forhold til primærproduksjon og tar stikkprøvekontroller i felten. Det er bevilget 7,9 mill kroner (5,3 mill kroner til Statens landbrukstilsyn og 2,6 mill kroner til Statens næringsmiddeltilsyn) til kjøp av tjenester fra Debio i forbindelse med kontroll av økologisk landbruk og landbruksprodukter. Landbruksdepartementet vil komme nærmere tilbake til retningslinjene for kontrollvirksomheten i St prp nr 1 for år 2000.

Organisasjonene

Det er flere organisasjoner som arbeider med økologisk landbruk. Debio, Norsøk, Biologisk-dynamisk forening (BDF) og Norsk Økologisk Landbrukslag (NØLL) får støtte over statsbudsjettet utenfor jordbruksavtalen. Biologisk-dynamisk forening og Norsk Økologisk Landbrukslag får i tillegg støtte over jordbruksavtalen, mens ØkoProdusentane (tidligere Produsentlaget) og Norsk Økologisk Urtelag (NØU) kun får støtte over jordbruksavtalen. Gjennom felles krav til rapportering og bruk av midlene er tildelingen over statsbudsjettet og over jordbruksavtalen til organisasjonene NØLL, BDF, ØkoProdusentane og NØU samordnet i tråd med St prp 67 (1997-98). Tilskuddene vil fra og med driftsåret 2000 bli dreid fra driftsstøtte til mer prosjektrettet støtte i tråd med sentrale satsingsområder. Tilskuddet til organisasjonene videreføres på samme nivå.

7.9 Velferdsordningene og tidligpensjonsordningen

Det ble ved jordbruksoppgjøret i 1998 foretatt vesentlige omlegginger for å styrke velferdsordningene, og for å forenkle og effektivisere ordningene innenfor rammen av de krav økonomireglementet setter. På denne bakgrunn ser en ikke nå grunnlag for å foreta vesentlige omlegginger av velferdsordningene. Det ble lagt inn betydelige økninger i bevilgningene til disse ordningene ved fjorårets oppgjør. Dette er høyt prioriterte ordninger som er viktige med hensyn til rekruttering og for å gi jordbruket gode sosiale vilkår. Tilskuddet til refusjon av avløserlag ved ferie og fritid er økt med 13 mill kroner. Også tilskuddet til Landbrukshelsen er økt, men partene er enige om at den kommende evaluering må legges til grunn for en samlet vurdering av fremtidig satsing på tiltaket.

7.9.1 Tidligpensjon for jordbrukere

Det gjennomføres to tilpasninger i regelverket for tidligpensjonsordningen for jordbrukere, som ble etablert i medhold av avtalen i 1998. Det innføres en tidsavgrenset reduksjon i kravet til ektefelle/samboers alder for å utløse tobrukerpensjon. Endringen innebærer at med virkning fra 1.1.2000 til og med 2007, kan ektefelle/samboer som er yngre enn brukeren utløse tobrukerpensjon dersom vedkommende er minst 57 år når brukeren går over på tidligpensjon. Det legges opp til at retten til tidligpensjon bortfaller for begge ektefeller fra det tidspunkt brukeren går over på ordinær alderspensjon ved fylte 67 år. I de tilfeller ektefelle går over på alderspensjon før brukeren, fortsetter brukeren å være med i ordningen med sin tobrukerdel fram til fylte 67 år. Personer som leverer søknad om å gå inn i jordbrukets tidligpensjonsordning før 01.01.2000 og oppfyller alle krav til tidligpensjon, følger eksisterende regelverk i hele sin pensjonsperiode.

Det legges videre til grunn at ordningen gjøres gjeldende for forpaktere som oppfyller alle krav i ordningen, med unntak av kravet om at hjemmelen til landbrukseiendommen tinglyses på ny eier. Det stilles som krav at forpaktningsforholdet opphører. Denne endringen gis virkning fra 01.01.99 for søknader sendt innen 1. oktober 1999, jfr overgangsreglene i § 18 i forskrift om tidligpensjon til jordbrukere.

7.10 Kompetanseutvikling

I Statsministerens brev om Tariffoppgjøret 1999 - Kompetansereformen av 10.4.1999 er det sagt følgende:

«Kompetanseutviklingsprogram

Regjeringen er innstilt på å foreslå bevilgninger til delfinansiering av et kompetanseutviklingsprogram (utviklingskontrakter og utvikling av nye opplæringstilbud) for utvikling av markedet for etter- og videreutdanning, på til sammen om lag 400 mill kroner over en 2-3 års periode. Den første bevilgningen vil bli fremmet i budsjettet for 2000. Deretter tar Regjeringen sikte på en gradvis opptrapping av innsatsen. Opptrappingen og videreføringen vil være avhengig av målsettingen mht. pris- og kostnadsveksten framover som partene kom fram til i Arntsen-utvalget.

Planleggingen av en slik ordning vil starte opp allerede høsten 1999, og det forutsettes at partene i arbeidslivet er med i styringen og planleggingen av ordningen. Den konkrete styringsmodellen vil således bli drøftet i ett eller flere programstyrer som avgjør fordelingen av midler til ulike prosjekter og tiltak. Programmene må utformes fleksibelt.»

I St meld nr 42 (1997-98) Kompetansereformen og Stortingets behandling av denne (Innst S nr 78 1998-99) er det lagt vekt på å utvikle et etterutdanningstilbud overfor selvstendig næringsdrivende. Det sies her:

«Utøverne i primærnæringene utgjør en dominerende gruppe blant de selvstendig næringsdrivende. Spesielt i landbruksnæringen er det en lang tradisjon for næringsutvikling»

I Innst S nr 78 (1998-99) fra Kirke- utdannings- og forskningskomiteen understrekes at det er viktig at det offentliges tilbud innrettes slik at også aktørene innen primærnæringene kan oppnå kompetanseheving.

Partene ser behovet for en felles strategi for å utvikle etterutdanningstilbud som retter seg mot jordbrukere som selvstendig næringsdrivende og er enige om følgende:

• Det forutsettes at jordbrukets organisasjoner, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag, blir trukket inn i planleggingen av ordningen med kompetanseutviklingsprogram.

• Det forutsettes at det gis økonomisk og faglig støtte til prioriterte prosjekter innenfor rammen av de midler som blir avsatt til kompetanseutvikling på statsbudsjettet. Det forutsettes at næringen selv i de konkrete prosjekter bidrar med tilsvarende beløp.

• I arbeidet med å etablere et system for anerkjennelse og dokumentasjon av realkompetansen må det tas hensyn til situasjonen innenfor primærnæringene.

• EDL-fondets virksomhet rettes inn mot etterutdanningsvirksomhet som supplerer og underbygger kompetanseutviklingsprogrammet.

• Avtalepartene vil utrede nærmere å utvide avløserordningen til avløsning ved etterutdanning.

• Det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som skal fremme forslag til opplegg og gjennomføring av et kompetanseutviklingsprogram i landbruket. Det vurderes nærmere om arbeidsgruppa skal utvides til også å omfatte kompetanseutviklingsprogram i skogbruket. Gruppen skal avgi sin rapport i god tid før jordbruksforhandlingene i 2000.