St.prp. nr. 75 (1998-99)

Om jordbruksoppgjøret 1999 - endringer i statsbudsjettet for 1999 m.m.

Til innholdsfortegnelse

8 Oversikt over postene på kap 1150 og 4150

8.1 Innledning

Nedenfor er det gitt en omtale av endringer i bevilgninger og regelverk for de enkelte poster og underposter på kap 1150 og 4150.

8.2 Post 50 Fondsavsetninger

8.2.1 Underpost 50.11 Landbrukets Utviklingsfond (LUF)

Etter LUFs vedtekter kan fondsmidlene benyttes til tiltak som tar sikte på å styrke og bygge ut næringsgrunnlaget på det enkelte bruk. Vedtektene for Landbrukets Utviklingsfond er vedtatt av Stortinget.

Landbrukets Utviklingsfond hadde pr 31.12.98 en kapital på 2518 mill kroner. Av kapitalen var 1006 mill kroner innestående beløp i statskassen og 1512 mill kroner var i form av utlån. Det ble bevilget 515,3 mill kroner til LUF i 1998. Rammen for tilsagn ble satt til 830 mill kroner. Forbruket av midler ble 888,4 mill kroner som inkluderer bruk av overførte midler fra foregående år. Ansvar knyttet til innvilgede, ikke utbetalte tilskudd og investeringslån var pr 31.12.98 på 970,4 mill kroner. I tabell 8.1 er det bl.a. gitt oversikt over bruken av LUF-midlene i 1998, vedtatt innvilgningsramme for 1999, samt forslag til innvilgningsramme for 2000.

Tabell 8.1 : Oversikt over LUF (mill kroner).

Ordning Innvilgnings-ramme 1998 Innvilget 1998 Ansvar 01.01.99 Innvilgningsramme 1999 Prognose 19992 Forslag 2000
BU:
Sentrale 61,61 58,0 71,6 57,0 57,0 50,0
Fylkesvise (510,4) (541,7) (544,9) (595,0) (597,2) (608,0)
- trad. landbruk 201,1 220,0 240,0
- bedr.rettet utv 242,2 343,0 248,0
- utredn./tilr.l. 79,5 5 65,0
- onneb.h./prakt. 16,0 15,0
- grøfting 2,9 32,0 40,0
Kommunale 11,6 10,4 3,0
Miljøtiltak 120,0 129,1 334,5 122,0 132,7 133,0
Skogbruk 120,0 136,0 9,6 120,0 131,8 128,0
Frukttrefelt 4,0 3,8 1,7 4,0 4,0 4,0
Energiøk i veksthus3 5,0 5,4 3,9
Overføring til SUF 1,0 1,0 0,0 2,0 2,0 2,0
Diverse, adm.4 3,0 1,2
Sum 833,6 888,4 970,4 900,0 924,7 925,0

1 Inklusive 3,6 mill kroner overført fra rammen for kommunale BU-midler i 1997.

2 Prognoser for bruk av midler inkluderer budsjett 1999 pluss midler overført fra 1998.

3 Tilskudd til energiøkonomisering i veksthus (5 mill kroner) er fra 1999 overført til BU; Tradisjonelt landbruk.

4 Omfatter opphørte ordninger, tap ved jordformidling og administrasjon.

5 De ulike tiltakene under BU-ordningen har ikke blitt fordelt sentralt, men i det enkelte fylket.

Bevilgningen til LUF økes med 40 mill kroner fra 580 mill kroner til 620 mill kroner for kommende avtaleperiode. Innvilgningsrammen økes fra 900 mill kroner i 1999 til 925 mill kroner i 2000.

I tabell 8.2 er det foretatt en framføring av kapitalsituasjonen for Landbrukets Utviklingsfond.

Tabell 8.2 : Framføring av kapitalsituasjonen i LUF (mill kroner).

Tekst 1999 2000
Udisponert pr 1.1.1 104,6 55,6
Bevilgning 586,02 620,0
Frafall i ansvar 15,0 15,0
Renteinntekter 50,0 50,0
Avdrag på lån 200,0 190,0
Disponibelt 955,6 930,6
Innvilgingsramme 900,0 925,0
Overført 55,6 5,6

1 Status pr 01.01.99 inkl. 40 mill kroner overført fra Lager- og Tørkefondet.

2 Inkluderer omdisponering av 6 mill kroner av overført beløp på kap 1150 til styrking av LUF, jfr St prp nr 67 (1997-98).

BU-midlene

Bygdeutviklingsmidlene skal fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket. Det kan gis støtte til utviklingstiltak og til investeringstiltak i tradisjonelt jordbruk. Det skal legges særlig vekt på å fremme samarbeidstiltak og tiltak som gir arbeidsplasser for kvinner og ungdom. Hoveddelen av midlene innvilges på fylkesnivå.

Tabell 8.3 gir en oversikt over bruken av de fylkesvise BU-midlene i 1998, samt fordeling 1999 og forslag til ramme for 2000. For 2000 innebærer avtalen en samlet ramme for de sentrale og fylkesvise BU-midlene på 658 mill kroner (jfr tabell 8.1).

Tabell 8.3 : Oversikt over de fylkesvise BU-midlene (mill kroner).

Tiltak Innvilgnings-ramme 1998 Innvilget 1998 Ansvar pr 31.12.98 Budsjett 19991 Forslag 2000
BU: Utviklingstiltak 330,4 337,6 332,8 343,0 328,0
- bedriftsrettet 242,1 248,0
- utredn./tilr.l 79,5 65,0
- onneb.h./pr.k. 16,0 15,0
- tilskudd 269,9
- investeringslån 62,9
BU: Trad. jordbruk 172,0 201,2 212,1 220,0 240,0
- tilskudd 108,0 126,9
- investeringslån 93,2 85,2
BU: Grøfting 8,0 2,9 32,0 40,0
Sum 510,4 541,7 544,9 595,0 608,0

1 De ulike tiltakene blir ikke fordelt sentralt, men i det enkelte fylket.

Sentrale BU-midler

Til sentrale BU-midler avsettes 50 mill kroner i 2000 til prosjekter av landsomfattende og fylkesovergripende karakter. Partene er enige om å avsette 5 mill kroner av de sentrale BU-midlene til forvaltning av utmarksressursene inklusive vilt og innlandsfisk med næring som formål. Det vises til kap 7.2.3 og 7.2.5 når det gjelder prioritering av de sentrale BU-midlene.

Fylkesvise BU-midler

Rammen for bedriftsrettede utviklingsmidler holdes uendret på 248 mill kroner for 2000. Søknadspågangen er stor og det er nødvendig med en streng prioritering av søknader. Det vises for øvrig til omtale i kapittel 7.2.3.

Avtalen innebærer en økning i rammen for BU-midler til tradisjonelt landbruk på 20 mill kroner fra 220 mill kroner i 1999 til 240 mill kroner i 2000.

Tilskudd og investeringslån til bygging av driftsbygninger m.v., etableringstilskudd og kjøp av jordbruksareal innvilges på fylkesnivå. Ordningen er et viktig infrastrukturtiltak med hensyn til de nye utfordringene som landbruket møter. Ordningen bidrar også til omstilling og strukturtilpasning i husdyrproduksjonene.

Avsetningen til utredning og tilrettelegging reduseres fra 80 til 65 mill kroner, mens avsetningen til onnebarnehager og praktikanter holdes uendret.. Rammen for tilskudd til grøfting økes med 8 mill kroner til 40 mill kroner for 2000.

Miljøtiltak

Miljøtiltak omfatter ordningene særskilte kulturlandskapstiltak, miljø- og ressursvern og investeringsstøtte til miljøtiltak. Tabell 8.4 gir en oversikt over bruken av midlene til miljøtiltak i 1998 og 1999, og viser forslag til fordeling for 2000.

Tabell 8.4 : Midler til miljøtiltak (mill kroner).

Miljøtiltak Innvilgningsramme 1998 Innvilget 19981 Ansvar 31.12.98 Budsjett 1999 Prognose 19993 Forslag 2000
Investeringsstøtte 30,0 33,4 157,4 25,0 25,0 25,0
Kulturlandskapstiltak2 86,0 101,7 176,4 93,0 103,7 105,0
Miljø- og ressursvern 4,0 4,0 0,7 4,0 4,0 3,0
Sum 120,0 129,1 334,5 122,0 132,7 133,0

1 Bestemmes av innvilgningsramme 1998, midler som inndras i løpet av 1998 og midler overført fra 1997.

2 Tallene for innvilging, utbetaling med mer inkluderer midler til utviklingstiltak og midler sentralt som ikke er registrert i fagsystem tilskott.

3 Prognosene inkluderer også midler overført fra 1998.

Innsatsen rettet mot kulturlandskap består av; a) tilskudd til restaurering av freda og verneverdige bygninger i landbruket og b) tilskudd til særlige tiltak i landbrukets kulturlandskap. Ordningene er nå samordnet og en felles forskrift er utarbeidet for tiltakene. I tillegg kommer midler til sentrale utviklingstiltak. Ordningene er viktige for å ta vare på kulturlandskaps- og bygningsressurser og for å bidra til næringsvirksomhet med basis i disse ressursene.

Avtalen innebærer en ramme for 2000 på 105 mill kroner for særskilte kulturlandskapstiltak. Dette er en økning på 12 mill kroner fra 1999. Av disse midlene er det forutsatt at 2 mill kroner skal gå til ny takaksjon i regi av Norsk Kulturarv. Det forutsettes tilsvarende ekstern finansiering. Kulturlandskapstiltakene omfatter også ordningen med miljørettet omlegging i kornområder, som videreføres på uendret nivå i 2000.

Formålet med å gi investeringsstøtte til miljøtiltak i jordbruket er å hindre erosjon, arealavrenning og forurensning fra punktkilder. I tillegg skal tiltakenes betydning for kulturlandskapet, biologisk mangfold og opplevelseskvalitet vektlegges.

Avsetningen til investeringsstøtte settes til 25 mill kroner for 2000. Det gis prioritet til tiltak som inngår i samordnede planer for prioriterte områder - områdetiltak. Av midlene reserveres inntil 5 mill kroner til ordningen med erosjonshindrende tiltak, det vil si forebyggingstiltak som ivaretar jordbruksinteresser og som planlegges i samarbeid med NVE. I tillegg finansieres prosjektet Vegetasjon og artsmangfold i fangdammer, som tidligere er finansiert over kap 1140, over denne bevilgningen fra og med 2000.

Rammen til miljø- og ressursvern reduseres med 1 mill kroner til 3 mill kroner i 2000. Fordeling av midlene gjøres i fase 2.

Siden 1987 har det årlig vært avsatt midler over Landbrukets Utviklingsfond til arbeid med bevaring av genetiske ressurser hos gamle norske husdyrraser ved Norsk Landbruksmuseum. Midlene har økt fra 30.000 kroner i 1987 til 800.000 i 1999. Innsatsen har resultert i populasjonsøkning i de mest truede rasene. I andre europeiske land er det innført ordninger med direkte støtte til bevaring av landrasedyr.

De nordiske land har et tett og verdifullt samarbeid om bevaring av genressurser. Den Nordiske Genbanken for Husdyr er plassert ved Norges landbrukshøyskole. Nordisk Ministerråd har de to siste årene opprioritert samarbeidet om de husdyrgenetiske ressursene. Genbankens budsjett er nær tredoblet ved økt nordisk finansiering og gjennom nasjonale bidrag fra landene.

Avtalen innebærer en prioritering av arbeidet med å styrke det nasjonale genressursarbeidet gjennom produsentrettede tiltak. Arbeidet skal skje gjennom et nasjonalt genressursutvalg og for husdyr foregå i nært samarbeid med Norsk Landbruksmuseum. Det avsettes 1 mill kroner av rammen for miljø- og ressursvern til tiltaket i 2000. Det nærmere opplegg fastsettes etter drøfting med de berørte parter.

Skogbruk

Rammen for skogbruk under LUF økes fra 120 mill kroner til 128 mill kroner for 2000. Økningen vil være hensiktsmessig for å bidra til en økt ressursutnytting og verdiskaping i skogbruket. Skogsvegbygging, skogbruksplanlegging og opplæringsvirksomhet vil fortsatt bli prioritert. I tillegg legges det opp til at det med basis i de siste års erfaringer legges vekt på tiltak som kan bidra til økt innsats i skogkultur og skogbruket sitt ansvar for ressursforvaltningen. Fordelingen av avsetningen til skogbrukstiltak over LUF er vist i tabell 8.5.

Tabell 8.5 Skogbrukstiltak over LUF (mill kroner).

Skogbrukstiltak Innvilgningsramme 1998 Innvilget 1998 Ansvar 31.12.98 Budsjett 1999 Forslag 2000
Skogbruksplanlegging 37,5 37,5 1,8 37,0 39,0
Kurs, opplæring, informasjon 26,5 24,5 2,4 20,0 24,0
Organisert virkesomsetning 4,6 4,6 0 4,0 3,5
Skogsveger 69,8 69,4 5,4 59,0 61,5
Sum 138,4 136,0 9,6 120,0 128,0

Tilskudd til skogbruksplanlegging

Skogbruksplaner gir kunnskap om skogressursene og miljøverdiene på den enkelte eiendom. Planene skal bidra til at skogeierne skal kunne drive sin skog på en best mulig måte både når det gjelder ressursforvaltning, verdiskaping og ivaretakelse av miljøoppgaver.

Tilskuddet til skogbruksplanlegging har stått uforandret siden før 1990. Med bakgrunn i den generelle kostnadsveksten og økte krav til innhold i skogbruksplanene, økes rammen for tilskuddet med 2 mill kroner fra 37 til 39 mill kroner for 2000.

Tilskudd til kurs, opplæring og informasjon

Om lag halvparten av bevilgningsrammen på denne posten er knyttet opp til forskjellige kurs for skogeiere, bl.a kurs innen «Aktivt Skogbruk». Den andre halvparten blir brukt til forskjellige lokale tiltak for å øke aktivteten innenfor skogkultur. Det legges opp til at visse skogkulturtiltak kan gis støtte over denne posten.

Det er viktig å styrke kunnskaps- og kompetansenivået innenfor alle ledd i skogbruket. For at skogeierne skal kunne være aktive og bevisste forvaltere, vil det for denne gruppen særlig være aktuelt å legge til rette for opplæringstiltak av kort varighet. En styrking av opplæringstilbudet gjennom kursserien «Aktivt Skogbruk» vil her være spesielt viktig fordi kursene foregår over hele landet og fordi innholdet i det enkelte kurs kan tilpasses deltakerne og de lokale forholdene.

Rammen for dette tiltaket økes fra 20 mill kroner i 1999 til 24 mill kroner i 2000.

Tilskudd til organisering av virkesomsetningen på Vestlandet og i Nord-Norge

Økonomisk støtte til de berørte skogeierforeninger har vært nødvendig for å sikre virkesavsetningen i disse områdene. På grunn av bortfall av direkte transportstøtte til vestlandsvirke, har skogeierforeningene på Vestlandet siden 1995 fått en ekstraordinær støtte over denne posten. Støtten er redusert noe de siste 3 årene. En vurderer det fortsatt som nødvendig å opprettholde denne ekstraordinære støtten, men rammen reduseres til 3,5 mill kroner i 2000.

Tilskudd til skogsveier

Et tilfredsstillende skogsveinett i de skogområder der det er grunnlag for å drive et økonomisk skogbruk, er avgjørende for skogbrukets konkurranseevne både økonomisk, kvalitetsmessig og miljømessig. Skogsveidekningen er i mange områder fortsatt for dårlig, og mange av de gamle skogsbilveiene er ikke bygd for dagens transporter. Fortsatt høy aktivitet på opprusting av det gamle veinettet og en nybyggingsaktivitet vil være nødvendig for å sikre en lønnsom næring framover. Rammen for tilskudd til skogsveger økes derfor med 2,5 mill kroner fra 59 mill kroner i 1999 til 61,5 mill kroner i 2000.

Frukttrefelt

Formålet med tilskuddsordningen er å fremme en markedstilpasset og bærekraftig produksjon av kvalitetsfrukt gjennom å gi støtte til rydding av eldre og urasjonelle frukttrefelt og gjennomføring av kvalitetstiltak. Tilskuddsrammen til frukttrefelt gis som en fellespott til fylkene, hvorpå fylkesmannen kan avgjøre hvor mye av midlene som skal gå til henholdsvis rydding, planting og dekking. Rammen videreføres med 4 mill kroner.

Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF)

Formålet med ordningen er å gi bedre rammebetingelser for næringskombinasjoner i samiske områder. Overføringen videreføres med 2 mill kroner.

8.2.2 Underpost 50.12 Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m.

Følgende ordninger dekkes over fondet:

  • katastrofeordningen i planteproduksjon

  • erstatning for svikt i honningproduksjon

  • erstatning etter offentlige pålegg som følge av planteskadegjørere

Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m. hadde pr 1.1.99 en kapital på ca.100 mill kroner. Av dette var omlag 30 mill kroner bundet opp for å dekke skader fra 1997 og 1998 og 1 mill kroner forventes avsatt til veiledningsprosjekt. Medregnet bevilgningen til fondet i 1999 på 31 mill kroner vil det stå om lag 100 mill kroner til disposisjon for å møte avlingsskader i 1999.

I forbindelse med fjorårets jordbruksoppgjør ble erstatningsordningen for tap i planteproduksjonen lagt inn under fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon, og bevilgningen til fondet ble som følge av dette økt med 1 mill kroner f.o.m. 1999.

Det har tidligere vært lagt til grunn at det skulle tilbakeføres 20 mill kroner fra fondet til statskassen, jfr romertallsvedtak VII i St prp nr 70 (1996-97). Ved en inkurie er dette ikke gjennomført. Landbruksdepartementet foreslår derfor å overføre 20 mill kroner fra fondet til kap 4150 (ny) post 70 Tilbakeføring fra Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m, jfr kap 8.9.1.

8.2.3 Underpost 50.13 Tiltaksfondet for småfe og fjørfe mm

Formålet med fondet er å yte tilskudd til avlstiltak og faglig virksomhet for saue-, geite-, fjørfe-, kanin-, pelsdyr-, kjøttfe-, og biholdet i landet. Midler kan også nyttes til tilskudd til fremme av beitebruken og til tiltak som tar sikte på å avgrense tap av sau og geit på utmarksbeite. Det kan også nyttes midler av Tiltaksfondet til delvis erstatning for særlig store tap i husdyrhold (alle produksjonsdyr) når eieren er uten skyld i skaden og det ikke blir gitt skadeerstatning på annen måte og det ikke har vært mulig for brukeren å forsikre seg mot økonomiske tap. Det kan nyttes midler av Tiltaksfondet til tiltak for å bekjempe husdyrsjukdommer (mædi, skrapesjuke, alveld).

Udisponert fondskapital pr 1.1.99 var om lag 14,4 mill kroner.

Midler i fondet som er avsatt til tiltak i forbindelse med skrapesyke på sau prioriteres til dette formålet. Videre gis prioritet til arbeidet med organisert beitebruk, kartlegging av beitemønster på utmarksbeite, tiltak for å redusere problemene med romeplanten, rovdyrarbeidet i Norsk Sau- og Geitalslag, avlsarbeid og semin. Styret tilpasser innvilgningen fra fondet ut fra hensynet til kapitalsituasjonen.

Bevilgningen til Tiltaksfondet for småfe og fjørfe mm økes med 1 mill kroner fra 37,06 til 38,06 mill kroner for 2000.

Tilskudd til nedslakting pga skrapesyke

Tilskuddet for kontaktbesetningene er på 1000 kroner pr vinterfôra sau, for å dekke kostnader forbundet med nedslakting, sanering, evt. innkjøp av nye avlsdyr, tilvenning av nye dyr på nytt beite og tapt produksjon for de som ikke har mulighet til å kjøpe inn nye livdyr og dermed mister en produksjonssesong. Det gis et ekstra tillegg på 800 kroner pr vinterfôra sau når restriksjoner blir pålagt i tidsrommet fra 01.10 til normalt beiteslipp 20.05. Det kan videre gis tilskudd til utskifting av innredning m.m. med inntil 40 % av kostnadsoverslaget eller maksimum kroner 250,- pr vinterfôra sau når veterinærmyndighetene anser dette nødvendig.

Tabell 8.6 viser regnskapet for scrapie-ordningen.

Tabell 8.6 Regnskapet for scrapie-ordningen (mill kroner).

Avsatte midler i 1996 og 1997 73,9
Utbetalt 01.01-31.12.96 15,7
Utbetalt 01.01-31.12.97 36,1
Utbetalt 01.01-31.12.98 3,3
Sum utbetalt 1996-98 55,1
Ansvar pr 01.01.99 3,5
Disponible midler pr 01.01.99 15,3

Totalt tilskuddsbeløp til registrerte kontaktbesetninger i årene 1996-1998 tilsvarer ca 58,5 mill kroner hvorav ca 55 mill kroner er utbetalt pr 31.12.98 og 3,5 mill kroner står som ansvar. Det gjenstår etter dette ca 15,3 mill kroner i udisponerte midler, som etter gjeldende ordning kan dekke tilskudd til ca 140 kontaktbesetninger.

Det er til nå registrert ca 700 kontaktbesetninger (500 i Rogaland og 200 i Hordaland), hvorav 1 ny i 1998 (Rogaland). Besetningene omfatter til sammen rundt 45.000 vinterfôra sauer. Dyrehelsetilsynet stipulerer maksimalt 5 nye scrapie-besetninger i 1999, som innebærer ca 15 nye kontaktbesetninger. De gjenstående midler vil derfor dekke behovet for midler i 1999.

8.3 Post 70 Markedsregulering

8.3.1 Underpost 70.11 Avsetningstiltak

Dagens markedsreguleringskostnader dekkes ved bevilgninger til avsetningstiltak over jordbruksavtalen og gjennom omsetningsavgiften. Formålet med avsetningstiltakene er åbidra til oppnåelse av målpris for de ulike jordbruksprodukter, utjevning av hhv. produsentpris og pris til forbrukere over hele landet, avsetning for produsert vare og bidra til å sikre forsyninger i alle forbruksområder.

Reguleringen består hovedsakelig av kvantumsregulering på tilbudssiden: produksjonskontroll og -prognosering, styring av varestrøm mellom overskudds- og underskuddsområder og mellom sesonger. I tillegg har reguleringsmidler vært brukt til å stimulere innenlandsk etterspørsel gjennom markedsføringstiltak, kvalitetsarbeid, klassifisering, opplysning og veiledning.

Av bevilgningen til avsetningstiltak avsettes 15,0 mill kroner til kollektiv dekning av omsetningsavgift for frukt, bær og grønnsaker. I tillegg settes det av inntil 7,0 mill kroner til samarbeidsprosjektet «Frukt og grønt i skolen» mellom Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker og Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. Det legges til grunn at økningen i bevilgningen til «Frukt og grønt i skolen» går til prisnedskriving. Det vises til omtale av ordningen i kap 7.1.4. Midlene til ordningen tildeles via Omsetningsrådets sekretariat.

Andre avsetningstiltak i hagebrukssektoren videreføres med 10 mill kroner. Avsetningen til skolemelkordningen videreføres med 10 mill kroner, og avsetningen til kadaverhåndtering videreføres med 4 mill kroner.

Prisnedskrivningstilskuddet til potetsprit opprettholdes uendret med en ramme på 18,5 mill kroner. Av inneværende års avsetning kan det omdisponeres inntil 3 mill kroner til kompensasjon for ekstra lagerkostnader inneværende sesong.

Det settes av 1 mill kroner for å stimulere til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter i Nord-Norge. Ordningen har som formål å styrke produsentmiljøene og bedre forutsetningene for å få avsatt produktene.

Bevilgningen til avsetningstiltak økes med 1 mill kroner til 67,0 mill kroner for kommende avtaleperiode.

8.3.2 Underpost 70.12 Tilskudd til råvareprisordningen (RÅK-ordningen)

Formålet med RÅK-ordningen er å utjevne forskjeller i råvarekostnader mellom norske og importerte næringsmidler som omsettes i Norge, og å gjøre norske eksportprodukter innenfor ordningen konkurransedyktige på verdensmarkedet. Råvareprisutjevningen kan skje i form av; a) Toll på råvaredelen av importerte ferdigvarer, b) Tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon), og/eller c) Prisnedskriving, ved at prisene på innenlandske jordbruksråvarer som benyttes til framstilling av ferdigvarer skrives helt eller delvis ned til verdensmarkedets prisnivå.

For 1999 er det bevilget 128,1 mill kroner til RÅK-ordningen, hvorav 43,1 mill kroner til eksportrestitusjon og 85 mill kroner til prisnedskriving.

Bevilgningen videreføres med 128,1 mill kroner for kommende avtaleperiode.

8.3.3 Underpost 70.13 Eksportrestitusjon

Underposten dekker XRK-ordningen og Catering-ordningen. Formålet med ordningen med eksportrestitusjon til bearbeidede kjøttprodukter (XRK) er å gjøre det mulig for norsk næringsmiddelindustri å levere bearbeidede kjøttvarer til eksportmarkeder. Formålet med Catering-ordningen er at norske cateringselskaper som leverer menyer til fly i utenriksfart skal kunne konkurrere med utenlandske selskaper når de benytter norske råvarer.

Det er for 1999 bevilget 31 mill kroner til ordningene.

Landbruksdepartementet har foretatt en gjennomgang av eksportrestitusjonsordningen for å vurdere framtidig bevilgningsbehov og retningslinjer for ordningen med virkning fra 1999. Med bakgrunn i denne gjennomgangen gjennomføres endringer i XRK-ordningen med virkning fra 1.1.2000. Endringene går blant annet ut på at utbetaling av eksportrestitusjon skal være uavhengig av behov for markedsregulering og at det utarbeides retningslinjer for størrelsen på utbetalinger til hvert enkelt kjøttslag. Videre skal ordningen ses i sammenheng med eksportprogrammet for landbruksbaserte produkter ved at det stilles krav til realistisk eksportplan eller markedsplan. Endringene medfører at bevilgningsbehovet reduseres med om lag 5 mill kroner. Cateringordningen videreføres.

Ut fra dette reduseres bevilgningen til eksportrestitusjon med 5 mill kroner til 26 mill kroner for kommende avtaleperiode.

8.4 Post 73 Pristilskudd

8.4.1 Underpost 73.11 Tilskudd til norsk ull

Tilskuddet skal bidra til å nå målene for inntekts- og produksjonsutvikling i saueholdet som ikke i tilstrekkelig grad kan sikres gjennom markedsprisuttak og andre tilskudd. Tilskuddet skal også bidra til en bedring av kvaliteten på norsk ull, samt sikre markedet norsk ull av god kvalitet.

Norsk ull har ikke importbeskyttelse, og fordi det er lav pris på verdensmarkedet er det nødvendig med en tilskuddsordning for norsk ull.

Tilskuddssatsen til norsk ull økes med 1 kr/kg fra 31 til 32 kr/kg, og bevilgningen til ordningen økes med 5,2 mill kroner fra 164,3 til 169,5 mill kroner for kommende avtaleperiode. Bevilgningen skal også dekke kostnadene ved å administrere ordningen.

8.4.2 Underpost 73.13 Pristilskudd melk

Bevilgningen på posten dekker ordningene med grunntilskudd og distriktstilskudd for melk og melkeprodukter.

Formålet med grunntilskuddet er å bidra til å nå målene for inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som ikke i tilstrekkelig grad kan sikres gjennom markedsprisuttak. Grunntilskuddet skal videre bidra til rimeligere melk og melkeprodukter til forbruker. Grunntilskuddet utbetales for inneværende avtaleår med 6,6 øre pr liter for kumelk og 177,9 øre pr liter for geitemelk.

Grunntilskuddssatsen for kumelk reduseres med 3,0 øre/liter til 3,6 øre/liter, mens satsen for geitmelk videreføres.

Formålet med distriktstilskuddet er å bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som medvirker til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene gjennom å jevne ut ulikheter i lønnsomheten i produksjonen. Distriktstilskuddet blir gitt med ulike satser for melk produsert i vanskeligstilte områder i Sør-Norge og for all melk i Nord-Norge.

Distriktstilskuddet for melk endres for kommende avtaleår som vist i tabell 8.7.

Tabell 8.7 : Distriktstilskudd for melk.

SONE 1998/1999 kr/liter Endring kr/liter 1999/2000 kr/liter
A 0,07 0,00 0,07
B 0,08 0,00 0,08
C 0,22 0,01 0,23
D 0,31 0,01 0,32
E 0,41 0,01 0,42
F 0,54 0,01 0,55
G 0,79 0,01 0,80
H 1,00 0,01 1,01
I 1,48 0,01 1,49
J 1,57 0,01 1,58

Det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som skal legge fram vurderinger omkring justeringer av sonegrensene for distriktstilskudd melk og kjøtt.

Det forutsettes at oppkjøp av melkekvoter vil redusere bevilgningsbehovet i 1999 for grunntilskudd og distriktstilskudd med henholdsvis 1,6 mill kroner og 10,6 mill kroner.

Ut fra dette reduseres bevilgningen på underpost 73.13 Pristilskudd melk med 50,7 mill kroner til 550,2 mill kroner for kommende avtaleperiode.

8.4.3 Underpost 73.15 Pristilskudd kjøtt

Underposten omfatter ordningene med grunntilskudd og distriktstilskudd for kjøtt og distriktstilskudd for egg. Distriktstilskudd egg flyttes til ny underpost 73.16. Formålet med grunntilskuddet er å bidra til å nå målene for inntekts- og produksjonsutvikling i kjøttproduksjonen som ikke i tilstrekkelig grad kan sikres gjennom markedsprisuttak. Grunntilskuddet skal videre medvirke til rimeligere kjøtt og foredlede kjøttprodukter til forbruker. Grunntilskudd for kjøtt gis til slakt av storfe, kalv, sau/lam og geit/kje. Det gis ikke tilskudd til slakt av svin og fjørfe.

Grunntilskuddssatsen for storfe og kalv økes med 22 øre/kg til 292 øre/kg.

Formålet med distriktstilskuddet er å bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i kjøtt- og eggproduksjonen som medvirker til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene gjennom å jevne ut ulikheter i lønnsomheten i produksjonen.

Det innføres et distriktstilskudd for kylling og kalkun på 20 øre/kg i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelag. Satsene for distriktstilskudd for annet kjøtt endres ikke.

Bevilgningen på underpost 73.15 Pristilskudd kjøtt økes ut fra dette med 21,1 mill kroner fra 864,6 mill kroner til 885,7 mill kroner.

8.4.4 Underpost 73.16 Distriktstilskudd egg

Distriktstilskudd for egg videreføres med 2,2 mill kroner for kommende avtaleperiode.

8.4.5 Underpost 73.17 Distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker

Formålet med distrikts- og kvalitetstilskuddet er å bedre inntekten for yrkesprodusentene innen grøntsektoren og sikre en geografisk spredt produksjon. Tilskuddet skal stimulere til kvalitetsproduksjon og ordnede omsetningsforhold.

Tilskuddet er mengdebasert og blir avgrenset oppad ved et maksimalkvantum for ulike produktgrupper. For 1999 er det bevilget 49,370 mill kroner til ordningen med distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker.

Avtalen innebærer at satsene for distrikts- og kvalitetstilskuddet økes tilsvarende 5 mill kroner. Satsen for frukt økes med 45 øre pr kg i alle soner, satsen for søtkirsebær økes med 10 øre pr kg i alle soner og satsen for andre bær økes med 30 øre pr kg i alle soner. Hageblåbær tas inn i forskriften som tilskuddsberettiget bærproduksjon. Forskriften for ordningen justeres slik at minste omsatt kvantum for å bli tilskuddsberettiget økes til 1.000 kg for bær og 2.000 kg for frukt og veksthusgrønnsaker.

Bevilgningen på underpost 73.17 Distrikts- og kvalitetstilskudd på frukt, bær og veksthusgrønnsaker økes med 5 mill kroner fra 49,37 til 54,37 mill kroner for avtaleperioden 1999/2000.

8.4.6 Underpost 73.18 Frakttilskudd

Frakttilskuddene skal virke utjevnende på priser til produsent og forbruker. Formålet søkes nådd gjennom følgende ordninger:

  • Frakttilskudd på kjøtt

    • Tilskudd til innfrakt av dyr fra produsent til slakteri

    • Tre ordninger for mellomfrakt / engrosomsetning, (transport av helt slakt, transport av nedskjært vare og for kostnader knyttet til engrosomsetningen)

  • Tilskudd for innfrakt av egg fra produsent til godkjent eggpakkeri

  • Frakttilskudd på konservesblomkål

Frakttilskuddsordningene ble gjennomgått i en partssammensatt arbeidsgruppe før jordbruksoppgjøret i 1998. Innenfor bevilgningen fastsettes satser for de ulike ordningene i fase 2 av forhandlingene.

Bevilgningen på 80,7 mill kroner videreføres for kommende avtaleperiode.

Tabell 8.8 : Frakttilskudd (mill kroner).

Ordning Fordeling 2000
Frakttilskudd for slakt 75,5
Frakttilskudd for egg 5,0
Konservesblomkål 0,2
SUM 80,7

8.5 Post 74 Direkte tilskudd

8.5.1 Underpost 74.11 Driftstilskudd melkeproduksjon

Formålet med driftstilskuddet i melkeproduksjonen er å bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som medvirker til å jevne ut ulikheter i lønnsomhet mellom ulike bruksstørrelser generelt og mellom bruk i Sør-Norge og Nord-Norge.

Som en teknisk oppfølging av Stortingets vedtak, jfr Innst S nr 8 (1998-99), er bevilgningsreduksjonen på 60 mill kroner på kap 1150 post 74 i 1999 innarbeidet på underpost 74.11. Nettoavgangen av melkeprodusenter i 1998 var på knapt 1440, mens den i 1996 og 1997 var på h.h.v. 372 og 667. Av de som sluttet i 1998 gikk 1167 ut gjennom ordningen med kjøp og salg av melkekvoter. Det legges til grunn en nedgang på tilsvarende antall for 1999 som 1998. Bevilgningen til driftstilskudd i melkeproduksjon kan ut fra dette reduseres med ytterligere 43 mill kroner innenfor gjeldende satser og regelverk, uten at dette vil påvirke økonomien til produsentene.

Satsene for driftstilskudd i melkeproduksjon økes med 2.000 kroner pr bruk for kommende avtaleperiode. Ut fra dette økes bevilgningen på underpost 74.11 Driftstilskudd melkeproduksjon med 3,7 mill kroner til 1377,5 mill kroner for avtaleperioden 1999/2000.

8.5.2 Underpost 74.14 Tilskudd til husdyr

Tilskuddet skal bidra til å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner og bruksstørrelser i husdyrholdet.

Tilskuddet blir gitt pr dyr, og blir avgrenset oppad ved en beløpsgrense. Beløpsavgrensningen økes fra 95.000 til 105.000 kroner, tilsvarende bevilgningsøkningen på ordningen.

For tilskuddsordningene tilskudd til husdyr, areal- og kulturlandskapstilskudd, driftsvansketilskudd for brattlendte bruk, produksjonstilskudd til seterdrift og produksjonstilskudd for dyrking av fôr i fjellet blir samlet tilskudd redusert med 5.000,- kroner for å få en bedre sammenheng mellom yrkesmessig drevet jordbruk og utbetaling av tilskudd.

Ut fra dyretallene i 1998 gir avtalen følgende foreløpige satser for avtaleåret 1999/2000.

Tabell 8.9 Foreløpige satser for tilskudd til husdyr.

Intervall Sats, kr/dyr
Dyreslag Fra Til 1998/1999 Endring 1999/2000
Melkeku 1- 8 3.874 100 3.974
9- 16 1.550 750 2.300
17- 25 1.550 100 1.650
26- 40 800 0 800
Storfe 1- 25 665 50 715
26- 140 515 50 565
141- 200 359 50 409
Mjølkegeit 1- 40 1.025 300 1.325
41- 125 525 300 825
126- 200 275 300 575
Ammekyr 1- 25 900 500 1.400
På melkebruk 26- 100 700 500 1.200
Ammekyr 1- 25 1.800 600 2.400
Utenfor melkebruk 26- 100 1.600 600 2.200
Sau/ammegeit 1- 50 580 10 590
51- 100 350 30 380
101- 250 190 10 200
251- 400 76 0 76
Avlsgris Sør-Norge 1- 25 770 0 770
Avlsgris Nord-Norge 1- 25 990 0 990
Slaktegris 1- 250 38 0 38
Eggproduksjon Sør-Norge 1- 1 000 24 0 24
Eggproduksjon Nord-Norge 1- 1 000 30 0 30
Hest 1- 40 400 0 400
Kanin 1- 200 68 0 68
Utmarksbeitetilskudd
Kyr, storfe, hester 210 40 250
Sau, lam, geit 1- 100 80 15 95
< 100 20 15 35

Det innføres et nytt intervall for tilskudd til melkeku fra 9-16 kyr for å kunne målrette en heving av tilskuddet. Satsene økes mest i dette intervallet. Satsene i intervallet 1-8 kyr og 17-25 kyr økes også. Tilskuddet til sau økes etter tilsvarende prinsipp som for melkeku. Tilskuddet til dyr på utmarksbeite øke med vel 40 mill kroner for å styrke bruken av utmarka.

Partene er enige om at det foretas en utredning med sikte på å benytte individregisteret i den nye merkeordningen for storfe som grunnlag for utbetaling av tilskudd pr dyr (storfe).

Forskriften for tilskudd til husdyr endres slik at villsvin og villsvinkrysninger blir berettiget samme tilskuddssats som gris for øvrig.

Grunnlaget for tilskudd til slaktegris endres fra innsatte til slaktede dyr i perioden. Det foretas i den forbindelse en teknisk justering av satsene.

Bevilgningen på underpost 74.14 Tilskudd til husdyr økes med 210,2 mill kroner fra 2.133,5 mill kroner til 2.343,7 mill kroner.

8.5.3 Underpost 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd

Bevilgningen til underpost 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd kan reduseres med 20 mill kroner for å tilpasse bevilgningen til prognosert forbruk innenfor gjeldende satser på ordningen.

Avtalen innebærer at den samlede bevilgningen på underpost 74.17 Areal og kulturlandskapstilskudd økes med 48,3 mill kroner fra 3 274,9 til 3 323,2 mill kroner for avtaleperioden 1999/2000.

Areal- og kulturlandskapstilskudd

Tilskuddet skal bidra til:

  • å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner, bruksstørrelser og distrikter innenfor planteproduksjon og grovfôrbasert husdyrproduksjon

  • skjøtsel, vedlikehold og utvikling av kulturlandskapet gjennom aktiv drift

  • å opprettholde jordbruksarealer i drift

Tilskuddet blir gitt som en sats pr dekar. Det blir fastsatt på grunnlag av et normert areal, og etter satser som varierer etter areal, vekster og soner. For innmarksarealer beregnes normert areal ved at arealene multipliseres med et vekttall. Vekttallet er 1,0 for fulldyrka jord og overflatedyrka jord til slått og beite, og 0,7 for innmarksbeite.

Avtalen innebærer følgende foreløpige satser for areal- og kulturlandskapstilskuddet:

Tabell 8.10 Foreløpige satser for areal og kulturlandskapstilskudd

Vekst Arealintervall Sone
1 2 3 4 5 6 7
Grovfôr 0-100 dekar 360 285 402 402 505 560 610
101-250 dekar 195 172 195 195 217 232 245
251-400 dekar 130 130 130 130 130 130 130
over 400 dekar 0 0 0 0 0 0 0
Korn 0-400 dekar 204 262 262 372 372 372 372
over 400 dekar 182 182 182 182 182 182 182
Potet 0-60 dekar 320 320 320 320 320 1 149 1 459
61-120 dekar 173 173 173 173 173 173 173
over 120 dekar 100 100 100 100 100 0 0
Grønnsaker 0-30 dekar 817 817 817 964 964 2 099 2 099
31-60 dekar 351 351 351 445 445 800 800
over 60 dekar 196 196 196 320 320 700 700
Frukt og bær 0-30 dekar 699 699 699 729 729 1 519 1 519
31-60 dekar 300 300 300 300 300 300 300
over 60 dekar 0 0 0 0 0 0 0

Satsen for korn økes med 10 kroner pr dekar. For grønnsaker økes satsen med 50 kroner pr dekar i sone 1 til 5 og 300 kroner pr dekar i sone 6 og 7. For frukt og bær økes satsene med 100 kroner pr dekar for de første 60 dekar i alle soner. Satsen for poteter økes med 100 kroner per dekar for de første 120 dekar i sone 6 og 7.

Partene er enige om å utrede nærmere en reduksjon av areal- og kulturlandskapstilskuddet til grovfôr på bruk uten husdyr.

Driftsvansketilskudd for brattlendte bruk

Tilskuddet skal kompensere for ulempene med jordbruksdrift i bratt terreng.

Tilskuddet blir gitt til bruk hvor minst 50% av fulldyrka og overflatedyrka jord har en helling på 1:5 eller mer. Tilskuddet blir gitt med 210 kroner pr dekar med helling 1:5 eller brattere, og blir avgrenset oppad ved 50 dekar pr bruk. For areal utover dette gis det ikke tilskudd.

Driftsvansketilskuddet for brattlendte bruk opprettholdes uendret for kommende avtaleperiode.

Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon

Tilskuddet skal bidra til:

  • å opprettholde og gjenoppta tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon

  • å vedlikeholde det tradisjonelle kulturlandskapet i seterområder gjennom beiting med husdyr

Tilskuddet blir gitt som en fast sats pr seter. For 1998/99 er satsen kr. 11.000,- pr seter.

Tilskuddet til seterdrift med melkeproduksjon økes med 1.000 kroner pr seter. Dette krever en bevilgningsøkning på 1,8 mill kroner.

Tilskudd til endret jordarbeiding

Tilskuddet har som mål å begrense omfanget av jordarbeiding om høsten og stimulere til tilsåing med vegetasjon for å redusere erosjon og arealavrenning.

Innenfor ordningen settes det av 8 mill kroner til områdetiltak og 7 mill kroner til prosjekter, forsøk, kartlegging og informasjon. Ordningen målrettes sterkere mot nedbørsfelter til nitrogenfølsomme områder og erosjonsutsatte områder. Det legges opp til en betydelig økning av arealet med fangvekster. Tiltaket lett høstharving og høstkorn med mindre eller lik jordarbeiding som lett høstharving tas inn under ordningen. Satsene fastsettes i fase 2 av forhandlingene.

Avtalen innebærer at bevilgningen til endret jordarbeiding økes med 15 mill kroner til 140 mill kroner.

Ekstra produksjonstilskudd til unge bønder

Formålet med tilskudd til unge bønder er å styrke økonomien for ungdom og spesielt unge kvinner i en oppstartingsfase når disse går inn i landbruket som aktive næringsutøvere.

Satsen for tilskuddet økes med 1.000 kroner til 4.000 kroner pr bruk for mannlige brukere og 5.000 kroner pr bruk for kvinnelige brukere.

Avkorting av produksjonstilskudd for brukere over 67 år

På grunnlag av rapporten til utvalget som i 1998 utredet likestilling og rekruttering i landbruket ble avkortingen av produksjonstilskudd økt fra 8.000 kroner til 20.000 kroner for bønder over 70 år i fjorårets jordbruksoppgjør. Partene er enige om å øke avkortingen med 5.000 kroner for alle brukere over 67 år. Tiltaket innebærer isolert sett en innsparing på 15 mill kroner, og er sett i sammenheng med økning i tilskuddet til unge bønder.

8.5.4 Underpost 74.18 Tilskudd til dyrking av fôr i fjellet

Tilskuddet skal kompensere for ekstra arbeids- og transportkostnader i forbindelse med dyrking av fôr i fjellet.

Tilskuddet blir gitt pr dekar. Satsene varierer med veiavstanden fra driftsbygningen på bruket til dyrkingsjorda på fjellet. Endelig sats for tilskuddet fastsettes på grunnlag av bevilgningen og totalt registrert tilskuddsberettiget areal.

Bevilgningen opprettholdes uendret på 10,5 mill kroner for kommende avtaleperiode.

8.6 Post 76 Markedsordninger

8.6.1 Underpost 76.11 Markedsordningen for korn

Kornordningen er med på å sikre grunnlaget for kanaliseringspolitikken og en effektiv innenlandsk kornomsetning. Et terminprissystem sikrer en hensiktsmessig fordeling av leveransene av norsk korn gjennom året. Formålet med prisnedskrivningstilskuddet for norsk korn er å regulere kraftfôrprisen, og å sikre avsetningen av norsk fôrkorn til kraftfôr i tråd med den prispolitikk som er lagt til grunn for melk- og kjøttprodukter. Formålet med matkorntilskuddet er, sammen med prissystemet for importert matkorn, å sikre rimelige og stabile priser på matkorn og matmel. Sammen med FoU-tilskuddet er formålet også å sikre avsetningen av norsk korn til mat gjennom økt kunnskap om ernærings- og kvalitetsmessige sider ved korn og kornprodukter. Formålet med å ilegge prisutjevningsbeløp på proteinråvarer til kraftfôr er å sikre like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i tilvirkningen av kraftfôr innenlands. Beredskapsopplegget i markedsordningen er med på å sikre en tilfredsstillende innenlands matvaresikkerhet.

Innenfor rammen av å utjevne transportkostnader, skal fraktordningene i sum virke til et mest mulig effektivt fraktsystem for omsetning av korn og kraftfôr. Formålet med innfrakttilskudd er at primærprodusenten, uavhengig av bosted fra mølle, sikres tilnærmet lik nettopris på levert korn. Formålet med mellomfraktordningen for korn er å utjevne regionale råvareprisforskjeller som følge av geografisk tilhørighet gjennom å gi tilskudd til frakt og håndtering. Formålet med stedsfraktordningen er å utjevne fraktkostnader ved omsetning av kraftfôr til husdyrproduksjonen. Fraktstøtte gis også til importerte fôrvarer til Vestlandet og nordover. Når det gjelder import av kornvarer til fôr og mat, ilegges disse toll slik at tilsvarende norsk vare har en preferanse på henholdsvis 5 øre/kg og 10 øre/kg.

Tabell 8.11 : Markedsordningen for korn (mill kroner).

Markedsordningen for korn Budsjett1 1999
Prisnedskrivning norsk korn 394,000
Tilskudd til matkorn 152,000
Tilskudd til frakt 150,000
FOU-midler 14,300
Beredskap 25,000
Tilskudd til pelsdyrfôr 11,000
Netto finansposter -1,759
Administrasjon 47,132
Sum 791,673

1 Vedtatt budsjett 1999, jfr Innst S nr 8 (1998-99).

Det vises til kapittel 7.4 for omtale av endringer innenfor markedsordningen for korn. Bevilgningen til markedsordningen for korn videreføres med 791,7 mill kroner. Avsetningene til FoU og beredskap under markedsordningen for korn er ikke forhandlingstema i jordbruksforhandlingene.

8.6.2 Underpost 76.12 Markedsordningen for poteter

Landbruksdepartementet har bedt Omsetningsrådets sekretariat gjennomføre en utredning av markedsordningen for poteter i løpet av 1999. Utredningen skal omfatte en samlet vurdering av avrensordningen, markedsregulering, distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge, godkjenning av foretak for deltakelse i markedsordningen for poteter og opplysnings-/informasjonstiltak. Etter at denne utredningen er sluttført vil man ha grunnlag for å vurdere endring av avrensordningen ved f.eks. etablering av ordning med kostnadskompensasjon for lagerhold/prisfastsetting for avrenspoteter. Det er forutsatt at Omsetningsrådets sekretariat tar kontakt med de berørte parter i utredningsprosessen. Forslag til endringer av gjeldende bestemmelser vil bli sendt ut på høring.

Når det gjelder målpris og prisnoteringssystemet for poteter vises det til kap 7.6.2 om markedsordningen for poteter.

Bevilgningen videreføres med 6 mill kroner for kommende avtaleperiode.

8.7 Post 77 Utviklingstiltak

8.7.1 Underpost 77.11 Tilskudd til inseminering m.m.

Over denne underposten gis tilskudd til utjevning av kostnadene ved inseminering på storfe og svin. Disse tilskuddene utbetales til NRF og NORSVIN, og formålet er at kostnadene med inseminering skal kunne holdes på samme nivå i hele landet.

Tilskudd til nedskriving av utgifter til skyssgodtgjørelse og reisetillegg til veterinærer utbetales også over underposten. Formålet er å utjevne kostnadene mellom husdyrbrukere som benytter veterinærtjenester (sjukebesøk og inseminering).

Det gis videre tilskudd for å fremme avlsarbeidet innen spesialisert storfekjøttproduksjon. Tilskuddet utbetales til Norsk Kjøttfeavlslag (NKA). Avtalen innebærer at bevilgningen videreføres med 69,8 mill kroner for 2000. Bevilgningen på kap 1150 underpost 70.11 fordeler seg som følger:

Tabell 8.12 : Fordeling av bevilgningen til inseminering og veterinære reiser (mill kroner).

Ordning Fordeling 1999 Fordeling 2000
NRF 24,2 24,2
Norsvin 5,8 5,8
Veterinære reiser 38,3 38,3
NKA 1,5 1,5
Sum 69,8 69,8

8.7.2 Underpost 77.12 Tilskudd til frøavl m.m.

Formålet med tilskuddet er å fremme dyrking og frøforsyning av gras, belgvekster, rotvekster og grønnsaker med klimatilpassede sorter. Det kan gis pristilskudd og arealtilskudd til statskontrollert frøavl av godkjente norske sorter av gras, engbelgvekster, rotvekster og grønnsaker. Lagringstilskudd kan gis til statskontrollert såvare som overlagres fra en vekstsesong til den neste. Satsene for lagringstilskudd blir fastsatt på grunnlag av overlagret mengde og tilgjengelig bevilgning når pristilskuddene og arealtilskuddene er dekket.

Bevilgningen på underpost 70.12 Tilskudd til frøavl m.m.opprettholdes uendret med 7 mill kroner for avtaleperioden 1999/2000.

8.7.3 Underpost 77.13 Tilskudd forsøksringer og forskning

Underposten dekker tilskudd til forsøksringer og forskningsmidler over jordbruksavtalen (prosjektmidler, forsknings- og utredningsarbeid).

Som en teknisk oppfølging av Stortingets vedtak, jfr Innst S nr 8 (1998-99), er bevilgningsreduksjonen på 10 mill kroner på post 77 i 1999 innarbeidet på underpost 77.13. Bevilgningen økes derfor med 10 mill kroner for å opprettholde aktivitetsnivået på ordningen.

Bevilgningen på underpost 77.13 Tilskudd til forsøksringer og forskning økes med 11 mill kroner fra 48,0 til 59,0 mill kroner for kommende avtaleperiode, hvorav 1 mill kroner er reell økning i forhold til forrige avtaleperiode.

Forsøksringer

Tilskuddsordningen skal støtte forsøksringene i arbeidet med å klarlegge praktiske spørsmål til nytte for den enkelte bruker og for distrikter som ringen arbeider i, arbeide for en god og ressursriktig drift på brukene, og å fremme det faglige miljøet i distriktet. Forsøksringene skal løse disse oppgavene først og fremst gjennom forsøk, opplysning, rådgivning, prøvetaking og registreringer. Forsøksringene skal også samarbeide med andre som driver forskning innenfor landbruket og etter nærmere avtale stille forsøksfelt til rådighet for Statens forskingsstasjoner i landbruk, eller andre offentlige forskningsinstitusjoner som trenger forsøksfelt.

Utvalget for forsøksringene fordeler rammetilskudd til forsøksringene etter en modell utarbeidet med utgangspunkt i Forskrift om tilskudd til forsøksringene.

I forbindelse med jordbruksoppgjøret 1998 ble det bestemt å nedsette ei arbeidsgruppe for gjennomgang av regelverket for forsøksringene. Det tas sikte på at arbeidsgruppa skal avslutte sitt arbeid i løpet av 1999.

Rammetilskuddet til forsøksringene økes med 1 mill kroner fra 39 til 40 mill kroner for avtaleperioden 1999/2000.

Forskningsmidler over jordbruksavtalen

Fra 1991 har disse midlene blitt forvaltet av eget styre. I styret har Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruksdepartementet hver sitt medlem med departementets medlem som leder. Det er etablert et nært samarbeid med Norges Forskningsråd.

Rammen for forskningsmidler over jordbruksavtalen videreføres med 19 millioner kroner for kommende avtaleperiode.

8.7.4 Underpost 77.14 Tilskudd til pelsdyrforlag og andre tilvirkere av pelsdyrfôr

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til utjevning av fraktkostnadene ved innfrakt av råstoff til, og utfrakt av ferdigfôr fra fôrkjøkken. Ordningen skal derfor fremme en mest mulig rasjonell omsetning av pelsdyrfôr.

Bevilgningen opprettholdes uendret med 27 mill kroner for kommende avtaleperiode.

8.7.5 Underpost 77.15 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak

Bevilgningen til kvalitets- og salgsfremmende tiltak økes med 31,0 mill kroner fra 79,3 til 110,3 mill kroner i 2000. Tabell 8.13 viser fordelingen av bevilgningen for 1999, samt forslag til fordeling for 2000.

Tabell 8.13 : Kvalitets- og salgsfremmende tiltak (mill kroner).

Tiltak Fordeling 1999 Forslag 2000
a) Utvikling av plantemateriale 9,7 14,7
b) Handlingsplan plantevernmidler 1 12,0
c) Statskontrollert settepotetavl 9,1 9,1
d) Konkurransestrategier for norsk mat 55,0 69,0
e) Opplysningsarbeidet om frukt og grønnsaker 5,5 5,5
Sum 79,3 110,3

1 I 1999 ble det avsatt 9 mill kroner av engangsmidler til handlingsplanen.

Nedenfor følger en omtale av de ordninger som inngår på underposten.

a) Utvikling av plantemateriale

Formålet med fremavlsarbeidet og det offentlige engasjement i dette, er å skaffe norsk hagebruk plantemateriale som er kontrollert for bestemte skadegjørere og med definerte egenskaper tilpasset norske forhold. Utstrakt bruk av slike kontrollerte planter bidrar til å begrense mulighetene for spredning av skadegjørere som er mer vanlig i andre land, og bidrar til redusert behov for bruk av plantevernmidler.

Bevilgningen til tiltaket videreføres med 9,7 mill kroner for kommende avtaleperiode. I tillegg avsettes 5 mill kroner til tiltak for å heve standarden på norsk plantehelse som en del av næringens tilbakeføring av miljøavgift for 1999. Dette forutsettes overført til kap 1110 Statens landbrukstilsyn fra og med år 2000, jfr kap 7.7.6.

b) Handlingsplan plantevernmidler

Det avsettes 12 mill kroner til en videreføring av handlingsplanen for redusert helse- og miljørisiko ved bruk av plantevernmidler.

c) Statskontrollert settepotetavl

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til økt bruk av settepoteter av høy kvalitet gjennom den statskontrollerte settepotetavlen. Tilskuddene er delt i arealtilskudd, prisnedskrivingstilskudd, kvalitetstilskudd, distriktstilskudd, frakttilskudd og en garantiordning.

Bevilgningen til tiltaket opprettholdes uendret med 9,1 mill kroner for kommende avtaleperiode.

d) Konkurransestrategier for norsk mat

Konkurransestrategiene ble etablert som eget prosjekt i 1992 for å bidra til å styrke konkurransekraften i norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Målet er å sikre norske jordbruksvarer en stor del av hjemmemarkedet og å få innpass på utenlandske markeder for norske produkter ved å satse på matkvalitet, økt bevissthet og hensyn til forbrukerkrav og lønnsomhet.

Den samlede bevilgningen til Konkurransestrategier for norsk mat for 1999 er 55,0 mill kroner (jfr St prp nr 1 (1998-99) og finansieres i sin helhet over jordbruksavtalen (kap 1150 post 77.15).

Tabell 8.14 viser fordelingen av den samlede bevilgningen til Konkurransestrategier for norsk mat i 1999, og forslag til bevilgning for 2000.

Avtalen innebærer at den samlede bevilgning til Konkurransestrategier for norsk mat økes med 14 mill kroner fra 55,0 til 69,0 mill kroner i 2000. I forslaget inngår en ny strategisk satsning under konsulent- og nettverksprogrammet. Den nye satsingens målsetting er å gjøre næringsmiddelindustrien mer robust til å møte økt konkurranse, blant annet som en følge av endringer i nasjonale og internasjonale rammebetingelser (se nærmere omtale nedenfor).

Tabell 8.14 Konkurransestrategier for norsk mat (mill kroner).

Fordeling Forslag
Tiltak 1999 2000
Kvalitetssystem i landbruket (KSL) 16,0 16,0
Konsulent- og nettverksprogram, Matkultur, Produktutvikling 10,0 23,0
Merkeordning (Stiftelsen Godt Norsk) 17,0 17,0
Eksportprogram 9,0 9,0
Offentlige strategier/ Fellesutgifter/informasjon 3,0 4,0
Sum 55,0 69,0

Kvalitetssystem i landbruket (KSL)

Gjennomføring av kvalitetsstyring i landbruket er viktig for å dokumentere kvalitet gjennom hele verdikjeden fra jord til bord. KSL omfatter den delen som gjelder primærproduksjonen, herunder dokumentasjon i forbindelse med husdyrproduksjon, planteproduksjon, biologisk mangfold, kulturlandskap og helse, miljø og sikkerhet (HMS). Målet er at innen utgangen av år 2000 skal alle produsenter ha et fullt utviklet kvalitetssystem for gårdsbruket. Arbeid med kvalitetssikring i den øvrige del av verdikjeden skjer bl.a. gjennom Stiftelsen Godt Norsk. Innføring av KSL er av avgjørende betydning for profileringen av merkeordningen Godt Norsk. Fra 1995 har næringen hatt hovedansvaret for utvikling og gjennomføring av KSL. Ingen andre land har system med liknende organisering som KSL der primærprodusenter, faglag, konkurrerende varemottakere og myndigheter går sammen om å utvikle et felles nasjonalt kvalitetssystem.

Det er et mål for bonden å produsere varer med høy og stabil kvalitet og på en måte som er faglig forsvarlig og akseptert av forbrukerne. KSL er et styringsverktøy for bonden som skal bidra til å forbedre egen drift. I forhold til forbrukeren gir KSL nødvendig dokumentasjon av hvordan varen er blitt til og viser at gårdsbruket har rutiner for å sikre stabil og høy kvalitet på produktene.

For å nå målsettingene er det nødvendig å videreføre KSL-innsatsen på et høyt nivå. Avsetningen opprettholdes med 16 mill kroner for 2000.

Konsulent- og nettverksprogram, og prosjektrettet utviklingsarbeid

Formålet med konsulent- og nettverksprogrammet, som ledes av Matforsk, er å heve kompetansen og lønnsomheten i bedrifter ved hjelp av bedriftsrettet rådgivning, systematisk produktutvikling og nettverkssamarbeid. Produktutvikling basert på markedsbehov og konkurransefortrinn er en målsetting. Ordningen har vist seg å gi gode resultater og bidrar til utstrakt forskningsformidling og god kontakt mellom forskermiljøene og næringsmiddelindustrien i forhold til små og mellomstore bedrifter.

Forum for grønn verdiskapning med sine koordineringsgrupper videreføres. Programmet Norsk Gårdsmat ble i løpet av 1998 overført til gårdsmatprodusentene som skal eie og drive prosjektet videre i egen regi, jfr St prp nr 70 (1996-97). En egen handlingsplan for profilering av matkultur som satsingsområde innen både næringsutvikling og kulturpolitikk er under utarbeidelse.

I 1998 ble det satt i gang et forprosjekt til et produktutviklingssenter (PU-senter) hvor siktemålet var samordnet og forbedret formidling av produktutviklingstjenester for næringsmiddelindustrien. Matforsk, Norconserv og Fiskeriforskning var ansvarlig for forprosjektet. Videreutvikling og drift av et nasjonalt PU-senter inngår i en ny strategisk satsing for å styrke næringsmiddelindustriens konkurransekraft. I tillegg legges det opp til å støtte konkrete kvalitets- og utviklingstiltak i næringsmiddelbedriftene. Her vil det blant annet bli lagt særlig vekt på tiltak som øker bedriftenes kompetanse gjennom samarbeid med ulike FoU-miljøer. Midlene vil for øvrig bli prioritert til prosjekter med størst potensiale for lønnsomhetsforbedring, enten gjennom kostnadsreduksjoner eller produktforbedringer som kan gi økt inntjening. Aktuelle tiltaksområder vil omfatte hele kjeden fra råvarekvalitet og råvarekunnskap via prosess- og produksjonsteknikk, kvalitetssikring, emballasje og holdbarhet til forbrukerkunnskap. Tradisjonelle investeringer i bygninger og anlegg vil ikke bli omfattet av ordningen.

Avtalen innebærer en samlet avsetning på 23 mill kroner til konsulent og nettverksprogrammet. Det avsettes 12 mill kroner til å opprettholde eksisterende tiltak. I tillegg avsettes det 11 mill kroner til den nye satsingen på produktutvikling.

Felles merkeordning (Godt Norsk)

Merkeordningen Godt Norsk har hatt en meget positiv utvikling. Ordningen er en kvalitetsmerkeordning for varer med norsk opprinnelse. Ved årsskiftet 1998/99 var antallet merkebrukere 34 og antallet merkegodkjente varer 1338. Merkeordningen omfatter de tyngste aktørene innen melk-, egg-, fjørfe-, kjøtt- og grøntsektoren. Ordningen omfatter også brød- og kornvarer.

Godt Norsk-merket innebærer nye krav utover hva de generelle lover og forskriftene krever, f.eks. på områder som dyrevern, bruk av sprøytemidler og gjødsling, kjøling, innhold av tilsetningsstoffer og merking. Merkebrukerne har etablert kvalitetssikringssystemer som tilfredsstiller Stiftelsen Godt Norsk (SGN) sine krav. Markedsundersøkelser viser at norske forbrukere har god kjennskap til merket. Stiftelsen har som målsetting at forbrukerne i økende grad skal se etter Godt Norsk-merket når de kjøper matvarer.

Landbruksdepartementet har bedt Stiftelsen Godt Norsk spesielt å vurdere omfang av og opplegg for ekstern finansiering. Bevilgningen over jordbruksavtalen kan betraktes som landbrukets kollektive bidrag til satsningen, da det er opp til avtalepartene om de vil prioritere bruk av midler til andre tiltak. Det anses imidlertid som viktig at Stiftelsen Godt Norsk øker inntektene fra andre enn staten, slik at avhengigheten av statlige bevilgninger kan reduseres. Stiftelsen har siden 1997 blitt tildelt prosjektmidler fra Omsetningsrådet. Omsetningsavgiftsmidlene utgjorde 2,5 mill kroner i 1998, og det er budsjettert med 3,5 mill kroner i 1999 og 2000. I 1999 bidrar merkebrukerne for første gang med 500 000 kroner til driften av stiftelsen, og det er budsjettert med 750 000 kroner fra merkebrukerne i 2000.

Avsetningen til merkeordningen Godt Norsk opprettholdes med 17 mill kroner for 2000. Beløp utover 17 mill kroner forutsettes dekket kollektivt med omsetningsavgiftsmidler og/eller betaling fra merkebrukerne.

Eksportprogram

Eksportprogrammet har som formål å bidra til lønnsom eksport av norske jordbruksvarer. Bedrifter og bransjer har fått bistand til markedsundersøkelser, markedsintroduksjon, produkttilpasning og kompetanseoppbygging. Programmet har omfattet ulike sektorer som kjøtt, egg, melk, grønt, bearbeidede næringsmidler og dyre- og plantemateriale. Det er i 1998 inngått en ny samarbeidsavtale mellom Landbruksdepartementet og Norges Eksportråd om en videreføring av programmet i perioden 1998-2000. Det tidligere fagstyret er erstattet med et fagråd med bred sammensetning. Det er utarbeidet retningslinjer for fagrådets virksomhet. I tillegg ble det i 1998 utarbeidet retningslinjer for fordeling av bevilgede midler.

Evalueringen og erfaringer fra eksportprogrammet viser at det for utvalgte sektorer vil være mulig å oppnå en betydningsfull eksport med basis i norske konkurransefortrinn. Grøntsektoren prioriteres med bakgrunn i den lave utnyttelsen av EØS-kvotene. Frukt, bær og grønnsaker, småplanter og annet plantemateriale, avlsprodukter og landbrukskompetanse er produktområder hvor det er spesielt godt grunnlag for økt eksport. Videre vil etablering av forpliktende nettverk mellom næringsmiddelbedrifter kunne styrke eksportarbeidet, - f.eks. innen grøntsektoren.

En mindre del av bevilgningen skal heretter gå til rådgivning, og sterkere fokus rettes mot enkeltbedrifter og tiltak direkte rettet mot lønnsom eksport.

Det avsettes 9 mill kroner til eksportprogrammet for 2000.

Øvrige tiltak

Avsetningen til offentlige strategier, informasjon og fellestiltak økes fra 3 til 4 mill kroner. Midlene til offentlige strategier skal bl.a. benyttes til utvikling av sorter og dyrkingsteknikker for de såkalte EØS-produktene innen grøntsektoren, og til dyre- og plantehelserelaterte problemstillinger som ledd i dokumentasjonen av kvalitet på norsk mat.

e) Opplysningsarbeidet om frukt og grønnsaker

Formålet med tilskuddet til opplysningsarbeidet om frukt og grønnsaker er å stimulere til økt totalforbruk av frukt, bær og grønnsaker på kort og lang sikt. Bruk av midler over jordbruksavtalen og fra omsetningsavgiften skal styrke omsetning for forbruk av norske produkter.

Avsetningen til opplysningsarbeidet om frukt og grønnsaker videreføres med 5,5 mill kroner for kommende avtaleperiode. Det forutsettes at beløpet skal brukes til profilering av norskproduserte frukt og grønnsaker.

8.7.6 Underpost 77.16 Tilskudd til økologisk jordbruk

Bevilgningen til økologisk jordbruk opprettholdes uendret med 58,8 mill kroner for kommende avtaleperiode. Tabell 8.15 gir en oversikt over budsjett for 1999 og forslag for 2000.

Tabell 8.15 Økologisk jordbruk (mill kroner).

Budsjett 1999 Forslag 2000
Omleggings-/arealtilskudd 34,5 39,5
Tilskudd til forskning 6,0 6,0
Tilskudd til veiledningsprosjekter 6,5 5,0
Stimulere produsentfagmiljøer, informasjon, evaluering 5,3 5,3
Tilskudd til organisasjoner 1,5 1,5
Markedsstrategi 5,0 1,51
Sum 58,8 58,8

1 I tillegg kommer 4,8 mill kroner avsatt i jordbruksoppgjøret 1998.

Avtalen innebærer at omleggingstilskuddet til eng og beite halveres som et midlertidig tiltak mens en søker å oppnå bedre balanse mellom produksjon og omsetning av økologisk kjøtt- og melkeproduksjon. Omleggingstilskuddet beholdes uendret for åpenåkerproduksjoner og urter. Omleggingstilskuddet for innmarksbeite fjernes. Reduksjonen i omleggingstilskuddet omfatter ikke arealer som er i karens før 1.7.1999. Dette innebærer at de som allerede har gått inn i omleggingen ikke rammes av reduksjonen. Samtidig halveres avsetningen til «Gratis førsteråd».

For å stimulere til økt økologisk produksjon på åpenåkerarealer økes arealtilskuddene til åpenåkerproduksjoner fra 150 kroner pr dekar til 200 kroner pr dekar.

Markedsarbeidet framover skal sette fokus på en helhetlig profilering av norsk jordbruksproduksjon hvor økologisk produksjon er integrert. Prosjekter som er basert på delfinansiering med markedsaktørene vil bli prioritert. Til dette arbeidet disponeres 6,3 mill kroner, herav 4,8 mill kroner avsatt i jordbruksoppgjøret 1998. Bevilgningen administreres av Omsetningsrådet.

Det vises for øvrig til kapittel 7.8 der det er gitt en redegjørelse for utfordringer og prioriteringer innen satsingen på økologisk landbruk.

8.7.7 Underpost 77.17 Tilskudd til fruktlager

Tilskudd til fruktlager skal fremme et forpliktende samarbeid om felles lagring, sortering, pakking og omsetning av frukt.

Tilskuddet består av et fast driftstilskudd på 100 000 kroner til hvert fruktlager etter visse vilkår. Den resterende del av tilskuddsrammen blir betalt ut til de samme godkjente fruktlagrene som en fast sats pr kg.

Bevilgningen til tilskudd til fruktlager opprettholdes med 8,1 mill kroner for kommende avtaleperiode.

8.7.8 Underpost 77.18 Oppkjøp av melkekvoter

Bevilgningen til oppkjøp av melkekvoter i 1999 økes med 162,5 mill kroner til 247,5 mill kroner, jfr kap 7.3.

8.8 Post 78 Velferdsordninger

I 1998 ble det et overforbruk på denne posten på 8,9 mill kroner som forutsettes dekket inn i 1999. Dette vil bli fulgt opp i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet 1999.

8.8.1 Underpost 78.11 Tilskudd til avløsning for ferie og fritid

Tilskuddsordningen skal legge til rette for at husdyrbrukere skal kunne få ferie, ordnet fritid og hjelp til avlastning i onnetider gjennom å bidra til finansiering av innleie av arbeidskraft.

Tilskuddet beregnes på grunnlag av satser pr dyr. Avtalen forutsetter at bevilgningsøkningen på 13 mill kroner fordeles med et fast kronepåslag for det enkelte dyreslag. Statens Kornforretning beregner de nye satsene, differensiert etter dyreslag og antall dyr på bruket. Avgrensning av maksimalt tilskudd økes fra 48.000 kroner til 48.500 kroner pr bruk. Tilskuddet blir gitt for faktiske utgifter til avløsning.

Som en teknisk oppfølging av Stortingets vedtak, jfr Innst S nr 8 (1998-99), er bevilgningsreduksjonen på 30 mill kroner på post 78 i 1999 innarbeidet på underpost 78.11.

Bevilgningen på underpost 78.11 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid økes med 13 mill kroner fra 1273,3 til 1286,3 mill kroner.

8.8.2 Underpost 78.12, Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v.

Ordningen skal bidra til å finansiere avløsning på bruk med husdyrproduksjon eller helårs veksthusproduksjon når brukeren av «særlige grunner» og for et «kortere tidsrom» ikke kan delta i arbeidet på bruket. Ordningen bidrar også til å finansiere avløsning på driftsenheter med planteproduksjon eller honningproduksjon når brukeren som følge av sykdom ikke kan delta i arbeidet på driftsenheten i onnetiden.

Med «særlige grunner» menes i denne sammenheng sykdom, svangerskap/fødsel, dødsfall, repetisjons-/heimeverns-/sivilforsvarsøvelser, følge av barn under 12 år eller funksjonshemmet barn under 16 år til sykehus og foreldre som er hjemme med barn under 16 år som har en kronisk sykdom. Med «kortere tidsrom» menes en periode på inntil ett år. Maksimalt refusjonsbeløp pr dag fastsettes for husdyrbrukere ut fra beregnet maksimalt refusjonsbeløp i ordningen med refusjon av avløserutgifter for ferie og fritid. For veksthusprodusenter blir tilskuddet fastsatt ut fra veksthusarealet. Tilskudd blir gitt for faktiske utgifter til avløsning, opp til maksimal dagsats for det enkelte bruk.

I henhold til jordbruksoppgjøret 1998 er det startet en prosess der Landbruksdepartementet og Forsvarsdepartementet arbeider for å fjerne unntaket i forsvarets ordning med næringsbidrag til selvstendige næringsdrivende, slik at også jordbrukere kommer inn under ordningen.

Bevilgningen økes med 10 mill kroner for kommende avtaleår for å tilpasse bevilgningen til prognosert forbruk på ordningen med gjeldende satser. Satsene videreføres uendret.

Ut fra dette økes bevilgningen til underpost 78.12 Refusjon av avløserutgifter for sykdom m.v.med 10 mill kroner for 2000.

8.8.3 Underpost 78.13 Medlemsavgift til folketrygden

Den enkelte brukeren skal av den pensjonsgivende inntekten innenfor jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk betale en avgift til folketrygden som er lik den avgiften lønnsmottakere betaler. Forskjellen mellom den avgiften som er fastsatt for selvstendig næringsdrivende (10,7%) og den avgiften som skal betales av den enkelte brukeren (7,8%) blir finansiert over jordbruksavtalen. Bevilgningen er beregnet med utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt i jord- og skogbruk. Midlene blir overført Folketrygdfondet.

Bevilgningen til dekning av medlemsavgift til folketrygden opprettholdes på 130,8 mill kroner for kommende avtaleperiode.

8.8.4 Underpost 78.14 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket

Den kollektive innbetalingen over jordbruksavtalen til sykepengeordningen dekker tilleggspremien for økning av syke- eller fødselspengene fra 65 til 100% av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 14 dager. Midlene overføres Folketrygden.

Med utgangspunkt i registrerte tall for utbetalte sykepenger hittil i år, regner en med en svak reduksjon i forbruket i 1999 i forhold til 1998.Bevilgningen til sykepengeordningen reduseres med 4 mill kroner fra 92,0 til 88,0 mill kroner.

8.8.5 Underpost 78.15 Andre velferdstiltak

Samlet virkning av forslagene på denne underposten innebærer at bevilgningen reduseres med 4 mill kroner fra 108,3 mill kroner til 104,3 mill kroner.

Tilskudd til landbruksvikarordningen

Ordningen skal bidra til at kommunene ansetter landbruksvikarer for å bedre brukerens tilgang på avløser først og fremst ved akutte krisesituasjoner.

Tilskuddet videreføres med uendrede satser for kommende avtaleperiode.

Administrasjonstilskudd til avløserlag

Tilskuddsordningen skal legge til rette for at husdyrbrukere skal kunne få ferie, ordnet fritid og hjelp til avlastning i onnetider gjennom å bidra til finansiering av driften av avløserlag.

Avløserlag har som formål å kartlegge, organisere og administrere all avløsning innenfor et område der det ligger til rette for slikt samarbeid.

Godkjente avløserlag kan få tilskudd til dekning av administrasjonsutgifter etter en fast sats pr medlem. Tilskuddet til det enkelte lag fastsettes på grunnlag av antall medlemmer i laget.

Det gjenstår et sluttoppgjør for 1998 som først utbetales i 1999 og som utgjør 6,6 mill kroner. Dette dekkes innenfor bevilgningen på post 78 i 1999. Administrasjonstilskuddet til avløserlag uten arbeidsgiveransvar settes til 50% av satsen for tilskudd til avløserlag med arbeidsgiveransvar. Avsetningen reduseres med 4 mill kroner fra 34,0 til 30,0 mill kroner for kommende avtaleperiode.

Tilskudd til samdrifter

Av sosiale og økonomiske hensyn er det ønskelig å stimulere til etablering av samdrifter i melkeproduksjon.

Avtalen innebærer at tilskudd til samdrifter økes fra 72.000 kroner til 72.700 kroner.

Tilskudd til Landbrukshelsen

Landbrukshelsen er en ideell stiftelse opprettet i samarbeid mellom Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag. Stiftelsen har som formål å organisere et effektivt og godt helse- og arbeidsmiljø i landbruket. Virksomheten skal gi et forebyggende tilbud for alle gardbrukere og ansatte i landbruket. Landbrukshelsen skal bidra til at gardbrukere selv tar ansvar for å forbedre sitt arbeidsmiljø, og til å skape en sikker og trivelig arbeidsplass samt et trygt oppvekstmiljø for barna.

Avtalen innebærer at partene er enige om at den kommende evaluering av Landbrukshelsen skal legges til grunn for en samlet vurdering av framtidig satsing på tiltaket. Fram til evalueringen er gjennomført legges det til rette for en viss utvidelse av ordningen.

Avsetningen økes med 1,7 mill kroner fra 7,8 til 9,5 mill kroner i 2000. I tillegg benyttes inntil 0,4 mill kroner av ledige midler på post 78 i 1999 for å dekke underskudd.

Tilskudd til kursvirksomhet

Ordningen skal fremme gjennomføring av kortvarige, fagorienterte kurs for avløsere og landbruksvikarer, samt for daglige ledere og tillitsvalgte i avløserlag.

Bevilgningen opprettholdes uendret med 2,0 mill kroner for kommende avtaleperiode.

8.8.6 Underpost 78.16 Tidligpensjonsordning for jordbrukere

Tidligpensjonsordningen for jordbrukere skal bidra til å lette generasjonsoverganger i jordbruket for de som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra jordbruk/gartneri og skogbruk.

Bevilgningen til ordningen økes med 20 mill kroner fra 40 til 60 mill kroner for 1999 og med ytterligere 20 mill kroner til 80 mill kroner for 2000.

8.9 Kapittel 4150

8.9.1 (Ny) Post 70 Tilbakeføring fra Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m.

Det har tidligere vært lagt til grunn at det skulle tilbakeføres 20 mill kroner fra Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m. til statskassen, jfr blant annet romertallsvedtak VII i St prp nr 70 (1996-97). Ved en inkurie er dette ikke gjennomført. Landbruksdepartementet foreslår at dette følges opp og at det bevilges 20 mill kroner på kap 4150 (ny) post 70 Tilbakeføring fra Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m.

8.9.2 Post 80 Markedsordningen for korn

Under kap 4150 post 80 budsjetteres inntektene fra prisutjevningsbeløp på norskproduserte råvarer som kommer fra andre sektorer enn norsk jordbruk (bl.a. fiskeri), samt utenlandske proteinvarer som ikke er tollbelagt som nyttes til fôr til husdyr. Formålet med å ilegge prisutjevningsbeløp på proteinråvarer til kraftfôr er å sikre like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i tilvirkningen av kraftfôr.

Prisen på proteinråvarer til kraftfôr kan reduseres uten at dette innebærer reduserte avsetningsmuligheter for norsk korn. Avtalen innebærer reduksjon av prisutjevningsbeløp (og toll) på 0,50 kr/kg for soyamel med en teknisk tilpasning for andre proteinråvarer ut fra proteininnhold m.m.

Ut fra dette reduseres bevilgningen på posten med 67,4 mill kroner fra 109,8 til 42,4 mill kroner.

8.10 Engangstiltak

Engangsutbetaling av Areal- og kulturlandskapstilskudd

Det foretas engangsutbetaling av AK-tilskudd (kap 1150 post 74) på 40 mill kroner i 1999 som finansieres ved å omdisponere ledige midler på kap 1150 post 78. I tillegg foretas det en engangsutbetaling av AK-tilskudd (kap 1150 post 74) i 1999 på 67 mill kroner for å sikre at halvparten av varig bevilgningsøkning på kap 1150 kommer til utbetaling i 1999.

Kostnader vedrørende radioaktivitet

For beitesesongen 1997 var kostnadene med tiltakene mot radioaktivitet totalt om lag 14,8 mill kroner, og antall dyr på nedfôring om lag 86.500. For beitesesongen 1998 forventes antall nedfôrede dyr å ligge på ca 44.000, og kostnadene med tiltakene anslås til om lag 9,1 mill kroner. Den store reduksjonen skyldes sannsynligvis mindre sopp i beitene den siste beitesesongen.

Det foreslås at kostnader vedrørende tiltak mot radioaktivitet for beitesesongen 1998 dekkes av overført beløp på kap 1150 post 70 med inntil 9,1 mill kroner. Det foreslås at tiltakene videreføres for 1999/2000.

Engangsutbetaling til pelsdyrnæringa

For å avhjelpe den vanskelige markedssituasjonen i pelsdyrnæringa avsettes 3 mill kroner av engangsmidler i 1999 til pelsdyrfôrlag (kap 1150 underpost 77.14).

Landbrukets Utviklingsfond og handlingsplan plantevernmidler

Det avsettes 6 mill kroner av engangsmidler i 1999 til styrking av Landbrukets Utviklingsfond og 9 mill kroner til handlingsplan for redusert helse- og miljørisiko ved bruk av plantevernmidler, jfr St prp nr 67 (1997-98).

8.11 Saker for fase 2

Fase 2 skal omfatte videre detaljfordeling av bevilgningene, samt regelverk som Landbruksdepartementet fastsetter etter samråd med organisasjonene og andre spørsmål som ikke er avklart i fase 1. For tema i fase 2 vises til statens tilbudsdokument og protokoll av 15.5.99.

Til dokumentets forside