§ 4–3 annet ledd: Funksjonell valuta som regnskapsvaluta i selskapsregnskapet

Vedrørende selskap som anvender funksjonell valuta som regnskapsvaluta i årsregnskapet, kan anvende nettoinntektsprinsippet ved inntektsfastsettelsen for skatteformål.

Vi viser til brev av 21. januar 2008.

Det følger av lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) § 3–4 at regnskapsvaluta for årsregnskapet skal være norske kroner eller den valuta virksomheten i hovedsak er knyttet til (funksjonell valuta). Det er reist spørsmål om selskap som anvender funksjonell valuta som regnskapsvaluta i årsregnskapet, kan anvende nettoinntektsprinsippet ved inntektsfastsettelsen for skatteformål, dvs. at de beregner skattemessig resultat i funksjonell valuta som så omregnes til norske kroner. En slik løsning innebærer at ikke bare bokføringen av de enkelte transaksjoner på vedkommende konti, men også kontosummering og overføring til postene i næringsoppgaven holdes i den funksjonelle valuta, slik at omregningen bare gjelder næringsoppgavens skattepliktige nettoresultat.

Departementet legger til grunn at skatteloven bygger på at verdsettelse og skattlegging skal foretas i norske kroner, slik at transaksjoner og formuesposisjoner i utenlandsk valuta som utgangspunkt skal omregnes til norske kroner for skatteformål. Plikten til å omregne fremgår ikke eksplisitt av noen lovbestemmelse. Men det er en grunnleggende forutsetning når skatteloven bruker begrepene ”inntekt” og ”kostnad” at det dreier seg om beløp i norske kroner. Dette kommer til uttrykk i ligningsskjemaene der det angis at beløp skal oppgis i norske kroner, jf. for eksempel RF-1146 og RF-1168. Ligningsskjemaene er fastsatt med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltningen (ligningsloven) § 4–3 annet ledd. Omregningsplikten ved fastsetting av inn- og utgangsverdi ved kjøp og salg av formuesobjekter er også lagt til grunn i Lignings-ABC 2008/09 s. 601 og 1135.

På denne bakgrunn finner departementet at selskap som anvender funksjonell valuta som regnskapsvaluta, må foreta en omregning av hver enkelt post i ligningsskjemaene til norske kroner, og deretter beregne skattemessig resultat i norske kroner. Det er ikke anledning til å beregne skattemessig resultat i funksjonell valuta som så omregnes til norske kroner (nettoinntektsprinsippet). I den grad en enkelt post i et ligningsskjema består av summen av flere transaksjoner, gjelder omregningsplikten imidlertid bare summen, ikke de enkelte, underliggende transaksjoner. Den nevnte omregningsplikten ved fastsetting av inn- og utgangsverdi bør forstås med denne presisering.

Etter departementets oppfatning skal omregningen til norske kroner gjennomføres slik at det skattemessige resultat ligger nærmest mulig opp mot den man ville fått dersom regnskapet var ført i norske kroner. Dette sikrer likebehandling med selskap som anvender norske kroner som regnskapsvaluta.

På denne bakgrunn antar departementet at balanseposter som ikke er pengeposter skal omregnes til historisk kurs, mens pengeposter skal omregnes til kursen ved regnskapsårets slutt. Videre antar departementet at resultatposter knyttet til lønn og merverdiavgift skal omregnes etter forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring § 4–2, da det skjer en pliktig regnskapsrapportering til skattemyndighetene av disse beløpene. Det innrapporterte beløpet bør være samsvarende med det beløp som føres i selvangivelsen. Omregning av øvrige resultatposter skal som hovedregel skje til gjennomsnittskurs.

Det kan ved omregning til norske kroner oppstå såkalte omregningsdifferanser, som skyldes at det skattemessige omregnede resultatet ikke samsvarer med endringene i egenkapitalen i løpet av inntektsåret. Dette skyldes at pengepostene i balansen og resultatpostene er omregnet med ulike valutakurser, samt at valutakurser knyttet til pengepostene i balansen kan være endret i løpet av inntektsåret. Departementet antar at slike omregningsdifferanser som hovedregel skal anses som skattepliktig valutainntekt eller fradragsberettiget valutatap, jf. skatteloven §§ 5–1, 6–1 første ledd og 6–2.

Kopi av dette brevet er sendt til Skattedirektoratet.


Med hilsen
Kåre Aasen Tveit  e.f.
lovrådgiver

Lars Tønder
rådgiver

Til toppen