6 Vedlegg 2a: Nasjonale instrumenter og institusjoner for å forebygge og bekjempe korrupsjon

Godt styresett

Norge har et solid rammeverk av lover, institusjoner og registre for å forebygge og bekjempe korrupsjon, og jobber aktivt for å styrke gjennomføringen av internasjonale avtaler og lukke eventuelle svakheter i systemet.

Godt styresett bygger på åpenhet, ansvarlighet, integritet og inkludering. Tillit er en grunnpilar i den norske modellen – tillit til at myndighetene forvalter ressurser rettferdig, at offentlige ledere handler med integritet, og at lover og regler gjelder for alle. Denne tilliten må bygges, vedlikeholdes og forsvares, spesielt i en tid med rask samfunnsutvikling. Samfunnskontrakten mellom regjeringen og landets innbyggere skal ikke undergraves av tillitsreduserende handlinger.

Korrupsjon og økonomisk kriminalitet kan true tilliten til det politiske systemet, rettsvesenet og det økonomiske systemet. Sentrale utfordringer inkluderer interessekonflikter, nepotisme, misbruk av offentlige ressurser, innsidehandel, hvitvasking, skatteunndragelse, bestikkelser og sløsing. Å bekjempe slike praksiser er avgjørende for et rettferdig og velfungerende samfunn.

Rettsstat og sentral lovgivning i kampen mot korrupsjon

Den norske Grunnloven(1814) fastsetter grunnleggende rettigheter og danner grunnlaget for rettsstaten i Norge. Grunnloven beskytter demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene, altså folkestyret, uavhengige domstoler og de grunnleggende rettighetene som tilkommer alle mennesker. I dette inngår grunnleggende prinsipper som legalitetsprinsippet, ikke-diskriminering og likhet for loven. Grunnloven inneholder også reglene som regulerer forholdet mellom de øverste statsorganene, og regler for statens interne maktutøvelse

Forvaltningsloven (1967) fastsetter regler om hvordan offentlige myndigheter skal behandle saker. Loven inneholder bestemmelse om bl.a. habilitet, veiledningsplikt, møter, skriftlighet og taushetsplikt. Stortinget har vedtatt en ny lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (ny forvaltningslov) som vil erstatte forvaltningsloven av 1967, etter forslag i Prop. 79 L (2024–2025) og Innst. 478 L (2024–2025).

Offentleglova (2006) regulerer innsyn i dokumenter i offentlige virksomheter. Formålet med loven er å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, for slik å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakelsen, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten. Offentleglova er et viktig instrument for å forebygge korrupsjon.

Straffeloven (2005) regulerer straff. Straffeloven har to hovedfunksjoner. Den ene er å klargjøre hva som er ulovlig og straffbart, og å advare mot slike handlinger. Den andre er å gi myndighetene hjemmel til å ilegge straff eller andre reaksjoner dersom det blir begått straffbare handlinger. Det følger av Grunnloven § 96 første ledd og straffeloven § 14 at bruk av straff krever lovhjemmel. Straffeloven §§ 387 og 388 om korrupsjon rammer den som for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag (passiv korrupsjon), eller gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag (aktiv korrupsjon). Grensen mellom straffrie ytelser og korrupsjon markeres hovedsakelig ved den rettslige standarden «utilbørlig fordel». Det bør foreligge et klart klanderverdig forhold for at noen skal kunne straffes for korrupsjon, se Ot.prp. nr. 78 (2002–2003) side 6. Strafferammen for korrupsjon er bot eller fengsel inntil 3 år, jfr. § 387. Dersom korrupsjonen er grov, er strafferammen fengsel inntil 10 år, jfr. § 388.

Straffeloven gir på nærmere vilkår norske myndigheter hjemmel til også å straffeforfølge korrupsjon begått i utlandet. Norske selskaper, organisasjoner og individer mistenkt for korrupsjon i utlandet kan bli rettsforfulgt i Norge.

Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven – 1981) regulerer behandlingen av ordinære saker om straff og enkelte andre krav, jfr. §§ 2 og 3. Loven regulerer dels etterforskning av straffesaker, dels rettergangen, i tillegg til enkelte andre særlige forhold. Loven må tolkes i lys av blant annet Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (Partiloven, 2005, sist endret i 2022) Partiloven har antikorrupsjonshensynet nedfelt i formålsparagrafen, jf. § 1 første ledd tredje strekpunkt: «å sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet». Loven er et viktig bidrag til åpenhet om politiske aktører – ca. 3000 partier og partiledd på alle tre valgnivå.

Lov om offentlige anskaffelser (2017) skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Den skal også bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Loven gjelder når offentlige oppdragsgivere inngår vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakter, eller gjennomfører plan- og designkonkurranser. Norge har inkludert hovedprinsippene i Open Contracting Data Standard (OCDS) i nasjonal lovgivning om offentlige anskaffelser. Disse er basert på EUs regelverk. Oppdragsgiveren skal opptre i samsvar med grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet. Bestemmelsene gjelder også klima, miljø, menneskerettigheter, lønns- og arbeidsvilkår. Norge har etablert en nasjonal database (Doffin) for offentlige anskaffelser. Full gjennomføring av ODCS datamodell skal vurderes i forbindelse med utvikling av neste generasjon av Doffin.

Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (2018 har som formål å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Tiltakene i loven skal beskytte det finansielle og økonomiske systemet samt samfunnet som helhet ved å forebygge og avdekke at rapporteringspliktige brukes eller forsøkes brukt som ledd i hvitvasking eller terrorfinansiering.

Lov om register over reelle rettighetshavere (2021) pålegger virksomheter å ha oversikt over og kunne dokumentere reelle eiere og rettighetshavere i virksomheten. Reelle rettighetshavere regnes etter loven som fysiske personer som gjennom sitt eierskap eier mer enn 25% av virksomheten. Formålet til loven er å forebygge og avdekke hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet gjennom oversikt over reell kontroll og eierskap i virksomhetene.

Registeret over reelle rettighetshavere er et register over de faktiske personene som eier eller kontrollerer en virksomhet. Hovedoppgaven til registeret er å identifisere de reelle eierne eller de faktiske personene som kontrollerer en virksomhet. Registeret skal bidra til økt transparens rundt hvem som står bak virksomheter og andre juridiske enheter. Formålet er å sikre økt åpenhet om norske virksomheters eierstrukturer, og gjøre det vanskelig å «skjule» hvem som i realiteten har kontroll og eierskap over en virksomhet.

Lov om statens ansatte mv. (2017) omfatter blant annet prosess for ansettelse av statsansatte og embetsmenn, herunder krav til offentlig utlysning av ledig stilling og krav til ansettelse av den best kvalifiserte søkeren, forbud mot å motta gaver i tjenesten, og hjemmel for å kunne pålegge ansatte i staten å registrere sine verv og økonomiske interesser.

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) fra 2021 skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Åpenhetsloven bygger blant annet på FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (ICCPR), FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ICESCR), samt Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter i arbeidslivet.

Andre relevante lover er:

• Lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (Konkurranseloven, 2004, sist endret i 2021)
• Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (Arbeidsmiljøloven, 2005, sist endret i 2022)
• Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (Valgloven, 2002, sist endret i 2022)
• Lov om registrering av regjeringsmedlemmers, statssekretærers og politiske rådgiveres verv og økonomiske interesser (2012 endret 2023)
• Lov om gjennomføring av straff mv. (Straffegjennomføringsloven, 2001, sist endret i 2021)
• Lov om utlevering av lovbrytere mv. (Utleveringsloven, 1975, sist endret i 2019).

Norske offentlige institusjoner

Justis- og beredskapsdepartementet har et hovedansvar for å forebygge og bekjempe korrupsjon i Norge, bl.a. gjennom ansvaret for Straffeloven, Straffeprosessloven og Økokrim. JD har også ansvaret for Offentleglova og Forvaltningsloven. JD er koordinator for to fora der relevante departementer og underliggende virksomheter deltar:

• Samarbeidsforum for antikorrupsjon
• Kontaktforum for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering.

Økokrim er både et særorgan i politiet og et statsadvokatembete med nasjonal myndighet. Økokrim skal være den ledende organisasjonen for etterforskning og påtale for bekjempelse av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i privat og offentlig sektor. Økokrim skal arbeide for best mulig allmennprevensjon gjennom behandling av straffesaker og finansiell etterretning.

Påtalemyndigheten er en statlig myndighet som leder politiets etterforskning i straffesaker, avgjør spørsmål om en straffeforfølgning skal innstilles eller fortsette, og opptrer som aktor under straffeforfølgning ved domstolene. Riksadvokaten er øverste leder av påtalemyndigheten i Norge. Påtalemyndigheten omfatter også statsadvokater og påtalejurister. Justis- og beredskapsdepartementet har administrativt ansvar for Riksadvokaten.

Rettsvesenet i Norge, dvs. domstolene, er en del av det offentlige styringssystemet i Norge.De alminnelige domstolene er delt inn i tre nivåer: tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Domstolene er uavhengige av den lovgivende myndigheten (Stortinget) og den utøvende myndigheten (regjeringen). De dømmer etter de lovene som Stortinget har vedtatt og anvender også andre rettskilder. Et uavhengig rettsvesen med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet er nødvendig slik at etterforskning og påtale følges opp av domstolene både i sivile saker og straffesaker. I tillegg til de alminnelige domstolene finnes det særdomstoler som dømmer i spesielle saker.

Finansdepartementet har ansvar for Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, register over reelle rettighetshavere, økonomiske reguleringer, nasjonale budsjetter og lovgivning angående regnskap og revisjon.

Finanstilsynet er et selvstendig myndighetsorgan som arbeider på grunnlag av lover og vedtak fra Stortinget, regjeringen og Finansdepartementet. Finanstilsynet deltar også i et omfattende internasjonalt samarbeid. Gjennom EØS-avtalen blir EUs finansmarkedsregelverk gjennomført i norsk rett. Finanstilsynet fører tilsyn med blant annet banker, betalingsforetak, eiendomsmegling, e-pengeforetak, finans- og sparebankstiftelser, finansieringsforetak, forsikringsformidlingsforetak, forvaltningsselskaper, gjeldsinformasjonsforetak m.m. Finanstilsynet gir foretak under tilsyn veiledning om regelverket for tiltak mot hvitvasking og kontrollerer at foretakene følger reglene. Regelverket harmoniseres med EU-krav og internasjonale standarder, som også omfatter tiltak mot terrorfinansiering.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er statens fagorgan for økonomistyring, gode beslutningsgrunnlag for statlige tiltak, organisering og ledelse i staten, samt for anskaffelser i offentlig sektor.

Kommunal- og distriktsdepartementet er ansvarlig for valgloven, partiloven og lov om registrering av regjeringsmedlemmers, statssekretærers og politiske rådgiveres verv og økonomiske interesser.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for lovgivning angående offentlige anskaffelser, selskapslovgivning, samt ansvar for eierskapspolitikken og utøvelse av det statlige eierskapet.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er ansvarlig for de etiske retningslinjene for statstjenesten, herunder veilederen om gaver i tjenesten. Departementet har det administrative ansvaret for lov om statens ansatte (statsansatteloven) og lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud (karanteneloven) for medlemmer av politisk ledelses overgang til stilling i embetsverket eller utenfor statsforvaltningen, og embetsmenn og statsansattes overgang til stilling utenfor statsforvaltningen. DFD er også ansvarlig for retningslinjene «Om forholdet mellom politisk ledelse og embetsverk – Syv plikter for embetsverk» og en tilhørende dilemmasamling. Disse skal blant annet bidra til integritet og forplikter embetsverket til god styring og ledelse, herunder å sørge for at departementets ressurser ikke brukes til partipolitisk arbeid eller til private gjøremål.

Klima- og miljødepartementets internasjonale arbeid mot korrupsjon er integrert del av departementets tiltak mot internasjonal miljøkriminalitet. KLD bidrar til antikorrupsjonsarbeid blant annet gjennom klima- og skoginitiativets mange tiltak (KOS), hvor departementet gjennom konkret støtte til prosjekter, styrking av sivilsamfunnsaktører i skogland og åpenhetsverktøy som offentlig tilgjengelig høyoppløselig satellittbilder av regnskogen. KLD jobber også i diverse internasjonale fora for å styrke arbeidet mot korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet som hvitvasking og skatteunndragelse, der dette er koblet til miljøkriminalitet.

Forsvarsdepartementet: Forsvarssektoren er særlig utsatt for korrupsjon, blant annet på grunn av sektorens størrelse og de omfattende, komplekse anskaffelsene. Forsvarsdepartementet, ved Senter for integritet i forsvarssektoren (CIDS), har i en årrekke støttet land i Sørøst- og Øst-Europa med korrupsjonsbekjempelse innen forsvar- og sikkerhetssektoren. Støtten er bredt anlagt i et godt-styresett-perspektiv og omfatter i tillegg til samarbeidslandenes forsvarsdepartementer også andre relevante organer i landenes sivile sektor.

Antikorrupsjon som angår andre sektorer håndteres av departementene som har ansvar for disse sektorene.

Utenriksdepartementet er ansvarlig for antikorrupsjon i utenriks- og utviklingspolitikken og er en pådriver for å styrke normer, standarder og operative tiltak for å forebygge og bekjempe korrupsjon, skatteunndragelser og ulovlig kapitalflyt. Utenriksdepartementet har delegasjonslederansvaret for statspartskonferansen til FNs konvensjon mot korrupsjon og G20s arbeid mot korrupsjon. Utenriksdepartementet har overordnet budsjettansvar for midler til faglig og annet samarbeid på dette feltet.

Utenriksstasjonene (ambassader) følger utviklingen i sine respektive vertsland, bidrar til dialog med nasjonale myndigheter, multilaterale organisasjoner og sivilsamfunn, og gir faglige innspill til Utenriksdepartementet, Norad og regjeringsapparatet. En rekke stasjoner har også egne avtaler med lokale organisasjoner om antikorrupsjon.

Sentral kontrollenhet i UD behandler saker som gjelder mistanke om brudd på gjeldende regelverk for utenrikstjenesten, herunder mistanke om korrupsjon eller andre økonomiske misligheter, med mindre ansvaret for oppfølging er lagt til en annen enhet. Videre behandles saker om seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering knyttet til norske bistandsmidler. Enheten fører tilsyn med at virksomheten, hjemme og ute, gjennomføres i tråd gjeldende regelverk for utenrikstjenesten. Enheten påpeker feil og mangler i forvaltningen og anbefaler oppfølgingstiltak.

Norad er et forvaltings- og fagorgan for utviklingssamarbeidet og støtter Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet med å nå målene for norsk utviklingspolitikk, herunder forvalter Norad den norske støtten til antikorrupsjon og styresett. Norad samarbeider med UD i en rekke internasjonale prosesser og bistår ambassader med faglige innspill i utviklingssamarbeidet, leder et internasjonalt korrupsjonsjegernettverk, og er avtalepartner og kontaktpunkt for en rekke multilaterale organisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner. Norads Internrevisjon – det tidligere Varslingsteamet – er både varslingsmottak og håndterer alle saker som gjelder mistanke om økonomiske misligheter knyttet til Norads midler, samt varsler om trakassering internt og hos Norads partnere.

Riksrevisjonen er Stortingets største og eldste kontrollorgan. Gjennom regnskapsrevisjon og undersøkelser vurderer Riksrevisjonen hvordan regjeringen og statsforvaltningen utfører sitt arbeid. Riksrevisjonen er over 200 år, og samfunnsoppdraget er grunnlovsfestet. Riksrevisjonen kontrollerer om statlige regnskaper er korrekte, om Stortingets vedtak gjennomføres effektivt, hvordan bevilgede midler brukes, og om statsforvaltningen opererer i samsvar med lover og regler. Riksrevisjonens rapporter leveres til Stortinget og er offentlig tilgjengelige. I tillegg deltar Riksrevisjonen i faglig samarbeid om utvikling av tilsvarende institusjoner i flere land. INTOSAI Development Initiative (IDI), som har hovedkontor i Oslo, er også engasjert i faglig samarbeid.

Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet) skal føre kontroll med den offentlige forvaltningen og alle i dens tjeneste, for å hindre at det øves urett mot den enkelte, og for å bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene.

Tilsyn er et av flere virkemidler statlige myndigheter bruker for å følge opp intensjoner i ulike lover, forskrifter og bestemmelser. Tilsynene er ofte underlagt departementene, men har faglig uavhengighet til å utføre sitt arbeid på en forsvarlig måte. Tilsynene gir også råd til politiske myndigheter om utforming og gjennomføring av politikk. Eksempler på norske tilsyn er Finanstilsynet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Datatilsynet og Konkurransetilsynet. Partilovnemndafører tilsyn med og kontrollerer at registrerte politiske partier og partiledd (ca. 3000) overholder åpenhetskravene i partiloven.