7 Vedlegg 2b: Internasjonale instrumenter og institusjoner for å forebygge og bekjempe korrupsjon

Det finnes en rekke internasjonale konvensjoner, retningslinjer, organisasjoner, nettverk, arenaer, prosesser og mekanismer for å forebygge og bekjempe korrupsjon. Nedenfor fremheves de mest sentrale.

FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC)

FNs konvensjon mot korrupsjon (UNCAC) trådte i kraft i 2005 og er det eneste juridisk bindende universelle antikorrupsjonsinstrumentet. UNCAC gir rammen for en helhetlig tilnærming til et globalt problem. Konvensjonen omfatter fem hovedområder: forebyggende tiltak; kriminalisering og rettshåndhevelse; internasjonalt samarbeid; tilbakeføring av verdier; og faglig samarbeid og informasjonsutveksling. UNODC er sekretariat for UNCAC.

UNCAC har 191 statsparter som også har sluttet seg til en mekanisme for fagfellevurdering av deres gjennomføring av konvensjonens bestemmelser. Norge ble evaluert i 2013 og 2021–2022, og fikk en rekke anbefalinger i rapporten fra 2022.

Norge (Økokrim) har sluttet seg til «The Global Operational Network of Anti-Corruption Law Enforcement Authorities» (GlobE Network). Nettverket ble lansert på UNGASS 2021. GlobE er åpen for deltakelse fra antikorrupsjonspraktikere. GlobE skal ha et permanent sekretariat i UNODC. Finansielle ressurser forutsettes å være frivillige bidrag fra medlemsland.

UNODC er også sekretariat for FNs konvensjon mot transnasjonal organisert kriminalitet. Den trådte i kraft i 2003 og har 190 statsparter. Konvensjonen er supplert med tre protokoller om spesifikke områder og former for organisert kriminalitet.

FNs generalforsamling og ECOSOC

I juni 2021 holdt FNs generalforsamling en spesialsesjon om antikorrupsjon (UNGASS 2021). Den politiske erklæringen fra UNGASS 2021 utdyper og supplerer UNCAC ved å stake ut kursen for det videre antikorrupsjonsarbeidet. Antikorrupsjon og ulovlig kapitalflyt behandles jevnlig i resolusjoner i 2. og 3. komite under FNs generalforsamling.

FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) er FNs hovedorgan for økonomisk og sosialt samarbeid og utvikling. ECOSOC koordinerer arbeidet til en lang rekke programmer, fond og særorganisasjoner. Da Norge var president for ECOSOC i 2019 – 2020, tok Norge, sammen med presidenten for Generalforsamlingen (Nigeria), initiativet til, og finansierte, FNs høynivåpanel for finansiell ansvarlighet, åpenhet og integritet (The FACTI Panel) som leverte sin rapport i 2021.

ECOSOCs «Commission for Crime Prevention and Criminal Justice » (CCPCJ) har mandat til å utvikle politikk og styrke internasjonalt samarbeid for å bekjempe nasjonal og transnasjonal kriminalitet. CCPCJ fungerer som styrende organ for UNODC.

ECOSOCs Forum for utviklingsfinansiering (FFD-forum) møtes årlig for å drøfte finansieringsspørsmål med utgangspunkt i Addis Ababa Action Agenda (AAAA) og Financing for Sustainable Development Report (FSDR) – et årlig fellesprodukt fra over 60 FN-organisasjoner og andre multilaterale institusjoner. Den fjerde FFD-konferansen ble arrangert i Sevilla i 2025 og anerkjente antikorrupsjon som et tverrgående hensyn i utviklingsfinansieringsagendaen.

OECD – Anti Bribery Convention

OECD-konvensjonen om bekjempelse av bestikkelser av utenlandske offentlige tjenestepersoner i forbindelse med internasjonale forretningstransaksjoner (1999)10 inneholder juridisk forpliktende bestemmelser som, når gjennomført i nasjonal lovgivning, kriminaliserer bedrifter og enkeltpersoner som bestikker offentlige tjenestepersoner i andre land og internasjonale institusjoner. Konvensjonen er undertegnet av 38 OECD-land (herunder Norge) og åtte ikke-OECD-land: Argentina, Brasil, Bulgaria, Colombia, Costa Rica, Peru, Russland og Sør-Afrika. De 46 landene deltar i arbeidsgruppen mot bestikkelser. Konvensjonen ble i 2021 supplert med ytterligere anbefalinger «2021 OECD Anti-bestikkelses-anbefalinger» for å styrke gjennomføringen av konvensjonen. Norges etterlevelse av bestikkelseskonvensjonen ble sist evaluert i 2018.11

OECD gjør mye verdifullt normativt arbeid for å fremme integritet i offentlig og privat sektor, forebygge privat innflytelse over offentlig politikk, fremme demokrati, godt styresett og bekjempelse av korrupsjon og ulovlig kapitalflyt. Hvert år arrangerer OECD et «Global Anti-Corruption and Integrity Forum» som gir gode muligheter for informasjonsdeling, alliansebygging og profilering. UD og Norad deltar i OECD/DACs «Anti-CorruptionTask Team». Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) representerer Norge i Public Governance Committee (PGC) som har blant annet som mål å styrke demokratiet, integritet i offentlig forvaltning og åpenhet og tillit. DFD deltar også i relevante arbeidsgrupper under PGC som «Working Party on Open Government» og «Working Party on Public Integrity and Anti-Corruption».

Financial Action Task Force – FATF

FATF er en mellomstatlig samarbeidsgruppe som ble etablert av Europakommisjonen, G7 og åtte land i 1989. FATF består av 40 medlemmer (inkl. Norge), hvorav to regionale organisasjoner (EU-kommisjonen og «The Gulf Cooperation Council»). FATF har utviklet i alt 40 anbefalinger/standarder og fortolkningsnoter for å forebygge og bekjempe hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen. Ni regionale FATF-liknende organisasjoner bistår FATF i gjennomføringen av standardene i over 200 jurisdiksjoner.12

Anbefalingene kan kreve både spesifikke lover, regler, rutiner, organisering, samarbeidsformer og aktivitet. FATF evaluerer lands innsats gjennom en dyptgående evalueringsmekanisme, med publisering av landrapporter. Sistnevnte gir utfyllende innsikt i hvordan landene organiserer sin innsats for å bekjempe hvitvasking, terror- og spredningsfinansiering. Den etablerte mekanismen for såkalte «høyrisikojurisdiksjoner» gjør FATF til et effektivt virkemiddel innenfor sitt domene. Listeføring, eller risiko for å bli listeført, fører som oftest til at det aktuelle landet iverksetter omfattende reformer for å møte den kritikken som er fremsatt. Norge ble sist evaluert i 2019.13

Europarådet

Europarådet har to konvensjoner relatert til korrupsjon: Den strafferettslige konvensjonen mot korrupsjon (ETS 173) og Den sivilrettslige konvensjonen mot korrupsjon (ETS 174). Begge konvensjonene ble opprettet i 1999, og er ment å utfylle hverandre. Konvensjonenes normer og standarder mot korrupsjon/bestikkelseromfatter bl.a. kriminalisering av korrupsjon i offentlig og privat sektor, ansvar og kompensasjon for skade i forbindelse med korrupsjon, offentlig ansattes adferd og finansiering av politiske partier.

Europarådet har også utviklet en tilleggsprotokoll til den strafferettslige konvensjonen mot korrupsjon (2003) relatert til korrupsjon i rettsvesenet, samt to ikke-bindende anbefalinger relatert til etiske retningslinjer for offentlig ansatte (2000) og fellesregler mot korrupsjon relatert til politiske partier og valgkampanjer (2003).14

For å overvåke gjennomføringen av disse bindende og ikke-bindende standardene opprettet Europarådet Gruppen av stater mot korrupsjon – GRECO (1999).15GRECO overvåkerEuroparådets antikorrupsjonsstandarder gjennom en prosess som innebærer gjensidig evaluering og fagfellevurdering. Europarådet bidrar med faglig bistand. GRECO, som også er åpent for ikke-europeiske stater, har 50 medlemmer. GRECO følger også opp Ministerkomitéens anbefalinger og etablerer dessuten egne standarder som medlemslandene evalueres på grunnlag av. Norge ble sist evaluert i 2019.16 Den siste oppfølgingsrapporten er fra mars 2025.17

EØS-samarbeidet

EØS-midlene er Norge, Island og Liechtensteins bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). EØS-midlene er et viktig virkemiddel mot korrupsjon i de femten landene som mottar støtte.18 Midlene skal bidra til å styrke grunnleggende verdier i Europa som demokrati, rettsstat og vern av menneskerettigheter. Dette innebærer at alle programmer med EØS-midler skal være basert på prinsippene for godt styresett, bærekraftig utvikling, likestilling og ikke-diskriminering.

NATO

Norge samarbeider med allierte og partnere for å heve den strategiske betydningen av kampen mot korrupsjon i sikkerhetspolitikken.

Norge og UK er ledernasjoner i NATOs «BuildingIntegrity (BI) Programme» som blant annet gjennom utdanning og opplæring fremmer antikorrupsjon i forsvarssektoren og andre relaterte sikkerhetssektorer i partnerland og i medlemsstater. Programmet er et ledd i det langsiktige arbeidet for å fremme bevissthet om og forståelse for de negative effektene korrupsjon har på forsvars- og justissektoren. Det holdes en rekke BI-kurs i regi av NATO og deltakerlandene, både for militært og sivilt personell. BI-programmet har vært et viktig element i tidligere søkerlands forberedelser til opptak i alliansen.

Antikorrupsjonsarbeidet ses også i NATO som en viktig del av motstandyktighetsarbeidet, herunder «demokratisk motstandsdyktighet». NATOs parlamentarikerforsamling har anmodet NATO om å etablere et senter for demokratisk motstandsdyktighet med utgangspunkt i det etablerte «Building Integrity Programme» i NATOs internasjonale stab. Poenget er å styrke integritetsfokuset også innad i alliansen.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa – OSSE

OSSE har 57 deltakerland og 11 partnerland. OSSE arbeider for stabilitet, fred og demokrati for mer enn en milliard mennesker. OSSE-sekretariatet støtter nasjonale myndigheter i arbeidet for å gjennomføre forpliktelser i internasjonale instrumenter og standarder for å forebygge og bekjempe korrupsjon, i første rekke UNCAC, OECDs Istanbul Antikorrupsjon handlingsplan og FATFs anbefalinger/ standarder. OSSE tilbyr faglig samarbeid og en plattform for dialog om politiske og sikkerhetspolitiske spørsmål og støtter samarbeid mellom medlemsland for å gjennomføre antikorrupsjonsmodeller og -mekanismer.

Den internasjonale kriminalpolitiorganisasjonen – INTERPOL

INTERPOL er en internasjonal organisasjon som har som formål å sikre og fremme best mulig samarbeid mellom kriminalpolitiet i medlemslandene, og å opprette og utvikle institusjoner for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Interpol har 194 medlemsland. Interpol bygger på samarbeid med nasjonale byråer i det enkelt medlemsland. Det norske nasjonale byrået, Interpol Oslo, er lagt til Kripos. Interpol er særlig fokusert på organisert kriminalitet, herunder utførsel av stjålne biler og kunst, miljøkriminalitet, menneskesmugling og -handel, økonomisk kriminalitet, pedofili, narkotika og terrorisme. De enkelte lands interpolbyråer kan legge inn i og hente ut av Interpols databaser informasjon om etterlyste personer, kriminelle, stjålet gods, mm.

Open Government Partnership – OGP

Open Government Partnership er et internasjonalt samarbeid for åpenhet i offentlig forvaltning. OGP omfatter om lag 70 stater og et stort antall sivilsamfunnsorganisasjoner. Norge, sammen med syv andre land, etablerte OGP i 2011. OGP arbeider for å fremme åpenhet, ansvarlighet og innbyggerinvolvering i offentlig sektor – i nært samarbeid med sivilsamfunnet.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) er norsk faglig koordinator for OGP. Som del av arbeidet med OGP er det etablert et interessentforum som består av deltakere fra det sivile samfunn og forvaltningen.

Sentralt i OGP står de nasjonale handlingsplanene. Hvert land skal, i samarbeid med sivilsamfunnet, lage to- eller fireårige handlingsplaner med konkrete og målbare forpliktelser som skal utgjøre en positiv forskjell for åpenhet i forvaltningen. Medlemslandene i OGP skal ta utgangspunkt i sitt eget utviklingsnivå når de lager forpliktelser. Hvert enkelt land bestemmer selv hvilke temaer forpliktelsene skal ha.

DFD har ansvar for å koordinere arbeidet med å utvikle og følge opp de norske handlingsplanene. Tiltakene følges opp av det faglig ansvarlige departement i nært samarbeid med det sivile samfunn som likeverdige parter. Norge utarbeidet sin femte handlingsplan i 2023, for perioden 2024-2027. Her har regjeringen blant annet prioritert antikorrupsjon, offentlige anskaffelser, digital inkludering og tilgang til offentlig informasjon.

OECD DAC Anti-Corruption Task Team – ACTT

OECD DAC Anti-Corruption Task Team (ACTT) er en faglig arbeidsgruppe under OECDs utviklingskomité (DAC) som samler bistandsgivere for å styrke det internasjonale antikorrupsjonsarbeidet. Gruppen fremmer felles prinsipper og praksis for å forebygge og håndtere korrupsjon i utviklingssamarbeidet, og utvikler veiledere, policyanbefalinger og praktiske verktøy.

ACTT spiller en sentral rolle i oppfølgingen av OECDs anbefaling om antikorrupsjon i bistand fra 2021. Norge deltar aktivt i arbeidsgruppen.

U4 – Anti-corruption Resource Centre

U4 Antikorrupsjonsressurssenter er et permanent, donorfinansiert senter ved Chr. Michelsen Institutt (CMI) i Bergen, Norge. Senteret ble etablert i 2002 for å styrke forståelsen av korrupsjon i utviklingssamarbeid og støtte donorer i å håndtere korrupsjonsutfordringer gjennom sin bistand. – U4 oversetter forskningsbasert kunnskap om korrupsjon til praktisk, anvendbar veiledning for utviklingsaktører. Senteret tilbyr publikasjoner, opplæring, workshops, hjelpetelefon og politisk rådgivning til myndigheter og organisasjoner som jobber med internasjonalt utviklingssamarbeid.

International Anti-Corruption Conference – IACC

IACC arrangeres annethvert år av Transparency International og et rullerende vertsland. Konferansen har vært arrangert i Vilnius, Washington DC og København, og arrangeres i 2026 i Den dominikanske republikk. Dette er en arena for informasjonsdeling, profilering, lansering og alliansebygging.19

INTOSAI Development Initiative – IDI

INTOSAI Development Initiative (IDI) – IDI er en donorfinansiert stiftelse som jobber på vegne av paraplyorganisasjonen International Organisation of Supreme Audit Institutions som har 195 medlemsland. IDIs mandat er å styrke den institusjonelle og profesjonelle kapasiteten til Riksrevisjoner i utviklingsland. Gjennom globale, regionale og bilaterale programmer bidrar IDI til å styrke offentlig kontroll av offentlig finans og forvaltning i over 140 land, herunder land med svake statsinstitusjoner og høy korrupsjon.