Til hovedinnhold
  • For å endre tekststørrelsen, hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac) og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

    • Page not available in English
    • English home page
    • Siidu ii gávdno sámegillii
    • Sámegiel álgosiidui
Regjeringen.no

Utvalgte hurtiglenker

    • Tema

      Finn tema

      • Arbeidsliv
      • Bærekraftsmålene
      • Energi
      • Europa
      • Familie og barn
      • Forbruker
      • Forskning
      • Forsvar
      • Hav
      • Helse og omsorg
      • Innvandring og integrering
      • Klima og miljø
      • Kommuner og regioner
      • Kultur, idrett og frivillighet
      • Likestilling og mangfold
      • Lov og rett
      • Mat, fiske og landbruk
      • Nordområdene
      • Næringsliv
      • Pensjon, trygd og sosiale tjenester
      • Plan, bygg og eiendom
      • Samfunnssikkerhet og beredskap
      • Statlig forvaltning
      • Svalbard og polarområdene
      • Transport og kommunikasjon
      • Tro og livssyn
      • Ukraina
      • Urfolk og minoriteter
      • Utdanning
      • Utenrikssaker
      • Valg og demokrati
      • Ytringsfrihet
      • Økonomi og budsjett
    • Dokument

      Finn dokument

      • Statsbudsjettet 2026
      • Høyringar
      • Innspel
      • Proposisjonar til Stortinget
      • Meldingar til Stortinget
      • NOU-ar
      • Veiledninger og brosjyrer
      • Rapportar, planar og strategiar
      • Tildelingsbrev, instruksar og årsrapportar
      • Brev
      • Lover og regler
        • Lover
        • Forskrifter
        • Kongelige resolusjoner
        • Retningslinjer og juridiske veiledninger
        • Tolkningsuttalelser
        • Reglement
        • Rundskriv
      Bestilling av trykte publikasjoner
    • Aktuelt

      Aktuelt

      • Nyheter og pressemeldinger
      • Pressekonferanser og nett-tv
      • Taler og innlegg
      • Offisielt frå statsrådet
      • Kalender
      • Pressekontakter
      • Svar til Stortinget
      • eInnsyn – elektronisk postjournal
      • Jobb i departementene
      Historisk arkiv
    • Departement

      Departementene

      • Statsministerens kontor Jonas Gahr Støre (Ap)
      • Arbeids- og inkluderingsdepartementet Kjersti Stenseng (Ap)
      • Barne- og familiedepartementet Lene Vågslid (Ap)
      • Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Karianne Oldernes Tung (Ap)
      • Energidepartementet Terje Aasland (Ap)
      • Finansdepartementet Jens Stoltenberg (Ap)
      • Forsvarsdepartementet Tore O. Sandvik (Ap)
      • Helse- og omsorgsdepartementet Jan Christian Vestre (Ap)
      • Justis- og beredskapsdepartementet Astri Aas-Hansen (Ap)
      • Klima- og miljødepartementet Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
      • Kommunal- og distriktsdepartementet Bjørnar Selnes Skjæran (Ap)
      • Kultur- og likestillingsdepartementet Lubna Jaffery (Ap)
      • Kunnskapsdepartementet Kari Nessa Nordtun (Ap) Sigrun Aasland (Ap)
      • Landbruks- og matdepartementet Nils Kristen Sandtrøen (Ap)
      • Nærings- og fiskeridepartementet Cecilie Myrseth (Ap) Marianne Sivertsen Næss (Ap)
      • Samferdselsdepartementet Jon-Ivar Nygård (Ap)
      • Utenriksdepartementet Espen Barth Eide (Ap) Åsmund Grøver Aukrust (Ap)
      Etater, virksomheter og selskaper
    • Regjering

      Regjering

      • Regjeringen Støre
        • Regjeringens medlemmer
      • Statlige styrer, råd og utvalg
      • Slik blir Norge styrt
        • Regjeringen i arbeid
        • Kva skjer ved eit regjeringsskifte?
        • Film om korleis Noreg vert styrt
        • Slik blir lover til
      • Tidligere regjeringer og historie
        • Søk i regjeringer siden 1814
        • Statistikk
      Historisk arkiv

    Du er her:

    • Forsiden
    • Tema
      • Tema
      • Arbeidsliv
      • Bærekraftsmålene
      • Energi
      • Europa
      • Familie og barn
      • Forbruker
      • Forskning
      • Forsvar
      • Hav
      • Helse og omsorg
      • Innvandring og integrering
      • Klima og miljø
      • Kommuner og regioner
      • Kultur, idrett og frivillighet
      • Likestilling og mangfold
      • Lov og rett
      • Mat, fiske og landbruk
      • Nordområdene
      • Næringsliv
      • Pensjon, trygd og sosiale tjenester
      • Plan, bygg og eiendom
      • Samfunnssikkerhet og beredskap
      • Statlig forvaltning
      • Svalbard og polarområdene
      • Transport og kommunikasjon
      • Tro og livssyn
      • Ukraina
      • Urfolk og minoriteter
      • Utdanning
      • Utenrikssaker
      • Valg og demokrati
      • Ytringsfrihet
      • Økonomi og budsjett
    • Mat, fiske og landbruk
      • Mat, fiske og landbruk
      • Reindrift
      • Bioøkonomi i landbruket
      • Dyr
      • Svalbard Globale frøhvelv
      • Mat
      • Fiskeri og havbruk
      • Skog- og utmarksressurser
    • Fiskeri og havbruk
      • Fiskeri og havbruk
      • Forvaltning av sjøpattedyr
      • Trygg og sunn sjømat
      • Whaling and seal hunting
    • Ordbok fiskeri
    Fiskeri og havbruk
    • Del

      • Facebook
      • X/Twitter
      • LinkedIn
      • Epost

    Ordbok fiskeri

    Ordbok | Sist oppdatert: 09.11.2023 | Nærings- og fiskeridepartementet

    Velg bokstav

    • A
    • B
    • C
    • D
    • E
    • F
    • G
    • H
    • I
    • J
    • K
    • L
    • M
    • N
    • O
    • P
    • Q
    • R
    • S
    • T
    • U
    • V
    • W
    • X
    • Y
    • Z
    • Æ
    • Ø
    • Å

    A

    Agnkvote

    Det avsettes egne kvoter av norsk vårgytende sild, sei og makrell til agn. Fiskernes Agnforsyning SA har ansvaret for å administrere bruken av kvotene. Agnkvotene trekkes av den norske kvoten.

    Aktivitetsplikt

    Skal sikre drift ved bestemte anlegg, og knytter sammen bestemte fartøy og fiskebruk. Lerøy-konsernet har trålere som er omfattet av aktivitetsplikt på anlegg i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Storbukt, Kjøllefjord og Båtsfjord.

    Avsetninger

    Kvoter avsatt for å dekke spesielt tilgodesette formål. Det er etablert en rekke kvoteordninger, spesielt innen torskefiskeriene, som er ment å tilgodese ulike politisk prioriterte formål; bonusordning for levendelagring, ferskfiskkvoteordning, agnkvoter, rekrutteringskvoter, kystfiskeordningen, forskningskvote, skolekvoter, lærlingekvoter etc.

    B

    Bearbeidingsplikt

    Pålegg til anlegg om å bearbeide 75 prosent av torsken kjøpt under ordningen med tilbudsplikt.

    Bearbeidingsutvalget

    Utvalg som har sett på mulighetene for økt bearbeiding og grønn verdiskaping i sjømatindustrien. Overleverte sin rapport til fiskeri- og havministeren i mars 2022.

    • Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien
    Bifangst

    Bifangst er fangst av andre organismer enn de det primært fiskes etter. Noen fiskeri kan drives relativt rent, mens det i andre fiskeri er større eller mindre innslag av andre arter enn målartene i fangsten.

    C

    CCAMLR

    Commision for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources/Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis. CCAMLR ble opprettet i 1981 med Norge som en av grunnleggerne.

    COFI (FAO)

    The Committee on Fisheries / FAOs fiskerikomité. Komiteen ble etablert i 1965 og er et mellomstatlig forum der fiskeri og havbruk blir diskutert.

    COFI (OECD)

    The Fisheries Committee i OECD ble etablert i 1961 og utarbeider analyser av økonomiske, institusjonelle og miljømessige problemstillinger i fiskeri- og havbrukssektoren. Medlemslandene rapporterer årlig nøkkeltall og statistikk fra næringen, mens det hvert andre år utarbeides en omfattende skriftlig rapport (Review) som beskriver utviklingen innenfor sektorene i de enkelte medlemsland samt flere av de største ikke-medlemslandene.   

    D

    Deltakeradgang

    Adgang til å delta i lukket gruppe i et bestemt fiskeri. Gjelder for ett år av gangen. Benyttes særlig i kystfiskeflåten.

    Deltakerloven

    Deltakerloven er en sentral lov i norsk fiskeriforvaltning som gir regler for hvem som kan delta i næringsmessig fiske gjennom ulike deltakeradganger eller konsesjonsordninger. 

    • Deltakerloven (lovdata.no)
    Distrikskvote

    Det kan fastsettes at en del av den nasjonale kvoten eller en del av gruppekvoten for en eller flere fartøygrupper skal leveres til bearbeiding ved landanlegg i bestemte distrikt (distriktskvote). Sist ordningen var benyttet var en midlertidig distriktskvoteordning for kvoteårene 2018 og 2019 til foredlingsbedrifter i kommunene Gamvik og Lebesby.

    E

    Ekstrakvoter

    Kvoter avsatt for å dekke spesielt tilgodesette formål. Det er etablert en rekke kvoteordninger, spesielt innen torskefiskeriene, som er ment å tilgodese ulike politisk prioriterte formål; bonusordning for levendelagring, ferskfiskkvoteordning, distriktskvote, agnkvoter, rekrutteringskvoter, kystfiskekvote som kan tildeles fartøy i åpen gruppe i det geografiske virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning, forskningskvote, skolekvoter, lærlingekvoter etc. 

    Ervervstillatelse

    Tillatelse til å nytte fartøy til næringsmessig fiske og fangst.

    F

    Faktisk lengde

    Et fartøys faktiske lengde i dag, som på grunn av ombygging eller utskifting av fartøy, eller tillatelse til overføring av deltakeradgang mellom fartøy (splitting), kan være forskjellig fra hjemmelslengden til deltakeradgangene som fartøyet måtte være tildelt.

    Fangstsertifikat

    Dokument som bekrefter at fangsten er lovlig fanget, og som inneholder opplysninger om fangsten, medregnet navn på fartøy og skipper, fangstsammensetning, mengde og fangstområde.

    FAO

    Food and Agricultural Organization / FNs matvareorganisasjon. FAO ble etablert i 1945, og Norge ble medlem samme året.

    Fartøykvote (grunnkvote)

    Fartøykvote er en kvote som tildeles et bestemt fartøy i et adgangsregulert fiskeri for en nærmere avgrenset tidsperiode, normalt ett år. Summen av fartøykvoter i en gruppe vil i utgangspunktet være lik gruppekvoten. Fartøyeier vil under normale omstendigheter kunne påregne å fiske hele fartøykvoten med fartøyet, men har ingen rettslig garanti for dette.

    Ferskfiskordningen

    Ferskfiskordningen har som mål å holde aktiviteten i gang i fiskerinæringen utenom hovedsesongen for torskefisket. Ordningen innebærer at båter som leverer fersk fisk får en bonus i form av økt kvote (kvotebonus).

    FHF

    Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) er et statsaksjeselskap. Staten eier 100 prosent av aksjene i selskapet. FHFs virksomhet finansieres av en FoU-avgift på eksport av sjømat. Selskapet skal utvikle kunnskap for norsk sjømatnæring for å muliggjøre verdiskaping, bærekraft og innovasjon.

    Finnmarksmodellen

    Inndeling av kystflåten i fire lengdegrupper; under 11 m, 11-15 m, 15-21 m og 21 og større.

    Fiskere på blad A

    Fiskermanntallets blad A er register over personer som har fiske som biyrke.

    Fiskere på blad B

    Fiskermanntallets blad B er register over personer som har fiske som hovedyrke.

    Fiskesalgslagene

    Vi har fem salgslag for marin fisk i Norge.

    Norges Sildesalgslag omsetter pelagisk fisk (fisk som svømmer høyt i vannet) som sild og makrell for hele Norge.

    De fire andre fiskesalgslagene omsetter bunnfisk som torsk, sei, hyse etter en geografisk fordeling av landet.

    Norges Råfisklag  i Tromsø

    Sunnmøre og Romsdals Fiskesalslag (SUROFI) i Ålesund

    Vest-Norges Fiskesalslag i Måløy

    Fiskehav i Kristiansand

    Fiskesalslagslova

    Fiskesalslagslova er en sentral lov i norsk fiskeriforvaltning som gir regler for førstehåndsomsetningen av villfisk og salgslagenes rolle. Loven gir fiskereide fiskesalgslag enerett til å organisere førstehåndsomsetningen i Norge.

    Førstehåndsomsetning

    Førstehåndsomsetningen av villfisk og salgslagenes rolle reguleres i lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova). Det er lovpålagt å omsette all villfisk på første hånd gjennom eller med godkjenning av et fiskesalgslag.

    • Fiskesalslagslova (lovdata.no)

    G

    Grunnkvote

    Et fartøys opprinnelige kvote for hvordan og hvor mye det kan fiske.

    Gruppekvote

    Del av norsk kvote som en nærmere avgrenset del av flåten kan fiske.

    H

    Havfiskeflåten

    I hovedsak fiskefartøy med lasteromsvolum over 500 m3.

    Havressursloven

    Havressursloven er en sentral lov i norsk fiskeriforvaltning som regulerer uttak av marine ressurser i Norge. Loven danner et vidtrekkende hjemmelsgrunnlag for departementet til å regulere uttak av de marine ressursene gjennom nasjonale kvoter, gruppekvoter, distriktskvoter og fartøykvoter. Formålet med loven er å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de viltlevende marine ressursene, og det tilhørende genetiske materialet, samt medvirke til å sikre sysselsetting og bosetning i kystsamfunnene.

    • Havressurslova (lovdata.no)
    Hjemmelslengde

    Den lengde som et fartøy hadde da vedkommende kystfiske ble adgangsregulert og som er grunnlaget for den enkelte deltakeradgangs kvotefaktor.

    Hvitfisksektoren

    Hvitfisk- eller bunnfisksektoren er den delen av sjømatnæringa som fisker, bearbeider og selger hvitfisk. De viktigste hvitfiskartene er torsk, hyse og sei.

    I

    ICCAT

    International Convention for the Conservation of Atlantic Tunas / Den internasjonale konvensjonen for bevaring av atlantisk tunfisk. ICCAT vart oppretta i 1966 og gjort gjeldande frå 1969. Noreg har vore medlem sidan 2004.

    ICES

    International Council for the Exploration of the Sea / Det internasjonale råd for havforsking. ICES er en uavhengig, vitenskapelig organisasjon som gir råd om forvaltingen av det marine miljøet og de marine ressursene. Opprettet i Danmark i 1902. Norge ble medlem samme året.

    ICES består av 20 medlemsland, deriblant Norge. Én av de viktigste tingene ICES gjør er å gi kvoteråd for de viktigste fiskebestandene til nasjonale myndigheter hvert år. Organisasjonen har et nettverk på over 5000 forskere fra mer enn 690 marine institutter. Havforskningsinstituttet er ett av disse instituttene.

    IWC

    International Whaling Commission / Den internasjonale hvalfangstkommisjonen. IWC skal ta vare på oppgavene til konvensjonen for regulering av hvalfangst, ICRW. Opprettet i Washington DC i 1946. Norge ble medlem i 1948.

    K

    Kondemneringsordning

    Utbetaling av kompensasjon til fartøyeier for destruksjon av fartøyet og bortfall av fisketillatelser.

    Konsesjon

    Spesiell tillatelse til å drive visse typer fiske, for eksempel trålfiske, og som kreves i tillegg til ervervstillatelse.

    Konvensjonelle produkter

    I hovedsak sjømatprodukter som er tilvirket med bruk av tradisjonelle konserveringsmetoder, eksempelvis tørrfisk, saltfisk og klippfisk.

    Konvensjonelle redskap

    Garn, line, snurrevad og jukse. Også kalt passive redskaper. Fartøy som fisker med slike redskaper omtales som ”konvensjonelle fartøy”.

    Kvotefaktor

    Kvotefaktor gir ett uttrykk for det enkelte fartøys andel av gruppekvoten i den gruppen fartøyet tilhører.

    Kvotefleks

    Muligheten til å over- eller underfiske en del av kvoten ett år mot å få et tilsvarende fratrekk eller tillegg i kvoten året etter.

    Kvotegrunnlag

    Alle kvoter og fisketillatelser som et enkeltfartøy er tildelt.

    Kvotesamarbeidsordning for makrell

    Midlertidig samfiskeordning for  kystfartøy i lukket gruppe som fisker makrell. Ordningen forutsetter at det andre fartøyet legges passivt så lenge det fiskes på ordningen. Ordningen tillater at flere kvoter blir fisket med ett fartøy, og den kan kombineres med «Samfiskeording pelagisk fisk».

    Kvotestige

    Eller kvotenøkkel. En tabell for en fartøygruppe som oppgir størrelsen på kvotefaktoren for fartøy av ulike størrelse internt i gruppen.

    Kvotesystemet

    Regler for hvem som kan fiske, hvor mye de kan fiske og hvordan de kan fiske.

    Kvotetak

    Grense for hvor mange strukturkvoter et fiskefartøy kan tildeles i det enkelte fiskeri.

    Kvoteutvalget

    NOU 2016: 26. Utvalg for kvotesystemet og ressursrente i fiskeriene, ledet av Arild O. Eidesen. Ga sin utredning i desember 2016. Også omtalt som Eidesen-utvalget.

    • NOU 2016: 26
    Kystflåten

    I hovedsak fiskefartøy med lasteromsvolum mindre enn 500 m3.

    L

    Landingsseddel

    Skal utfylles ved landing av fangst. Identifiserer hvem som lander og hvem som mottar fangsten, og inneholde opplysninger om art, produkttilstand og kvantum. Et viktig element i ressurskontrollen.

    Leiefartøyordningen

    Ved forlis og havari, og ved kontrahering av nybygg, kan det gis midlertidig tillatelse til å benytte leiefartøy for å ta kvotene til et fartøy som har hatt adgang til å delta i lukkede fiskerier.

    Levendelagringsbonus

    Levendelagringsbonusen gir fiskere en kvotebonus for torsk som leveres levende og lagres i merd. Kjøp av levende fisk gir sjømatindustrien mulighet til å tilby torsk av høy kvalitet utenom sesongen.

    Lukket fiskeri

    I et lukket fiskeri er antall deltakende fartøy begrenset. Formålet med antallsbegrensningen er å tilpasse flåten til ressursgrunnlaget og sikre lønnsomhet. Antall fartøy reduseres ytterligere ved bruk av strukturkvoteordningen. Fartøyene trenger deltakeradgang eller konsesjon for å delta i et lukket fiskeri. I en del lukkede fiskerier, særlig i kystfiskeflåten, kan det være en åpen gruppe uten begrensning på antall fartøy i tillegg til lukket gruppe.

    Lukket gruppe

    I en lukket gruppe i fiskeriene er det nødvendig at fartøyet har deltakeradgang for å delta. Det er et begrenset antall deltakeradganger pr. lukket gruppe. Antallet reduseres ved bruk av strukturkvoteordningen.

    M

    Maksimalkvote

    Maksimalkvote kan benyttes når det er behov for overregulering av fisket. I likhet med fartøykvoten tildeles maksimalkvoten et bestemt fartøy i et adgangsregulert fiskeri for en nærmere avgrenset tidsperiode, normalt ett år. Summen av maksimalkvoter tildelt fartøy i en gruppe vil imidlertid være høyere enn gruppekvoten. Maksimalkvoten gir således uttrykk for det maksimale kvantum et fartøy kan fiske, men fisket vil normalt stoppes når gruppekvoten er tatt, uavhengig av hvor mye det enkelte fartøy har fisket.

    Marine Stewardship Council (MSC)

    Marine Stewardship Council (MSC) er en privat sertifiserings- og merkeordning som ble etablert i 1997. Sertifiseringen gis til fiskerier som anses bærekraftig forvaltet på bakgrunn av en rekke kriterier. Norges fiskarlag er klient for MSC-sertifiseringsprosesser på vegne av norsk fiskerinæring.

    Merkeregisteret

    Register over fartøy som det er gitt ervervstillatelse for. Fartøy som er registrert i registeret gis et fiskerimerke sammensatt av bokstav(er) for fylket, et nummer og bokstav(er) for kommunen, for eksempel N-22-BØ.

    N

    NA-FIG

    Den nordatlantiske fiskerietterretningsgruppen. NA-FIG ble opprettet i 2015 for å kartleggje økonomisk kriminalitet i fiskeindustrien i Nord-Atlanteren.

    NAFO

    Northwest Atlantic Fisheries Organization / Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen. Opprettet i 1979, signert av Norge samme året.

    NAMMCO

    North Atlantic Marine Mammal Commission / Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen. Avtalen om samarbeid om forskning, bevaring og forvaltning av sjøpattedyr i Nord-Atlanteren ble inngått av Færøyene, Grønland, Island og Norge i 1992.

    NEAFC

    North East Atlantic Fisheries Commission / Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen. NEAFC er en regional fiskeriforvaltningsorganisasjon som arbeider for en langsiktig og optimal utnyttelse av fiskeressursene i konvensjonsområdet. NEAFC ble opprettet i sin nåværende form i 1982.

    Nofima

    Nofima er et matforskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

    Norges sjømatråd

    Norges sjømatråd AS (Sjømatrådet) er et statlig aksjeselskap 100 prosent eid av Nærings- og fiskeridepartementet. Selskapet skal øke verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen og fremme verdien av norsk sjømat ved å øke etterspørselen og kunnskapen om norsk sjømat i inn- og utland.

    • Norges sjømatråd
    Norsk kvote

    Den del av totalkvoten, inkludert eventuelle kvotebytter med andre land, som norske myndigheter regulerer, og som fordeles til den norske fiskeflåten.

    O

    Ombordproduksjon

    Ombordproduksjon er all videre bearbeiding av fiskekjøtt som blir gjort om bord på et fartøy, med unntak av frysing og pakking, etter at fisken er bløgget, sløyd og hodekappet.

    OSPAR

    The Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic / Konvensjonen om vern av havmiljøet i det nordøstlige atlanterhavsområdet. Norge underskrev avtalen i 1992. OSPAR-konvensjonen ble gjeldende fra 25. mars 1998.

    Overregulering

    Overregulering betyr at summen av kvoter tildelt fartøyene i en gruppe er høyere enn gruppekvoten. Overregulering benyttes gjerne når deltakelsen i fiske på forhånd ikke er begrenset/kjent, eller når den deltakende flåten er svært ulik med hensyn til forventet oppfisket kvantum. En overregulering kan sies å ha vært vellykket dersom en ved årets/periodens begynnelse har truffet med å fastsette f.eks. maksimalkvoten slik at gruppekvoten akkurat er oppfisket når en kommer til årsskiftet/slutten av perioden, uten at det har vært behov for å justere opp maksimalkvoten eller å stoppe fisket i løpet av året.

    P

    Pelagiske arter

    De pelagiske fiskeartene kjennetegnes ved at de i det meste av sin livssyklus lever oppe i vannmassene, i motsetning til for eksempel torsk som lever og beiter på havbunnen. De mest kjente pelagiske artene er sild, makrell og lodde. I tillegg har vi brisling, kolmule, tobis, hestmakrell og øyepål.

    Periodisering

    Bare en viss andel av en kvote kan fiskes i en viss periode.

    Pliktsystemet for torsketrålere

    Består av en tilbudsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt.

    R

    Reguleringsgruppe

    Fisket etter de forskjellige fiskeslagene er regulert i grupper etter blant annet redskap. Disse gruppene kalles reguleringsgrupper. De årlige reguleringene for hvert fiskeslag blir gitt i forskrift der reglene for hver reguleringsgruppe er fastsatt. I fisket etter torsk nord for 62 grader nord er det for eksempel fire reguleringsgrupper: trål, konvensjonelle havfiskefartøy, kyst lukket gruppe og kyst åpen gruppe. I fisket etter makrell er det seks reguleringsgrupper: ringnot, små ringnotfartøy, trål, kyst lukket gruppe, kyst åpen gruppe og kyst landnot.

    Rekrutteringskvoter

    Formålet med ordningen er å rekruttere unge fiskere til fiskeryrket gjennom tildeling av rekrutteringskvotebonuser. Rekrutteringskvotebonusene skal gi unge fiskere en mulighet til å styrke kvotegrunnlaget og på sikt legge til rette for deltakelse i lukkede fiskerier.

    Ressursrente

    Avkastning i tillegg til avkastning av arbeid og kapital, i utnyttelsen av en naturressurs. Også kalt grunnrente.

    Ressursrenteskatt

    Skattlegging av ressursrenta.

    S

    Samfiskeordning

    Samfiskeordning hvitfisk
    Midlertidig ordning for fartøy i lukket gruppe under 11 meters hjemmelslengde som fisker torsk, sei og hyse nord for 62° N. Ordningen tillater at to kvoter blir fisket med ett fartøy. 

    Samfiskeordning pelagisk fisk
    Midlertidig ordning for notfartøy i lukket gruppe under 15 meter kan samarbeide om gjennomføringen av notkast og låssetting av fangst av pelagisk fisk. Samarbeidet forutsetter at begge fartøyene deltar aktivt ved gjennomføringen av notkast og låssetting av fangst.

    Samlekvoteordning

    Tidligere brukt reguleringsform der kvotene av ulike fiskeslag slås sammen. Fiskeslagene vektes etter fastsatte omregningsfaktorer mellom de ulike fiskeslagene.

    SEAFO

    South East Atlantic Fisheries Organization / Den søraustatlantiske fiskeriorganisasjon. Etablert 20. april 2001. SEAFO er en regional fiskeriorganisasjon som arbeider for langsiktig utnyttelse av ressursene.

    Sildestigen

    Fordelingsmekanisme for sild som innebærer at fordelingen mellom de ulike fartøygruppene kyst, trål og ringnot varierer med størrelsen på den norske kvoten. Kystfartøygruppens andel av totalkvoten øker ved lave kvoter. Fra 2021 ble sildestigen erstattet med en fast fordeling.

    Sjarkflåten

    De minste fartøyene i kystflåten, under 11 meter hjemmelslengde (13 meter for kystnot makrell).

    Skjæringsdato

    Kvoter blir som regel fastsatt/gradert etter fartøystørrelse. Dersom kvotene graderes etter fartøystørrelse på et bestemt tidspunkt, uavhengig av senere utskiftninger/ forlengelser, omtales dette tidspunktet som en skjæringsdato.

    Slumpfiskordning

    Gir anledning til å samle mindre gjenstående deler av kvotene for flere fartøy, for fiske med ett fartøy.

    Sluttseddel

    Skal føres ved omsetning. Identifiserer selger og kjøper av fangst, og inneholder opplysninger om fangsten som omsetningsdato, art, produkttilstand og kvantum. Et viktig element i ressurskontrollen.

    Strukturgevinst

    Strukturgevinst er et samlebegrep som brukes om ulike typer økning av enkeltfartøys kvotegrunnlag, som følge av strukturering. Det kan være strukturgevinst fra avkorting og fra utløpt tidsbegrensning på strukturkvote.

    Strukturkvoteordning

    Ordning som legger til rette for at et fartøy kan øke kvotegrunnlaget, ved å tildeles strukturkvote som følge av at et annet fartøy tas ut av fiske og oppgir sitt kvotegrunnlag. En strukturkvote kan fordeles på flere fartøy. Det finnes to strukturkvoteordninger, en for kystfiskeflåten og en for havfiskeflåten.

    T

    Tilbudsplikt

    Opprinnelig en leveringsplikt til å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra deler av torsketrålerflåten. I 2003 gjort om til en tilbudsplikt, der trålerne må tilby fisken til tilgodesette sjømatindustribedrifter.

    Totalkvote/ Total Allowable Catch (TAC)

    Det kvantum som alle (norske og utenlandske) fartøy samlet kan fiske av et bestemt fiskeslag.

    Trålstigen

    Fordelingsmekanisme for torsk mellom hav- og kystflåten, som følge av størrelsen på den norske totalkvoten. Stigende fra 27 prosent for andelen til trålgruppen når totalkvoten for torsk er lav, til 33 prosent når den er høy.

    U

    Undervisningskvoter (skole- og lærlingkvoter)

    Formålet med undervisningskvoter er gjennom tildeling av skole- og lærlingkvoter å styrke den fiskerifaglige undervisningen, og å legge til rette for rekruttering til fiskerinæringen

    Ungdomsfiskeordningen

    Ordningen med ungdomsfiske gir ungdom mellom 12 og 25 år mulighet til å drive fiske i sommerferien, og omsette fangst for inntil 50 000 kroner.

    UUU-fiske

    Staters manglende etterlevelse av internasjonale forpliktelser om å håndheve, regulere og rapportere fangstuttaket ved fiske i andre lands økonomiske soner eller på det åpne hav.

    Å

    Åpen gruppe

    I en åpen gruppe i fiskeriene er det ikke nødvendig å ha deltakeradgang/konsesjon for å delta. Fartøyene i en åpen gruppe tildeles kvote i mange viktige kvoteregulerte fiskerier, som blant annet torsk, sei og hyse nord for 62 grader nord, NVG-sild (norsk vårgytende sild), makrell og kongekrabbe. Det er åpen gruppe i torskefisket i nord som er den største åpne gruppen. Åpen gruppe ble tidligere kalt gruppe II.

    Åpne fiskerier

    Fiskeri som ikke er underlagt et konsesjonskrav eller adgangsbegrensning kan drives av alle som har fått ervervstillatelse for et fartøy. Slike omtales som åpne fiskerier.

    Åpne og lukkede grupper

    Fartøy kan fordeles i ei åpen og ei lukket (adgangsbegrenset) reguleringsgruppe, hvor vilkåret for å delta i lukket gruppe f. eks. er tidligere deltakelse i dette fiskeriet. I slik deling kan ellers like fartøy tildeles forskjellige kvoter. Ble tidligere kalt gruppe I og gruppe II.

    Regjeringen.no

    Om nettstedet

    • Strategi og organisering av regjeringen.no
    • Innholdsstrategi for regjeringen.no
    • Personvernerklæring for regjeringen.no
    • Administrer informasjonskapsler
    • Tilgjengelighetserklæring
    • Bruks- og opphavsrett for bilder og videomateriale
    • Besøksstatistikk
    • Nyhetsvarsel
    • RSS

    Ansvarlig for
    Nærings- og fiskeridepartementets sider:
    Ansvarlig redaktør: Lisa Nordøen
    Nettredaktør: David G. Berg Tvetene 
    Telefon: 22 24 90 90
    E-post: postmottak@nfd.dep.no
    Ansatte i NFD: Depkatalog

    Personvernerklæring for NFD

    Presse:
    media@nfd.dep.no / 902 51 303 (ikke SMS)


    Org.nr. 912 660 680