Budsjettarbeidet

Finansdepartementet er budsjettsekretariat for regjeringen, og skal derfor samordne arbeidet med budsjettene som regjeringen legger fram for Stortinget. De andre departementene skal legge fram for Finansdepartementet alle saker som kan få betydning for utgifter eller inntekter i statsbudsjettet eller for norsk økonomi. Sammensetningen av statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside spiller en svært viktig rolle for verdiskapingen i det norske samfunnet og for fordelingen av de verdiene som skapes.

Statsbudsjettets betydelige utgifter og sammensetningen av statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside spiller derfor en svært viktig rolle for verdiskapingen i det norske samfunnet og for fordelingen av de verdiene som skapes.

Arbeidet med statsbudsjettet samordnes i Finansavdelingen.

Regjeringens arbeid med statsbudsjettet er basert på prinsippet om rammebudsjettering. Dette betyr at regjeringen prioriterer områder, fastsetter samlet budsjettramme og fordeler den på de ulike departementene. De enkelte statsrådene står i stor grad fritt til å disponere de tildelte midlene. Det må tas hensyn til flere hovedmål: det skal være god kontroll med statens løpende utgifter, god politisk styring av de oppgavene staten utfører og god utnyttelse av de økonomiske ressursene statsforvaltningen rår over.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for det kommende året legges fram for Stortinget om høsten, i flere forskjellige dokumenter. Stortingsmelding Meld. St. 1 er nasjonalbudsjettet, der regjeringen begrunner sine prioriteringer og budsjettforslag og der statsbudsjettet ses i sammenheng med utviklingen i norsk økonomi. Stortingsproposisjon Prop. 1 S "Gul bok" inneholder en samlet framstilling av regjeringens forslag til budsjettvedtak. Her blir det samlede statsbudsjettet fordelt på kapitler og poster, etter departement. Den detaljerte beskrivelsen av budsjettforslaget kommer i de såkalte "fagproposisjonene" for hvert departement, som også kalles stortingsproposisjon, Prop. 1 S.

Finansdepartementet starter arbeidet med statsbudsjettet rundt ett år før det skal legges fram for Stortinget. Ca. et halvt år før framleggelsen har regjeringen sin første av i alt to konferanser om budsjettforslaget. Deretter pågår arbeidet løpende fram til høsten. Straks Stortinget er kommet sammen i høstsesjonen legger finansministeren fram regjeringens budsjettforslag og holder finanstalen i Stortinget. Deretter behandler Stortinget budsjettforslaget fram mot desember. I løpet av oktober og november gjennomgås regjeringens budsjettforslag i finanskomiteen, som legger fram forslag om totale utgifter og inntekter. Samtidig foreslås utgiftene fordelt på utgiftsrammer. Stortingets behandler disse forslagene i plenum og vedtar fordelingen av budsjettet på de ulike rammene. På dette grunnlag gjennomgår Stortingets fagkomiteer budsjettene på sine områder og foreslår hvordan utgiftsrammene skal fordeles til forskjellige formål. På bakgrunn av fagkomiteenes forslag, vedtar Stortinget i løpet av desember det statsbudsjettet som skal gjelde fra 1. januar det påfølgende året.

Det skjer normalt en rekke endringer i statsbudsjettet i løpet av det året budsjettet gjelder for. De mest omfattende endringene skjer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om våren og ved "nysalderingen" av statsbudsjettet i desember. I tillegg til de endringene Stortinget gjør, har også regjeringen fullmakt til å gjøre mindre endringer i budsjettet. Etter at budsjettåret er over, utarbeider Finansdepartementet statsregnskapet. Det legges fram om våren etter budsjettåret, som stortingsmelding nr. 3. Her redegjøres det for hvordan de ulike bevilgningene er brukt.

Arbeidet med statsbudsjettet (Gul bok) skjer for en stor del i Finansavdelingen, i nær kontakt med alle de andre departementene. Finansavdelingen har også ansvar for å utarbeide forslag til regler for regjeringens budsjettarbeid og statens økonomiforvaltning

Stortinget