Spørsmål og svar

Ferrolegeringer er en blanding av jern og andre grunnstoffer. Ved å blande stål med ulike ferrolegeringer kan man gi stålet andre egenskaper. Ferrolegeringer brukes i stål som igjen brukes blant annet i biler, militære produkter med mere.

Beskyttelsestiltak er en form for handelstiltak som et land (eller en gruppe land med felles handelspolitikk, som EU) etter WTO-regelverket kan innføre midlertidig for å beskytte egen industri mot plutselig endrede importstrømmer som skader importlandets industri.

Beskyttelsestiltakene kan være utformet på flere måter, f.eks. ved å innføre toll på importen av disse varene, ved å innføre kvoter som begrenser hvor mye andre land kan eksportere til markedet – eller en kombinasjon av dette.

Beskyttelsestiltak skal i utgangspunktet være globale og anvendes likt mot alle handelspartnere ettersom formålet ikke er å straffe et spesifikt land, men å beskytte egen industri mot økte varestrømmer som påfører eller truer med å påføre industrien alvorlig skade.

EØS-avtalen åpner også for bruk av beskyttelsestiltak når spesifikke vilkår er innfridd. (Se boks om EØS-avtalens artikkel 112 og 113).

Nei. Straffetoll er ikke et begrep som brukes i WTO- og EØS-sammenheng. Beskyttelsestiltakene er ment å beskytte EUs produsenter av ferrolegeringer, etter flere år med utfordringer. Tiltaket er ikke rettet spesifikt mot Norge, men omfatter Norge fordi Norge er en stor produsent og eksportør av ferrolegeringer.

Nei. Stål er en annen varegruppe. EUs eksisterende toll på stål blir ikke berørt av tiltakene på ferrolegeringer.

EUs foreslåtte tiltak for stål fra oktober i fjor er rettslig sett ikke det samme som beskyttelsestiltak.  Det er andre vilkår både for å innføre tiltakene og for å unnta visse handelspartnere fra dem.

EU begrunnet fritaket i 2018 med den tette økonomiske integrasjonen som følger av EØS-avtalen, at importvolumet fra Norge var lavt, og at risikoen for å omgå beskyttelsestiltakene ble vurdert som liten. For ferrolegeringer er importvolumet betydelig og saken er derfor ikke sammenlignbar.

Tiltakene er ikke ment å begrense norsk eksport, men å begrense EUs import. Norske bedrifter kan fortsatt selge ferrolegeringer til EU, men pålegges nye betingelser.

Norge gis tollfrie importkvoter på 75 prosent av den gjennomsnittlige norske eksporten av ferromangan, ferrosilisium og ferrosilisium-mangan til EU i årene 2022 – 2024 målt i volum. På denne eksporten blir det ingen toll. For ferrosilisium-magnesium blir Norge omfattet av tollfrie importkvoter som er felles med andre land.

Etter at den tollfrie importkvoten er fylt, vil import utenfor kvote ilegges toll i form av en minstepris. Salg som skjer under denne minsteprisen vil bli pålagt toll som er lik differansen til minsteprisen.

Produkter fra utviklingsland unntas fra tiltaket så lenge import til EU av de aktuelle produktene er under visse nivåer. Det er mer informasjon om utformingen på EUs nettsider.

EUs import  av ferrolegeringer fra Norge tildeles en tollfri importkvote på 75 prosent av gjennomsnittlig årlig import fra Norge fra perioden 2022-2024 målt i volum. Import utenom denne kvoten er ilagt toll i form av en minstepris. Dersom produktet selges til en lavere importpris enn minsteprisen, blir produktet ilagt en toll som er lik differansen til minsteprisen. Tollen vil derfor variere ut ifra importprisen.

Etter WTOs regelverk er beskyttelsestiltak begrenset i tid. De kan vare i inntil fire år, med mulighet til å forlenges i ytterligere fire år. Dette er fordi tiltakene ikke er ment å være permanente, men skal gi den berørte næringen tid til å omstille seg.

Etter EØS-avtalens artikkel 112 skal slike tiltak kun vare i den tid “strengt nødvendig for å rette opp situasjonen”. EU har varslet at beskyttelsestiltakene på ferrolegeringer skal vare i tre år, fra 18. november 2025 til 17. november 2028.

Norge har ikke tatt stilling til om EU bør innføre WTO-hjemlede beskyttelsestiltak eller ikke, ei heller om de har rett til å gjøre dette. Norges holdning har vært at dersom EU skulle velge å innføre slike beskyttelsestiltak, skulle de ikke gjelde for import fra Norge.

Norge mener at artikkel 112 i EØS-avtalen, som viser til at beskyttelsestiltak kan innføres når det oppstår samfunnsmessige, økonomiske eller miljømessige vanskeligheter av sektoriell eller regional art, ikke er tiltenkt beskyttelsestiltak for enkeltprodukter som ferrolegeringer.

Artikkel 112 i EØS-avtalen (lenke) viser til de tilfeller hvor beskyttelsestiltak kan innføres mellom partene i EØS-avtalen. Artikkelen legger også begrensninger på omfang og varighet for slike tiltak. I avtalen står det blant annet at en av partene kan innføre slike tiltak dersom “alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt”. Samtidig står det at tiltakene skal begrenses til det strengt nødvendige, og at det fortrinnsvis skal velges tiltak som forårsaker minst mulig forstyrrelser for EØS-avtalen.

Artikkel 113 i EØS-avtalen (lenke) gir blant annet retningslinjer for varsling av slike tiltak, og pålegger partene å diskutere saken i EØS-komiteen hver tredje måned etter at tiltakene er vedtatt.

EUs medlemsland har i flere tiår arbeidet for å redusere ikke-tariffære handelshindringer mellom statene og gjennom å innføre felles regler. og, i de tilfeller der det ikke er felles regler, gjensidig anerkjenne hverandres regelverk. På denne måten skaper man ett felles marked ved ålegge til rette for fritt varebytte og fri bevegelighet av kapital, tjenester og personer. Dette kalles EUs indre marked.

Gjennom EØS-avtalen, som trådte i kraft 1. januar 1994, er Norge en del av EUs indre marked. EØS-avtalen skal sikre at norske bedrifter og borgere har like vilkår som bedrifter og borgere i medlemsstatene i EUs indre marked. Det indre marked baserer seg på et felles regelverk som praktiseres likt av medlemsstatene i EU og EØS/EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein.

EØS-avtalen fjerner også toll mellom Norge og EU på de varer som er omfattet av EØS-avtalen, primært industrivarer. For landbruksvarer og fisk gjelder egne avtaler og protokoller som fastsetter tollsatser og tollfrie kvoter.

EUs medlemsland har fjernet all toll seg imellom, og innført en felles tollsats for land utenfor EU.

Norge er ikke med i EUs tollunion. Når varer som ikke er omfattet av EØS-avtalen selges mellom Norge og EU, kan disse ilegges toll. Dette gjelder f.eks. eksport av norsk sjømat til EU, eller import av landbruksprodukter fra EU til Norge.