Interpellasjonsdebatt om samarbeid med Russland

Stortingsrepresentanten Ivar Kristiansen (H) – interpellasjon (oversendt UD 20.02.12) om varslings- redningssamarbeid og grense- og visumavtaler med Russland, til behandling i Stortinget 26.03.12 (sak 2). 

”Det norsk-russiske samarbeidet har hatt en meget positiv utvikling på mange områder. Også i et nordområdeperspektiv må dette samarbeidet utvikles videre. På områder som bl.a. energi, mineraler, fiskeri, miljøvern, redningstjeneste, arbeidskraft, folk-til-folk-samarbeid og varsling ved ulykker må samarbeidet utvikles. Fortsatt ser vi imidlertid eksempler på at samarbeidsmodeller må endres. Norge ble ikke varslet i forbindelse med brannen på den russiske atomubåten i Murmansk havn i romjula. Fortsatt har Russland et stort antall taktiske atomvåpen på Kolahalvøya, nokså nær norskegrensen. Fortsatt er det store utfordringer i forbindelse med grensepassering, tollbehandling og mulighetene for å kunne benytte russisk arbeidskraft i Norge.

Hva vil utenriksministeren gjøre for å utvikle varslings- og redningssamarbeidet med Russland, og hva gjør regjeringen for å forbedre grense og visumavtaler med Russland?”

 

Sjekkes mot fremføringen

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støres hovedinnlegg

 

President,

Representanten Kristiansen tar opp sentrale spørsmål. Det nære samarbeidet med Russland i nord innebærer både mange muligheter og noen utfordringer. Vi har felles interesser på mange områder, og har allerede utviklet et tett og praktisk samarbeid nettopp på denne bakgrunn.

Avtalen om avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet skaper nødvendig klarhet på viktige områder. Den legger også til rette for styrket samarbeid, særlig om fiskerispørsmål og energi.

President,

Brannen ombord på atomubåten ”Jekaterinburg” i desember viser at vi fortsatt må fokusere på atomsikkerhet. Samarbeidet med Russland om atomsikkerhet har som hovedmål å beskytte befolkning og miljø mot radioaktiv forurensning og hindre at nukleært materiale kommer på avveie. Mye er oppnådd – samtidig som mye gjenstår.

Hendelsen i romjulen illustrerte betydningen av rask og sikker varsling når noe inntreffer. Norge og Russland har en avtale om varsling fra 1993. I 2003 inngikk våre to land en protokoll om lavere terskel for varsling. Dette er et behov vi har sett lenge, derfor har det også vært drøftet i atomsikkerhetskommisjonen med Russland de siste årene.

Jeg ser derfor alvorlig på hendelsen i romjulen, og jeg ser alvorlig på at russiske myndigheter ikke varslet oss slik de har plikt til å gjøre. Dette har vi tatt opp med russiske myndigheter i ettertid, og vi arbeider nå i fellesskap om nye retningslinjer og prosedyrer for varsling basert på avtalen fra 1993. Dette vil følges nøye opp i atomsikkerhetskommisjonen fremover.

Jevnlige øvelser har stor betydning, både på dette og andre områder. Den neste øvelsen for atomsikkerhet, der russiske og norske myndigheter deltar sammen med en rekke andre land, finner sted til sommeren.

President,

Det er ikke bare når det gjelder atomsikkerhet at vi ser behov for utstrakt beredskapssamarbeid.

Klimaendringer og økt aktivitet i nordområdene stiller Norge, Russland og våre øvrige arktiske samarbeidsland og naboland overfor en rekke sikkerhets- og beredskapsutfordringer. Regionen er preget av meget store avstander, tøffe værforhold og begrensede rednings- og beredskapsressurser. Samtidig øker kravene til samfunnets krisehåndteringsevne. Oversikt over aktivitet, varslingssystemer og regionalt samarbeid om søk og redning vil være svært viktig for å få hjelp på plass når ulykker eller kriser oppstår.

Norge er derfor en pådriver for regionalt rednings- og beredskapssamarbeid i nordområdene. I 2008 inngikk vi en avtale med Russland, Finland og Sverige om redningssamarbeid som bl.a. omfatter gjensidig bistand over landegrensene i en krise- eller ulykkessituasjon. Norge har også deltatt aktivt i øvelsesserien ”Barents Rescue” – en omfattende øvelse som vi neste år er vertsland for.

Søk- og redningsavtalen som ble undertegnet under ministermøtet i Arktisk råd i 2011, er også et godt grunnlag for videre utvikling av dette samarbeidet med Russland. Dette er den første folkerettslig bindende avtalen mellom Arktisk råds medlemsland. Den markerer en viktig milepæl i forpliktende regionalt samarbeid for å møte felles utfordringer. Vi sørger med denne avtalen for at redningsberedskapen landene har til havs og i luften i Arktis, blir bedre koordinert slik at det blir tryggere å ferdes i arktiske farvann. Avtalen definerer klart hvilket land som vil ha ledelsesansvar for søk- og redningsoperasjoner i hvilke områder i Arktis.  

På forsvarssiden har også Norge og Russland et godt samarbeid, noe som står som en slående kontrast til tiden under den kalde krigen. Det utarbeides årlige planer med aktiviteter i begge land, og sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø og sjefen for det Vestre Militærdistrikt i St. Petersburg møtes regelmessig. De siste årene har det også vært gjennomført en årlig bilateral maritim øvelse ”Pomor” med norske og russiske styrker. Det bilaterale samarbeidet bidrar blant annet til å øke vår evne til samhandling med Russland, særlig knyttet til krisehåndtering og fiskerioppsyn.

President,

Interpellanten tar videre opp arbeidet med grense- og visumavtaler med Russland.

Grensepasseringene ved Storskog har økt fra 8.000 i 1990 til 107.000 i 2005 og nå nesten 195.000 i 2011, hvor ny månedsrekord ble satt i desember 2011 med 22.700 personer som krysset denne norsk-russiske grensen. Vi forventer at økningen vi fortsette. Dette er en naturlig følge av den normaliseringen folk-til-folk som har foregått i forholdet til Russland de siste 20 årene. Den er også et uttrykk for optimismen i Finnmark og Murmansk fylker som følge av økt oppmerksomhet på nordområdene fra både myndigheter, næringsliv, organisasjoner og kulturliv. Samtidig er den økte trafikken over grensen i ferd med å sprenge kapasiteten på Storskog. Dette understreker behovet for oppgradering av grensestasjonen, samt oppfølging av Regjeringens målsetning om et smidigere visumregime i nord.

Gjennom et godt grensesamarbeid og en mest mulig smidig visumordning, skal vi legge til rette for et godt næringssamarbeid i nord. Her er vi allerede kommet godt i gang – og flere norske bedrifter har planer om å engasjere seg. Gitt den utviklingen som er ventet i Nordvest-Russland, er dette positivt.

Enklere grensepassering er et prioritert område for Regjeringen. I løpet av våren vil avtalen om grenseboerbevis tre i kraft. Da vil norske og russiske borgere bosatt innenfor en 30 kilometersone på hver side av grensen kunne reise visumfritt innenfor sonen. Ordningen befester de nære historiske og kulturelle båndene i nord.

Norge var det første Schengen-landet som undertegnet en slik avtale med Russland. Det er et godt eksempel på at vårt gode naboskap er en kilde til nytenkning.

Visumreglene er en annen viktig faktor for det norsk-russiske samarbeidet. Visjonen er visumfrihet med Russland. Der er vi ikke ennå. Inntil videre må vi derfor gjøre det vi kan for å få til gode løsninger innenfor rammene av Schengen-samarbeidet. Vi følger drøftingen mellom EU og Russland om en revidert visumavtale tett, og vi vil følge opp eventuelle lettelser.

Samtidig vurderer Regjeringen fortløpende hva vi kan få til innenfor Schengen-rammene. Vi har allerede etablert særordninger for grupper av russiske borgere gjennom vår bilaterale visumavtale. Vi har også etablert det såkalte ”Pomorvisumet” for russiske borgere i Murmansk og Arkhangelsk fylker, som unntar søkerne fra kravet om invitasjon. Vi er også i ferd med å gå gjennom regelverk og praksis på nytt med sikte på ytterligere lettelser. Vi vil etterstrebe at norsk visumordning og prosedyrer er så enkle som mulige, og at russiske borgere selvsagt føler seg velkommen når de søker visum og krysser grensen til Norge.

Vi vet at for næringslivet i nord, er utveksling av arbeidskraft mellom Norge og Russland av stor betydning. I nordområdemeldingen – som vi skal drøfte 17. april - varslet Regjeringen at vi vil legge til rette for russisk arbeidskraft i Norge. Særordningene for Russland er allerede gode. I 2010 innførte vi en særordning for bruk av ufaglært arbeidskraft fra Nordvest-Russland i de tre nordligste fylkene. Videre er det opprettet et servicekontor i Kirkenes, som har høynet servicenivået og bidratt til at behandlingstiden for søknader om arbeidstillatelser for russere er betydelig redusert de siste årene. Servicekontoret har en egen ”hotline” til UDI, og i mars innførte UDI en ordning som gir norsk næringsliv som rekrutterer utenlandsk arbeidskraft, et tilbud om egen kontaktperson.

UDI prioriterer saker som gjelder arbeidskraft fra Nordvest-Russland. Gjennomsnittlig behandlingstid for søknader om arbeidstillatelser er nå nede i fire uker i landet som helhet. Såkalte ukompliserte saker i nord behandles på 5-10 dager – ja, ofte raskere. I fjor mottok UDI 688 søknader om russisk faglært arbeidskraft og av disse ble 628 innvilget. Siden vi innførte spesialordningen for ufaglærte i nord i 2009, har UDI mottatt 55 søknader, hvorav 47 er innvilget.

Tollsamarbeidet er også viktig. Næringslivet opplever at tollklarering av varer inn i Russland kan være komplisert og tidkrevende. Effektiv tollklarering er en viktig forutsetning for økt samhandel. Det har imidlertid vist seg krevende å få til et fungerende tollsamarbeid. Derfor var det positivt at tolldirektørene nylig møttes, og var enige om å styrke samarbeidet.

President,

Neste år skal vi markere 20-årsjubileet for Barents­samarbeidet under norsk formannskap. Helt siden starten har Barentssamarbeidet vært en drivkraft i det regionale samarbeidet i nord - et samarbeid som har økt jevnt i omfang og betydning, og som har bidratt til å bygge tillit over grensene, - ja, faktisk slik det var dersom vi går mange tiår tilbake i det norsk-russiske forholdet. Vi snakker med andre ord om en slags gjenopprettelse.   

Prioriteringene for det norske Barentsformannskapet – og det antall aktiviteter som finner sted på alle nivåer – illustrerer hvor langt vi er kommet. Vi setter søkelys på Barentsregionen som en ressursrik region, rik på både naturressurser og menneskelige ressurser.

Barentssamarbeidet må hele tiden tilpasse seg endringer og nye utviklingstrekk.

Økt menneskelig aktivitet i nord forutsetter styrket samarbeid mellom landene. Dette vil fortsatt være Regjeringens tilnærming. Vi skal videreutvikle samarbeidet med Russland og våre øvrige venner i nord, både bilateralt og regionalt. Vi må ha oppmerksomhet på helse, miljø og sikkerhet. Vi skal legge til rette for økt verdiskapning gjennom å utvikle ny kunnskap og sørge for samarbeid på tvers av grensene i nord.

***

For referat fra debatten se Stortingets sider: www.stortinget.no