Nr. 11 - 14.8.1997

Nr. 11 -14. august 1997, 4. årgang

Innholdsfortegnelse:

• Ti millionar kroner til arbeidsplassar i Bosnia-Hercegovina er fordelte
• Veiviser for en flerkulturell journalistikk
• Bosniske flyktninger i Tyskland: Tvangssendes trolig ikke tilbake
• Økende pågang av saker til UDI
• Nytt info-kontor for tilbakevending
• Forskning på levekår i statlige asylmottak
• 1329 fikk beskyttelse første halvår i år
• Personer som har fått vedtak om beskyttelse og tilhørende personer som har fått familiegjenforening 1980 - første halvår 1997 - tabell

Ti millionar kroner til arbeidsplassar i Bosnia-Hercegovina er fordelte

Ein kjøretøyverkstad, eit rådgjevingssenter for folk som vil starte eiga verksemd, eit samfunnshus og 75 gardsbruk som skal settast i stand, er nokre av prosjekta som har fått støtte frå tilbakevendingsmidlar som skal nyttast til å skape arbeidsplassar i Bosnia-Hercegovina.

Stortinget vedtok i juni i år å overføre ti millionar kroner som opprinneleg var løyvde til tilbakevendingstiltak, frå budsjettet til Kommunal- og arbeidsdepartementet til Utanriksdepartementet sitt budsjett. Pengane skal brukast til å skape nye arbeidsplassar i Bosnia-Hercegovina.

Innanlands og utanlands

- Slik situasjonen er i det krigsherja landet nå, meiner vi at tilbakevendingsarbeidet er best tent med at delar av midlane kan nyttast i Bosnia-Hercegovina, seier statssekretær i Kommunal- og arbeidsdepartementet Jan Petter Rasmussen.

- Arbeidsløysa i landet er svært høg, og eit av dei største hindra for at flyktningar skal kunne vende tilbake, er vanskane med å få arbeid. Det er viktig at vi kan sjå tiltak innanlands og utanlands i samanheng slik at vi får ein heilskapleg politikk på dette området, seier Rasmussen, som tidlegare i år besøkte Bosnia-Hercegovina.

Fersken og aprikosar

Midlane er blitt fordelte av Norad mellom Jæren Produktutvikling, Flykt-ningerådet, Norsk Folkehjelp og Frelsesarmeen. Jæren Produktutvikling har fått i overkant av fire millionar kroner til å få i gang att nedlagde og øydelagde gardsbruk i Mostar, sør i Bosnia-Hercegovina. Vi tek sikte på å få 75 gardsbruk i drift, fortel Terje Erland i Jæren produktutvikling.

- Kvar av gardane vil kunne gi arbeid til to vaksne og kunne forsørgje ein familie, seier han og legg vekt på at arbeidet skjer i nært samarbeid med dei lokale styresmaktene i området.Planane omfattar mellom anna å drive med høner, sauer og geiter og å dyrke paprika, druer, fersken og aprikosar.

- Salet av varene skal skje gjennom eit samvirkelag, som i 1990 hadde 300 medlemmar, medan det nå berre er 50 att, fortel Erland. Det er tilsett ein lokal prosjektleiar, ein bosniar som har vendt tilbake frå Noreg. Halvparten av tilskota som blir ytte, skal betalast tilbake i løpet av fem år og skal så investerast på nytt i liknande prosjekt.

Rådgivningssenter

Rundt 3,7 millionar kroner er løyvde til Flyktningerådet, som arbeider med ein modell for heilskapleg samfunnsutvikling i Kljuc kommune, nord i Bosnia-Hercegovina. Ein del av dette prosjektet er Østfoldmodellen, som i september skal opne eit rådgivningssenter for bosniarar som vil starte eiga verksemd.

- Vi ser og føre oss at senteret kan bli eit kontaktpunkt for norske bedrifter som ønskjer å gjere noko i Bosnia-Hercegovina, seier Jon Steinar Østgård i Østfoldmodellen. Han fortel at det og er oppretta eit fond på 1,2 millionar norske kroner som bosniarar som vil opprette eigne verksemder, kan søkje om lån frå.

- Vi veit om folk som gjerne vil starte bakeri og mekanisk verkstad, men førebels utarbeider vi statutta for fondet. Det som er klårt, er at vi kjem til å krevje at dei som får lån, deltek på eit 60 timars kurs i økonomistyring, seier Østgård. Han fortel at dei har fått god tilbakemelding frå bosniske styresmakter, som framhev at det er eit skrikande behov for arbeidsplassar. Det er og oppretta eit samarbeid mellom norske verksemder, som mellom anna har starta import av trevirke frå Bosnia-Hercegovina.

Kjøretøyverkstad

Norsk Folkehjelp har fått i underkant av ein million kroner for å byggje opp att eit samfunnshus i Øst-Mostar, der det er planar om både verkstader for handverkarar og kontor for juridisk bistand.

Frelsesarmeen har fått rundt 250 000 kroner til ein kjøretøyverkstad som skal kunne reparere både bussar, bilar og traktorar. Verkstaden skal gi arbeid til seks tilsette og seks lærlingar.

Kontaktperson i NORAD: rådgiver Sissel Føyn, tlf.: 22 31 44 00

Jæren Produktutvikling har fått vel fire millionar kroner for sette i stand att gardsbruk i Bosnia-Hercegovina. Foto: Jostein Soldal

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Veiviser for en flerkulturell journalistikk

"Mangfold eller enfold" er tittelen på en veiviser for journalistisk arbeid i det flerkulturelle Norge som Norsk Journalistlag nylig har gitt ut. Formålet med veiviseren er å gi tips om hvordan journalister kan møte utfordringene på dette feltet.

- Vi håper at denne folderen kan bidra til å få journalistene til å stoppe opp og tenke litt rundt dette temaet, sier journalist Merete Lindstad som har laget folderen sammen med sin kollega Øivind Fjeldstad.

- Målet har ikke vært å skape noe eget etisk regelverk på dette området. Medlemmene i Norsk Journalistlag er forpliktet til å følge Vær varsom-plakaten, og innholdet i denne veiviseren er egentlig bare en utvidelse av den, sier Lindstad.

Veiviseren er tredje ledd i prosjektet "Innvandrere, fremmedfrykt og norske medier". Lindstad og Fjeldstad gjennomførte i 1996 en undersøkelse av utvalgte mediers dekning av saker knyttet til innvandrere og flyktninger, fremmedfrykt og rasisme. I forbindelse med dette prosjektet arrangerte også Norsk Journalistlag et seminar for journalister om temaet.

"Fremmedfrykt og rasisme skapes ikke av mediene. Likevel er det ikke uten betydning hvordan journalister og redaktører forholder seg til det økende mangfoldet i den norske befolkningen og til fremmedfiendtlige holdninger. (...) Journalister har et ansvar for ikke å bidra til å skjerpe motsetningene mellom ulike grupper i den norske befolkningen eller nøre opp under fremmedfiendtlige holdninger", heter det i brosjyren.

Veiviseren inneholder også en sjekkliste med elleve punkter for journalister. Der oppfordres det blant annet til å ikke oppgi en persons etniske eller geografiske opprinnelse hvis det ikke er relevant for saken, å være forsiktig med nasjonalistisk retorikk i sportsjournalistikk og å bruke personer med innvandrerbakgrunn som kilder i alle typer saker. Veiviseren er trykt i et opplag på 10000 eksemplarer og sendt ut til medlemmene av Norsk Journalistlag.

Kontaktpersoner: Merete Lindstad og Øivind Fjeldstad, tlf.: 66 91 56 46

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Bosniske flyktninger i Tyskland: Tvangssendes trolig ikke tilbake

De rundt 150 000 muslimske og kroatiske flyktningene fra Republika Srpska kommer trolig ikke til å bli utvist fra Tyskland slik det tidligere har vært bestemt.

Slik tolkes et vedtak som de tyske del-statsministrene fattet på sin ministerkonferanse 5. og 6. juni i år. Vedtaket skjedde på bakrunn av kritikk mot det tyske tilbakeføringsprogrammet som er kommet både fra tyske rikspolitikere, blant andre utenriksminister Klaus Kinkel, fra frivillige organisasjoner og fra andre stater, i første rekke USA.

Det er i all hovedsak de enkelte delstatene som har ansvaret for flyktningpolitikken i Tyskland. Planen om tilbakeføring av flyktninger ble vedtatt allerede i 1995, og innebar at flyktningene skulle tilbakeføres etappevis i en periode på to og et halvt år. I ettertid har tidspunktet for tilbakesending blitt forskjøvet flere ganger, slik at de fleste delstatene fattet vedtak om tilbakesending for første gang mot slutten av 1996 eller på begynnelsen av 1997. Trekvart år etter at flyktningenes oppholdstillatelser ikke lenger er blitt forlenget, har mellom 30 000 og 50 000 flyktninger reist tilbake frivillig. Rundt 270 flyktninger er blitt tvangssendt ut av landet.

Selv om det i vedtaket fra ministerkonferansen heter at bosniere og kroater fra Republika Srpska skal "behandles med særskilt varsomhet" og tvungen tilbakesending av disse flyktningene "for tiden ikke er å anse som prioritert", er det opptil de enkelte delstatsmyndighetene å gjennomføre vedtaket etter sin egen tolkning.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Økende pågang av saker til UDI

Pågangen av saker har så langt i år vært stor i Utlendingsdirektoratet. Enkelte dager i juni i år kom det inn over 700 saker.

Totaltall for juni måned viser 10 682 innkomne utlendingssaker, det vil si i hovedsak søknader innenfor områdene statsborgerskap, utdanning, visum, familiegjenforening, arbeidstillatelse og lignende.

- På grunn av ferieavvikling både i arkiv og blant saksbehandlere har dette dessverre ført til lengre saksbehandlings-tider enn vanlig, sier avdelingsdirektør Henriette Munkebye ved Juridisk avdeling i UDI.

- Naturlig nok gjør dette søkerne urolige for om de får svar i tide, og de henvender seg til oss. Telefonpågangen øker, tidsbruk til samtaler øker, og dette fører til ytterligere forsinkelser i saksbehandlingen, sier Henriette Munkebye. Tall for første halvår i 1997 viser at det kom inn totalt 58 882 ekspedisjoner i utlendingssakene. For samme tidsrom i 1996 var tallet 55 184.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Nytt info-kontor for tilbakevending

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har opprettet et informasjonskontor for tilbakevending i Sarajevo.

Kontoret er et samarbeidsprosjekt mellom UNHCR, den internasjonale fredsbevarende styrken under ledelse av NATO (SFOR) og Senteret for utvikling av migrasjonspolitikk, en internasjonal organisasjon med hovedkontor i Wien.

Senteret åpnet offisielt 9. juli i år. Av informasjon som finnes i senterets database kan nevnes retningslinjer for tilbakevendte flyktninger fra bosniske myndigheter, oppdaterte rapporter om tilbakevending til Bosnia-Hercegovina fra FNs høykommissær for flyktninger, rapporter om menneskerettigheter og demokratisering fra OSSE, oversikt over ulike prosjekter i regi av Verdensbanken og mye annet. Senterets adresse er: Repatriation Information Centre (RIC), 23 Samoborska, Vraca, Sarajevo.
Internett: http://www.ping.at/ric/
e-post: ric_sa@zamir-sa.ztn.apc.org

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Forskning på levekår i statlige asylmottak

Kommunal- og arbeidsdepartementet ønsker å sette i gang ett eller flere forskningsprosjekter rundt levekår i statlige mottak for asylsøkere. Departementet går bredt ut og inviterer 16 forskningsinstitusjoner til å komme med innspill til prosjekter.

- Vi ønsker særlig å se nærmere på situasjonen til dem som har bodd lenge i statlige mottak og på hvordan barn, unge og kvinner har det, sier byråsjef Morten Stephansen i Kommunal- og arbeidsdepartementet. Han nevner som aktuelle stikkord livskvalitet, beboernes økonomi, boligstandard og helsemessige forhold.

Isolasjon eller kontakt?

- Vi er også interessert i å finne ut mer om samspillet mellom dem som bor i mottak og lokalsamfunnet rundt. Vi vet ikke nok om hvorvidt mottakene og beboerne er isolerte fra nærmiljøet eller om det er stor grad av kontakt og samspill, sier han.

Andre temaer som nevnes i et brev departementet har sendt til forskningsinstitusjonene er hvilke tilbud til beboerne som gis i de statlige mottakene, og hvilke nytte de ulike informasjons- og aktivitetsprogrammene har. Hvilke muligheter beboerne har til å delta i ulike fritidsaktiviteter er også et aktuelt spørsmål.

- Formålet med prosjektet er å danne grunnlag for å kunne utvikle mottakene videre, både på kort og på lang sikt, sier Stephansen.

Fra 147 til 19 mottak

De statlige mottakene har vært gjennom store omstillingsprosesser de siste fem årene. I forbindelse med den kraftige tilstrømningen av bosniske flyktninger sommeren og høsten 1993, var det behov for å bygge opp mottakskapasiteten svært raskt. På det meste, i april 1994, besto mottaksapparatet av til sammen 16 400 mottaksplasser fordelt på 147 mottak. I denne perioden ble det etablert en rekke nødmottak, noen ganger på bare noen dagers varsel. Fra og med april 1994 har kapasiteten gradvis blitt nedjustert, I dag er det under 2 000 plasser i de statlige asylmottakene, og bare 19 mottak er i drift.

Departementet satser på å finansiere ett til ett og et halvt forskerårsverk og inviterer forskningsmiljøene til å komme med forslag til problemstillinger og utkast til budsjett innen 10. september i år. Forskningsprosjektet er tenkt å komme i gang allerede i høst og avsluttes innen utgangen av 1998.

Kontaktperson i KAD: byråsjef Morten Stephansen, tlf.: 22 24 71 68

Hvordan er det å være barn og bo i et statlig mottak for asylsøkere? Det er noe av det Kommunal- og arbeidsdepartementet ønsker å få vite mer om når de nå inviterer forskere til å konkurrere om et forskningsoppdrag om levekår i statlige mottak. Foto: Jostein Soldal

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

1329 fikk beskyttelse første halvår i år

I alt 1 329 personer fikk vedtak om beskyttelse i Norge første halvår i år. I tillegg til disse kommer 67 bosniske flyktninger som har fått innvilget asyl og som tidligere var omfattet av den kollektive beskyttelsen som gjelder denne gruppen.

Av de 1329 var det 10 personer, primært fra Midt-Østen, som fikk asyl. Videre var det 679 overføringsflyktninger - som også får asyl - og 379 personer som fikk opphold på humanitært grunnlag.

Det var 261 personer fra Bosnia-Hercegovina som fikk midlertidig tillatelse etter kollektiv vurdering. Av disse var 39 overføringsflyktninger. 170 personer fikk opphold etter søknad om familiegjenforening med de nevnte gruppene.

Avslag

Det var 770 asylsøkere som fikk avslag på søknaden sin i første halvår fra UDI. 890 personer fikk endelig avgjort sin søknad med avslag etter å ha klaget UDIs avgjørelse inn for Justisdepartementet. (Asylsøknader blir først behandlet i UDI. Justisdepartementet er klageinstans. Det har derfor ingen mening å legge sammen avslagstallene i UDI og Justisdepartementet i samme periode.) I tillegg fikk 56 personer fra Bosnia-Hercegovina avslag på søknaden om asyl. Disse personene får likevel bli i Norge.

Asylsøkere første halvår

Det var 749 personer som søkte asyl første halvår i år. De fleste kom fra Somalia (153), Sri Lanka (103), Jugoslavia (87), Iran (58), Irak (57), Bosnia-Hercegovina (49) og Etiopia (24). (Asylsøkere får ikke nødvendigvis vedtak samme året som de ber om asyl. En sammenligning av søkertall og vedtakstall for første halvår gir derfor ingen mening.) Se for øvrig komplett statistikk under.

Kontaktperson i UDI: direktør Petter J. Drefvelin, tlf.: 67 53 08 90

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Personer som har fått vedtak om beskyttelse og tilhørende personer som har fått familiegjenforening 1980 - første halvår 1997

Forklaringer til tabellen

* OT hum. står for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag

Ad I: I asylsaker kan ett og samme vedtak knytte seg til flere personer. Her referer alle tall seg til antall personer. Antall personer i perioden 1980-86 er basert på antall saker og regnet ut fra et gjennomsnitt på 1,25 personer per sak.

Fornyet vurdering gjelder kosovo-albanere som var omfattet av overenskomsten av 1993 mellom regjeringen og kirken.

Ny kategori er lagt inn med de personer som tidligere har fått midlertidig opphold etter kollektiv vurdering, og som nå har fått vedtak i sin individuelle asylsak. For å unngå dobbelttelling settes disse tallene i kursiv, og de vil ikke telles med under punkt IV Innvilgelser. (Se forklaring under pkt. II og III.) Dersom asyl ikke innvilges, gjelder den tillatelsen de allerede har.

Alle personer under pkt. I som har fått asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, har fått det etter å ha søkt asyl.

Ad II: Overføringsflyktninger er delt i kategoriene individuell og kollektiv vurdering. Kollektiv vurdering gjelder personer fra Bosnia-Hercegovina som har fått midlertidig tillatelse. De av bosnierne som senere får vedtak i sin individuelle asylsak, vil bli regnet inn under pkt. I Asylvedtak. For å unngå dobbelttelling vil en i framtidige oversikter oppgi alle disse tallene i kursiv, og de vil ikke telles med under pkt. IV Innvilgelser. De som har fått vedtak etter individuell vurdering, har stort sett fått innvilget asylstatus. Det er ikke skilt på status her. Tallene i kursiv omfatter ankomster, dvs. tallene til og med 1995. Fra og med 1996 gjelder tallene innvilgelser.

Ad III: Kollektiv vurdering gjelder personer som har fått midlertidig oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter en kollektiv vurdering. For tiden gjelder det kun personer fra Bosnia-Hercegovina. Familiegjenforente til denne gruppen inngår også her. Personer som senere får et vedtak i sin individuelle asylsøknad, vil bli regnet med under pkt. I Asylvedtak.

Tallene i kursiv i pkt. III omfatter ankomster, dvs. tallene til og med 1995. Fra og med 1996 gjelder tallene innvilgelser.

Ad IV: Innvilgelser I-III er summen av alle som har fått positivt vedtak (asyl, oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, midlertidig vedtak etter kollektiv vurdering) eller innreisetillatelse etter individuell vurdering i kategoriene I, II og III. Asyltallet omfatter dem som har fått asyl etter asylsøknad (kat. I) og overføringsflyktninger etter individuell vurdering (kat. II.1).

Ad V: Familiegjenforening er gjenforening med personer under pkt. I og II.1. De som er familiegjenforent med personer fra Bosnia-Hercegovina, sorterer under pkt. III, Vedtak etter kollektiv vurdering.

Kontaktperson i UDI: direktør Petter J. Drefvelin, tlf.: 67 53 08 90

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Neste nummer: 27. august

Nyhetsbrevet utgis hver 14. dag av Justisdepartementet (JD), Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) og Utlendingsdirektoratet (UDI). Ansvarlig redaktør: Thor Arne Aass Redaktør: Bjørg Dystvold Nilsson tlf. 22 24 71 60 Adr.: Kommunal- og arbeidsdepartementet, Pb. 8112 Dep., 0032 OSLO. Faks: 22 24 95 48 E-post: bjorg.dystvold-nilsson@kad.dep.telemax.no