Om innsatssona

Innsatssona omfattar statlege økonomiske tiltak for å hjelpe både enkeltpersonar og verksemder i det avgrensa geografiske området Finnmark og Nord-Troms. Fordelane for enkeltpersonar ved å bu i sona er: sletting av studielån/utdanningslån, gratis barnehage, tillegg i barnetrygda, lågare skatt på alminneleg inntekt, særskilt frådrag i personinntekta (finnmarksfrådraget) og fritak for el-avgift.

Mangel på arbeidskraft er ei av dei største hindringane for vekst og gode tenester i innsatssona. Verkemidla i sona skal derfor bidra til auka tilflytting og rekruttering av arbeidskraft.

I statsbudsjettet for 2026 vil verkemidla i innsatssona utgjere vel 7 milliardar kroner. Av dette er om lag 2,2 milliardar kroner retta mot enkeltpersonar.

Hovudmålgruppa er unge vaksne og barnefamiliar. Men alle som bur og arbeider i sona i minst 12 månader, har rett til fordelane av dei økonomiske verkemidla.

Innsatssona omfattar alle kommunar i Finnmark og Nord-Troms. Desse kommunane er med i innsatssona: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, Sør-Varanger, Tana, Vadsø, Vardø i Finnmark, og Karlsøy, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Lyngen i Nord-Troms.

Regjeringa gjer det attraktivt å flytte til, og bli buande i, innsatssona.

Fordelane i 2026:

  • Finnmarksfrådraget (skatt) på 45 000 kroner
  • Lågare skatt på alminneleg inntekt for personar (18,5 prosent, mot 22 prosent i resten av landet)
  • Flat sats for gjeldsslette av utdanningslån på 60 000 kroner per år ved avslutta utdanning
  • 20 000 kroner i ekstra avskriving av utdanningslån for kvalifiserte grunnskulelærarar
  • Ekstra barnetrygd på 6 144 kroner i året per barn frå 0–17 år
  • Gratis barnehage
  • Fritak for el-avgift for hushald og offentleg forvaltning

I tillegg har enkelte kommunar i sona eigne verkemiddel for å rekruttere og tiltrekke seg tilflyttarar.

Det største verkemiddelet i innsatssona er fritak frå arbeidsgivaravgift for verksemder. I resten av landet varierer arbeidsgivaravgifta frå 5,1 til 14,1 prosent av løn.

I tillegg betaler næringslivet i innsatssona elavgift med redusert sats. Den reduserte satsen er på 0,6 øre per kWh. Den vanlege satsen er 7,13 øre per kWh i 2026.

Gå til fordelskalkulatoren for innsatssona for ei enkel oversikt over kor mykje du kan spare ved å bu og arbeide i Finnmark og Nord-Troms:

Innsatssonekalkulator som viser kor mykje du kan spare

Eksempel for 2026: Familie med to vaksne (bruttoinntekt 2 x 700 000 kr + lån i Lånekassen 2 x 400 000 kr, to barn i barnehage, 15 000 kWh i straumforbruk) som bur i sona i 12 månader, sparer om lag 207 000 kr.

Visste du at studielånet blir avdragsfritt etter at du har byrja å få sletta gjeld for å bu og jobbe i innsatssona? Etter det første året med gjeldsslette betaler ein berre renter heilt fram til lånet er betalt ned.

I tillegg til å få sletta delar av studielånet kvart år, vil ein òg betale mindre renter totalt på lånet. Tabellen viser kor mykje du vil spare på gjeldssletting samla sett over heile nedbetalingsperioden. Ei rente på 5 prosent er lagd til grunn i desse eksempla.

Kor mykje kan du spare ved å bu i sona til studielånet er nedbetalt?

Lånebeløp ved avslutta studium

Total kostnad, inkludert renter ved normal nedbetalingsplan utanfor sona

Du kan spare ved å bu i sona

200 000 kr

276 810 kr

252 810 kr

400 000 kr

644 356 kr

560 356 kr

600 000 kr

966 534 kr

785 034 kr

 

Så mykje kan du spare ved å bu i sona til studielånet er betalt ned:

  • Dersom du har eit studielån på 400 000 kroner og bur i sona i sju år, sparer du 560 356 kroner.
  • For to personar der begge har studielån på 400 000 kroner og bur i sona i sju år, sparer de til saman 1 120 730 kroner.