Fire år fulle av energi

Av Anders Aalbu, EU-delegasjonen

På energiområdet har det ikke manglet på hverken initiativer eller forslag fra Europakommisjonen de siste fire årene. Det er konklusjonen når Bjørn Ståle Haavik oppsummerer sin tid som energiråd ved EU-delegasjonen.

EU har lagt vekt på ulike faktorer i energipolitikken gjennom de siste fire årene. Energiråd Bjørn Ståle Haavik har hele tiden vært tett på (Foto Anders Aalbu).

Han legger ikke skjul på at det har vært mye arbeid i årene etter at han tiltrådte som energiråd ved delegasjonen i august 2010. Han har fulgt nøye med på de mange energiinitiativene, forslagene og politikken fra Kommisjonen som har vært behandlet gjennom EU-systemet. I løpet av årene har han også kunnet observere en ulik vekting mellom de forskjellige målene i energipolitikken.

– Da jeg kom hit i 2010 hadde de året før fått på plass en energi- og klimapakke som særlig var fokusert på målene mot 2020. Da var det dette med 20 prosent energieffektivisering, 20 prosent fornybar energi og 20 prosent mindre CO2-utslipp som gjaldt. Det var fokus på klima og energi som ble sett veldig i sammenheng, forteller Haavik.

Tre hovedformål
For å forklare nærmere forteller Haavik at energipolitikken i EU har tre hovedmål. For det første er det bærekraft og klima. For det andre konkurranseevne. Det tredje hovedmålet er forsyningssikkerhet.

– Da jeg kom var finanskrisen absolutt til stede i Brussel og man hadde satt i gang hjelpepakker, blant annet penger til fornybar energi og karbonfangst- og lagring. Etter hvert som tida gikk, og en del land fikk store økonomiske problemer, ble det mer fokus på energipriser og konkurranseevne, sier Haavik.

Men så, nå på slutten av hans tid i Brussel, oppsto situasjonen mellom Ukraina og Russland, og da er det forsyningssikkerhet som har fått mye oppmerksomhet.

– Kommisjonene la frem en energisikkerhetsstrategi i mai, som er til behandling i EU-systemet nå. I oktober, når stats- og regjeringssjefene møtes, så skal de bli enige om samlede konklusjonspunkt for det som går på forsyningssikkerhet og 2030-rammeverket for energi og klima. Så EU prøver å utforme en helhetlig energipolitikk, men fokus vil alltid flytte seg litt ut ifra løpende hendelser, konkluderer Haavik.

Da han begynte ved delegasjonen hadde det kun gått noen få måneder siden oljeutblåsningsulykka med boreriggen Deepwater Horizon i Mexicogolfen, så i den første tiden ved EU-delegasjonen var det mye fokus på sikkerhet offshore, hvilke EU-tiltak som kunne komme og hva det kunne medføre for Norge.

Har fulgt utviklingen av et indre energimarked
Gjennom perioden har han også vært tett på utviklingen av et indre energimarked. Det har gått gjennom ulike faser, der målet har vært å få til et velfungerende energimarked, men der det har kommet ulike problemstillinger opp, knyttet til dette markedet.

– Ja, for eksempel fornybar energi som hadde bred støtte da jeg kom hit, med krav om at det skulle utgjøre 20 prosent innen 2020. Etter hvert ble det mer snakk om alle utfordringene knyttet til innfasingen av fornybar energi i energisystemet, sier Haavik.

Innimellom tar han seg tid til å observere dynamikken som oppstår i det miljøet han arbeider. For å forklare trekker han frem ordet kapasitetsmekanisme.

– Det er et ord som man knapt hørte da jeg kom hit. Nå derimot, er det allemannseie for alle som jobber med elektrisitet og energipolitikk. Og sånn er det. Først blir nye ord og begreper presentert, så begynner mange å bruke det, med ulik forståelse av hva det betyr, før man over tid etablerer en større felles forståelse. Det er ganske interessant å betrakte den dynamikken, mener Haavik.

God forståelse av EU-systemet
Tiden i Brussel vil han ha nytte av når han nå returnerer til Oslo og Olje- og energidepartementet.

– Jeg tar jo med meg en mye større EU-kompetanse enn da jeg kom, god kjennskap til EU-institusjonene og et godt nettverk med folk som fortsatt vil være sentrale i utformingen av energipolitikk i EU. Jeg har fått god forståelse av hvordan ting fungerer i EU-systemet.

Han legger samtidig ikke skjul på at det er ting han kommer til å savne når han kommer hjem.

– Jeg vil savne dynamikken i energipolitikken i EU. Det skjer jo masse i Norge og, men jeg har virkelig satt pris på pulsen på energimiljøet her. Og det er klart jeg vil savne mange hyggelige mennesker som jeg har jobbet sammen med og hatt kontakt med.

Han ser tilbake på fire veldig interessante år. De er han veldig glad for å ha fått med seg. Samtidig synes han det er et passende tidspunkt å vende hjem igjen nå.

– Alt har sin ende, og fire år synes jeg er passe. Nå er jeg klar for nye arbeidsoppgaver, og familien min har jo også vært her, så nå er vi alle klare for å dra tilbake til Norge. Denne epoken er over, og en ny begynner, avslutter Haavik.

Les også energirådens oppsummering og betraktninger rundt noen energisaker som vil ha stor oppmerksomhet i EU-systemet utover høsten 2014.