Forebyggende familiearbeid

Innlegg ved Tunsberg Bispedømmeråds tverrfaglige konferanse med fokus på verdier og styrking av familien, 20. mai 2014.

Innlegg ved Tunsberg Bispedømmeråds tverrfaglige konferanse med fokus på verdier og styrking av familien, 20. mai 2014.

 

Tusen takk for invitasjon og tusen takk til Tunsberg bispedømmeråd som setter disse viktige spørsmålene på dagsordenen gjennom en slik konferanse. 

Å sette verdier og styrking av familien på agendaen syns jeg er spennende, og egentlig kanskje litt modig.

Dette er ikke temaer hvor det er enkle rett og galt svar, eller hvor én situasjon er en annen lik.

Dette er temaer som griper dypt inn i den privates sfære og som, om ikke tabubelagt, ikke er så lett og snakke åpent og rett frem om. 

Men, temaene er helt sentralt for regjeringen og for vår politikkutvikling, og jeg er derfor glad for at jeg både får være her i dag og få innspill og input fra dere, og samtidig kan redegjøre litt for hvordan vi tenker.

                                       *** 

I Regjeringens politiske plattform sier vi at vi ønsker å styrke familiens stilling i det norske samfunnet. 

Vi ønsker å løfte familien som institusjon og som den beste rammen for barns oppvekst. For selv om vi er veldig opptatt av individet og indiviuelle rettigheter og muligheter, så er familien både den første, og for mange den viktigste, grunnleggende sosiale enheten i samfunnet – hvor vi finner tilhørighet, nærhet og fellesskap. 

Her føres generasjoners erfaringer videre- uavhengig av kultur og religion, og man kan si at familien som sosial institusjon er universell. 

Så skal jeg ikke gå veldig dypt inn på definisjonen av hva en familie er, men til grunn for vår politiske tilnærming ligger et bredt familiebegrep, hvor ulike innretninger og måter og organisere seg på inkluderes.

                                       *** 

Som representant for departementet som har ansvar for barn, familie og oppvekst, så er vi særlig opptatt av å se familiepolitikken i et barneperspektiv – hvordan familien skaper og sikrer en trygg ramme om barns utvikling og oppvekst, som sagt, uansett hvilken form den enkelte familie måtte ha. 

Vi har som utgangspunkt at foreldrene er de viktigste omsorgspersonene for barna, og at stabile og varige samliv er til det beste, både for barna og for de voksne. 

Men barn og familier er forskjellige, og de har ulike behov. Derfor må hver enkelt familie sikres fleksibilitet og frihet til å velge de løsningene som passer dem best, og for å bruke et kjent uttrykk – den vet best hvor det trykker, den som har skoen på.

Vi mener at den enkelte familie selv bør få velge hvilke løsninger som vil gjøre nettopp deres familieliv så greit som mulig. Vi ønsker derfor å legge til rette for valgfrihet og tar til ordet for at det er greit å innrette familielivet sitt på flere måter. 

Jeg syns ikke staten trenger å bestemme at alle foreldre jobbe fulltid i en hektisk småbarnstid, eller at alle ett åringer starte i barnehagen akkurat når de fyller et år. Både barn og familier er forskjellige og har ulike ønsker og behov, og hva det er tror jeg den enkelte familie er helt i stand til å definere selv. 

I dette perspektivet er det viktig å styrke det forebyggende familiearbeidet, som også er tittelen på innlegget mitt i dag.

                               *** 

Hvorfor er forebyggende innsats er viktig og nødvendig? 

Forebygging har som formål å hindre at problem oppstår eller forsterker seg. Å handle forbyggende for å unngå en mulig problemutvikling har en viktig sosial-etisk dimensjon. Dette er særlig viktig for å sikre gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom. 

Hensynet til barnets beste er det primære argumentet for å styrke den forebyggende innsatsen. Alle barn skal ha en trygg og god oppvekst. 

Det er det som avgjør hva slags samfunn vi får. 

 

Vi må derfor ha oppmerksomhet knyttet til forhold som kan ha mulige negativ påvirkning på oppvekstvilkårene. 

Familien kan selv være den viktigste forebyggende aktøren mot psykisk og sosial uhelse. Hvis vi sikrer gode og tilgjengelige tilbud til familier som trenger det, vil det både bedre livskvaliteten for den enkelte og kunne gi betydelige helsemessige og samfunnsøkonomiske gevinster. 

Samtidig er det sånn at de aller fleste par og familier opplever perioder med utfordringer eller konflikter. Samliv er viktig, men kan også være vanskelig! Jeg antar at de fleste som har prøvd, kan skrive under på at samliv ikke bare er en dans på roser...

 

Noen ganger kan det være vanskelig å finne gode måter å løse konflikter på. Og det kan være vanskelig å vite hvordan man skal gå videre etter vanskelige opplevelser, både i og utenfor parforholdet. 

I en tid med mange separasjoner og samlivsbrudd, er det en stor utfordring å bidra til at flere skal kunne bevare et stabilt familieliv.

 

                                     ***

Basert på dette er det viktig at vi har et godt utviklet og lett tilgjengelig apparat for styrking av kvaliteten i samliv og for forebygging av samlivskonflikter og samlivsbrudd. 

Familierådgivning og andre samlivsstyrkende tiltak er viktige virkemidler i dette arbeidet. Tidlig hjelp til løsning av samlivskonflikter kan redusere pågang til helsetjenester, barnevernet, rettsvesenet og NAV. 

 

Arbeidet for gode samlivsforhold er et samfunnsansvar, både fordi det angår barns oppvekstvilkår, og fordi samlivsbrudd kan ha negative konsekvenser for samfunnet i tillegg til betydelige psykiske, fysiske, økonomiske og sosiale konsekvenser for de direkte berørte. 

Med tanke på de betydelige kostnadene som går til barnevern, rusomsorg, psykiatri, kriminalitet/vold mv., vil det også ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv være lønnsomt å styrke innsatsen på det forebyggende området. 

Regjeringen har som et mål at utsatte barn og unge og deres familier skal få bedre samordnet bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet. Vi tror det er helt avgjørende at barn og familier får tidlig hjelp for å forebygge senere problemer. 

Satsing på forebyggende tiltak vil kunne fange opp barn og unge som trenger særlig oppfølging. Dette vil øke muligheten for tidlig intervensjon overfor barn som står i fare for å utvikle psykiske, atferdsmessige eller skolerelaterte problemer. For å få bukt med de store utfordringene vi blant annet ser i barnevernet, mener jeg det er nødvendig med forebyggende innsats på bred front, så tidlig som mulig,  før problemene vokser seg for store.

 

                                               ****

 

Familievernet har de senere årene systematisk utviklet kompetanse for å hjelpe familier som sliter med vold og høykonflikt. Vi ønsker at denne spisskompetansen kan bli utnyttet i et tettere samarbeid mellom familievernet og barnevernet rundt risikoutsatte familier.

Selv om vi skal være forsiktige med å trekke forenklede årsakssammenhenger er det jo et tankekors at 4 av 5 barn som får hjelp fra barnevernet har skilte foreldre og det er derfor nærliggende å tro at familiekonflikter og ustabile oppvekstforhold spiller en rolle i dette helhetsbildet. 

                                       **** 

Så hvordan driver familievernet med forebygging?

 

Familierettet forebyggingsarbeid må foregå så nær de det gjelder som mulig, der folk bor og lever, og slik at tilbudene er tilgjengelig, og oppleves som reelle lavterskeltilbud.

Flere aktører har en rolle, kommunene med sine førstelinjetjenester er viktig:

  • helsestasjon,
  • skolehelsetjeneste,
  • PP-tjenesten,
  • barnevernstjenesten,
  • og familiesentrene. 

Også har selvfølgelig Familievernkontorene en viktig rolle i dette arbeidet. Med sin spisskompetanse på samlivsutfordringer og relasjonskonflikter har familievernet betydelig kunnskap om barn og foreldre som bør utnyttes i det kommunale hjelpeapparat i langt større grad enn tilfelle er i dag. Rask og tidlig hjelp til utsatte familier og deres barn vil forebygge og hindre problemutvikling. 

Gode familieverntjenester er forebyggende barnevern og forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner. 

                                       ***

Et godt familievern må være tilpasset den enkelte families behov. 

Det skal være et lavterskeltilbud som gir rask og lett tilgjengelig hjelp for familie- og samlivsproblemer for derigjennom å bidra til flere av regjeringens mål for familiepolitikken: å forebygge fastlåste konflikter mellom foreldre, forebygge samlivsbrudd, men også bidra til fortsatt godt foreldreskap etter brudd.

Vi trenger derfor et familievern som er på offensiven og som kan få en mer framtredende rolle som kunnskapsleverandør, veileder og bidragsyter i arbeid med familier i vansker. Det vil kunne forebygge problemutvikling hos barn og foreldre og redusere behovet for mer omfattende hjelpetiltak fra andre tjenester som f. eks. barnevernet.  

Familievernets mulighet til utadrettet, forebyggende arbeid har dessverre  blitt redusert de senere årene, til fordel for lovfestede oppgavene som behandling, rådgivning og mekling. Vi mener den rene forebyggende virksomheten har stor verdi, og økte derfor bevilgningene til dette arbeidet i år og vi ønsker å ha et fortsatt fokus på hvordan vi kan videreutvikle familievernets rolle i det forebyggende familiearbeidet fremover.

 

                                               ***

 

I tillegg til familievernets rolle, vil jeg også nevne andre statlige tiltak for å styrke samliv og forebygge samlivsbrudd. 

Regjeringen ser samlivskurs og andre samlivsstyrkende tiltak som en god måte å drive forebyggende familiearbeid på. Derfor valgte vi å opprettholde Tilskuddsordningen til samlivstiltak som den forrige regjeringen foreslo å avvikle. 

En videreføring av samlivstiltakene er et viktig virkemiddel i den helhetlige familiepolitikken. I dette arbeidet har offentlige instanser et klart ansvar, men frivillige organisasjoner og andre private aktører er  viktige bidragsytere og et godt supplement til offentlige tjenester. 

På samme måte som vi leverer bilen til service med jevne mellomrom, kan det være en god idé å gi parforholdet en service fra tid til annen. 

Økt oppmerksomhet på de gode og grunnleggende kreftene som en gang brakte oss sammen kan kanskje hjelpe oss til å verdsette hverandre mer i en travel hverdag. Og kanskje kan vi lære noen enkle teknikker for bedre samhandling og konfliktløsning for veien videre. 

De fleste fikk sikkert med seg statsrådens uttalelser om datenight i fjor høst. Nå hadde hun aldri hverken tenkt eller ment at dette var noe hun skulle innføre eller staten på noen måte skulle bruke midler på, datenight kom opp i en samtale hun hadde med ulike aktører på et Familievernkontor i Rogaland,og hun referte til at i statene hvor hennes søster bor-der bruker de begrepet datenight. Og på dette møte var det tilfeldigvis var en journalist til stede. Så sånn gikk det... 

Men bak skjemtet rundt dette ligger det jo også snev av alvor. Å bruke tid sammen på noe man syns er hyggelig som par, er en god investering og god forebygging. Jeg har også hørt noen si: for barnas skyld - tilbring litt tid sammen uten barna. 

                               **** 

Vel, Jeg skal kort nevne noen av de andre forebyggende tiltakene i offentlig regi: 

  1. Godt samliv er et tilbud om parkurs for foreldre når de får sitt første barn.  I en tid med store forandringer i samlivet kan det være duket for konflikter som bør finne sin løsning før de festner seg for alvor. Det krever innsats å være både kjærester og samarbeidspartnere i småbarnsperioden! 
  2. ”Hva med oss?” er et tilbud om samlivskurs til foreldre som har barn med nedsatt funksjonsevne. Familier som har barn med nedsatt funksjonsevne opplever ofte store utfordringer knyttet til barnets funksjonsnedsettelse, forholdet til hjelpeapparatet, andre søsken i familien, samlivet, slekt, arbeidsliv og ikke minst egne reaksjoner og følelser. Kurset tar sikte på å styrke de gode båndene mellom foreldrene for å bevare et stabilt samliv, ikke minst av hensyn til barna. 
  3. Ser du meg? er et svært vellykket og nå avsluttet prosjekt med et særlig fokus på familier som opplever store og vedvarende konflikter etter samlivsbrudd. Tiltaket var tredelt: Samtalegrupper for barn og unge ble tilbudt i skolen. I tillegg fikk foreldrene parallelle tilbud om konfliktløsning og bedre foreldresamarbeid. Prosjektet skulle også etablere tjenestesamarbeid mellom ulike instanser og nivåer for på et tidlig tidspunkt å kunne fange opp barn og unge som trenger særlig oppfølging.4.    
  4. Selv om prosjektet nå er avsluttet, vil viktige erfaringer fra dette tiltaket ligge til grunn for videreføring av tiltak for denne målgruppen i tiden som kommer. 

Et siste moment jeg skal si litt om før jeg avslutter, er hvorfor samarbeid på tvers av etater er nyttig og viktig. 

I saker der barn har det vanskelig, er det viktig at alle instanser samarbeider - på tvers av sektorer og fagfelt. 

Gode hjelpetilbud til barn, unge og familier bør være lett tilgjengelige i nærmiljøet, slik at vi raskt fanger opp barn og unge som trenger særskilt oppfølging på et tidlig tidspunkt.  

Dette forutsetter gode samarbeidsrutiner mellom ulike deler av tjenesteapparatet, som helsestasjoner, skolehelsetjeneste, pedagogisk/ psykologisk tjeneste, kommunepsykologer, familiesentre, barnevern og familievernkontor, men også at de menneskene som både jobber innenfor disse fagområder, men også de ansatte i barnehager og skoler har kompetanse til å se utsatte barn.  

Begrepet "du ser det ikke før du tror det" sier ganske mye om at det må erfarne eller i hvertfall skolerte øyne til for å fange opp utsatte barn og unge, og ikke minst vite hva du skal gjøre med det du ser, videre.

Et styrket tverretatlig samarbeid til beste for barn, unge og familier forutsetter et planmessig samspill mellom stat og kommuner. For brukerne  betyr det ikke så mye om en tjenestetype er kommunalt eller statlig organisert, men at  tjenestene virker og at de jobber sammen og utfyller hverandre.  

Samhandlingsreformen påpeker behovet for å styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunene. Det skal utvikles rutiner for å sikre en lettere vei fra bekymring til hjelp.

  • Blant annet skal helsestasjonene og skolehelsetjenesten ha et helhetlig perspektiv på forebyggende arbeid som innebærer utstrakt tverrfaglig arbeid.
  • Samarbeid på tvers av etater bidrar også til både kompetansespredning og større kunnskap om de ulike instansenes arbeidsområder og muligheter.

Kjære alle sammen, jeg har forsøkt å trekke noen linjer i det forebyggende familiearbeidet sett fra mitt ståsted i Regjeringskvartalet.

Forebyggende familievern handler for meg både om generell styrking av parforhold, men det handler ikke minst om å styrke viktige rammer rundt barn og unges oppvekstvilkår.

Jeg har latt meg inspirere av de gode innleggene jeg har hørt før meg, og gleder meg til resten av konferansen. Dette har vært en nyttig dag så langt, og jeg vil ta med meg viktige perspektiver tilbake til departementet.

Takk for meg!