Forskerne ser til Europa

Av Anders Aalbu, EU-delegasjonen

Forskningsutvalget i Universitets- og høgskolerådet var nylig vertskap for et dialogseminar på Norges Hus i Brussel. Formålet var å øke kjennskapen til Horisont 2020.

Representanter fra Universitets- og høgskolerådet, Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet møttes i Brussel (Foto: Anders Aalbu, EU-delegasjonen).

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er et samarbeidsorgan for norske universitet og høgskoler, og skal bidra til utviklingen av Norge som en kunnskapsnasjon på høyt internasjonalt nivå. Utvalget hadde invitert med seg både Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet til Brussel, i tillegg til at de var godt representert selv. Generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet, Ola Stave, forteller at det er viktig for dem å delta på den internasjonale forskningsarenaen.

– Det å få tak i penger er selvfølgelig sentralt, men hovedformålet er å få tilgang på den gode forskningen og spille sammen med de beste forskerne. Vi må kjenne spilereglene bedre for å komme mer aktivt med i samspillet og lykkes enda bedre i å få tilslag i kommende periode, sier Stave.

Verdens største forskningsprogram
Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med en pott på 80 milliarder euro fordelt over sju år (2014-2020). Det avløser EUs sjuende rammeprogram for forskning. Gjennom Norges deltakelse i programmet kan norske bedrifter og forskningsmiljøer delta og søke om midler på lik linje med kolleger og konkurrenter i EU-land og andre assosierte land til programmet.

– Det krevende er jo å kjenne spillereglene. I utgangspunktet har nok forskerne gode kontaktnett, men det er noe med det å organisere prosjekter i mye større settinger – og konkurransen er jo mye hardere – så man må virkelig velge hvem man skal spille sammen med fremover, forklarer Stave.

– Skal utnytte mulighetene bedre
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, forteller at det er lagt en veldig ambisiøs strategi for hva Norge skal få ut av Horisont 2020.

– Vi skal utnytte mulighetene i Horisont 2020 mye bedre enn vi gjorde med EUs sjuende rammeprogram, sier han.

For å lykkes med det, må de ulike aktørene som er involvert i forskning i Norge jobbe sammen.

– Vi tenker at det er fornuftig at Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet og Universitets- og Høgskolerådet er sammen her nede. Årsaken er rett og slett at vi har behov for å høre det samme budskapet, for så å diskutere oss imellom. Det er nok av muligheter til å snakke om hverandre og til hverandre, men dette gir en mulighet til å snakke med hverandre, og finne ut av hva slags rolledeling vi skal ha for å lykkes bedre, forklarer Haugstad.

Avdekker utfordringer
Og akkurat det mener han fungerte godt på dette seminaret – noe som kommer godt med i det videre arbeidet.

– Vi sitter med mer felles informasjon, og det gir et mye bedre grunnlag for nettopp å diskutere hva vi skal gjøre fremover. Vi får avdekket hva som er utfordringene for universitetene og høgskolene, og hva som er utfordringene for Forskningsrådet, og hvordan vi i Kunnskapsdepartementet kan bidra til å gi drahjelp og støtte i dette arbeidet, sier statssekretæren.

Stave er enig med statssekretæren i dette og mener seminaret var veldig nyttig.

– Det at sektoren spiller veldig tett sammen med departementet og Forskningsrådet er veldig viktig for at vi skal kunne bruke kreftene sammen. Og det vi tar med oss herfra kommer vi til å bruke mye videre. Vi representerer jo om lag 50 universiteter og høgskoler i Norge. Det er spydspissen som er her nå, og så skal dette spres ut i vår organisasjon, avslutter Stave.

Programmet gjennom de to dagene besto av både presentasjoner, diskusjoner og gruppearbeid. (Foto: Anders Aalbu, EU-delegasjonen)