Fortsatte diskusjonen om Ukraina

Rapport fra ambassaderåd Eli Jonsvik, EU-delegasjonen

Under Europaparlamentets andre plenumssesjon i februar sto nok en gang Ukraina på dagsordenen, i tillegg til blant annet status for EU-fiskere utenfor Svalbard. Ambassaderåd Eli Jonsvik ved EU-delegasjonen rapporterer.

Europaparlamentet møttes i Strasbourg i uke 13 for den andre av to plenumssesjoner i februar 2014. Foto: EU 2014

Under Europaparlamentets andre plenumssesjon i februar sto nok en gang Ukraina på dagsordenen, i tillegg til blant annet status for EU-fiskere utenfor Svalbard. Ambassaderåd Eli Jonsvik ved EU-delegasjonen rapporterer.

Situasjonen i Ukraina var nok en gang den saken der parlamentarikernes engasjement var sterkest og talerlisten tilsvarende lang. Ikke så få har vært jevnlig i Ukraina de siste månedene, og mange fler har ukrainske kontakter. Debatten viste få partipolitiske skillelinjer og stor støtte til arbeidet som gjøres i andre deler av EU-systemet, Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

Tonen reflekterte både ønsket om å uttrykke solidaritet med ukrainerne og behovet for å vise Russland at Ukraina opptar europeere flest, ikke bare enkelte ledere. De fleste talerne understreket behovet for reformer sik at ikke ett sett oligarker blir erstattet av et nytt.

Vedtok resolusjon
Resolusjonen som ble vedtatt 27. februar beskriver hovedutfordringene Ukraina står overfor: Å opprettholde territoriell enhet, bygge en konstruktiv dialog mellom politiske krefter, unngå hevnaksjoner, bekjempe korrupsjon, organisere frie og rettferdige valg. For å bistå Ukraina med dette, bør EU tilby både en kortsiktig finansiell redningspakke og en på lengre sikt. Størrelsen nevnes ikke. EU ble oppfordret til å ta ledelsen i organiseringen av en internasjonal donorkonferanse. Videre må EU sette i verk sanksjoner (reiseforbud og frysing av eiendeler) mot de som er ansvarlige for volden. EUs medlemsland blir oppfordret til å stanse flommen av underslåtte midler fra Ukraina. De som er ansvarlige for forbrytelser mot ukrainske borgere bør få uavhengig rettergang.

EU står rede til å undertegne en assosieringsavtale med Ukraina så snart som den politiske krisen er løst. Men partnerskap er ikke det endelige målet for samarbeidet mellom Ukraina og EU, sier resolusjonen. I debatten gikk man lenger: Flere talere enn tidligere tok til orde for at ukrainerne må få utsikter til medlemskap i EU.

Debatt om det europeiske semester
Den økonomiske og sosiale krisen i Europa ble berørt i flere debatter, særlig om det europeiske semester. Riktignok var det meningen at eurolandene skulle behandle økonomisk politikk som et felles anliggende da euroen ble innført, men den økonomiske/finansielle krisen fikk mange til å se behovet for økonomisk integrasjon i et nytt lys.

Debatten om sterkere koordinering av økonomisk politikk og overvåking av denne har fått et oppsving. Et av disse redskapene er det europeiske semester for koordinering av økonomisk politikk, som sørger for innspill fra EU i nasjonale politiske prosesser. Europaparlamentets debatt om dette var ment å påvirke EUs økonomiske politikk for 2014.

Debatten om den økonomiske situasjonen og hvilke tiltak som virker nasjonalt, var i stor grad dominert av tradisjonelle partipolitiske skillelinjer. Høyresiden la vekt på at den verste delen av gjeldskrisen er overstått og at økonomisk konkurranse var den eneste måten å skape arbeidsplasser på, mens venstresiden kritiserte økende sosial ulikhet og nedskjæringer i velferdstiltak under overdrevne sparetiltak. En representant for de høyre-orienterte EU-skeptikerne påpekte det forutsigbare ved debatten, men fikk raskt svar på tiltale i form av et retorisk spørsmål om han var sikker på at hans gruppe var mindre forutsigbare enn de andre.

Utdrag av debatten: European People’s Party: Vellykket økonomisk politikk, Europa går bedre. Socialists & Democrats: Hvor mange EU-borgere tror deg? European People’s Party: Bedre enn den franske politikken, i hvert fall.  European Conservatives and Reformists: Vekk fra statlig innblanding, EU må kvitte seg med sin sosialistiske fortid.

Ungdomsgarantien vies trolig stor plass
Debatten om gjennomføringen av EUs ungdomsgaranti kan tyde på at ungdomsarbeidsløsheten er tiltenkt en stor plass i partigruppens kampanjer forut for valget på Europaparlament 22.-25. mai. Ungdomsgarantien skal sikre at alle arbeidsløse under 25 år blir tilbudt arbeid, fortsatt utdanning eller opplæring senest 4 måneder etter avsluttet utdanning.

Det var enighet om at Europa ikke har råd til å miste en generasjon med ungdom. Der noen mente at ungdomsgarantien måtte utvides fra EUs side, la andre vekt på den nasjonale gjennomføringen. Sosialdemokratenes kritikk av at 20 av EUs medlemsland har minket bevilgningene til utdanning ble besvart med at utdanningen må tilpasses markedsbehov og være bærekraftig. De konservative understreket at ungdomsgaranti er vel og bra, men det er forretningslivet som skaper nye arbeidsplasser. Sosialdemokratene etterlyste støtte til de mest marginaliserte ungdommene og kopling til EUs sosialfond.

Vil opprettholde nivået på EUs fond for vanskeligstilte
Europaparlamentet gikk inn for å opprettholde nivået på 3,5 milliarder euro (2014 - 2020) på EUs fond for de sosialt mest vanskeligstilte borgere. Rådet for den europeiske union har foreslått å kutte en milliard. Fondet skal gå til matutdeling, grunnleggende materielle behov (klær) og integrering av de fattigste gruppene i sosiale velferdsordninger. Rådets godkjenning gjenstår fortsatt.

Lanserte høynivågruppe for gjennomgang av egne midler
I Europaparlamentet er det fortsatt mange tilhengere av felles EU-tiltak. Et av hindrene for dette har vært medlemslandenes (Rådets) skepsis og manglende iver etter å bevilge midler. En av forutsetningene for at Europaparlamentet til slutt godtok EUs langtidsbudsjett, var at det skulle opprettes en høynivågruppe for å se på EUs egne midler. Dette anses som viktig for å kunne løse felles problemer.  Høynivågruppen ble lansert av presidentene for de tre EU-institusjonene (Europakommisjonen, Rådet og Europaparlamentet) på en pressekonferanse i Strasbourg under sesjonen.

Gruppen skal ledes av akademikeren (tidligere kommissær og italiensk statsminister) Mario Monti, og legge fram forslagene sine på slutten av 2014. Under lanseringen lovet Monti å ta kontakt med nasjonale parlamenter. Hensikten var ikke å lage nye avgifter, men å finne nye konsepter for EU-finansiering. Konservative EU-skeptiske parlamentarikere har allerede uttrykt offentlig skepsis til at dette blir noe av.

Undersøker arbeidet til Troikaen
Om det kan reises spørsmål ved om det foreligger den nødvendige tillit og forståelse for å skaffe egne ressurser, er det også skepsis til om det eksisterer tilstrekkelig legitime strukturer for koordinert økonomisk politikk. Europaparlamentet har vært en forkjemper for at strammere økonomisk styring må få følge av strammere demokratisk kontroll. Man er meget stolt over å ha tatt eget initiativ til å undersøke arbeidet til Troikaen (Europakommisjonen, Det internasjonale valutafondet (IMF) og den europeiske sentralbanken (ECB)). Undersøkelsesgruppen har besøkt Portugal, Kypros, Irland og Hellas. Rapporten er behandlet i Europaparlamentets økonomiske komite og skal etter planen skal legges fram for plenum i mars. På en pressekonferanse var de to saksordførerne fornøyde med graden av enighet i komiteen.

Diskuterte forbindelsene EU-Sveits
Debatten om forbindelsene EU-Sveits etter folkeavstemningen om immigrasjon 9. februar var uvanlig avgrenset tids- og deltakermessig, uten resolusjon. Dette kan ha vært bevisst for å vinne litt tid og å unngå opphetete utspill. Språkbruken var til dels skarp, men parlamentarikerne fulgte ikke opp med forslag om konkrete tiltak. Hovedpunkter:

  • Retten til fri bevegelse er ikke forhandlingsbar
  • Avtalene mellom EU og Sveits er en pakke, enkeltelementer kan ikke løsrives
  • Opp til Sveits å finne en løsning
  • Hverken Norge eller EFTA nevnt med et ord
  • Uenighet om folkeavstemningen sier noe om forholdet til EU eller bare handler om innvandring
  • Høyrepopulister påpekte at folkeavstemninger i EUs medlemsland ville gitt samme resultat

Spørsmål om Svalbard
Den polske europaparlamentarikeren Jarosław Leszek Wałęsa stilte et knippe av muntlige spørsmål til Europakommisjonen om Svalbard/avgrensningsavtalen. Walesa var en av to europaparlamentarikere (den andre var spanske Fraga) som stilte spørsmål om Svalbard til tidligere fiskeriminister Berg-Hansen da hun besøkte fiskerikomiteen i 2012.

Europakommisjonen er godt kjent med norske synspunkter. Tre av spørsmålene angikk Kommisjonens syn på delelinjeavtalen med Russland og status for EU-fiskere etter at avtalen ble inngått. Fiskerikommisær Maria Damanaki var selv ikke til stede, men miljøkommissær Janez Potočnik svarte på vegne av Kommisjonen. Han understreket følsomheten i dette spørsmålet og betydningen av forholdet til Norge. Videre minnet han om at Norge er den viktigste samarbeidspartneren i fiskeri og i arktiske spørsmål. Han orienterte om at det ikke er etablert EU posisjon i forbindelse med den nye delelinjen (spørsmål 2, 3 og 4), men at dette spørsmålet nå blir vurdert av Kommisjonen.

Til spørsmål 5 om Europakommisjonen vil delta i den norsk - russiske fiskerikommisjonen, svarte Potočnik at dette var en bilateral og ikke en regional fiskerikommisjon, og at Kommisjonen følgelig ikke har til hensikt å delta. Kommisjonen var ikke kjent med at det skulle være tilbakeholdt kvoter av kveite og uer.

Potočnik avsluttet med å si at Europakommisjonen er godt kjent med bekymringene, og derfor ​undersøker om avgrensningsavtalen har negative effekter for EU-operatører og avtalens forhold til Folkeretten. Han understreket også viktigheten av arktisk bærekraft, og at økosystemene der må beskyttes.

Steile fronter om Jernbanepakke IV
På dagsorden sto Europaparlamentets første lesing om nye regler for å fremme effektiviteten av jernbanetransport, der de viktigste elementene gjelder et felles europeisk jernbaneområde og de nasjonale markeder for persontransport. Det er steile fronter. Kampen gjelder nå spørsmålet om åpning for konkurranse i innenlands togtransport, der fagforeningene er sterkt imot, samt organisatorisk skille mellom infrastrukturforvaltning og togdrift (governance).

Storaktøren Deutsche Bahn ønsker å holde på sin integrerte modell som frontes via organisasjonen Community of European Railways. Tusenvis av fagorganiserte demonstrerte i Strasbourg. På tilskuertribunene inne i Europaparlamentet har det ikke vært så fullt siden forrige behandling av tobakksdirektivet i fjor høst. Forskjellige aktører fulgte avstemningene over hundrevis av endringsforslag med argusøyne. Ingen var helt fornøyd med resultatet, der man har prøvd å forene ulike hensyn. Debatten inne i Europaparlamentet var forholdsvis rolig, striden var tatt på forhånd. Avstemningen fulgte i uvanlig stor grad nasjonale skillelinjer.

Nest siste skritt for tobakksdirektivet
Når det gjelder tobakksdirektivet, tok EP nest siste skritt før det reviderte direktivet er endelig vedtatt. Hensikten er å gjøre tobakksprodukter mindre tiltrekkende for ungdom, bla ved store obligatoriske advarsler på pakningene.

Europaparlamentet gikk inn for regler som påbyr e-innretninger som automatisk kontakter redningstjenester ved bilulykker. Andre regler som begrenser CO2 utslipp til 95g/km for nye biler innen 2020 fikk også tilslutning.

Sprikende prognoser for europavalget
Prognosene for det kommende valget til Europaparlamentet 22.-25.mai florerer. De bygger delvis på meningsmålinger om valget i de største medlemslandene. Disse suppleres med projeksjoner ut fra generelle partisympatier i de øvrige landene, med korreksjoner for antatt større preferanse for ytterpartiene ved europavalg enn ellers.

Usikkerheten er stor, og tallene spriker en del. Til nå har ingen prognoser fanget opp den siste utviklingen i Italia eller den nylige beslutningen i Tyskland om at den gjeldende sperregrensen ikke er lovlig. En felles tendens over flere måneder har vært at de to største grupperingene sentrum-høyre (European People’s Party) og sentrum-venstre (Socialists & Democrats) fortsetter å ha flertall til sammen og blir omtrent jevnstore. Noen angir at Socialists & Democrats har overvunnet det dårlige valget i 2009 og nå ligger et hestehode foran European People’s Party. Dette kan få følger for hvem som blir ny president for Europakommisjonen, selv om det ikke er en direkte sammenheng mellom valgresultat og Kommisjonspresident.

Siden flere av de mer konservative gruppene er EU-skeptiske og ønsker en kommisjonspresident som er tilhenger av et «mer åpent og fleksibelt» EU, spekuleres det over om en presidentkandidat fra sentrum-venstre vil ha lettere for å få bred tilslutning enn en kandidat fra sentrum-høyre.  Både de liberale og fremfor alt de grønne antas å gå tilbake i forhold til forrige valg i 2009, mens den venstreradikale sammenslutningen (GUE/NGL) sannsynligvis vil øke.

Det totale antallet euroskeptiske parlamentsmedlemmer antas å stige. I dette tallet tar man imidlertid med kritikere både fra høyre- og venstresiden, og hittil er det knapt noen tegn til samarbeid mellom disse grupperingene. I tillegg kommer at en del av de EU-skeptiske gruppene er vanskelige å plassere langs en høyre-venstre akse. Den største usikkerhetsfaktoren er fortsatt valgdeltakelsen, som bare var 43,4 prosent ved forrige valg.