Kunnskap for konkurransekraft

Sjekkes mot framføring

 

Kjære alle sammen,

 

Dette er verdensøkonomien slik The Economist fremstilte den på sin forside for et par uker siden.

 

De spår at verdensøkonomien vil balansere skjelvende av gårde – men at den likevel vil ta seg opp i 2014.

Det internasjonale pengefondet, IMF, og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, er ganske enige.[1]

 

Indikatorene er delte:

• BNP i Tyskland og Frankrike økte mellom 3. og 4. kvartal i fjor. [2]
• Det meldes om oppgang i Japan.
• Men i Kina ventes svakere aktivitetsvekst fremover. [3]

 

Det påvirker også oss når verdensøkonomien nå balanserer ut av de siste årenes finans-, bank- og gjeldskriser.

 

Det gjelder ikke minst i et fylke som Finnmark.

• Når Kina vokser, vokser etterspørselen etter mineraler som kalk, jern og kobber;
• når levestandarden går opp i Asia, ser vi flere asiatiske turister på Nordkapp og på jakt etter Nordlyset her i Alta;
• og når skifergassteknologi utvikles i USA, vil påvirkningen på oljeprisen, gi utslag i investeringstakten i olje og gass her i nord.

 

Med et utadrettet næringsliv bygd opp rundt rike naturressurser, vet jeg at dere her i Finnmark følger godt med på det som skjer internasjonalt.

 

***

 

Selv om vi nå ser en oppgang i verdensøkonomien, er vi likevel usikre på hvilken vei pilene vil peke for Norges del. Som alltid er meningene delte.

 

Norsk Industri la i februar frem sin konjunkturrapport.

Den gav oss noen nøkler til utsiktene for 2014.

 

Norsk industri mener;

• at 2014 antagelig vil bli et normalår – noe som på mange måter er mot normalt;
• Todelingen i industrien vil ikke øke;
• og vi vil få en ketsjup-effekt av svekket kronekurs:

Etter du har ristet på flaska en stund, kommer alt ut på én gang.

 

Norsk industri peker også på at vi har en kostnadsutfordring, både i oljeklyngen og i annen industri. Den må vi adressere.

 

Regjeringen er derfor opptatt av å legge til rette for at norsk næringsliv skal ha muskler til å hevde seg i internasjonal konkurranse.

 

De siste ukenes diskusjoner om aktivitets- og leveringsplikten i fiskerinæringen i Nord-Norge viser dette.

Norge har verdens beste råstoff rett utenfor døra, og et stort marked i Europa. Likevel har fiskeindustrien gjennom mange år slitt med permitteringer og dårlige resultater.

 

Dette er ingen ny utfordring. Det har i mange år vært permitteringer og dårlige resultater.

 

Ulønnsomme arbeidsplasser er usikre arbeidsplasser, og en politikk som forutsetter langvarige permitteringer, er ikke en god politikk.

 

Denne regjeringen skal legge til rette for lønnsomhet og konkurransekraft. Fiskeriministeren ser nå på muligheter for regionalisering av leveringsplikten, og har bl.a. bedt Fiskeridirektoratet om en redegjørelse over hvor mye av fangsten som faktisk leveres til de industribedriftene som det er leveringsvilkår til.

 

Samtidig er leveringsplikten bare en del av problemstillingen. Arbeidet Sjømatindustriutvalget nå er i gang med vil gi oss et grunnlag for å – i en bredere sammenheng – se på hvilke grep som kan skape bedre lønnsomhet.

Uansett, er det klart at om arbeidsplasser skal sikres over tid, må industrien levere produkter som kan bære det norske kostnadsnivået.

 

***

 

 

Det som er helt sikkert er at Finnmark som fylke har alle muligheter til tross for det negative inntrykket enkelte forsøker å etablere.

 

For noen mennesker snakker de nordligste fylkene, og Finnmark spesielt, ned.

 

Mytene er mange:

• Finnmark er et gjennomsubsidiert trygde-fylke.
• Finnmark skaper ikke verdier.
• Finnmark er en ødemark hvor færre og færre vil bo.

 

Virkeligheten er snarere det motsatte!

 

 

 

Tilfellet er at Nord-Norge i dag er best i klassen på verdiskaping.

 

En rapport fra Rederiforbundet viser at veksten i verdiskapingen har vært mer enn dobbelt så høy her – som i resten av Norge.[4]

 

 

• Finnmark var et av fylkene i Norge som klarte seg aller best gjennom finanskrisen.
• Den sterke veksten mellom 2000 og 2010 gjorde faktisk Nord-Norge til en økonomisk driver i Norge disse årene. [5]
• Og i følge SSB er Finnmark i dag på landstoppen når det gjelder eksportvekst. Her slår dere både Troms og Oslo. [6]

 

Jeg mener det er god grunn til å tro at denne trenden skal kunne fortsette.

 

For hvis jeg skal peke på en region som har unike forutsetninger i Norge i dag, er det nettopp i de nordligste fylkene.

 

Det finnes et mangfoldig grunnlag for videre utvikling:

Mineraler, petroleum, fornybar energi, fiskeri, havbruk og storslått natur er nøkler til fortsatt vekst.

 

Naturressurser er viktig.

 

Men det er slett ikke det eneste kortet Finnmark og Nord-Norge skal spille med i fremtiden.

 

 

Det som først og fremst gjør at vi klarer å hevde oss i fremtiden, er nemlig kunnskap og kompetanse.

 

Finansdepartementet har regnet ut at arbeidsinnsatsen nå, og i fremtiden, er den faktiske nasjonalformuen vår.

 

Kunnskapen og kompetansen som sitter i hendene og hodene våre, er verdt over ti ganger så mye som oljeformuen.

 

Kunnskap er den nye oljen!

 

Petroleumsutvinningen i nord, vil blant annet kreve verdens beste ingeniører og fagarbeidere.

Skal vi kunne realisere mulighetene vi har for vekst, må minst tre ting være på plass:

 

 

For det første trengs gode forsknings- og kunnskapsmiljøer. Her kan Nord-Norge allerede vise til noen av verdens ledende miljøer innenfor romfart, miljøovervåking, og kunnskapssentre rundt krill og fiskearter. 

 

Som Børge Brende snakket om på Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet – før jul:

 

Kanskje ser vi snart en ”Silicon Valley” eller to springe ut av de nordligste fylkene?

 

I tillegg trengs tilgang på kompetent arbeidskraft.

Og vi trenger et aktivt næringsliv som forsker og utvikler seg.

***

I Finnmark ser vi at det mangler kompetent arbeidskraft.

 

Et grunnleggende problem her som mange andre steder er at mange ungdommer dropper ut av skolen.

 

Det er bekymringsfullt:

• Ungdommene vil få færre muligheter i framtiden;
• Det begrenser næringslivet når de mangler kompetente arbeidstagere;
• Til syvende og sist gir det utslag i hele Norges konkurransekraft.

 

Regjeringen har derfor satt seg fore;

• å heve statusen til yrkesfagene
• å opprette flere lærlingplasser
• og å sørge for flere tilpassede utdanningsløp.

 

Det er jo ikke slik at alle elever må bli ingeniører eller forskere.

 

Mange ungdommer bør heller få praksisplass og opplæring i bedrifter.

Konkrete oppgaver i bedrift, kan gi ny motivasjon til flere.

 

En lærlingplass er bra for den som lærer.

Men den er like bra for bedriften som lærer bort!

 

Jo flere som er villige til å tilby opplæringsplasser, jo flere kompetente arbeidstagere vil vi ha på sikt.

 

Prøveordingen med å ta praksisbrev før fagbrev, har blant annet vist positive resultater. De fleste elevene ble mer motivert, og etter endt praksisbrev, gikk de videre til fagbrevet. [7]

 

Slike ordninger, hvor næringslivet spiller en rolle i kompetanseutvikling, vil vi satse videre på.

 

Her i Finnmark har Nordkapp videregående skole utviklet en spennende ordning.

 

LOSA – Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet – går ut på at elever på første år videregående har vekselvis opplæring en uke i bedrift og en uke på skole.

 

700 elever har vært gjennom. 150 bedrifter har partnerskapsavtale og tar i mot elevene og gir dem opplæring.

 

LOSA har vært en suksess. Gjennomføringsgraden for elevene er utrolig høy – opp mot 90 %.

 

Erfaringene herfra viser at skal man trekke inn partnerskapsbedrifter må de være trygge på opplegget.

 

Samarbeidet mellom videregående skole, kommune og bedrift må derfor være tett og nært!

 

Elevene sier selv at kjennskapen til arbeidslivet gjennom LOSA har vært avgjørende for motivasjonen videre.

 

Jeg vet at Geir Stian Høyen skal holde et innlegg om LOSA senere i dag.

 

Jeg vil oppfordre dere til å høre på ham for å lære mer om samarbeid mellom næringsliv og utdanning i praksis. Selv må jeg dra før innlegget, men jeg har fått med meg presentasjonen hans som lesestoff på turen.

 

Y-veien er selvsagt også viktig. Flere elever med fagbrev må få muligheter til å gå videre for å bli ingeniør. Ingeniører som har praktisk erfaring – er sterkt etterspurt.

 

For å heve statusen til yrkesfagene må vi også sørge for at elever i alle fylker får mulighet til å kombinere fagbrev og studiekompetanse.

 

Vi vil også styrke muligheten for at yrkesfagelever kan veksle mellom opplæring i skole og bedrift.

 

***

 

Kompetanse og rekrutteringsutfordringen er kjent over hele Norge.

 

Det er en utfordring vi alle sammen er nødt til å ta på alvor og arbeide videre med.

Vi trenger dyktige og motiverte mennesker. Og i Finnmark kan dere love gode, langsiktige muligheter innen alt fra bergverk og olje – til havbruk og turisme!

 

Jeg har derfor en klar utfordring til næringslivet i Finnmark:

Dere må gå enda mer aktivt ut og fortelle om resultatene dere oppnår, teknologien dere utvikler og kompetansen dere besitter!

 

Dette er en underkommunisert virkelighet!

 

Jeg utfordrer også regionale og lokale politikere til å ta aktiv del i å fortelle ungdommen hvilke fremtidsmuligheter man har i Finnmark – og at arbeidsplassene står og venter for dem som er kvalifisert.

 

 

Redaktør i Finnmarken, Gard L. Michalsen har et godt poeng når han skriver på lederplass den 21. februar.

 

Jeg er ikke enig i forslaget om å legge ned Oslo.

Men jeg er enig når han sier at:

 

”Myten om Nord-Norge er erstattet av en historie om vekst, utvikling og store verdier. Og akkurat nå er det Finnmark som leder an.”

 

Det er akkurat den holdningen vi alle med rette bør formidle.

 

***

 

 

Noe av det viktigste jeg kan legge til rette for, som næringsminister, er at flere små- og mellomstore bedrifter driver med forskning og innovasjon.

 

Det er også noe Norsk Industri understreker betydningen av.

 

Bare én femtedel av offentlige forskningsmidler går til næringsrettet FoU. Det er ikke spesielt høyt i forhold til andre land.

 

Dessuten har bevilgningene til næringsrettet FoU vokst mindre enn andre FoU-bevilgninger over tid i Norge.

 

Regjeringen er ekstra opptatt av to programmer:

Brukerstyrt innovasjonsarena, BIA, og Skattefunn.

• BIA er et program hvor staten blir med og dekker deler av bedriftenes kostnader til forskning.
• Gjennom SkatteFUNN gis det skattefradrag for forskning og utvikling.

 

Både BIA og SkatteFUNN reduserer risikoen bedrifter har når de forsker.

Det betyr at flere bedrifter tør å forske mer.

 

Jeg nevner ikke disse to ordningene bare fordi vi har satset betydelig på dette etter at vi kom inn i regjering.

 

Jeg nevner det også fordi det er viktig at næringslivet – og små- og mellomstore bedrifter – faktisk blir klare over hvilke muligheter de har.

 

Vi har også gode erfaringer med klyngeprogrammene Arena og Norwegian Centres of Expertise.

 

Blant annet fra Mineralklynge Nord. Klyngen har base i Bodø, men skal bidra til økt aktivitet og verdiskaping i hele den nord-norske mineralnæringen – gjennom samarbeid, satsing på kunnskap og internasjonal orientering.

 

Erfaringene vi har fra klyngesatsingen, har gjort at vi har styrket programmene med 20 millioner kroner i 2014!

 

Vi har dessuten løftet ambisjonsnivået enda et hakk, når vi nå oppretter Global Centres of Expertise. Det er ”Mesterligaen” for næringslivet.

Her vil vi løfte frem de klyngene som har kommet lengst.

 

De nye klyngeprogrammene ble utlyst i januar. Beslutning om hvem som får GCE-status tas i juni.

***

 

 

Kompetanse, kunnskap, forskning – alle disse elementene er viktig for et vekstkraftig næringsliv.

 

Det aller viktigste er likevel at vi gir næringslivet gode rammebetingelser.

 

Hovedoppgaven til regjeringen er å føre en stabil og forutsigbar økonomisk politikk. Derfor holder vi oljepengebruken på et ansvarlig nivå.

 

Og vi følger handlingsregelen – ikke bare når det kommer til prosentmålet – men også intensjonen om hvordan pengene brukes.

 

Da handlingsregelen ble vedtatt i 2001 var nemlig Stortinget enige:

Pengene skulle brukes på vekstfremmende skattelettelser; infrastruktur og på utdanning og forskning.

 

Da vi la fram vårt første statsbudsjett, prioriterte derfor regjeringen nettopp disse områdene.

 

Det hersker ingen tvil om at skatter og avgifter betyr noe for bedriftenes økonomi.

 

For eksempel var en delegasjon stortingskandidater på reise til Odda i fjor, og hadde møte med et smelteverk der.

 

Stortingskandidatene merket seg at de for første gang på rundturen sin, møtte bedriftsledere som ikke nevnte formuesskatt med ett ord. Det hadde de nemlig gjort alle andre steder.

 

Svaret de fikk da de spurte om bedriften ikke ville fjerne formuesskatten, var at: ”Vi er eid fra Frankrike, så våre eiere betaler ikke formuesskatt.”

 

Det illustrerer et viktig poeng.

• Vi reduserer ikke formuesskatten for å være hyggelige med rike mennesker.
• Vi reduserer formuesskatten fordi den er særnorsk.

 

Det er altså billigere å drive bedrift i Norge hvis du kommer fra utlandet, enn hvis bedriften er i norsk eie.

 

Formuesskatten gjør det mindre lønnsomt å investere i bedriften sin.

Den bryter altså ned nøyaktig det vi er opptatt av å oppnå: Nemlig bedriftseiere som investerer enda mer i egen bedrift. Noe som er viktig for hver enkelt bedrift – og viktig for konkurransekraften til næringslivet vårt.

 

Skattereduksjoner kommer bedriftene og enkeltmenneskene til gode.

 

• Arveavgiften er viktig for familiebedrifter som går i arv. De står for to tredeler av norske AS.[8]
• Formuesskatten er viktig for de fleste norske bedrifter, nemlig SMBer. Små bedriftseiere må nemlig bruke av likvide midler på å betale denne.[9]
• Mindre inntektsskatt gjør at de som jobber sitter igjen med mer av det de tjener.

 

Vi er opptatt av at enkeltmennesket, gründeren, næringslivet og lokalsamfunnet må ha rom til å utnytte de ressursene og ideene som finnes.

 

Dette er vi like opptatt av i nord, som i sør, som i vest i Norge.

 

***

 

 

 

For å oppsummere:

Regjeringen skal sørge for stabile rammevilkår og en fornuftig skattepolitikk for et konkurransekraftig næringsliv.

 

Sammen med næringslivet skal vi:

• Sørge for økt forskning i bedriftene.
• Vi skal fostre kompetente og kunnskapsrike arbeidstagere.
• Og vi skal sørge for at beskjeden sitter:
  Finnmark er og blir et vekstfylke.

 

Har vi suksess med å bygge og bruke kunnskap og kompetanse her – og å gjøre den relevant for næringslivet – har vi gjort mye for fremtidens arbeidsplasser i Norge.

 

Da kan næringslivet i Finnmark fortsette å være en drivkraft i norsk økonomi.

 

Jeg ønsker dere lykke til videre med konferansen.

Tusen takk for oppmerksomheten.

_***_