Norge i Europa: Felles regler og styrket konkurransekraft

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Mjøskonferansen 2014 ‘Tid for handling – skap fremtiden’, Gjøvik gård, 20. juni 2014

- Norsk europapolitikk henger tett sammen med utviklingen i EU. For noen uker siden var det som kjent valg til nytt Europaparlament. Og en ny Europakommisjon er på trappene. Vi må forvente at nye EU-initiativer, strategier og politikkdokumenter blir lagt fram i et raskere tempo enn vi har sett det siste halvåret", sa statsråd Vidar Helgesen bl.a. i sin tale under Mjøskonferansen 20. juni 2014.

Sjekkes mot fremføring

                                                                  

  • Kjære alle sammen. God morgen! Takk for invitasjonen. Det er en glede å være her. Ikke minst fordi temaet for denne konferansen – vekst og utvikling - ligger denne regjeringens hjerte nær. Dere vet like godt som meg, at vi i Norge aldri kan bli billigst, derfor må vi være smartest. Gjennom smarte valg i dag sikrer vi morgendagens arbeidsplasser og [for oss i denne sal] morgendagens sykehjemsplasser.

 

  • Det er også en glede å være her på vegne av regjeringen. For regjeringen er det norske samfunnet mer enn en sum særinteresser. Og politikk er mer enn en sum enkelttiltak. Politikk handler om å heve blikket – om å se helheten. Og ikke minst forsøke å se hva som ligger foran oss. Det går bra for Norge i dag. Vi må sørge for at det går bra også i fremtiden.

 

  • Jeg har sansen for tittelen på denne konferansen «Tid for handling – skap fremtiden». Det er en tittel som også passer for regjeringens prosjekt. Regjeringen ønsker å sikre hele landets beste både i dag og i morgen. Derfor gjennomfører vi endringer. Derfor tar vi viktige og vanskelige valg. Derfor tar vi valg ikke alle vil være enig med oss i. Det handler om å ta høyde for det som kommer. Det handler om å velge slik at de som kommer etter oss får mulighet til å ta sine egne valg. Og får bo i et land som fortsatt karakteriseres som det beste å leve i.

 

  • Vi satser på konkurransekraft i dag fordi det trygger fremtidens velferd. Vi satser på forenkling i dag fordi folk i fremtiden vil ha mer armslag. Vi satser på kunnskap i dag fordi fremtiden vil kreve mer av oss alle. Vi satser på vei og bane i dag fordi fremtiden krever raske løsninger. Vi satser på teknologiutvikling i dag for å redusere fremtidens klimagassutslipp. Vi satser på beredskap i dag, fordi ingen vet når krisen rammer. Vi satser på kommunereform i dag for å sikre robuste kommuner i fremtiden. [Her merker jeg meg at dere på innlandet er fremoverlente og har startet nabopraten.] 

 

  • Og [hilsen EØS/EU-ministeren] vi satser på samarbeid i Europa i dag for å trygge de verdier vi tror på og den verdiskapning vi lever av. I Europa er våre nærmeste venner, naboer og allierte. Og ikke minst: i Europa er våre viktigste handelspartnere.

 

  • Kjernen i regjeringens europapolitikk er at Europa gir oss muligheter. Vi er ikke medlem av EU. Men det finnes ingen annen internasjonal aktør vi samarbeider tettere med. Med våre 74 avtaler med EU er vi kort fortalt det mest integrerte landet i Europa - utenfor EU. Disse avtalene åpner muligheter, og de mulighetene må vi se og bruke.

 

  • EØS-avtalen er den viktigste og største av disse avtalene. 20 år i år. Unnfanget på 80-tallet, født på 90-tallet. Et barn av sin tid. Det vil jeg komme tilbake til. Men først ønsker jeg å understreke dette: Å ivareta og stå opp for EØS-avtalen er en tung nasjonal interesse. Det betyr å sikre vekst og utvikling. Det betyr å sikre arbeid og velferd i dag og i fremtiden. La meg nevne tre eksempler:

 

  • For det første: EØS-avtalen sikrer et felles regelverk for norske bedrifter i et marked med 31 land og 500 millioner mennesker. Fremvoksende økonomier til tross: Europa er vårt desidert viktigste marked. Om lag 3/4 av vår utenrikshandel er med EU. Ca. 2/3 av norske investeringer går til EU, mens 2/3 av utenlandske investeringer i Norge stammer fra EU.

 

  • Felles regler finnes på de fleste områder som har betydning for vår næringsvirksomhet: miljøstandarder, veterinærbestemmelser, forbrukerbeskyttelse, standardisering av produkter og godkjenning av statlige subsidier. Forskjellsbehandling på slike områder ville utgjort en effektiv sperre for vår eksport til resten av Europa. EØS-avtalen sikrer likebehandling.

 

  • Og ja - av og til kan reguleringen gå vel langt. Og ja – jeg kan forstå at folk blir irriterte over regler for kanel i skillingsboller - og ja, det stemmer at EU-direktivet om import av karameller inneholder 26.911 ord. Men vi vet også at når det først er behov for regler i et felles marked, så er det bedre med én felles regel enn med 30 ulike nasjonale regler.

 

  • Andre eksempel: arbeidsinnvandring. Siden utvidelsen av EU østover i 2004, er Norge blant de land i Europa som har mottatt flest arbeidsinnvandrere i forhold til folketall. 50.000 i bygg og anlegg. 30.000 i industrien. 12.000 i landbruket. Mange, mange i reiselivsnæringen og i helsesektoren. Norge trenger disse menneskene. De bidrar til å fylle jobber hvor norske arbeidssøkere mangler, og de bidrar til å blåse liv i norske regioner og lokalsamfunn.

 

  • I følge Statistisk sentralbyrå ville Oppland fylke hatt nedgang i folketallet i perioden 2008-2012 om det ikke var for innvandringsoverskuddet.

 

  • Øyer kommune, med sine 5090 innbyggere, er en kommune som har opplevd sterk vekst i antallet innvandrere. På ti år er andelen gått fra 3.7 prosent til 10,2 prosent. Med over 5000 gjestesenger, jobber mange av arbeidsinnvandrerne i reiseliv- og renholdsbransjen. Ordfører i Øyer, Mari Botterud (H), har uttalt i tydelig ordelag at uten tilførselen av arbeidsinnvandring hadde det høye aktivitetsnivået innen reiseliv ikke vært mulig.

 

  • Ja, det er utfordringer knyttet til useriøse virksomheter og uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Ja, det er utfordringer knyttet til eksporterbare velferdsgoder. Dette arbeider vi med å finne gode løsninger på. Men igjen - vi skal ikke glemme hovedbildet: arbeidsinnvandring holder bedrifter og lokalsamfunn gående over hele landet. Slik trygges norske arbeidsplasser. Slik trygges norsk velferd.

 

  • Og vi skal ikke heller glemme at i morgen kan det være nordmenn som har behov for – eller ønske om – å finne arbeid i andre europeiske land.

 

  • Tredje eksempel: Deltakelse i EUs programmer for utdanning og forskning. Tusener av nordmenn har siden begynnelsen av 1990-tallet deltatt i utveksling og samarbeidsprosjekter på forsknings- og utdanningsområdet.

 

  • Etter finanskrisen satser EU nå mer offensivt på dette området enn på lenge. Det er ingen tvil om at Europa trenger vekstkraft, og forskning – og utdanningsprogrammene Horisont 2020 og Erasmus+ er viktige virkemidler.

 

  • Norge deltar, og det dreier seg om mye penger. Regjeringen vil derfor at norsk deltakelse utnyttes til fulle og har nylig fremlagt en strategi for vår deltakelse i Horisont 2020. Vi må sørge for at lærere, studenter, forskere og bedrifter over hele landet er godt kjent med mulighetene for å få EU-finansiering til sine prosjekter, og hjelpe dem til å nå opp i konkurransen om midlene.

 

  • Gevinstene ved deltakelse i EUs programmer er – i tillegg til de finansielle ressursene – ofte knyttet til utvikling av nettverk. Men som vi alle vet, det fordrer initiativ og pågangsmot. Ingenting skjer hvis man sitter stille.

 

  • Jeg vil gi honnør til Høyskolen her på Gjøvik som har høyest andel EU-finansiert forskning blant de statlige høyskolene. Imponerende! Jeg håper andre læringsinstitusjoner i Norge ser til dere. 

 

  • EØS-avtalen er som sagt 20 år i år. Jeg så i Dagens Næringsliv forleden (13. juni) at professor Karen Helene Ulltveit Moe på Universitet i Oslo etterlyste et skikkelig bursdagsselskap. Jeg feirer denne avtalen hver dag.

 

  • Samtidig: avtalen er ikke perfekt. Den kom i stand som respons på planene om å lage det indre marked på midten av 1980-tallet. Den avtalen vi taler pent om i dag – i 2014 – er altså langt på vei svar på 1980-årenes utfordringer. Og siden den gang har vi vært vitne til store omveltninger i Europa:

 

  • EF er blitt til EU. Samarbeidet er utvidet til nye områder. Politikken skjærer i økende grad på kryss og tvers. Tyske og finske mark er blitt til euro. De opprinnelige 12 land i vest er blitt til 28 i hele Europa. 

 

  • I perioder med vekst og optimisme i Europa, har integrasjonen gjerne favnet flere. I perioder med økonomisk stagnasjon, har samarbeidet blitt dypere. Det siste ser vi nå i kjølvannet av den største krisen Europa har opplevd siden annen verdenskrig. Det er økonomiske lyspunkter, men den sosiale krisen vil vare lenge.

 

  • Samtidig utfordrer globale maktforskyvninger europeiske lands rolle og innflytelse. Forhandlinger mellom EU og USA om å etablere verdens største frihandelsområde (TTIP) skal bidra til vekst og arbeidsplasser i møtet med konkurransen fra nye økonomiske stormakter. Det er positivt for Norge, men vi skal ikke underslå at det er en utfordring at vi står på sidelinjen. En slik avtale vil kunne få avgjørende betydning for oss både med hensyn til vår konkurransesituasjon i våre to desidert viktigste markeder og med hensyn til regelverksutviklingen i det indre marked.  

 

  • Utviklingen i EU stiller oss overfor nye krav. Det blir stadig mer krevende å bli hørt. Det blir enda viktigere å ha noe å bidra med. Skal vi få gehør for våre synspunkter, må vi engasjere oss tidlig i debatten på europeisk nivå og ikke komme med våre innspill etter at sakene er ferdigforhandlet innad i EU.

 

  • La meg føye til: Hovedregelen er at vi deltar i det indre marked på lik linje med de andre landene. Det er en overordnet offensiv norsk interesse. Vi behøver ikke være like tungt inne for å påvirke i alle saker. Oftest har vi felles interesser med EU. Oftest er EUs politikk også bra for Norge. Og når 28 land i Europa enes, vil det som regel være slik at vi også kan enes. Men ikke alltid, og derfor må vi være strategiske. Vi må klargjøre hva som er viktig for oss. Og igjen: vi må gjøre det tidlig. Det er tidkrevende - og stadig vanskeligere - å rydde opp når vi kommer for sent inn.

 

  • Regjeringen har nettopp (11. juni) lagt fram sin strategi for samarbeidet med EU frem til 2017. Med den ønsker vi å skape felles bevissthet om hva vi prioriterer og hvordan vi skal arbeide for å nå våre mål. Strategien kan sammenfattes i tre ord: Tydeligere, tyngre og tidligere. Vi har lenge hatt en aktiv europaforvaltning. Nå skal vi bringe politikken inn. Vi skal styrke det politiske engasjementet.

 

  • Hovedprioriteringene i strategien er økt konkurransekraft og verdiskaping, bedre kvalitet i forskning og utdanning, en ambisiøs klima -og energipolitikk, økt trygghet og sikkerhet og en helhetlig migrasjonspolitikk. Virkemidlene er politisk engasjement og samordning, åpenhet og debatt, kunnskap og samarbeid med EU-land.

 

  • Åpenhet og tidlig medvirkning henger sammen. En åpen dialog med fylkeskommuner, kommuner, bedrifter, arbeidslivets parter og andre organisasjoner i samfunnet – ja dere i salen - gjør det lettere for oss å fange opp nye initiativer i EU. Det setter oss i stand til å kartlegge norske interesser på en mer grundig måte. Kort sagt, det hever kvaliteten på vår europapolitikk.

 

  • Skal vi medvirke når EU utarbeider nytt regelverk, er det dessuten avgjørende at vi fører en godt samordnet politikk. Et hovedgrep i strategien er opprettelsen av Regjeringens europautvalg. Utvalget ledes av meg og vil ellers bestå av statsråder som til enhver tid har viktige EØS-saker til behandling. Vi har nå skapt en egen arena i regjeringen hvor vi skal diskutere viktige EU/EØS-saker. Og det skal vi gjøre før EU har diskutert ferdig saken på sin side.

 

  • Hvordan skal vi følge opp våre målsettinger? La meg gi dere et par eksempler.

 

  • Blant de sakene Regjeringen vil prioritere, står EUs energi- og klimarammeverk fram mot 2030 sentralt. Norge har tunge interesser på energi- og klimaområdet, og den seneste tidens begivenheter i Ukraina har satt energisikkerhet enda høyere opp på den europeiske dagsorden. Her har vi kommet med to innspill om hvordan vi mener denne politikken bør utformes, ett før toppmøtet i desember i fjor og ett før toppmøtet nå sist i mars. Våre synspunkter er blitt oppfattet som relevante og forslagene som nå drøftes i EU er på mange punkter sammenfallende med våre synspunkter. Dette er et område vi fortsatt kommer til å følge tett.

 

  • Et annet eksempel er samferdselsministerens initiativ overfor EU i spørsmålet om arbeidsvilkår for de ansatte i en stadig mer globalisert luftfartsindustri. I dette tilfellet er det Norge som har satt dagsorden gjennom sitt initiativ. Ja, det er faktisk mulig. Og det er slik vi vil jobbe – tidligere og tydeligere – til det beste både for Norge og resten av Europa.

  

  • Norsk europapolitikk henger tett sammen med utviklingen i EU. For noen uker siden var det som kjent valg til nytt Europaparlament. Og en ny Europakommisjon er på trappene. Vi må forvente at nye EU-initiativer, strategier og politikkdokumenter blir lagt fram i et raskere tempo enn vi har sett det siste halvåret. Det vil være et viktig bakteppe for gjennomføringen av regjeringens europapolitikk og den nye strategien. På mange måter er det nå arbeidet begynner. Som dere sier det selv: Det er tid for handling.

 

  • Takk for oppmerksomheten!