Svar på spm. 540 fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes

Om differensiert arbeidsgiveravgift

Jeg viser til brev datert 17. mars fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes.

Spørsmål:
«Regjeringen varslet nylig nye regler for differensiert arbeidsgiveravgift, hvor flere sektorer i Nord-Norge får økt arbeidsgiveravgift. Det anslås at den samlede avgiftsøkningen vil være mellom 1-1,5 milliarder kroner. Mange av de rammede bedriftene utfører viktige støtte-oppgaver for annet næringsliv i regionen, og konsekvensene kan dermed være omfattende for en hel landsdel. Har regjeringen utredet hvilke konsekvenser avgiftsøkningen vil få for nordnorsk næringsliv?» 


Svar:
I forrige uke offentliggjorde regjeringen forslaget om videreføring av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Der foreslår vi at alle kommunene som i dag er omfattet av ordningen beholder differensiert arbeidsgiveravgift. I tillegg foreslår vi at 31 nye kommuner blir omfattet av ordningen. Disse kommunene har hatt en svak utvikling i folketall, sysselsetting eller økonomisk vekst siden 2006.

EUs nye retningslinjer for regionalstøtte ble vedtatt i juni 2013, mens tilsvarende retningslinjer fra ESA ble vedtatt 23. oktober 2013. De nye retningslinjene har bestem­melser som begrenser adgangen til å gi regionalstøtte til flere sektorer som i dag har redusert arbeidsgiveravgift. Skipsbygging, som er utenfor ordningen i dag, vil derimot bli tatt inn i ordningen. Begrunnelsen for endringene i regelverket er at EU for tiden moderniserer sitt regelverk for statsstøtte og da ønsker å samle støtte til enkelt­sektorer under sektorspesifikke regelverk.

Bestemmelsene er imidlertid til dels uklare, og det har tatt lang tid å få avklart hvilket handlingsrom Norge har. Regjeringen har helt frem til slutten av februar arbeidet aktivt overfor EU-kommisjonen og ESA for å beholde mest mulig av handlingsrommet innen­for det regelverket som ble fastsatt av EU og ESA i 2013. Vi har argumentert for å begrense omfanget av sektorunntakene fra ordningen. ESA har imidlertid vært klar på at de aktuelle sektorene ikke kan omfattes av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det er for øvrig fortsatt noe usikkerhet om de sektordefinisjonene som er lagt til grunn i notifikasjonen vil bli akseptert av ESA. Det kan derfor bli endringer før ESA kan godkjenne ordningen.

Foretak med aktiviteter som omfattes av sektorunntakene i den notifiserte ordningen må betale en arbeidsgiveravgift på 14,1 pst. av lønnskostnadene ved de unntatte aktivitetene. Det innebærer at arbeidskraftkostnadene isolert sett vil øke for slike foretak som er lokalisert i sone 2-5. Hvor stor den isolerte avgiftsøkningen blir, er avhengig av hvilken sone foretaket ligger i. For en gitt lønnskostnad vil økningen bli størst for foretak i sone 5, som i dag har en avgiftsats på 0 pst. Tilsvarende vil økningen bli minst for foretak som ligger i sone 2, som i dag har en avgiftsats på 10,6 pst.

Hvordan endringene i EUs regelverk isolert sett vil påvirke bedriftene avhenger bl.a. av konkur­ranse­situasjonen for den enkelte bedrift. Bedrifter som produserer for hjemme­markedet vil til en viss grad kunne motvirke de økte kostnadene ved å øke prisene på produkter og tjenester. For bedrifter som konkurrerer på eksportmarkedet vil det være vanskeligere å øke prisene. Dersom kostnadsøkningen ikke fullt ut kan veltes over i økte priser, kan økningen i arbeidsgiveravgift føre til lavere overskudd og lavere lønnsevne i bedriften.

Basert på svært usikre anslag vil avgiftsøkningen kunne berøre arbeidsgivere som syssel­setter i underkant av 10 pst. av de sysselsatte i sone 2-5. Det tilsvarer om lag 42 000 personer. Det er særlig transportsektoren som blir berørt av endringene i regel­verket. Transportselskaper som har avtale med staten, kan kreve kompensasjon i henhold til avtalen.

Ordningen som er notifisert ESA er utvidet med 31 nye kommuner. Med forslaget kan arbeidsgivere i disse kommunene beregne arbeidsgiveravgift med lavere satser. På svært usikkert grunnlag anslås dette å gi en årlig lettelse i arbeidsgiveravgiften på opp mot 0,5 mrd. 2014-kroner.

På svært usikkert grunnlag anslås virkningen av endringene i sektorer å gi en årlig økning i brutto innbetalt arbeidsgiveravgift for sone 2-5 på i størrelsesorden 1-1,5 mrd. 2014-kroner. Virkningene for bedriftene vil imidlertid være mindre, siden betalt arbeids­giveravgift er fradragsberettiget ved beregning av over­skudds­skatt. Som statsminister Erna Solberg redegjorde for i Stortingets muntlige spørretime 19. mars 2014, arbeider regjeringen nå med å finne fram til målrettede tiltak for å dempe virkningene av EUs nye regelverk. Regjeringen tar sikte på å presentere tiltak og nærmere anslag for proveny­virkningene når endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften legges fram for Stortinget i forbindelse med revidert budsjett for 2014.

Med hilsen
Siv Jensen