Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Nye arter i oppdrett – ny kunnskap gir vekstpotensiale

Statssekretær Roy Angelviks innlegg på konferansen AqKva 2020, torsdag 16. januar.

                                                                                      Sjekkes mot fremføring

Da fiskeri- og sjømatministeren var i Roma i høst, møtte han Mr. Qu, generaldirektøren for FAO.

Han lo da Sjefen begynte å snakke om hvor viktig det er å ta vare på og utnytte hele fisken.

"Hvordan kan du si det?", sa generaldirektøren. "Dere spiser jo verken fiskehoder eller fiskemager!"

Mr. Qu har jo helt rett.

Vi utnytter ikke de marine ressursene godt nok. Ikke enda.

Men, det skal og må vi gjøre noe med.

I fremtiden er vi nødt til å bruke de verdifulle marine ressursene enda bedre:

  • Vi må utnytte mer av hver enkelt fisk vi høster.
  • Vi må høste nye arter.
  • Og vi må utvikle flere arter i oppdrett.

Men, vi må gjøre ting riktig.

Alt vi gjør må være bærekraftig.

Slik at våre barn, våre barnebarn og generasjoner etter det også kan leve av de fantastiske ressursene som kommer fra havet.

**

For ganske nøyaktig to år siden, lanserte statsministeren vår planene om et internasjonalt høynivåpanel for en bærekraftig havøkonomi.

Hvorfor gjorde hun det?

Jo, fordi havet er det viktigste vi har.

Havet gir oss mat, medisiner og energi.

Havet binder oss sammen med alle verdens land.

Og kjenner ingen grenser.

Det spiller ingen rolle hvor plastsøppelet kommer fra, hvis det truer livet i og over havet.

Derfor må vi ta bedre vare på det.

Vi må øke kunnskapen og bevisstheten om havets utfordringer.

Og ikke minst hva vi kan bruke det til.

For det ligger et enormt potensial i havet.

Et potensial til å møte verdens rask eskalerende ressursbehov.

Disse utfordringene, mine venner, kan bare løses på en måte: Gjennom bærekraftig vekst i havnæringene.

Det er mye vi ikke vet om havet.

Men, vi vet nok til å handle.

Og tar vi bedre vare på havet – tar det bedre vare på oss.

Hva er da mer naturlig enn å bruke de erfaringene vi har opparbeidet oss her i Norge gjennom tidene?

Vi har jo livnært oss av havet i all tid.

Og kan hav.

Vi blir sett på som verdensledende på dette området.

Og vår kompetanse er etterspurt i hele verden.

Vi har mye å bidra med. Men, vi har også mye å lære.

Derfor samarbeider vi nå med en rekke kyststater over hele verden for å øke kunnskapen og bevisstheten om av havets utfordringer og hva vi kan bruke det til.

Vi er godt i gang og vel så det.

Under FNs havkonferanse i Lisboa, i begynnelsen av juni, skal havpanelet, med Erna Solberg i spissen, levere en rapport med konkrete bidrag til hvordan vi skal klare å oppnå noen av FNs bærekraftsmål.

Hvordan skal vi så klare å utnytte havet på en enda bedre måte enn vi gjør i dag?

Og hva er hovedutfordringene med å oppdrette nye arter her til lands?

Det er ingen enkel oppgave å svare på det.

Og jeg sitter heller ikke med fasiten.

Men, hva som er helt sikkert, er at vi trenger mer kunnskap.

Vi må stimulere til mer forskning, mer innovasjon og mer teknologiutvikling.

Det er det aller viktigste.

I 2003, leverte KPMG en rapport som tok for seg noen av problemstillingene rundt oppdrett av nye arter.

Det er 17 år siden.

Mye har skjedd siden da.

Derfor fikk Akvaplan-NIVA, i samarbeid med Havforskningsinstituttet, NIVA og SNF, i oppgave å utarbeide en ny rapport med et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Rapporten slår (ikke uventet) fast at Norge har et unikt utgangspunkt for å drive oppdrett av nye arter.

Det er flere grunner til det:

  • Vår bosettings- og næringsstruktur gjør at vi har god og nær tilgang til hele kysten.
  • Vi har lang og god kompetanse – både i næringen og i leverandørindustrien.
  • Det forskes, innoveres og satses.

Nå er det for tidlig å si noe om de konkrete anbefalingene i rapporten.

Jeg vil uansett anbefale dere å lese den, fordi den gir et godt grunnlag for å få til en debatt om hva som skal til for å utvikle oppdrett av nye arter videre.

Så håper jeg både dere i næringa, potensielle investorer, forvaltninga og alle andre som er interessert i å være med å utvikle nye lønnsomme oppdrettsarter, tar i bruk det modellverktøyet som er utviklet i forbindelse med rapporten.

En annen utfordring er tilgangen på kapital – kompetent kapital.

Erfaringer viser at det å lykkes med oppdrett av nye arter er risikofylt.

Det er fort flere problemstillinger som melder seg:

  • Hvilket marked er det for produktene?
  • Hva er betalingsviljen?
  • Og hvordan påvirkes markedet av volumvekst?

Det er ikke nødvendigvis lett å utvikle og følge en god forretningsplan når mange ledd i verdikjeden må utvikles samtidig.

En utvikling av nye arter er derfor helt avhengig av langsiktige investeringer.

Og at man trekker på kompetanse fra dere som har lang fartstid fra oppdrettsnæringa og sjømatmarkedene.

Etter mitt syn kan ikke myndighetene peke på hvilke arter det skal satses på.

Derfor må dere i næringa ta hovedansvaret for hva og hvordan dere ønsker å satse – i tett samarbeid med deres investorer.

Så får vi fra myndighetenes side sørge for at vi har god dialog med dere i næringa om hvordan denne næringa skal reguleres.

Vi må hele tiden jobbe for at vi har et "up to date" regelverk.

Ny teknologi, nye driftsformer og nye arter krever justeringer og tilrettelegging i regelverket.

Vi må sørge for at dere har gode rammebetingelser – også på dette området.

  • Vi må ha et regelverk som gjør det mulig å produsere.
  • Vi må ha et regelverk som gjør det mulig å omsette produktene.
  • Og så må vi ha gode og forutsigbare avtaler med andre land slik at vi kan selge disse produktene.

Nye arter betyr nye utfordringer.

En del problemstillinger er vi klar over og jobber med å løse.

Andre har vi ikke oversikt over enda.

Derfor er vi helt avhengige av at dere, gründere, oppdrettere og næringsaktører forteller oss hvor skoen trykker.

Det er gjennom dialog og samarbeid mellom forskning, næring og forvaltning at vi har lykkes med laksen.

Slik må vi også jobbe for å lykkes med nye arter.   

**

Så vet jeg at det også er motstand der ute.

Flere som mener vi ikke må sette i gang oppdrett av nye arter.

Men, heller bevare og verne livet i havet.

Men, vi blir altså flere og flere på denne kloden.

Og vi mennesker, ja vi må ha mat.

Så da er vi nødt til å se til havet.

**

Så skal jeg ikke legge skjul på at det er mange eksempler på massiv satsing, hvor vi ikke har lykkes i forhold til ambisjonene som ble skissert.

Blåskjell og også oppdrettstorsk er eksempler på det.

Det var knyttet store forventninger til oppdrettstorsken.

Den skulle bidra til en jevn leveranse av fersk torsk av høy kvalitet -gjennom hele året.

Vi har i flere år finansiert et eget avlsprogram på torsk.

Dette har vært kostnadskrevende, uten at vi (frem til nå) har høstet de store gevinstene av denne innsatsen.  

Vi har ikke lykkes. Ikke enda!

Samtidig ser vi at flere aktører nå planlegger utsett av torsk.

Kanskje har utviklingen nå kommet så langt at det er mulig å få lønnsomhet, også i denne produksjonen?

Jeg tror vi er nødt til å innse at dette vil ta tid.

For det er krevende å få fram nye oppdrettsarter.

Men, målet vårt er å legge til rette for at vi kan skape flere verdier fra havet.

Derfor håper vi denne rapporten vil bidra til å skape en god debatt om muligheter og utfordringer videre.

Det blir spennende å følge denne utviklingen framover.

Kjære alle sammen,

Norge har et unikt utgangspunkt for å utvikle oppdrett av andre arter enn laks.

Med mer og ny kunnskap, en næring som er på hugget og investorer som ser muligheter, kombinert med og et regelverk som legger til rette for å utvikle denne delen av næringa, tror jeg vi går en spennende tid i møte.

Laksen har banet vei og gitt oss kolossalt med kunnskap og erfaring.

Framover vil vi nok alle utfordres mer og mer på hvordan oppdrettseventyret i Norge skal utvikles videre - til det beste for alle.

Til toppen