Historisk arkiv

Avtale med Russland om overvåking av isbjørn

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Den felles norsk-russiske isbjørnstammen som lever i Barentshavet rundt Svalbard og Franz Josef Land er svært sårbar for klimaendringer. Norge og Russland har nå inngått en intensjonsavtale (MoU) om overvåkning av isbjørn, blant annet for å legge til rette for en telling av den felles isbjørnstammen sommeren 2015.

I en felles norsk-russisk telling av isbjørnstammen i 2004 ble den estimert å bestå av litt under 3000 dyr. Stortinget har i 2015 bevilget ti millioner kroner til en ny telling.

-Siden 2004 har isdekket i Barentshavet blitt betydelig redusert. Dette begrenser isbjørnens leveområder. Det er derfor svært viktig å få gjennomført denne tellingen for å se hvordan dette har påvirket bestanden, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Den norske handlingsplanen for bevaring av isbjørn legger vekt på bedre overvåking av bestanden i Barentshavet. Siden denne bestanden vandrer mellom norsk og russisk område, er samarbeid med Russland svært viktig for å få dette til.

Flere av isbjørnbestandene i Arktis har leveområder som krysser landegrensene. Utfordringene knyttet til klimaendringer, mindre sjøis og økt aktivitet i isbjørnens leveområder er felles for alle isbjørnlandene. Derfor samarbeider Norge med Canada, Danmark (Grønland), USA og Russland om en felles handlingsplan for å bevare isbjørnbestandene i Arktis. Dette samarbeidet skjer innenfor avtalen om vern av isbjørn som de fem isbjørnlandene undertegnet allerede i 1973. En slik felles, internasjonal handlingsplan skal etter planen vedtas på partmøtet under isbjørnavtalen på Grønland høsten 2015.

-Klimaendringene utgjør en alvorlig trussel mot isbjørnen og andre arter som er avhengige av sjøisen i Arktis. Det viktigste vi kan gjøre for å bevare isbjørnen er derfor å redusere de globale utslippene av klimagasser så raskt som mulig. Men selv om vi lykkes med dette, vet vi at klimaendringene vil fortsette i flere tiår og påvirke isbjørnen. Sannsynligvis vil det også bli stadig mer næringsaktivitet i isbjørnens leveområder. Derfor er det svært viktig at isbjørnlandene samarbeider om å begrense påvirkningen fra den økende aktiviteten i Arktis, slik at den samlede belastningen på isbjørnen blir så liten som mulig, uttaler Sundtoft.