Bellona i Brussel

Europakommisjonen og Europaparlamentet oppleves som overraskende åpne for eksterne aktører, skriver rådgiver for energi og klima Tone Knudsen i Bellona. Hun er denne månedens gjesteskribent hos EU-delegasjonen.

Bellona i Brussel?? Hva gjør dere der egentlig? - Et spørsmål jeg til stadighet får når jeg forteller nordmenn at jeg jobber i Brussel for Bellona. Selv om jeg ikke tvilte på svaret da jeg pakket bagen og satte kursen mot Europas hovedstad i februar i år, så var jeg spent på hvordan livet som miljølobbyist i Brussel skulle bli. Og selv om det for meg stod klart hva vi gjør her nede, så har spørsmålet gitt meg noen refleksjoner jeg gjerne deler.

Etter halvannet år på Bellonas Oslokontor var jeg vant til å jobbe i en miljøorganisasjon som leverer premissene og ligger i front i hjemlandets miljøpolitiske debatter. Jeg var vant til fulle folk på byen – som snøvlende lurte på ”kjenner’u han derre Hauge, da, eller?” og jeg var vant til medier som ivrig etterspør Bellonas mening i små og store miljøpolitiske saker. Og selv om jeg godt visste at vi jobber for å ivareta miljøets interesser i politikk­utform­ingen i Brussel som i Oslo - så var jeg også forberedt på at rollen vår som miljøorgani­sa­sjon kunne være en litt annen enn hjemme. I motsetning til elefanten av en premissleverandør i hjemlandet, så jeg for meg en liten mus av en aktør (riktignok en veletablert 16 år gammel mus…) i et enormt mylder av en by med et hav av lobbyister hvor alle kjemper om tusenvis av byråkrater og politikeres oppmerksomhet. Et halvt år senere vil jeg konkludere med at jeg hadde litt rett og jeg tok litt feil.

Svaret er at JA, vi er en liten organisasjon i en by med et hav av lobbyister, og NEI, vi kjemper ikke med nebb og klør for oppmerksomhet. Det er flere grunner til dette.

For det første: Bellonas rolle er unik – for det er ikke bare i Norge at det er behov for den løsningsorienterte tilretteleggeren for diskusjoner mellom ulike aktører om hva som er de beste fremtidige miljøløsningene. Vi tenker fremover, vi holder fast ved troen på at løsningsfokus er mer konstruktivt enn problemorientering, og ikke minst forstår vi at vi av og til må kompromisse for å få gjennomført de gode løsningene. Det beste får ikke bli det godes fiende. Derfor er vi sterkt involvert i to av EU’s teknologiplattformer. Den ene for CCS - karbonfangst og lagring (Zero Emissions Platform) og den andre for biobrensler (European Biofuels Technology Platform). Teknologiplattformene samler industri-, forskning- og NGO representanter for å definere hva Europakommisjonen bør gjøre for å fremme miljø- og klimaløsninger. Som brobygger i disse forumene har vi nylig fått tildelt sekretariats­funksjonen for en felles arbeidsgruppe som skal se på hvordan biomasse og CCS kan kombineres. På den måten kan vi i fremtiden utvikle teknologiske løsninger som trekker mer klimagasser ut av atmosfæren enn de tilfører den – såkalt karbonnegative løsninger. 

For det andre vil jeg trekke frem noe som har overrasket meg mer. For som idealistisk miljø- og ressursøkonom uten særlig store kunnskaper om EU systemet i utgangspunktet, har jeg blitt overrasket over hvor (relativt) greit det er å orientere seg i mylderet av institusjoner og organisasjoner i Brussel. Jeg treffer de samme menneskene på ulike arenaer hvor mine fokusområder diskuteres, og selv om både Europakommisjonen og Europaparlamentet oppleves som store, har jeg blitt overrasket over hvor åpne de er for å treffe ”en liten mus”. Og det fører meg til en tredje grunn, nemlig at alder faktisk spiller en rolle. For etter 16 års tilstedeværelse i Brussel er selvfølgelig ikke Bellona helt ukjent i byen. 

Så, hva gjør egentlig Bellona i Brussel? Vi gjør alt vi kan for å spille en konstruktiv rolle i utformingen av EU sin miljøpolitikk. Og fordi EU er en stor arena hvor det på mange områder settes standarder som kopieres i andre deler av verden, kan vi ved å påvirke EU også påvirke mer enn bare europeisk miljøpolitikk.